Torleiv Storegjerde mot TV 2

» For to år siden ble momsen på matvarer her i landet halvert fra 24 til 12 prosent. Ett av de viktigste argumentene for dette var grensehandelen i Sverige. Nordmenn reiste over grensen for å kjøpe kjøtt, og når maten ble billigere her i landet, skulle grensehandelen nærmest forsvinne, mente politikerne. Det motsatte har skjedd. Vi handler på den andre siden av grensen som aldri før, og det er store penger å spare. »

Med i studiodebatten var tidligere landbruksminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap.), og stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik (Frp.) og Per Steinar Osmundnes (Kr.F.). På linje fra Trondheim medvirket dessuten Oddveig Storstad fra Norsk Senter for Bygdeforskning. Sistnevnte sier i et innlegg:

«- Og dette handler ikke bare om handels- og næringspolitikk, det handler om avgiftspolitikk generelt, det handler om samferdselspolitikk, skal man bygge ut veiene over Svinesund, på grunn av at ferdselen er så stor som den er, det handler selvsagt om landbrukspolitikk, det er et vektig argument i en stadig struktur-rasjonalisering av norsk landbruk, det brukes i EU-debatten, altså grensehandelen får veldig stor oppmerksomhet, og som gruppe så er disse forbrukerne de som kanskje har størst makt i Norge. »

Senere i sendingen stiller programlederen spørsmålet: «- Hvorfor ? nå hørte vi at du kan spare 50% ved å reise til Sverige ? hvordan har dette greid å utvikle seg? » Og Bjarne Håkon Hanssen svarer:

» – Nei, altså, det er jo ingen tvil om at særlig det svenske landbruket da, har utviklet seg dramatisk forskjellig fra det norske. Altså, du kan si at distriktslandbruket i Sverige er nærmest avviklet, og de har en mye mer rasjonell produksjon. Og det som jeg tror er problemet i Norge, det er jo at vi greier ikke å skille snørr og bart, altså vi skulle ha satset på et mye mer offensivt landbruk for å ta priskrigen, mens vi skulle ha satset på et småskala-landbruk for å produsere kvalitetsvarene som er prisuavhengig. »

Pål T. Jørgensen: » – Storstad, er det landbrukets feil? »

Oddveig Storstad: «- Nei, det er nok for enkelt. Og det er foretatt, som Hanssen her sier, flere studier for å prøve å se på dette her, og det er ikke noen entydige konklusjoner om hvor feilen ligger hen. Så det blir altfor enkelt. »

Etter å ha snakket om et for høyt norsk avgiftsnivå, kom også Harald T. Nesvik inn på landbruket. Han sier bl.a.:

«- ?og i tillegg så må vi gripe en del andre ting fatt, nemlig det at vi har et veldig sånn proteksjonistisk landbrukssystem i Norge, med store landbruks-organisasjoner, og den biten, og det tror jeg også fordyrer det som har med kjøttprisene, og jeg tror helt klart vi er nødt å gripe fatt i det.»

Og Nesvik tilføyer til slutt i debatten:

«- Men altså, det som er et av problemene er jo at også fra myndighetenes side, så har jo vi overregulert da, det norske landbruket. Altså, vi sitter jo med en subsidienæring der man styrer hvor mye melk som skal kunne produseres, hvor mye storfekjøtt som skal kunne komme ut på markedet, svinekjøtt og den biten, og det er klart at det er jo snart på tide at i hvert fall de norske forbrukerne snart får tilgang til disse produktene til en fornuftig pris. Det man faktisk har gjort i en årrekke er at der du har hatt en betydelig overproduksjon, så har man sendt varene til utlandet og solgt det til dumpingpriser, det kan faktisk ikke fortsette, da fortjener heller den norske forbruker å få tilgang til disse rimelige produktene. »

KLAGEN:
Klageren reagerer som «vanlig» seer og opplyser at han over lengre tid har irritert seg «grenselaust» over flere debattprogram i TV 2, når temaet har vært norsk landbruk. Denne irritasjonen toppet seg under «Tabloid»-sendingen 19. mai. Klageren «meiner det er viktig at eit debattprogram skal vere opplysande og gi rett informasjon».

» Eg meiner TV 2 har eit slikt ansvar og må gå inn med korreksjon viss debatten kjem ut på viddene. Vidare må representantar for ei næring som er i søkjelyset, i dette tilfellet
jordbruket, vere tilstades i debatten, slik at dei kan svare for seg. Der var ingen representert frå jordbruket i Tabloid i programmet den 19. mai som kunne svare på Frps mann sin monolog på nesten eit minutt uten motsigelse, det einaste var at programleiaren takka for (reklamen) innlegget. »

Klageren anser videre at «det aktuelle programmet er berre å sjå på som propaganda for grensehandel og billege varer, samt skittkasting og latterleggjering av jordbruket. Skal slike program ha nokon opplysande verdi for folket her i landet som ikkje har kunnskap om jordbruk, økonomi og lignende må der vere ein heilt annan kvalitet på programmet. (?) Jordbruket merkar godt denne usaklege hetsinga og mange orkar ikkje meir og sluttar.»

TILSVARSRUNDEN:
TV 2 skulle gjerne ha sett noen nærmere presiseringer fra klagerens side, opp mot de presseetiske normene. Ut fra mangelen på slike, velger TV 2 å «dele klagen i tre grunnleggende temaer: Først om innholdet, eller mangel på innhold, i innslaget kan sies å være i strid med god presseskikk. Dernest om det er i strid med god presseskikk å avvikle programmet uten at ?representanter for jordbruket? var til stede. Og sist om stortings-representant Harald Tom Nesviks uttalelse i avslutningen av programmet kan sies å være i strid med god presseskikk.»

Om innholdet skriver TV 2 bl.a. at «innslaget tok utgangspunkt i at grensehandelen økte tross forutsetninger/spådommer i forbindelse med innføring av en reduksjon i momsnivået på matvarer. Videre forelå det en vitenskapelig utført undersøkelse som avdekket bakgrunnen for at nordmenn handlet utenfor Norges grenser. Denne undersøkelsen, sammen med den politiske begrunnelsen for at momsreduksjonen ikke slo inn, var programmets sentrale utgangspunkt.»

» Selv om matvarer er noe man kjøper utenlands, og norske bønder produserer slike varer, må det pekes på at dette ikke var hovedtemaet i debatten. Hovedtemaet var økningen i grensehandelen generelt. (?) TV 2 vil etter dette reservere seg mot at dette programmet skulle innebære, eller legge opp til, ?skittkasting? og ?latterliggjøring av jordbruket.»

TV 2 peker også på at innslagets varighet, fra kl. 20.40 til 20.54, «setter åpenbare begrens-ninger». «Formatet innebærer nødvendigvis at man bare tar opp deler av relativt kompliserte problemstillinger. Man må også gjøre et utvalg av interessenter i debatten og formatet gir ikke rom for mer omfattende faktapresentasjon. En slik tilnærming er helt vanlig i alle medier, og TV 2 kan ikke se at dette skulle kunne være i strid med god presseskikk. (?) Medienes funksjon som arena for, og pådriver til, offentlig debatt ville bli vesentlig svekket dersom man skulle imøtekomme de krav klageren tilsynelatende fremmer. »

Når det gjelder debattens mangel på representanter for landbruket, vil TV 2 generelt » motsette seg at man skulle ha noen presseetisk plikt til å ha med representanter for enhver gruppe som skulle kunne berøres i en politisk debatt som dette . (?) Det må være mulig å diskutere problemstillinger med de som kan og/eller har interesse av å møte til opptak. Vi peker også på at landbruksinteressene er svært sammensatt og varierende i innhold og vinkling.»

«Redaksjonen er naturligvis innforstått med den i VVP pkt. 4.14 nedfelte plikt til ? såfremt det er mulig ? å gi mulighet for samtidig tilsvar. (?) Vi kan naturligvis se berettigelsen av en presseetisk plikt til å ta med en omtalt eller vedkommendes representant dersom temaet i seg selv innebærer ? eller det i seg selv er nærliggende å tro at det vil komme ? sterke beskyldninger mot vedkommende som kaller på imøtegåelse hva gjelder ?faktiske opplys-ninger?. Vi må dog peke på at bestemmelsene i 4.14 og 4.15 primært må verne juridiske eller faktiske personer eller virksomheter, og ikke alminnelige uttalelser om ?landbruket? eller andre komplekse bransjer/sektorer. Alminnelig politisk meningsutveksling må etter TV 2s oppfatning finne andre veger enn gjennom tilsvarsretten. »

Om Harald T. Nesviks avsluttende innlegg i debatten, skriver TV 2 bl.a.:

«Dette er en utvikling og avsendelse av et politisk utsagn som er vanskelig å forutse på forhånd. I en slik situasjon er det TV 2s oppfatning at programlederen må vise aktsomhet, og eventuelt ta skritt for å presisere at dette er standpunkter som står for politikerens regning, eller i ekstraordinære tilfelle å komme med korreksjon til åpenbare feil. Plikten til slik aktivitet må imidlertid reserveres for det mer graverende og avgrenses av det som er mulig og rimelig innenfor formatet. (?) TV 2 kan vanskelig se at det skulle være presseetisk uakseptabelt å sende avslutningen av debatten i den form det her fikk.»

Klageren bruker mye av sitt tilsvar til å trekke inn andre og tidligere TV-debatter der kritiske synspunkter på landbruksnæringen uimotsagt har vært fremmet. Generelt mener klageren at «TV 2 er verstingen som har påført norsk jordbruk størst skade av norske medier». «Norsk jordbruk har eit problem i at dei har dårlege debattantar . Gode debattantar har dei ikkje hatt sidan Hans Haga si tid, derfor taper dei debattane.»

Når det gjelder det innklagede programmet, fastholder klageren at det burde ha fram-kommet mer korrekt informasjon om matvareprisene i Norge og Sverige. «Eg meiner at skal det være nokon vits med eit program som skal være opplysande, så må det være seriøse debattantar med litt innsikt i sakene.» Klageren registrerer TV 2s påpekning av at man ikke mente å ha jordbruk som hovedtema i innslaget, men han kan ikke forstå hvordan man skulle kunne unngå å berøre jordbruket når grensehandel og priser skulle debatteres.

Hvis jordbruket ikke skulle være temaet, kan klageren enda mindre forstå hvorfor Harald T. Nesvik fikk «bruke seg mot jordbruket i nesten eitt minutt på tampen av programmet». » Når den kritiserte part ikkje er til stades og kan forsvare seg, så er det vanleg bruk og stoppe slike innlegg/angrep. Det burde i det minste vere opplyst etter angrepet at jordbruket ikkje var representert .»

TV 2 finner det «vanskelig å se den presseetiske relevansen av de forhold klageren trekker frem. Innsigelsene synes med unntak av de avsluttende merknadene, nærmest rettet mot et særlig utvalg debattanter og andre som over tid uttaler seg både i TV 2 og andre steder, ikke det påklagede programmet.»

«I et debattprogram som det foreliggende må kringkasteren som utgangspunkt ha redaksjonell frihet til å invitere de debattanter som man finner kan kaste lys over problem-
stillingen. Likeledes vil praktiske problemer mht mulige debattanters anledning til å møte, måtte hensyntas i stor grad. (?) I den foreliggende sending var utvalget av debattanter åpenbart relevant for problemstillingene. Pål Jørgensens debattledelse var også i tråd med både vanlig praksis og god presseskikk.»

Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med ytterligere kommentarer som i hovedsak underbygger tidligere argumentasjon.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et innslag i TV 2s debattprogram Tabloid i mai 2003, med grensehandel og momsreduksjon som tema. Klageren reagerer som «vanlig seer» på at norsk landbruk ble utsatt for angrep, uten at det var noen til stede som kunne forsvare næringen og gå i rette med feilaktige opplysninger, blant annet om matvarepriser. Etter klagerens mening har TV 2 et ansvar for å stanse usaklige innlegg og gå inn med korreksjon hvis en debatt kommer «ut på viddene». Slik klageren ser det, har TV 2 lenge vært «verstingen» når det gjelder å bringe landbruket i miskreditt.

TV 2 anfører at det påklagede debattinnslaget, tok sitt utgangspunkt i en vitenskapelig undersøkelse av grensehandelen, som har økt til tross for momsreduksjonen. Fra TV 2s side understrekes det at matvarepriser og norsk landbruk ikke var hovedtemaet, og at man derfor heller ikke hadde innbudt noen fra næringen. Etter TV 2s mening må retten til samtidig imøtegåelse av angrep primært gjelde faktiske personer eller virksomheter, ikke landbruket i sin alminnelighet som i dette tilfellet.

Pressens Faglige Utvalg vil generelt mane redaksjoner til varsomhet med å la medvirkende i direktesendinger få anledning til å komme med sterke beskyldninger når den angrepne part ikke er til stede og ikke kan forsvare seg. Prinsipielt må retten til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger, slik den er nedfelt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, gjelde også i slike sammenhenger.

I det påklagede tilfellet mener utvalget at TV 2 Tabloid var i sin fulle rett til også å la de deltagende politiske debattanter få ytre seg om matvarepriser og norsk landbruk. Etter utvalgets mening ble det ikke framsatt beskyldninger av en slik art at det måtte være programlederens plikt å avbryte debattinnlegg som berørte landbruksnæringen. Utvalget finner det klart innenfor det presseetisk akseptable å la debatten løpe slik det skjedde, siden det nettopp var politikere med forskjellig syn på landbrukspolitikken man hadde i studio.

TV 2 har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 26. august 2003
Thor Woje,
Annette Groth, Sigrun Slapgard,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen