NN mot Harstad Tidende
14. og 15. mars 2011 brakte Harstad Tidende (HT) to artikler om at det lokale utestedet Metzo kan miste skjenkebevillingen for en periode, etter at kommuneoverlegen finner det bevist at en mindreårig har fått kjøpe alkohol der. I den første artikkelen står det blant annet:
«Tidligere har utestedene Sjøbua og Sorte Får fått varsel om tidsbegrenset inndragning (1-2 uker) grunnet salg av øl til en 16-åring. Det er den samme 16-åringen som skal ha fått kjøpe øl på Metzo … 16-åringens kontoutskrift viser at det er kjøpt varer for 58 og 64 kroner på stedet. Av kassajournalen ved Metzo fremgikk det at den aktuelle kvelden hadde det funnet sted en rekke kassainnslag på 64 kroner, som hadde varebeskrivelsen ‘Nordlandspils’ eller ‘Corona’. Begge alkoholholdige drikkevarer…»
Videre står det i artikkelen at den ansatte som skal ha solgt øl til 16-åringen, nekter for dette, og utestedets representant spekulerer i om det kan være snakk om andre kjøp som summerer seg til det samme beløpet. Dette blir avvist av kommunen i en undersak til artikkelen, med bakgrunn i utestedets kassajournal.
Utestedets representant sier videre at han har «sjekket litt rundt med andre serveringssteder, om de har hatt 16-åringen på besøk». Han uttaler:
«- Det har de altså. To av stedene har til og med bilde av denne gutten i baren, har det blitt meg fortalt.»
Deretter står det:
«Kommunen opplyser at 16-åringen ser voksen ut for alderen.»
Avslutningsvis står det i artikkelen at utestedet, ifølge dets representant, «har opplevd å tape hundretusener av kroner for å ha kontroll knyttet til alkohollovgivningen».
I oppfølgingsartikkelen dagen etter står det i ingressen at en lokal høyrepolitiker mener kommunens bevis ikke er tilstrekkelig til å frata utestedet skjenkebevillingen. Innledningsvis står det om saken:
«[K]ommuneoverlegen mener politikerne må vedta å inndra skjenkebevillingen til Metzo for en periode, etter at en 16-åring skal ha fått kjøpe øl på stedet […] den samme 16-åringen skal angivelig ha fått kjøpe øl på minst to butikker og flere andre utesteder. Sjøbua har innrømt salget og måtte stenge i to uker.»
Politikeren mener en kontoutskrift ikke er tilstrekkelig bevis, ettersom et bankkort kan brukes av andre enn dets rettmessige eier. Han sier videre:
«-[I] dette tilfellet er det så tynne bevis at vi ikke kan stenge stedet med de uheldige konsekvenser det vil få for driften. Politiet, som skal uttale seg om saken, bør heller bruke tiden på å belære foresatte til 16-åringer som stadig er på pub […]»
Servitøren som skal ha skjenket 16-åringen, sier han ikke kan huske salget, og uttaler:
«- Jeg vet at vedkommende har vært ved Metzo sammen med andre, og det kan være at det er voksne som har brukt kortet hans […]»
Servitøren uttaler at han «ikke utelukker at dette skjer med overlegg» og «i så fall bør alkoholkjøpene, som er i ferd med å ramme flere utesteder, få konsekvenser også for de som kjøper».
I dekningen av saken har Harstad Tidende også åpnet for nettdebatt under vignetten «Byrunden». I innleggene fremkommer blant annet direkte trusler mot 16-åringen, samt flere oppfordringer om at barnevernet bør ta grep i saken.
KLAGEN:
Klageren er moren til den omtalte 16-åringen. Hun skriver at hun ved en tilfeldighet oppdaget alkoholkjøpet, og at det var snakk om tre kvelder i løpet av tre måneder. Videre skriver hun at avisen har vært i kontakt med henne, men at hun ikke har ønsket å uttale seg, fordi hun ser på dette som en sak mellom utestedene og skjenkebevillingen. Hun mener dog at avisens dekning og kildebruk har vært for snever. Klageren skriver videre om journalisten:
«Jeg mener han helt har glemt å ta hensyn til personvern, da dette handler om et barn. Vi føler oss uthengt i en av artiklene han har skrevet.»
Klageren viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 3.9. om å opptre hensynsfullt i den journalistiske arbeidsprosessen. Videre skriver hun:
«I en artikkel har han tatt et bilde av en ansatt i Metzo som peker på veggen hvor flere bilder av min sønn er hengt opp. Her står den ansatte og smiler. [
] [Jeg] synes HT bør holde seg for god til å trykke dette, særskilt med tanke på at vi har bedt om å være anonym i saken. Det er flere i vår omkrets som har gjenkjent han på bildene i avisene.»
Her viser klageren til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 om omtale av barn. Videre står det:
«Måten dette er framstilt på i vårt tilfelle stemmer overhodet ikke med virkeligheten, og jeg framstilles som en ansvarsløs forelder. Min sønn framstår nesten som [om] han raver rundt i byen, og at det er et stort problem.»
Klageren viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.17 når det gjelder nettdebattene under vignetten «Byrunden». Hun skriver:
«Innleggene er av ondsinnet art og direkte mobbing
Jeg og flere andre har trykket på varsle på innleggene, men enda står flere av dem på nettet (ca. to uker etter at sakene var på trykk; sekr. anm.). Min bror ringte i forrige uke (under den første nettdebatten; sekr. anm.) til den som er ansvarlig for byrunden, men til liten/ingen nytte. [
] Vi har også mottatt private trusler [
]. Min sønn og jeg føler ikke at vi kan gå trygt i byen blant annet pga alt som skrives på nettet.»
Om den andre debattrunden skriver hun:
«[J]eg reagerer litt på at HT legger opp til at folk skal kommentere saken. Og på den måten er med på å opprettholde den mobbingen som skjer av oss på deres nettside […] Regner med at HT er klar over at jeg har klaget saken til dere (PFU; sekr. anm.), og hadde i den forbindelse trodd at de tok det mer til ettertanke.»
TILSVARSRUNDEN:
Harstad Tidende skriver i sitt tilsvar:
«Klagen knytter seg til en viktig sak i lokalsamfunnet hvor kritikk primært er rettet mot utelivsbedrifter i byen som risikerer milliontap når skjenkebevillinger dras inn. [
] Vi har bevisst unnlatt å identifisere den aktuelle ungdommen. Alderen på vedkommende er tatt med fordi alder er den sentrale del av saken og det finnes hundrevis av 16-åringer i Harstad.»
Avisen mener det er umulig å identifisere 16-åringen gjennom bildet klageren omtaler, og avviser denne kritikken. Videre skriver avisen at de fleste kildene har «lagt ansvaret på uteplassenes lovbrudd, ikke på 16-åringen. Denne vinklingen har også vært dominerende i Harstad Tidendes dekning av saken». Avslutningsvis skriver avisen:
«Nettdebatten om saken er frisk, slik debatter tradisjonen tro er i nettavisene, men ikke for frisk. (
) [V]i fjerner upassende innlegg snarest råd. Jeg kan ikke se at vi har brutt Vær Varsom-plakatens punkt 4.17.»
Klageren skriver at hun har fått tilbakemeldinger fra folk som har gjenkjent hennes sønn, fordi han har noen spesielle kjennetegn. Hun skriver:
«I artikkelen er bildet rimelig stort, og viser hvor på utestedet det henger. På denne måten kan hvem som helst som ønsker å vite hvem denne 16-åringen er, få opplysninger om det på Metzo. Slik mener jeg HT har vært med på å avsløre identiteten til min sønn. Noe som igjen har gjort ham upopulær i ungdomsmiljøet [
].»
Videre skriver klageren at de innklagede artiklene har «bidratt til en kjempestor rykteflom og trusler [
]. Dette har medført at min sønn den dag i dag [
] ikke tør å være ute alene og har isolert seg hjemme. En 16-åring er fortsatt et barn/umoden ungdom, og kan ha problemer med å se konsekvenser av sine handlinger.»
Klageren mener avisen burde tilstrebet et bredere kildetilfang for å belyse flere sider av saken.
Harstad Tidende sier seg uenig i at kildetilfanget avisen har brukt er for snevert og «konstaterer at klageren selv ikke ønsket å belyse saken». Avisen fastholder også at den mener identifisering er umulig ut fra bildet som er brukt.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to artikler i Harstad Tidende om utesteder som mister bevillingen for en periode, etter å ha skjenket en 16-åring. I tillegg er det klaget over den påfølgende løpende nettdebatten.
Klager er moren til den omtalte 16-åringen, som mener at sønnen er identifisert i artiklene, at avisens kildetilfang er for snevert, og at det er vist for liten omtanke i dekningen, særlig med tanke på at den omhandler et barn. Klageren mener spesielt nettkommentarene ? noen av dem direkte truende ? har vært skadelige for familien. Hun undrer seg over at avisen valgte å åpne for nettkommentarer to ganger, selv etter at den fikk beskjed om upassende innhold i første runde.
Harstad Tidende mener de primært har rettet kritikk mot byens utesteder i dekningen av saken. Avisen mener det er umulig å identifisere 16-åringen i artiklene, og avviser kritikken mot kildegrunnlaget. Den påpeker her at klager etter eget ønske ikke har villet uttale seg i saken. Avisen mener videre at nettdebatten har vært «frisk, men ikke for frisk».
Pressens Faglige Utvalg mener Harstad Tidende har hatt et bredt nok kildetilfang i saken, og utvalget kan ikke se at artiklene direkte kan føre til at gutten identifiseres utover sin nærmeste krets. Når det gjelder kritikken av 16-åringens atferd, mener utvalget avisen med fordel kunne vist større omtanke, slik det anmodes om i Vær Varsom-plakatens punkt 4.8. Der heter det blant annet: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen får for barnet.»
Også når det gjelder nettdebatten mener utvalget at Harstad Tidende burde vist større omtanke, særlig ettersom klagerens familie gjorde avisen oppmerksom på belastende innlegg. I Vær Varsom-plakatens punkt 4.17. heter det: «Dersom redaksjonen velger ikke å forhåndsredigere digitale meningsutvekslinger, må dette bekjentgjøres på en tydelig måte for de som har adgang til disse. Redaksjonen har et selvstendig ansvar for så snart som mulig å fjerne innlegg som bryter med god presseskikk.» Debatten på Harstad Tidendes nettside inneholdt blant annet direkte trusler mot 16-åringen, og disse ble ikke fjernet umiddelbart. Utvalget legger her også vekt på at avisen valgte å åpne for en ny debatt i samme sakskompleks, og nok en gang fikk leserne slippe til med sterke påstander om klagers familie.
Harstad Tidende har brutt god presseskikk.
Oslo, 21. juni 2011
Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad.
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Reidun Førde