Advokat Odd A. Drevland pva. klient mot Dagbladet
SAMMENDRAG:
Dagbladet brakte 7. mai 2002 en reportasje med hovedtittelen » Ringte og varslet trippel-drap » og med undertittelen » ? så satte han seg i bilen og kjørte ned samboeren og barnet «.
Reportasjen omhandlet innholdet i tiltalebeslutningen mot den palestinske gjernings-mannen. Advokaten til den tiltalte uttalte til avisen at hans klient har erkjent å ha drept sin samboer, men benektet at det var planlagt.
Palestineren ble i oppslaget identifisert med navn, alder og bilde.
KLAGEN:
Klageren , advokat Odd A. Drevland på vegne av den omtalte mannen, mener avisens identifisering av palestineren strider mot god presseskikk.
Advokaten understreker at da Dagbladet publiserte den innklagede reportasjen, var den palestinske mannen blitt tiltalt for overlagt drap på sin samboer, samt forsøk på overlagt drap på sitt barn og den dreptes tante. Det påpekes at mannen ennå ikke er dømt. Klageren presiserer at det ikke er tvil om at palestineren har drept sin samboer, men at det strides om skyldgraden og hans bevissthetsnivå i gjerningsøyeblikket.
Klageren mener avisens identifikasjon av den omtalte mannen, på det tidspunkt som gjelder i denne sak, ikke er berettiget ut fra pressens informasjonsoppgave eller allmenne interesser. Det vises til at kravene til bruk av identifikasjonstegn er strengere presseetisk enn juridisk. » Her er det snakk om en person, en palestinsk mann som har vært bosatt i Norge i en årrekke, som i en gitt situasjon gjør noe som for øvrig synes helt uforståelig. En kan vanskelig se at offentligheten har noe behov for å vite vedkommendes identitet verken med navn eller bilde «, skriver klageren. Advokaten frykter også at Dagbladet har lagt listen for identifisering lavere, fordi den omtalte mannen er » ikke-nordmann «.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet avviser klagen, og understreker at avisen ikke identifiserte mannen før dagen etter at tiltalebeslutningen forelå.
Avisen minner om at presseetikkens normer for identifisering i kriminalsaker bygger på en konkret helhetlig vurdering, uten faste kriterier, men i lys av en rekke momenter. Dagbladet mener å ha foretatt den påkrevde avveiningen av momentene som taler for og imot identifisering i denne saken:
For det første viser avisen til at » sakens svært alvorlige karakter » trekker i retning av identifisering. For det andre trekkes det frem at » saksforløpet var både unikt og oppsiktsvekkende «. Dernest understreker avisen at den drepte kvinnen allerede var identifisert i flere medier, og at for den avdødes » nærmeste miljø » var mannen allerede kjent. Det siste momentet som poengteres, er at politiets etterforskning var avsluttet og at saken var » kommet til et stadium der eventuelle forhold i sakens fakta, som kunne trekke i retning av et behov for anonymisering, mest sannsynlig var ryddet av veien. »
Dagbladet avviser også at gjerningsmannens bakgrunn, » ikke-nordmann «, har hatt betydning for avisens vurdering.
Klageren opprettholder klagen, og anfører at til tross for at Dagbladet mener å ha foretatt en balansert og forsvarlig vurdering av identifikasjonsspørsmålet, » synes det like lite overbevisende hvis en skal henge seg på i utgangspunktet allmennhetens behov, informasjonsbehov, som det avgjørende moment ved vurderingen. » Det vises til at de som hadde dette behovet, allerede var orientert om identiteten til vedkommende. » Det er uproblematisk å grave frem særegenheter, for så vidt i enhver straffesak ? ikke minst ved drap, for dermed å kunne kanalisere dette frem slik at en her valgte å identifisere vedkommende «, understreker advokaten.
Det hevdes at momentene for identifikasjon i Eva Mai Larsen-saken ikke foreligger i denne saken: » Her var allmennhetens interesser for å unngå at andre uskyldige kunne bli brakt inn i saken som mulig mistenkte, at andre skulle bli stigmatisert, eksempelvis samtlige øvrige ansatte ved dette sykehjemmet. Dette ville også i sin tid kunne gå utover de som ikke burde være skadelidende, nemlig klientene/beboerne. »
Klageren trekker videre frem at Dagbladet har hatt » en ensidig og negativ vinkling, og kun markedsført politiets synspunkter i saken og ensidig rettet anklagene mot siktede, nå tiltalte. »
Dagbladet viser til at sakens rettslige status er et sentralt moment når det gjelder spørsmålet om identifisering, men ikke alene avgjørende. Avisen hevder at en fellende dom i seg selv ikke nødvendigvis tilsier identifikasjon. » Begrepet «berettiget informasjonskrav» omfatter etter Dagbladets tolkning også det forhold at publikum har et ønske om, og ikke bare et praktisk behov for, å være opplyst om sakers detaljer. Dette har sin generelle begrunnelse i behovet for størst mulig informasjonsfrihet, ut fra et generelt ønske om åpenhet og gjennomsiktighet i demokratiske samfunn. Disse prinsippene har også rettsikkerhetsmessige funksjoner. »
Avisen avviser klagerens påstand om ensidig og negativ vinkling av saken. » For det første finner vi det urimelig å karakterisere Dagbladets journalistikk som markedsføring av politiets versjon eller en bestemt interesse. At saken oppleves negativ for Drevlands klient skyldes jo primært sakens objektive fakta. For det andre minner vi om at den siktede, representert ved advokat Drevland, slapp til med sin versjon samme dag som den innklagede artikkelen sto på trykk (egen sak). »
Dagbladet mener for øvrig at presentasjonen av saken er gjort i tråd med avisens generelle presentasjonsstil, og understreker at bildetilfanget var svært begrenset.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagbladet om et samboerdrap og innholdet i tiltalebeslutningen mot gjerningsmannen. Mannen, som dagen før publiseringstidspunktet ble tiltalt for ugjerningen, ble i oppslaget identifisert med navn, alder og bilde. Klageren, den omtale gjerningsmannen via advokat, mener reportasjen bryter med god presseskikk, fordi identifiseringen på dette tidspunktet ikke var påkrevd for å tilfredsstille pressens informasjonsoppgave eller allmenne interesser. Det vises til at selv om det ikke er tvil om at advokatens klient har drept sin samboer, strides det om skyldgraden og bevissthetsnivået i gjerningsøyeblikket. Klageren legger til at han frykter at avisen har lagt listen for identifisering lavere, fordi hans klient er palestinsk. Det hevdes også at avisen har gitt saken en ensidig og negativ vinkling, og kun markedsført politiets synspunkter.
Dagbladet avviser klagen, og mener å ha foretatt den påkrevde avveiningen av momentene som taler for og imot identifisering. Det vises til sakens svært alvorlige og oppsiktsvekkende karakter, og at gjerningsmannens identitet allerede var kjent i den avdødes nærmeste miljø. Avisen påpeker dessuten at det ikke er tvil om sakens faktum. Likeledes trekkes det frem at spørsmålet om berettiget identifikasjon ikke bare omfatter publikums praktiske behov for å være opplyst om sakens detaljer, men også allmennhetens ønske om dette. Avisen avviser at mannens nasjonalitet har hatt betydning for vurderingen. Det understrekes for øvrig at advokaten slapp til med sin versjon i den innklagede reportasjen, og at dekningen er gjort i tråd med avisens generelle presentasjonsstil.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelys på samboerdrapet, og finner at saksfremstillingen og kildebruken er akseptabel innenfor presseetikkens rammer.
Når det gjelder spørsmålet om identifisering, vil utvalget generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet med identifisering i retts- og kriminalsaker, og der det dessuten heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.» Den enkelte redaksjon plikter på publiseringstidspunktet, uavhengig av andre mediers strategier, å foreta en skjønnsmessig avveining av hvilke aktverdige hensyn som taler for og imot identifisering i den enkelte sak. Hva publikum ønsker å få vite om sakens detaljer, er irrelevant i denne vurderingen.
I det påklagede tilfellet finner utvalget at identifiseringen er innenfor det pressetisk akseptable. Utvalget legger her avgjørende vekt på forbrytelsens alvor, på at mannen har erkjent ugjerningen og at sakens faktum er ubestridt.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Dagbladet brakte 7. mai 2002 en reportasje med hovedtittelen » Ringte og varslet trippel-drap » og med undertittelen » ? så satte han seg i bilen og kjørte ned samboeren og barnet «.
Reportasjen omhandlet innholdet i tiltalebeslutningen mot den palestinske gjernings-mannen. Advokaten til den tiltalte uttalte til avisen at hans klient har erkjent å ha drept sin samboer, men benektet at det var planlagt.
Palestineren ble i oppslaget identifisert med navn, alder og bilde.
KLAGEN:
Klageren , advokat Odd A. Drevland på vegne av den omtalte mannen, mener avisens identifisering av palestineren strider mot god presseskikk.
Advokaten understreker at da Dagbladet publiserte den innklagede reportasjen, var den palestinske mannen blitt tiltalt for overlagt drap på sin samboer, samt forsøk på overlagt drap på sitt barn og den dreptes tante. Det påpekes at mannen ennå ikke er dømt. Klageren presiserer at det ikke er tvil om at palestineren har drept sin samboer, men at det strides om skyldgraden og hans bevissthetsnivå i gjerningsøyeblikket.
Klageren mener avisens identifikasjon av den omtalte mannen, på det tidspunkt som gjelder i denne sak, ikke er berettiget ut fra pressens informasjonsoppgave eller allmenne interesser. Det vises til at kravene til bruk av identifikasjonstegn er strengere presseetisk enn juridisk. » Her er det snakk om en person, en palestinsk mann som har vært bosatt i Norge i en årrekke, som i en gitt situasjon gjør noe som for øvrig synes helt uforståelig. En kan vanskelig se at offentligheten har noe behov for å vite vedkommendes identitet verken med navn eller bilde «, skriver klageren. Advokaten frykter også at Dagbladet har lagt listen for identifisering lavere, fordi den omtalte mannen er » ikke-nordmann «.
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet avviser klagen, og understreker at avisen ikke identifiserte mannen før dagen etter at tiltalebeslutningen forelå.
Avisen minner om at presseetikkens normer for identifisering i kriminalsaker bygger på en konkret helhetlig vurdering, uten faste kriterier, men i lys av en rekke momenter. Dagbladet mener å ha foretatt den påkrevde avveiningen av momentene som taler for og imot identifisering i denne saken:
For det første viser avisen til at » sakens svært alvorlige karakter » trekker i retning av identifisering. For det andre trekkes det frem at » saksforløpet var både unikt og oppsiktsvekkende «. Dernest understreker avisen at den drepte kvinnen allerede var identifisert i flere medier, og at for den avdødes » nærmeste miljø » var mannen allerede kjent. Det siste momentet som poengteres, er at politiets etterforskning var avsluttet og at saken var » kommet til et stadium der eventuelle forhold i sakens fakta, som kunne trekke i retning av et behov for anonymisering, mest sannsynlig var ryddet av veien. »
Dagbladet avviser også at gjerningsmannens bakgrunn, » ikke-nordmann «, har hatt betydning for avisens vurdering.
Klageren opprettholder klagen, og anfører at til tross for at Dagbladet mener å ha foretatt en balansert og forsvarlig vurdering av identifikasjonsspørsmålet, » synes det like lite overbevisende hvis en skal henge seg på i utgangspunktet allmennhetens behov, informasjonsbehov, som det avgjørende moment ved vurderingen. » Det vises til at de som hadde dette behovet, allerede var orientert om identiteten til vedkommende. » Det er uproblematisk å grave frem særegenheter, for så vidt i enhver straffesak ? ikke minst ved drap, for dermed å kunne kanalisere dette frem slik at en her valgte å identifisere vedkommende «, understreker advokaten.
Det hevdes at momentene for identifikasjon i Eva Mai Larsen-saken ikke foreligger i denne saken: » Her var allmennhetens interesser for å unngå at andre uskyldige kunne bli brakt inn i saken som mulig mistenkte, at andre skulle bli stigmatisert, eksempelvis samtlige øvrige ansatte ved dette sykehjemmet. Dette ville også i sin tid kunne gå utover de som ikke burde være skadelidende, nemlig klientene/beboerne. »
Klageren trekker videre frem at Dagbladet har hatt » en ensidig og negativ vinkling, og kun markedsført politiets synspunkter i saken og ensidig rettet anklagene mot siktede, nå tiltalte. »
Dagbladet viser til at sakens rettslige status er et sentralt moment når det gjelder spørsmålet om identifisering, men ikke alene avgjørende. Avisen hevder at en fellende dom i seg selv ikke nødvendigvis tilsier identifikasjon. » Begrepet «berettiget informasjonskrav» omfatter etter Dagbladets tolkning også det forhold at publikum har et ønske om, og ikke bare et praktisk behov for, å være opplyst om sakers detaljer. Dette har sin generelle begrunnelse i behovet for størst mulig informasjonsfrihet, ut fra et generelt ønske om åpenhet og gjennomsiktighet i demokratiske samfunn. Disse prinsippene har også rettsikkerhetsmessige funksjoner. »
Avisen avviser klagerens påstand om ensidig og negativ vinkling av saken. » For det første finner vi det urimelig å karakterisere Dagbladets journalistikk som markedsføring av politiets versjon eller en bestemt interesse. At saken oppleves negativ for Drevlands klient skyldes jo primært sakens objektive fakta. For det andre minner vi om at den siktede, representert ved advokat Drevland, slapp til med sin versjon samme dag som den innklagede artikkelen sto på trykk (egen sak). »
Dagbladet mener for øvrig at presentasjonen av saken er gjort i tråd med avisens generelle presentasjonsstil, og understreker at bildetilfanget var svært begrenset.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagbladet om et samboerdrap og innholdet i tiltalebeslutningen mot gjerningsmannen. Mannen, som dagen før publiseringstidspunktet ble tiltalt for ugjerningen, ble i oppslaget identifisert med navn, alder og bilde. Klageren, den omtale gjerningsmannen via advokat, mener reportasjen bryter med god presseskikk, fordi identifiseringen på dette tidspunktet ikke var påkrevd for å tilfredsstille pressens informasjonsoppgave eller allmenne interesser. Det vises til at selv om det ikke er tvil om at advokatens klient har drept sin samboer, strides det om skyldgraden og bevissthetsnivået i gjerningsøyeblikket. Klageren legger til at han frykter at avisen har lagt listen for identifisering lavere, fordi hans klient er palestinsk. Det hevdes også at avisen har gitt saken en ensidig og negativ vinkling, og kun markedsført politiets synspunkter.
Dagbladet avviser klagen, og mener å ha foretatt den påkrevde avveiningen av momentene som taler for og imot identifisering. Det vises til sakens svært alvorlige og oppsiktsvekkende karakter, og at gjerningsmannens identitet allerede var kjent i den avdødes nærmeste miljø. Avisen påpeker dessuten at det ikke er tvil om sakens faktum. Likeledes trekkes det frem at spørsmålet om berettiget identifikasjon ikke bare omfatter publikums praktiske behov for å være opplyst om sakens detaljer, men også allmennhetens ønske om dette. Avisen avviser at mannens nasjonalitet har hatt betydning for vurderingen. Det understrekes for øvrig at advokaten slapp til med sin versjon i den innklagede reportasjen, og at dekningen er gjort i tråd med avisens generelle presentasjonsstil.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagbladet var i sin fulle rett til å sette søkelys på samboerdrapet, og finner at saksfremstillingen og kildebruken er akseptabel innenfor presseetikkens rammer.
Når det gjelder spørsmålet om identifisering, vil utvalget generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet med identifisering i retts- og kriminalsaker, og der det dessuten heter: «Avstå fra identifikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.» Den enkelte redaksjon plikter på publiseringstidspunktet, uavhengig av andre mediers strategier, å foreta en skjønnsmessig avveining av hvilke aktverdige hensyn som taler for og imot identifisering i den enkelte sak. Hva publikum ønsker å få vite om sakens detaljer, er irrelevant i denne vurderingen.
I det påklagede tilfellet finner utvalget at identifiseringen er innenfor det pressetisk akseptable. Utvalget legger her avgjørende vekt på forbrytelsens alvor, på at mannen har erkjent ugjerningen og at sakens faktum er ubestridt.
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. august 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen