Inge Arnekleiv mot Gudbrandsdølen Dagningen
Gudbrandsdølen Dagningen brakte onsdag 26. april 2000 en artikkel med tittelen » Nord-Frons siste ulv» . Artikkelen er illustrert med et bilde av en mann som holder et ulve-kranium, og i billedteksten står det :
«Toralf Pedersen fra Vinstra med ulvekraniet fra 1861. Den siste ulven som ble skutt i Nord-Fron».
I teksten går det fram hvordan ulven ble oppdaget og senere skutt. Historien forteller at ulven fikk kulen gjennom baken, og at skinnet derfor var helt. Pedersen er intervjuet i denne sammenhengen.
KLAGEN:
Klageren, Inge Arnekleiv, reagerer på artikkelen, og viser til at han den 14. april fakset et leserinnlegg til redaksjonen i Gudbrandsdølen Dagningen med tittelen «Ulv i Nord-Fron». I leserbrevet blir den samme ulvehistorien, som sto i artikkelen, fortalt. Klageren spør om det er god presseskikk «å ta ideen og emnet som er sendt avisa slik eg gjorde her, og presentere dei redaksjonelt som GD har gjort?», og videre om det er god presseskikk å lage et resymé av «ein del av innhaldet i eit lesarbrev og gje det att som avisa sitt eige, sjølvstendige arbeid?».
Klagaren anfører at han tok kontakt med GD da artikkelen sto på trykk, og fikk vite at «leserbrevet er motteke og ?ligg på venting?, men at det er tanken å ta det inn».
TILSVARSRUNDEN:
Gudbrandsdølen Dagningen mener at denne saken dreier seg om «den berømte diskusjonen om høna og egget». Avisen viser til at det på dette tidspunktet kom en rekke tips og leserbrev om ulv, «deriblant innspillet om Nord-Frons siste ulv». Avisen vil ikke stadfeste om ulvehistorien kom fra klageren, men den kan «uansett ikke se etiske eller juridiske betenkeligheter rundt dette».
Gudbrandsdølen Dagningen mener at alle innlegg som kommer avisen i hende under fullt navn og uten forbehold, «må kunne brukes, forkastes og/eller bygges ut av redaksjonen». For øvrig mener avisen at den redaksjonelle artikkelen inneholder helt andre opplysninger og innfallsvinkler enn det aktuelle leserbrevet. At noen av opplysningene er sammen-fallende, er selvfølgelig naturlig. Det finnes bare en utgave av denne historien ? og den er kjent av flere».
Klageren anfører at leserinnlegget ble fakset redaksjonen 14. april, og at artikkelen om ulven kom på trykk 26. april. «27. april sende eg klage på GD til PFU. 28. april kunne folk lesa lesarbrevet frå meg i GD». Klageren legger også til «at rundt rekna 50 liner (dvs. nærmare to tredje delar) i den redaksjonelle artikkelen stammar frå lesarbrevet mitt, og at ca. 27 liner ikkje gjer det».
Gudbrandsdølen Dagningen har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkel om en ulvehistorie i Gudbrandsdølen Dagningen som hevdes å være bygd på et da ikke publisert leserinnlegg. Klageren, mannen bak leserinnlegget, reagerer på at avisen har tatt ideen og emnet fra hans innlegg, og presentert det som redaksjonens eget stoff. Klageren peker på at deler av innholdet fra leserbrevet er gjengitt i avisen.
Gudbrandsdølen Dagningen anfører at redaksjonen på den tiden leserbrevet kom, mottok en rekke tips og innlegg om ulv, men vil ikke bekrefte eller avkrefte om ideen til ulvesaken kom fra klagerens brev. Uansett mener avisen at alle innlegg som kommer avisen i hende under fullt navn og uten forbehold, fritt må kunne brukes, forkastes eller bygges ut av redaksjonen. For øvrig mener avisen at den redaksjonelle artikkelen inneholder helt andre opplysninger og innfallsvinkler enn det aktuelle leserbrevet, og påpeker at historien er kjent av flere.
Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til «Redaktørplakaten» der det framgår at det er ansvarlig redaktørs suverene rett å ta stilling til hva som skal publiseres.
Utvalget kan i det påklagede tilfellet ikke ta stilling til hvordan redaksjonen ble kjent med ulvehistorien, men mener avisen burde gjort klageren oppmerksom på at redaksjonen ville lage en egen reportasje på historien.
Gudbrandsdølen Dagningen har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 20. juni 2000
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Harald Berntsen, Thomas Hylland Eriksen, Jan Vincents Johannessen