Petrolia Drilling ASA v. adm. dir. Lars Moldestad mot Finansavisen

» Russiske Arktik arbeider med et krav på mellom 300 og 600 millioner kroner mot Petrolia Drilling etter seieren i voldgiftssaken om boreskipet Valentin Shashin. »

Og videre i brødteksten:

» Petrolia Drilling kan vente seg et krav på flere hundre millioner kroner etter nederlaget i voldgiftssaken om boreskipet Valentin Shashin. Russiske Arktik arbeider nå med kravet som foreløpig stipuleres til mellom 50 og 100 millioner dollar, tilsvarende 300 til 600 millioner kroner. Manglende betaling av hyre for de siste to årene er en vesentlig del av kravet. Bare dette dreier seg om mer enn 10 millioner dollar. »

» Egenkapitalen som er diskutabel allerede før kjempekravet vil bli dundrende negativ etter et nytt tap. Norsk Tillitsmann er bekymret på vegne av långiverne og har allerede hatt møter med selskapet. (…) – Vi er inne i en prosess med selskapet.

Det er klart at dette opptar oss, sier adm. direktør Ragnar Sjoner i Norsk Tillitsmann. »

» Finansavisen er kjent med at Arktik i går arbeidet med kravet mot Petrolia Drilling. Russerne skal også ha hatt et møte med Petrolia-ledelsen, dog av det mer kortvarige slaget. Petrolia har hevdet at de vil kunne selge det verdifulle utstyret de har montert inn i boreskipet. Men russerne skal foreløpig ha vist null interesse for å overta dette. Alternativet for Petrolia er å demontere utstyret og selge det på egenhånd. Da går mye av vinningen opp i spinningen. »

» Voldgiftstapet om Valentin Shashin vil kunne føre til massakre av Petrolia Drilling. (…) Tilbake står noen titalls millioner i kontantbeholdning samt obligasjonsgjeld på 166 millioner kroner i tillegg til en diskutabel verdi av boreriggen SS Petrolia. Riggen ble overtatt for 8 millioner dollar og har trolig steget litt i verdi siden, men kravet fra russerne vil sende egenkapitalen hodestups i minus, hvilket trolig er årsaken til at Petrolia nå vurderer å holde riggen borte fra Russland for å unngå russisk arrest. »

» Men flere farer truer. Aksjonærer Finansavisen har vært i kontakt med skal også vurdere krav mot styre og ledelse i Petrolia Drilling uten at de ønsker å fronte noe søksmål foreløpig. På toppen av dette har også Norsk Tillitsmann sett faren med egenkapitalen som nå kan være i ferd med å fordufte. Der vurderes det hvorvidt voldgiftstapet kan ha gjort at Petrolia har brutt lånebetingelsene. »

» – Ikke tapet spesielt, men effekten av tapet kan gjøre det. Jeg sier ikke at det er mislighold nå, men vi er veldig opptatt av balansen i selskapet og hvordan tapet påvirker den. Hvis det er underbalanse har selskapet en plikt til å reagere. Hvis de ikke gjør det, har vi de redskaper som skal til for å gjøre det, sier Sjoner. »

I en bildetekst het det dessuten: » Skvis: Petrolia-sjef Lars Moldestad har trøbbel med både russere og långivere etter voldgiftstapet i London. »

Lørdag 2. april fulgte Finansavisen opp saken, igjen på side 2 og nå med tittelen » Heiste seg til pluss «. I ingressen het det:

» Underskuddet i Petrolia Drilling økte fra 47,9 til 136,9 millioner i fjor etter voldgiftstapet om Valentin Shashin. For å unngå negativ egenkapital ble utstyret på skipet skrevet opp med 46 millioner. »

De nye tallene stammer fra Petrolia Drillings egen rapport om «endelig årsresultat for 2004». Etter å ha vist til artikkelen dagen før, om Arktiks krav mot Petrolia, refereres det til Arktik-advokat Tom Terkelsen. Han bekrefter at det arbeides med et slikt krav, «dog at beløpet var mindre enn de 300 til 600 millionene som gikk frem av Finansavisens artikkel». » Petrolia-kursen raste uansett ytterligere på Oslo Børs i går og ble handlet under 50 øre for første gang siden månedsskiftet august/ september i fjor. »

KLAGEN:
Klager er Petrolia Drilling ASA, ved adm. dir. Lars Moldestad. Han påpeker at Finansavisen i den første artikkelen bare hadde en eneste navngitt kilde, direktør Ragnar Sjoner i Norsk Tillitsmann, og i den andre utelukkende Arktiks advokat, Tom A. Terkelsen. Etter klagerens mening bryter avisen i begge artikler med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, idet Petrolia Drilling ikke ble forsøkt kontaktet for kommentar .

«Dekningen av Petrolia Drilling etter voldgiftssakens avgjørelse må sies å være massiv; selskapet omtales i negative ordelag på avisens kanskje fremste nyhetsside to dager etter hverandre. Men ikke i noen av artiklene kommer Petrolia Drilling til orde. Selv om økonomisk tap ikke nødvendigvis er målbare størrelser for eventuelt brudd på god presseskikk, bør det anføres som et moment at omtalen har ført til vesentlig omdømmemessig skade for Petrolia Drilling.»

TILSVARSRUNDEN:
Finansavisen anfører at redaksjonen hadde kontakt med «kilder som har vært svært godt og korrekt informert om forholdet mellom Arktik og Petrolia Drilling». «Fra samme hold ble vi gjort kjent med at Norsk Tillitsmann var svært bekymret og nettopp hadde hatt møter med Petrolia-ledelsen som følge av uro for långivernes sikkerhet.» Om omtalen 1. april heter det spesielt:

» Finansavisens artikkel bringer ingen beskyldninger om noe som helst mot Petrolia Drilling. At Arktik arbeider med et krav mot selskapet er på ingen måte noen beskyldning, og den er heller ikke ny. Det gir selvfølgelig ingen mening å kontakte Petrolia Drilling for å spørre om Arktik vurderer krav. Hvis noen skulle vært kontaktet, burde det i så fall vært Arktik for å få bekreftet arbeidet slik vi gjorde med Norsk Tillitsmann. »

«Den 2. april ble det også bekreftet fra Arktiks advokat at de arbeidet med et erstatningskrav mot Petrolia Drilling. Beløpet var dog ikke så høyt som Finansavisen antydet. At Norsk Tillitsmann sier at de er i en prosess med selskapet er heller ingen beskyldning som Petrolia Drilling og langt mindre noe grunnlag som Petrolia skal ha noe krav på å få kommentere. »

«Når det er sagt skal det også nevnes at adm. direktør Lars Moldestad i Petrolia Drilling ofte har vært særlig lite samarbeidsvillig når det gjelder å gi selv den mest banale faktaopplysning om saken med Valentin Shashin. ?Jeg viser til årsrapporten?, har vært et vanlig svar. At han nå klager for ikke å ha kommet til orde i en sak, som først og fremst handler om arbeid internt i russiske Arktik, er ikke annet enn absurd. »

«Som børsnotert selskap må Petrolia Drilling forvente at slikt søkelys blir satt på selskapet. Artiklene gir heller ikke uttrykk for at et slikt erstatningskrav har kommet, men at det er noe som vurderes.»

«Petrolia Drilling har rett i at artikkelen 2. april kun baserer seg på én kilde. Denne kilden er imidlertid ikke Arktiks advokat slik Petrolia Drilling hevder, men Petrolia Drilling selv . Det er et grovt forsøk på å villede PFU når selskapet ikke nevner at de selv den 1. april sendte ut børsmelding med årsresultatet for 2004 og at hele vinklingen og tilnærmet all faktainformasjon i artikkelen er basert på informasjon fra denne rapporten.» » Finansavisen og andre aviser har selvfølgelig en åpenbar rett til å gjengi slike resultatrapporter uten å ta kontakt med selskapet… «.

Klageren «har ingen mulighet til, eller ønske om, å kontrollere Finansavisens kilder». «Petrolia Drilling respekterer – selvsagt – det journalistiske kildevernet. Det er heller ikke kjernen i den presseetiske problemstilling vi har forelagt Pressens Faglige Utvalg. »

Etter klagerens mening har ikke Finansavisen gitt «noen utfyllende forkaring på hvorfor ikke Petrolia Drilling ble kontaktet forut for publisering, og på den måten ikke innrømmet oss retten til samtidig imøtegåelse».

» Det er klart at det er belastende omdømmemessig for Petrolia Drilling både generelt, og ikke minst som børsnotert selskap hvor selskapets verdi fastsettes daglig, og hvor rettstvister kan påvirke verdsettelsen i stor grad, at det publiseres artikler om mulige rettssaker, uten at vi som part får mulighet til å kommentere det eventuelle grunnlaget for disse. »

«Finansavisen som har som primære oppgave å dekke hendelsene i finansmarkedet, burde være de første, og kanskje også fremste, til å se hvilke urettmessige negative konsekvenser en slik journalistikk, hvor man ikke gir den ene parten i en mulig rettstvist anledning til å kommentere et utspill fra den andre parten eller navnløse ?kilder?, kan få.»

«Finansavisen innrømmer at det kunne være et poeng å kontakte Arktik for å få bekreftet om innholdet i oppslaget var riktig. Det gjorde de ikke. I stedet brukte de – i beste fall – annenhåndskilder for å bringe en sak der ingen av de berørte hovedaktørene ble bedt om å gi kommentarer .» «Avslutningsvis innrømmer Finansavisen at deres foregående oppslag inneholdt feilaktigheter, feilaktigheter som etter vår mening ville blitt ryddet opp i dersom Petrolia Drilling var blitt kontaktet på forhånd.»

«At det anføres at ledelsen i Petrolia Drilling ved tidligere anledninger har vært noe tilbaketrukne med å bistå Finansavisen, og at dette skulle være utslagsgivende for at Finansavisen heller ikke i fremtiden ikke vil følge vanlige presseetiske retningslinjer når Petrolia Drilling skal omtales, er en tolkning vi finner svært underlig.»

For øvrig tar klageren sterk avstand fra påstanden om at man har forsøkt å villede PFU når det gjelder artikkelen 2. april. » Etter vår mening , er det verken for oss eller Finansavisens lesere åpenbart innlysende at det er børsmeldingen av 1. april alene som ligger til grunn for oppslaget .»

Finansavisen påpeker i siste tilsvar at det «er vår oppgave å fremskaffe kurssensitiv informasjon». «Det nye i saken var at Finansavisen hadde grunn til å tro at kravet ville bli
svært stort, og at Norsk Tillitsmann var bekymret for långiverne og hadde startet en prosess mot selskapet. (…) Informasjonen er relevant for investorer og forretningsforbindelser. »

«Petrolia Drilling skriver at Finansavisen i fremtiden ikke vil følge vanlige presseetiske retningslinjer når Petrolia Drilling omtales. På nytt prøver de å villede PFU. (…) Vi skrev intet om at vi ikke vil følge presseetiske retningslinjer, slik Petrolia svært ufint skriver.»

«Når Petrolia Drilling i sitt svar hevder at det ikke er åpenbart at det er Petrolias egen børsmelding fra 1. april om årsresultatet for 2004, som er kilden til artikkelen (2. april; sekr. anm.), begynner Petrolias klage å grense til ren kverulering.»

Som vedlegg følger klagerens børsmelding, samt artikler fra Reuters og TDN Finans.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to nyhetsartikler i Finansavisen to dager på rad, der man omtalte sannsynlige krav mot Petrolia Drilling etter selskapets nederlag i en voldgiftssak om et boreskip tilhørende russiske Arktik. Petrolia Drilling påklager at avisen ikke kontaktet selskapet for kommentar til noen av artiklene. Klageren påpeker også at den første artikkelen bare hadde én navngitt kilde. Det anføres at artiklene har påført Petrolia Drilling, som et børsnotert selskap, en stor omdømmemessig belastning.

Finansavisen framhever at artiklene ikke bringer beskyldninger om noe som helst, og mener dermed at de ikke utløser noen rett til samtidig imøtegåelse for klageren. Slik avisen ser det, er det ingen beskyldning at det arbeides med å fremme krav mot selskapet. Redaksjonen viser for øvrig til at klageren, gjennom sin børsmelding med årsresultat, selv var hovedkilde til den andre artikkelen.

Pressens Faglige Utvalg mener Finansavisen var i sin fulle rett til å ta for seg mulige krav etter klagerens tap i voldgiftssaken. Utvalget viser imidlertid generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger. Her merker utvalget seg at avisen i den oppfølgende artikkelen, etter kontakt med Arktiks advokat, må nedjustere kravenes størrelse.

Videre viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.» I likhet med avisen kan ikke utvalget se at den første artikkelen er av en art som automatisk skulle utløse retten til samtidig imøtegåelse. Utvalget mener likevel at redaksjonen måtte forstå at artikkelen ville være svært belastende for selskapet, og at man derfor kunne ha gitt klageren mulighet til en samtidig kommentar.

Utvalget legger på den annen side til grunn at klageren dagen etter indirekte kom til orde gjennom formidlingen av selskapets børsmelding. For øvrig kan ikke utvalget se at feil er påvist i noen av artiklene.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Finansavisen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller