NN mot Trønderbladet

PFU-SAK NR
PFU-SAK NR. 075/03

KLAGER:
NN

ADRESSE:

TELEFON/TELEFAX:

PUBLIKASJON:
Trønderbladet

PUBLISERINGSDATO:
24.04.20032

STOFFOMRÅDE:
Justis/rettssak

GENRE:
Nyhetsreportasje

SØKERSTIKKORD:
Saklighet og omtanke, identifisering, samtidig imøtegåelse

REGISTRERT:
03.06.2003

BEHANDLET I SEKR.:
03.06.2003; tilsvarsrunden innledet

BEHANDLES I PFU:
26.08.2003

FERDIGBEHANDLET:
26.08.2003

BEHANDLINGSTID:
83 dager

KLAGEGRUPPE:
Privatperson

PFU-KONKLUSJON:
Ikke brudd på god presseskikk

HENVISNING VVPL.:

RETTSBEHANDLING:

OMTALE/ANONYM.:

MERKNADER:
Anonymiseres

SAMMENDRAG
Trønderbladet brakte torsdag 24. april 2003 et førstesideoppslag med tittelen «Plaget i årevis». Oppslaget er illustrert med et bilde av fire mennesker mellom to biler. I henvisningsteksten står det:

«I lang tid har flere familier i Kjøtrø-grenda i Soknedal blitt utsatt for trakassering. Bare i løpet av de siste ukene har Heidi Staverløkk og samboeren Ove Eivind Fossum fått ødelagt sju bildekk. Noen har brukt syl eller en annen form for spiss gjenstand mens bilene har stått parkert. Ekstra ille ble det etter at Heidi og Ove Eivind hjalp naboene sine, Esther og John Kjøtrød, som også har blitt utsatt for hærverk. I hele 19 år har ekteparet Kjøtrød blitt plaget og fått sin hverdag forsuret. Politiet har fått mange anmeldelser, men føler seg maktesløse siden de står uten konkrete bevis».

Inne i avisen er tittelen «Trakassering i Kjøtrø-grenda». I ingressen står det:

«Flere familier i Kjøtrø-grenda i Soknedal har i lang tid blitt utsatt for trakassering».

Her går det fram at i tillegg til bildekkene, har lyktene på bilene blitt ødelagt «og muttre som holder bilhjulene på plass, er løsnet». Hærverkene skal ha skjedd på ulike tider på døgnet, og på ulike parkeringsplasser. «Mens de var på setra i Håkkådalen i vinterferien ble deres
bil, som sto parkert ved Flatåsen sammen med 12-13 andre biler, utsatt for hærverk. Og det var bare deres bil det gikk ut over».

«Det ble særlig ille etter at Heidi og Ove Eivind i fjor høst hjalp naboen, gårdbrukerekteparet Esther og John Kjøtrød, med å få opp en av gårdens traktorer som den aktuelle personen mistenkes for å ha sendt utfor en bratt skråning på baksida av fjøset?I 19 år har Kjøtrøds blitt trakassert og fått sin hverdag kraftig forsuret. Mistanken går mot en bestemt person?
-Jeg føler meg ikke trygg noe sted, forteller Esther som ved flere anledninger nesten er blitt påkjørt av vedkommende når hun har gått på fylkesvegen og han har kommet kjørende i bil. Esther forteller at skjellsordene sitter løst hos den mistenkte og at han geiper og gjør stygge grimaser. Det har hendt at John er blitt dasket til på kinnet av den angivelige plageånden og er blitt truet med at han skulle hente gevær. Men heldigvis har det bare blitt med trusselen så langt»

Videre framgår det at familiene har anmeldt personen en rekke ganger, men lite eller ingen ting har skjedd.

En undersak har tittelen «Lensmann Per Bjarne Bonesvoll: -Vi står fullstendig i stampe». I ingressen står det:

«-Jeg vet ikke om noen som er blitt anmeldt så mye som den aktuelle personen i Kjøtrø-grenda og fått alt sammen henlagt på grunn av bevisets stilling».

Lensmannen uttaler: «-Vi står fullstendig i stampe i saken. Selv om mistanken går i en klar retning, har vi ikke nok for å kunne rykke ut og pågripe vedkommende». Videre framgår det at personen har nektet å forklare seg for politiet.

I en mindre rammesak, med tittelen » Ingen kommentar «, går det fram at den mistenkte bak trakasseringene ikke har vært å få tak i, ifølge avisen. «Han tar ikke telefonen, og vi har heller ikke fått kontakt ved å ringe personen på hans mobiltelefoner. Da Trønderbladets utsendte journalist oppsøkte ham der han bor, var det ingen hjemme ?Vi er derfor avskåret fra å kunne bringe den mistenktes syn på de anklager som er rettet mot ham».

Lørdag 26. april følges saken opp med en énspalter under tittelen «Mistenkt mann kom til avisa». I notisen står det at han ikke ønsker å stå fram i avisa og gi sin versjon. «Derimot bebuder han at han akter å ta kontakt med advokat for å få juridisk vurdert avisas framstilling av det han kaller nabokrangel».

Tirsdag 29. april omtaler Trønderbladets lederartikkel saken, under tittelen «Mer enn nabokrangel».

Her skriver avisen blant annet følgende: «Normalt bør ikke avisene befatte seg med nabokrangler, som det finnes en rik flora av. Spaltene skal ikke fylles med bygdesladder. Men det som har skjedd i Kjøtrø-grenda, visstnok i mange år, er noe langt mer. Her er det mennesker som virkelig er redde og der deres eiendom og eiendeler påføres skader. Det
verste ser ut til å være at samfunnet, først og fremst representert ved politiet, som er satt til å oppklare forbrytelser og beskytte det enkelte individ, står maktesløs».

Og videre: «Ikke minst når storsamfunnet svikter, har aviser, radio og fjernsyn et ansvar for å fortelle om kritikkverdige forhold. Vi må ta på alvor at folk kommer til oss og ber om hjelp. Samtidig forstår vi at det kan ligge mye ?bakom? de historiene vi får fortalt. Vi kjenner ikke alle detaljer og forhistorier. En sak har flere sider».

I lederartikkelen går det også fram at det ikke er medienes oppgave å dømme, men å fortelle historia om hva som har skjedd, best mulig.

KLAGEN:
Klageren, den omtalte mistenkte mannen, mener seg forhåndsdømt og identifisert. Klageren viser til at grenda er liten og oversikten stor. Når det gjelder traktoruhellet, viser klageren til at han fikk skylda, «og siden har personer fra 2-3 husstander herjet vilt med oss og andre ting slik at vi skulle få skylda for det som skjedde. En betjent ved lensmannskontoret fikk i stand et møte med noen av partene i slutten av oktober 02, dette har blitt utelatt fra lensmannens uttalelser til avisa merkelig nok. Avtalen ble brutt etter ca. 3 uker med ødelagte dekk og innbruddsforsøk hos oss».

Etter klagerens syn er det ikke mulig å rette opp den skade som er påført han og hans familie med ny avisomtale. «De skylder på at samfunnet ikke kan hjelpe dem, virker som grunnen til avisoppslaget er å henge meg ut for resten av folket samt renvaske seg selv. Desverre har både herverk og annen terorisering mot oss øket, etter avisoppslaget».

Klageren avviser redaksjonens påstand om at det var umulig å komme i kontakt med ham. «Vi er borte på jobb på dagtid og mobiltelefonen som er ringt er ikke min men sønnen sin. Problemet skulle ha vart i 19 år, så 1-2 dagers tlf ringing i forveien holder ikke. Dessuten har avisa betegnet meg som mistenkt, så min spalteplass ville ha blitt minimal».

TILSVARSRUNDEN:
Trønderbladet viser til at avisen ble kjent med forholdene i grenda gjennom et leserinnlegg fra Heidi Staverløkk, og at innholdet var så oppsiktsvekkende at en journalist ble satt på å sjekke troverdigheten til innsenderen. «Gjennom flere samtaler med ulike personer fikk vi det inntrykk at Staverløkk er en troverdig og vel ansett person. Likevel valgte vi ikke å trykke leserbrevet, da det etter vår mening inneholdt klare beskyldninger, men uten dokumentasjon, mot en ikke navngitt person».

Redaktøren viser til at han møtte klageren etter oppslaget, og hadde en 30 minutters samtale med ham. «Vi tilbyr han å komme med sin versjon av saken, og forklarer at vi over mange dager og lang tid på ulike måter har forsøkt å komme i kontakt med han?NN ville ikke kommentere saken».

Under «Moment 1: Har Trønderbladet servert feilaktig informasjon?», svarer avisen følgende:

«Siden klagen fra NN ikke inneholder konkrete ting som er feil, er denne påstanden vanskelig å forholde seg til. Men ingen har så langt, verken de som ble intervjuet, eller tredjeparter påpekt faktiske feil?At NN mener framstilinga har store mangler, får stå for hans regning».

Under «Moment 2: Har vi forhåndsdømt NN?», svarer avisen:

«Ikke ett sted i Trønderbladets omtale av saken står det at vedkommende har stått bak hendelsene. Derimot mistenker de fire intervjuobjektene en bestemt person å stå bak en eller flere hendelser. De sier ikke at han har gjort det, men mistenker ham. De påstår at vedkommende er en plageånd, dermed ikke sagt at han er det». Redaksjonen påpeker at de har gjort alt for å anonymisere personen som mistenkes. «Andre folk i grenda kjenner nok mannens identitet, men ikke hele kommunen, slik NN sjøl hevder. Et generelt paradoks blir det hvis pressen lettere skal skrive om kritikkverdige forhold i byer og tettsteder, enn på landsbygda, av hensyn til anonymiteten for mistenkte personer».

Under «Moment 3: Har de berørte parter fått anledning til å uttale seg», viser avisen til at den i «flere dager i uka før påske ringte ham på hans ordinære telefon, uten svar. Da dette ikke lyktes tok vår journalist, sammen med sin kone, som insisterte på å bli med, turen til Kjøtrøgrenda for å besøke vedkommende person. Om det var folk på gården vites ikke, men ingen åpnet døra. Etter påska søkte vi på internett og fant 3 mobiltelefoner oppført på NN. Vi prøvde alle tre, flere ganger, men uten å få kontakt på noen av dem».

Da NN oppsøkte redaksjonen, oppga han et fjerde nummer. «Da vi prøvde dette nummeret, var det ikke i bruk».

Klageren, nå representert ved advokat , mener avisens kildekritikk er dårlig og «har medført at usannheter om han er framsatt på en slik måte at han identifiseres gjennom avisens oppslag. Det finnes ingen hold i de beskyldningene som er fremsatt mot min klient. Det er uriktig at han har foretatt seg de nevnte handlinger og det er uriktig at han er anmeldt en rekke ganger den senere tid. Det er riktig at han i forbindelse med en eiendomstvist med sin bror som varte fra 1997-1999, ble ugrunnet anmeldt ca. 20 ganger. Disse var grunnløse og ble henlagt».

Videre anfører klagerens advokat at det har vært en «langvarig misstemning» mellom ekteparet Kjøtrud og NN. «Denne situasjonen skal etter NNs oppfatning være familierelatert og NN har ?arvet? konflikten fra de som eide hans gårdsbruk før ham». Videre framgår det at situasjonen ble forverret da familiene stod mot hverandre i en jordskiftesak for ca. 10 år siden».

Slik klagerens advokat ser det, burde avisen tatt seg tid til å få NNs kommentarer i saken, og påpeker at mobiltelefonene avisen ringte til, ble disponert av hans barn. Klageren ble «først klar over at avisen hadde forsøkt å nå ham på sønnens mobiltelefon etter at det første oppslaget hadde funnet sted».

Videre påpekes det at utsagnet om at NN er syk og kanskje burde fått hjelp av sakkyndige, oppleves som ærekrenkende. Klageren mener seg også identifisert, og hevder at på et så lite sted som Soknedal, vet «alle hvem det siktes til når to naboer står fram med navn
og bilde», og at det i avisens påfølgende lederartikkel går fram at saken dreier seg om en nabokrangel.

Trønderbladet, nå også representert ved advokat, har blant annet følgende tilleggsbemerkninger:

«Det er ingen som bestrider riktigheten av opplysningene om trakassering og hærverk i avisens oppslag om saken den 24.04.2003. For den alminnelige leser av avisoppslaget er det ikke mulig å identifisere klageren som den person intervjuobjektene mistenker å stå bak hærverket. Den «mistenkte» er fullstendig anonymisert. Dette kan være hvem som helst og avisen har i tillegg reservert seg mot påstandene om hærverk og trakassering ved bevisst å benytte ord og uttrykk som: «Den påståtte plageånd» og «Den angivelige plageånd».

«Å påstå at klager gjennom avisoppslaget ble identifisert for hele Midtre Gauldal kommune er ikke riktig – og i beste fall en grov overdrivelse. Midtre Gauldal er en kommune nesten på størrelse med hele Vestfold fylke og med spredt bosetting. Midtre Gauldal er i areal større enn Melhus, Skaun, Trondheim, Klæbu og Malvik til sammen. Klageren er neppe særlig kjent ut over der han bor og arbeider».

Videre påpekes det nok en gang at avisen har arbeidet med saken i ukene før påske 2003, «og på tross av gjentatte henvendelser lyktes det ikke å komme i kontakt med klager for å få hans versjon av saken. Journalisten fikk det inntrykk at klager forsøkte å unngå avisen? Heller ikke da klager møtte opp i redaksjonen samme dag som avisoppslaget stod var han villig til å kommentere avisoppslaget ut over å avfeie det hele som en ?nabokrangel?».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder reportasje med et førstesideoppslag og en senere lederartikkel i Trønderbladet, der en familie står fram og forteller om en årelang trakassering. Det framgår at familien mistenker en anonymisert person for å stå bak plagingen, men at politiet ikke har klart å oppklare saken. Klageren, den mistenkte mannen, hevder at det ikke finnes hold i de beskyldningene som er fremsatt, og mener seg både identifisert og forhåndsdømt av avisen. Klageren mener avisens kildebruk er kritikkverdig, og avviser redaksjonens påstand om at det var umulig å komme i kontakt med ham.

Trønderbladet påpeker at avisen ikke har skrevet at klageren står bak hendelsene, men at intervjuobjektene mistenker en bestemt person for å stå bak en eller flere hendelser. Redaksjonen mener den har gjort alt for å anonymisere personen som mistenkes, men innser at folk i grenda nok kjenner mannens identitet. Trønderbladet hevder at redaksjonen over lang tid forsøkte å komme i kontakt med klageren, uten å lykkes. Redaksjonen viser også til at klageren er tilbudt spalteplass i ettertid, uten å benytte seg av dette.

Pressens Faglige Utvalg mener Trønderbladet sto fritt til å omtale en families fortvilelse etter angivelig å ha blitt plaget i 19 år, uten at politiet har kunnet løse saken. Utvalget vil likevel på generelt grunnlag påpeke at det i slike saker kreves en særlig aktsomhet og kildekritisk tilnærming til sterke beskyldninger som rettes mot identifiserbare personer.

I det påklagede tilfellet legger utvalget avgjørende vekt på at klageren er anonymisert på en tilfredsstillende måte, og at han etter utvalgets mening ikke er identifiserbar ut over den krets som ellers måtte kjenne til de angivelige forholdene. Utvalget mener også at redaksjonen har tatt de nødvendige forbehold i teksten, og noterer seg at avisen over lang tid har gjort anstrengelser for å få den omtalte mistenktes versjon av saken. Utvalget merker seg også at klageren i ettertid er tilbudt spalteplass av redaksjonen.

Trønderbladet har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. august 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Sigrun Slapgard,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen