Harry Nøstvik mot Brønnøysunds Avis
Brønnøysunds Avis (BA) omtalte i flere artikler i mars og april 2004 hvordan pengene fra en innsamling i 1996 var blitt forvaltet. Det dreide seg om en innsamling til såkalte nattbriller til mannskapet på redningshelikopteret i Brønnøysund. Giverne var enkeltpersoner, lag og foreninger i distriktet.
Lørdag 20. mars 2004 hadde avisen som hovedoppslag på førstesiden: » Innsamlede midler står urørt: Staten betalte nattbrillene «. Henvisningsteksten lød:
«Privatpersoner og foreninger i hele regionen lot seg i 1996 rive med i en innsamling til nattbriller i ambulansehelikopteret. Nå viser det seg at staten betalte hele gildet, noe som innsamlingsleder Roy Estensen ikke har følt ansvar for å fortelle offentligheten. Nå kan han hente ut konsulenthonorar fra de samme midlene.»
I et bredt anlagt oppslag inne i avisen bekrefter ambulansesjefen at alle utgiftene ble dekket av offentlige midler og at man nok burde spurt befolkningen om hvordan de innsamlede pengene burde brukes. Videre er det på samme side et intervju med den omtalte innsamlingslederen, Roy Estensen, som opplyser at han ikke har sett det som sin plikt å gå ut med informasjon om dette, siden han sluttet i firmaet som drev ambulansehelikopteret samme år som innsamlingen ble gjennomført. Han opplyser at han ikke var klar over at staten dekket utgiftene til nattbriller før i fjor (2003). Dessuten sier innsamlingslederen:
«- På det tidspunktet jeg forlot selskapet i 1996 var det samlet inn 350.000 kroner på kontoen som tilhørte Brønnøy kommune. Jeg skrev et brev til Lufttransport og informerte om at selskapet kunne få refundert sine utgifter til nattbriller ved å henvende seg til kommunen. Jeg hadde etter dette ikke noe med verken innsamlingsaksjonen eller Norsk Lufttransport. For ett år siden henvendte jeg meg til Brønnøy kommune for å undersøke hvordan det var gått. Da fant jeg ut at midlene ikke var benyttet, at Rikstrygdeverket hadde dekket alle utgiftene til nattbriller. »
«- Tenkte du ikke på å gå ut i pressen og informere offentligheten om at pengene sto ubrukte? ? Nei, det ble ikke tenkt på å gå ut i pressen. Jeg tok kontakt med Brønnøy kommune, og det ble via kommunen engasjert en konsulent som undersøkte mulighetene for å tilbakeføre pengene til de enkelte som hadde gitt, men det ble for vanskelig, forklarer Estensen.»
«De innsamlede midlene var på dette tidspunkt vokst til nærmere 440.000 kroner. Etter denne undersøkelsen tok Roy Estensen initiativ til å få opprettet et utvalg som siden har fått disposisjonsrett over pengene, og hvor Estensen er tilknyttet som konsulent med mulighet til å bli avlønnet.»
I en annen artikkel på samme side, med tittelen «- Kan få honorar av de innsamlede midlene «, framgår det at pengene er overført til Helgelandssykehuset ved Lærings og Mestringssenteret på Sømna. Det framgår videre at det er et utvalg på fire som disponerer pengene, én fra kommunen, én fra Sandnessjøen sykehus, Aud Graven fra Lærings- og Mestringssenteret og Roy Estensen. Det opplyses i artikkelen at det er planer om å bruke midlene til en video eller DVD om sikkerhet for ambulanse, politi og brannmannskap, men at det ikke er tatt noen avgjørelse.
«? Jeg har ikke mottatt lønn av de innsamlede midlene, men har en avtale om å få dekket 2500 kroner dagen hvis det planlagte prosjektet realiseres, sier Estensen.»
I påfølgende artikler uttalte ulike kilder seg delvis om at de følte seg ført bak lyset i forbindelse med manglende informasjon om at pengene ikke var brukt til formålet, og delvis med meninger om hva de syntes pengene burde brukes til.
23. mars 2004 mottok Brønnøysunds Avis en redegjørelse i form av et leserbrev fra Aud Graven, leder for det omtalte utvalget. Leserbrevet ble ikke trykt.
2. april 2004 publiserte avisen derimot et lengre innlegg signert Harry Nøstvik og med tittelen » Nattbriller m.v. » Nøstvik er leder av et lokallag for funksjonshemmede, og har vært rådgiver for utvalget og kommunen i den omtalte saken. I innlegget redegjør han for hva som har skjedd og klargjør at ingen har mottatt honorar for arbeidet med å klargjøre hva de innsamlede midlene skal brukes til. Det opplyses at » innlegget er noe forkortet » av redaksjonen.
KLAGEN:
Klager er Harry Nøstvik, med samtykke fra Aud Graven og Roy Estensen. Klagen gjelder de to omtalte leserinnleggene, og klageren har formulert seg slik i tre punkter:
» 1. At BA nektet å ta inn Aud Gravens redegjørelse og tilsvar på insinuasjoner og angrep i artikkel av 20. mars. 2. At BA forkortet mitt innlegg uten å konsultere meg til tross for at jeg uttrykkelig hadde sagt fra at jeg ikke ville akseptere noen forkorting av innlegget. 3. At BA systematisk har strøket min direkte kritikk av avisens behandling av saken.
Klageren har vedlagt sitt komplette innlegg og har fremhevet det avisen har fjernet. Disse delene av innlegget gjengis her. Følgende setninger refererer til punkt 1 over:
» En redegjørelse om dette er sendt BA. Men avisen ønsker tydeligvis ikke at leserne skal få kjennskap til disse opplysningene og har nektet å ta det inn .»
Følgende setninger refererer til hvordan den omtalte innsamlingslederen ble omtalt:
» Men i BA blir han overfor giverne indirekte fremstilt som han vil rane til seg deres gaver gjennom honorar. Deretter nekter avisen å ta inn utvalgets redegjørelse om deres arbeid og tiltak .»
Følgende setninger utgjør siste avsnitt i innlegget, og viser spesielt til punkt 3 over:
» Dessverre finner jeg avisens oppførsel i denne saken lik behandlingen av andre saker. Reportasjene i BA er ofte særdeles personrettet og presenteres bl.a. i overskrifter m.v. som sensasjoner. Dette har enkeltpersoner som ordførere, rådmenn, havnefogd og andre etter hvert fått føle på kroppen. Men når realitetene bak overskriftene viser seg å ikke stemme med antydninger og insinuasjoner, så skal saken for enhver pris begraves. Jeg for min del finner dette presseetisk meget betenkelig og direkte skadelig både for enkeltpersoner og deres lyst til fortsatt innsats for Sør-Helgeland. Det er derfor mitt håp at Brønnøysunds Avis kan vurdere å bli mindre innrettet på person og sensasjon, men mer på informasjon enn i dag. En slik omlegging vil både gjøre avisen bedre og være til fordel for regionen .»
Klageren har også lagt ved en kopi av et e-brev som ble sendt avisen sammen med innlegget. I e-brevet opplyser han at han ikke aksepterer at innlegget blir forkortet.
I klagebrevet hevder klageren at avisen har framstilt Estensen «som en forfører som river med folk til å gi penger og deretter forsyner seg av midlene».
TILSVARSRUNDEN:
Brønnøysunds Avis avviser klagen. Når det gjelder klagepunkt 1, om at avisen ikke tok inn Gravens innlegg, heter det at man tok kontakt med Graven flere ganger med den hensikt å få en kommentar. Og videre:
«Først den 23. mars kommer et skriftlig tilsvar. I mellomtiden har Roy Estensen ? som sitter i samme prosjektgruppe som Graven ? kommet med tilsvar på de momentene som er kommet fram til da. Gravens svar blir derfor en repetisjon av Estensens redegjørelse. Den kommer også på et tidspunkt da saken har utviklet seg videre. Verken Roy Estensen eller Aud Graven velger å svare på disse artiklene, der representanter for flere givere er kritiske til at de ikke har mottatt informasjon om hva som skjedde med de innsamlede midlene før BA brakte dette på banen.»
Klagepunktene 2 og 3 gjelder klagerens eget innlegg, som mot hans vilje og ønske ble forkortet. Avisen peker i sitt tilsvar på at siden opplysningen om at leserbrevet ikke skulle forkortes var påført selve brevet, og ikke på innlegget, ble ikke ansvarlig redaktør gjort kjent med denne reservasjonen. Det heter videre i tilsvaret: «Hadde ansvarlig redaktør vært klar over Nøstviks (klagerens: sekr. anm.) forutsetning ville derfor trolig innlegget ikke kommet på trykk.»
Dessuten heter det at redigeringen ble foretatt ut fra både lengde og innhold, og at avisen har stor takhøyde for kritikk av egen avis. Men fordi innlegget inneholdt faktiske feil og ubegrunnede påstander, valgte man å prioritere det som angikk faktiske forhold.
Klageren anfører i sitt tilsvar at brevet fra Graven var å oppfatte som et tilsvar som avisen ut fra en presseetisk vurdering hadde plikt til å trykke. Når det gjelder klagepunkt 2, konstaterer klageren at det øyensynlig er behov for bedre rutiner og kvalitetssikring i avisen.
Når det gjelder klagepunkt 3, betviler klageren avisens argument om at det ble foretatt forkorting på grunn av innleggets lengde, men mener det var for å fjerne kritikk av avisen. Klageren avviser også at det som ble strøket var ubegrunnet og at kritikken av avisen var begrunnet og riktig i denne sammenhengen.
Brønnøysunds Avis har sendt sitt siste tilsvar som et e-brev. Der presiseres det at tilsvaret fra Aud Graven (klagepunkt 1) «ikke ble oppfattet som et leserinnlegg eller artikkel som det ble bedt om spalteplass for ? men mer som et generelt svar på de spørsmål som hadde blitt stilt fra oss flere dager tidligere. Om svaret fra Graven hadde vært stilet som et leserinnlegg ville det blitt trykket.»
SEKRETARIATETS FORSLAG TIL UTTALELSE:
Klagerne, som var involvert i en pengeinnsamling på Helgeland på midten av 1990-tallet, mener Brønnøysunds Avis brøt god presseskikk i forbindelse med omtalen av at pengene som ble samlet inn fortsatt sto på konto fordi det offentlige dekket formålet pengene ble samlet inn for. Konkret mener klagerne at avisen brøt god presseskikk ved å nekte å ta inn et tilsvar fra en av klagerne, samt at de redigerte og forkortet et annet innlegg.
Brønnøysunds Avis avviser klagen og anfører at det ene innlegget dels ikke ble oppfattet som noe som skulle på trykk, og dels at de synspunkter som ble framført allerede var kjent av avisens lesere. Når det gjelder det redigerte og forkortede innlegget, viser avisen til at den som var ansvarlig for å vurdere innlegget ikke var kjent med at det var ønsket på trykk uredigert. Det anføres videre at det som ble strøket var uaktuelt i forhold til sakens tema.
Pressens Faglige Utvalg mener Brønnøysunds Avis var i sin fulle rett til å omtale den åtte år gamle innsamlingsaksjonen og det faktum at de innsamlede midlene fortsatt sto ubrukt.
Innledningsvis vil utvalget, basert på det foreliggende materialet, uttrykke forbauselse over hvordan Brønnøysunds Avis behandler tilsendt materiale fra sine lesere. Etter utvalgets mening kunne det ikke være særlig tvil om at den tilsendte teksten fra den ene av klagerne var beregnet på publisering, snarere enn som en generell orientering overfor redaksjonen. Slik sett mener utvalget at avisen med fordel kunne ha delt informasjonen med sine lesere. På den annen side hadde avisen, på det tidspunkt det omtalte leserbrevet kom til redaksjonen, sørget for at de ulike syn allerede hadde kommet til uttrykk i spaltene. Utvalget kan derfor ikke se at det forelå noen automatisk plikt for redaksjonen til å trykke innlegget.
Når det gjelder det forkortede leserinnlegget, anser utvalget at redaksjonen også her kunne ha vist større storsinn ved å sørge for at hele innlegget kom på trykk, inkludert berettiget eller uberettiget kritikk av avisen. Like fullt må utvalget understreke at det er ansvarlig redaktør som bestemmer hva som skal publiseres, og at avisen gjennom sin handlemåte ikke har overtrådt presseetiske normer, slik disse er nedfelt i Vær Varsom-plakaten.
Brønnøysunds Avis har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. august 2004
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Trygve Wyller