Cafer Karan v. advokat Anne Fladvad mot Rana Blad

SAMMENDRAG:
Rana Blad brakte lørdag 9. februar 2002 en førstesidesak med hovedtittelen » – Jeg var slave på restaurant «. Ingressen på førstesiden var:
» Med kost og losji som eneste betaling jobbet Mehmet Sutcu (34) i fire måneder ved Karan?s Babettes Gjæstebud. Hotell- og restaurantarbeiderforbundet og advokat Dan Erik Kjellnø har engasjert seg i saken. ? Slavearbeid, sier forbundets Else Hamran. Kjellnø kommer til å fremme et krav på 275.000 kroner overfor Babettes. »
Sakens hovedtittel inne i avisen var » Krever 270.000,- fra Babettes » og undertittelen var » Jobbet fire måneder ? fikk ikke lønn «. I reportasjen sto blant annet følgende:
» Sutcu hevder selv at han hadde jobbet 1.401 timer for restauranten, da han den 28. desember sluttet. I følge han selv fikk han sparken som følge av at han krevde lønn og dokumentasjon på dette i form av lønnsseddel.
– Jeg fikk 4.000 kroner rett i neven og beskjed om å forsvinne, sier 34-åringen.
Han har nå politianmeldt bedriften, i tillegg til at han har varslet lignings-myndighetene, Arbeidstilsynet og Hotell- og restaurantarbeiderforbundet. Og i går ble advokat Dan Erik Kjellnø engasjert til å representere Sutcu.
– Basert på min klients historie og det jeg så langt har sett av dokumentasjon, vil Karan?s Babettes Gjæstebud rett over helgen motta et krav på 271.805 kroner netto, sier Kjellbø.
– Beløpet er beregnet utfra antall arbeidstimer og overtid, arbeid ut oppsigelsestid som er på to måneder. Kost og losji er fratrukket. Etterkommes ikke dette, blir saken kjørt for arbeidsretten, bekrefter Kjellbø. »
Videre under reportasjens mellomtittelen » Dokumentert » sto blant annet følgende brød-tekst:
» Arbeidsavtalen mellom Mehmet Sutcu og restauranten viser at han tiltrådte i fast arbeid ved Karan?s Babettes Gjærstebud 1. september. En utskrift fra lignings-kontoret dokumenterer at bedriften ikke har innrapportert ei krone lønn, skatt eller arbeidsgiveravgift i forbindelse med 34-åringens ansettelsesforhold. Og utsagn fra både gjester og ansatte plasserer Sutcu ? på jobb ? ved Babettes stort sett hver dag fra i høst og helt frem til rundt juletider.
– Jeg jobbet hver dag unntatt søndag, fra ti på formiddagen til midnatt. Sammen med noen andre, som også jobbet innenfor Babettes-systemet, bodde jeg på et rom i et hus i Fageråsen. Mat fikk jeg på jobben. [?]»
Reportasjens undersak hadde hovedtittel » – Nektet å levere timelister » og undertittel » Babette-eier hevder seg utsatt for konspirasjon «. Ingressen var her:
» Babette-eier Cafer Karan innrømmer at han ikke har betalt Mehmet Sutcu lønn, men at årsaken er at han ikke fikk timelister. »
Undersakens brødtekst var følgende:
» – Jeg ba om det flere ganger. Hver måned ba jeg om timeliste, men fikk det ikke. Derfor fikk han heller ikke lønn, sier Karan.
– Derfor, og fordi han fikk låne 40.000 kroner av meg da han kom til Mo. Han får ikke lønn før disse pengene er betalt tilbake, sier Karan.
Han bekrefter imidlertid at det ikke finnes noen kvittering for at dette pengebeløpet noen gang er utbetalt. Han innrømmer også at han aldri har innberettet verken lønn, skatt eller arbeidsgiveravgift til ligningsmyndighetene.
Dum
– Sånn sett har jeg vært dum. Men jeg fikk vite at denne personen var til å stole på, sier Cafer Karan, og viser til at kontakten med Sutcu ble opprettet gjennom hans kollega og driver av Babettes Night og Babettes Steakhouse, Hassan Karabag.
– Jeg kjente ingen av disse menneskene. Jeg snakket ikke med dem. Men jeg var villig til å hjelpe dem, og lot dem bo i huset vi disponerer og lot dem spise her hver dag, sier restaurant-eieren.
– Men uten å betale lønn, og uten å informere myndigheten?
– Fordi jeg ikke fikk timelister, og fordi jeg ikke fikk tilbake mine 40.000 kroner.
– Men hvis det var slik at du ikke fikk timelister, så har vel fast ansatte krav på lønn?
– Vi opererer bare med timelister hos oss, fordi ingen har fast arbeidstid, sier Cafer Karan.
Truet
– Dette er en nøye planlagt konspirasjon mot meg, min familie og Babettes. Målet er å knuse meg og min bedrift, for å overta Babettes. Jeg har mottatt trusler mot både meg og mine barn, hevder Cafer Karan.
Overfor Rana Blad sier Babettes-innehaveren at han nå vil være klar til en eventuell arbeidsrettssak, både mot Mehmet Sutcu og eventuelt andre personer som har varslet sivilrettslige steg.
– Uansett hva utfallet av denne prosessen blir, så kommer jeg nok til å forlate Mo i Rana når alt er over. Disse personene vil gjennom sitt nøye planlagte spill lykkes med å sverte mitt navn og mitt image slik at det blir utfallet, sier Karan. »
Rana Blad brakte en ny reportasje om saken mandag 11. februar 2002 med hovedtittelen
» – Har ikke lånt ei krone «. Ingressen var:
» Mehmet Sutcu, en eks-ansatt ved Karan?s Babettes Gjæstebud som ikke har fått lønn for 1.400 timers arbeid, er rystet over påstanden om at han skal ha lånt penger og nektet å levere timelister. »
For øvrig sto det blant annet å lese i reportasjen:
» – Noen vil kanskje spørre hvordan jeg kan ha klart meg uten penger siden september. Man klarer seg uten penger når man jobber 14 timer hver dag, seks dager i uka, samt har ei seng og et måltid mat. Dét, og 4.000 kroner i neven for å forsvinne, var det jeg fikk hos Babettes etter 1.400 timers arbeid, sier Mehmet Sutcu.
– Videre ble jeg aldri spurt om å levere timelister. Det ble operert med vaktlister som hang på kjøkkenet hvor det fremgikk hvem som skulle på jobb, ikke noe annet, sier Sutcu.
Tidligere ansatte ved Babettes som Rana Blad har snakket med, sier at heller ikke de opererte med timelister da de jobbet ved restauranten. »
Tirsdag 12. februar 2002 var overskriften til Rana Blads lederartikkel » Arbeidsgivers ansvar » og teksten var:
» Mehmet Sutcu er en modig mann. I lørdagens Rana Blad fortalte han hvordan han som «ansatt» ved et utested i Mo i Rana var blitt utnyttet på det skammeligste. Han forteller at i de fire månedene han jobbet fikk han ikke utbetalt lønn, men han fikk mat på jobben og losji i et husvære arbeidsgiveren disponerte. Da han krevde sin rett overfor arbeidsgiveren, fikk han 4.000 kroner i neven og ble bedt om å forsvinne. I følge timelistene Sutcu har ført, skal arbeidsgiveren skylde ham drøyt 270.000 kroner.
Man hører med jevne mellomrom rykter om snuskete forhold i restaurant-bransjen. Noen ganger kommer konkrete saker opp på bordet. Men at noen i dagens Norge skulle behandle ansatte slik Mehmet Sutcu er behandlet, det kunne vi ikke forestille oss var mulig. Lederen for hotell- og restaurantarbeiderforbundet i Rana kaller det slavearbeid. Nærmere kommer vi ikke sannheten.
Man kan kanskje spørre hvorfor Sutcu og eventuelt andre i tilsvarende situasjon som ham, ikke organiserer seg og selv sørger for at arbeidsgiver følger lover og regler i forhold til arbeidstid, ansettelseskontrakter, lønnsutbetalinger og skatte-trekk. Nå var det nettopp det Sutcu gjorde forsøk på da han ble føyet på dør, og spørsmålet er dessuten for lettvint. Det er arbeidsgivers ansvar å følge lover og regler. Om det så måtte komme folk og be på sine knær om å få arbeide på ulovlige vilkår, kan arbeidsgiver ikke akseptere det.
Mehmet Sutcus sak bør bli starten på en grundig gjennomgang av bransjen lokalt. Her er det mange «myndigheter» som har en jobb å gjøre ? først og fremst Arbeids-tilsynet, ligningsvesenet og politiet. Hvis utesteder ikke kan overleve økonomisk hvis de gir ansatte ordnede arbeidsforhold og ellers driver etter loven, har de ikke livets rett. Slike steder vil vi ikke ha, langt mindre frekventere. »
Samme dag hadde avisen en reportasje om saken med hovedtittelen » Babettes-ansatte ikke organisert «. Her fremkom det blant annet at for Hotell- og restaurantarbeiderforbundet har det vært svært vanskelig å kontrollere arbeidsforholdene for de ansatte ved Babettes, fordi de ansatte ved restauranten, med unntak av to tidligere ansatte, verken har vært eller er organisert i forbundet.
Nederst på siden sto en liten notis med tittelen » Provosert over trussel-påstand » og brød-teksten var:
» Mehmet Sutcu, som har tatt rettslige steg overfor Karan?s Babettes Gjæstebud i et forsøk på å få lønn for 1.400 arbeidstimer, og to andre som kommer til å få levert krav mot bedriften, er provosert over Babette-innehaver Cafer Karans påstand om at de skal ha fremsatt trusler mot innehaverens familie.
– Dette er en sak mellom oss som tidligere ansatte og Cafer Karan som arbeids-giver. Det er sjofelt å trekke inn familie og barn i en slik sak, sier Mehmet Sutcu. »
Onsdag 13. februar 2002 hadde Rana Blad et intervju med advokat Anne Fladvad og restauranteieren Cafer Karan. Hovedtittelen var » ? Ingen ting å skjule » og ingressen var:
» Babettes-eier Cafer Karan sier han kan dokumentere at han ikke har utnyttet Mehmet Sutcu.»
Brødteksten var:
» – Rutinene i forhold til arbeidstid og lønn for ansatte ved Babettes er svært over-siktlige og greie. Jeg har ingen ting å skjule og er derfor skuffet og såret over de angrep som har kommet mot meg og min bedrift, sier Cafer Karan, og viser til regnskapsfører som ikke har hatt noe å utsette på selskapets rutiner på dette felt.
Babettes-innehaveren har engasjert advokat Anne Fladvad i forhold til et lønns-krav på nærmere 275.000 kroner fremmet av advokat Dan Erik Kjellnø på vegne av Mehmet Sutcu.
– Anklagene om slavearbeid og at Mehmet skal ha jobbet for en seng og mat er grufulle og uhørte, sier advokat Fladvad. Krav om timelister
Bakgrunnen for kravet er en påstand om at Suctu har jobbet 1.400 timer uten å få lønn for dette. Fladvad og Karan avviser flere momenter og påstander som har blitt presentert i saken:
– Det bestrides ikke at Mehmet Suctu har jobbet ved Babettes. I henhold til skriftlig arbeidsavtale var han ansatt som ekstrahjelp. Vi bestrider heller ikke at Suctu ikke har fått lønn for det han har arbeidet, sier Fladvad. Der stopper imidlertid det Karan og Fladvad er enige med sin motpart i:
– Det kan dokumenteres at ansatte ved Babettes følger vaktlister og fører timelister. Timelistene som de ansatte selv skal levere danner grunnlag for utbetaling av lønn.
– Mehmet Suctu har imidlertid ikke, til tross for at Karan ba om dette, levert slike timelister. Dette er eneste årsaken til at han pr. dato ikke har fått utbetalt lønn, poengterer advokat Fladvad.
– Uten troverdighet
Det har aldri vært snakk om at han ikke skulle få lønn, men som arbeidstaker hadde han plikt til å levere sine timelister slik øvrige ansatte gjør, sier Fladvad, som sammen med Karan understreker at Suctu vil få lønn så snart han har levert timelister som man mener er redelige.
– Det antall arbeidstimer som er lagt til grunn for kravet som er fremmet gjennom hans advokat finnes det ikke grunnlag for. For det første er disse i strid med vakt-listene. Han har ført opp å ha vært på jobb dager da Babettes har holdt stengt og også utenfor åpningstid, samt tidspunkter hvor han har vært syk og bortreist. På Babettes følges arbeidstidsbestemmelser og ingen jobber 14 timer pr. dag syv dager i uka, slik det hevdes.
– Det faktiske antall timer han har jobbet dreier seg om en brøkdel i forhold til det han krever lønn for, mener Fladvad og viser til vaktlister for Babettes for høsten og vinteren 2001.
– Han skal få betalt for det han faktisk har jobbet, fratrukket kostpenger slik som alle som jobber her blir trukket for. Karan vil imidlertid ikke fremme noe krav om fradrag losji, selv om Suctu i nærmere fire måneder bodde i et hus Karan stilte til disposisjon, sier Fladvad, som begrunner dette med at Karans hensikt med å stille hus til disposisjon, var at han ville hjelpe en person som kom til Mo uten jobb og uten et sted å bo.
– Ærekrenkende
Advokat Fladvad anser det ikke usannsynlig at saken vil få et rettslig etterspill på grunn av det hun anser som ærekrenkende uttalelser mot Karan og hans bedrift.
– Jeg reagerer på utspill fremsatt av Else Hamran som lokalleder for Hotell- og restaurantarbeiderforbundet samt gårsdagens lederartikkel i Rana Blad. Vi reagerer på at en redaktør på lederplass fremsetter krenkende påstander og nærmest oppfordrer publikum til ikke å besøke lederens omtalte bedrift, sier Fladvad.
Cafer Karan innrømmer overfor Rana Blad at den siste tiden har vært tøff som følge av den oppmerksomhet og omfang saken har fått.
– Det har vært tunge dager for meg og ikke minst min familie. Jeg spør meg hele tiden om hva som er årsaken til disse angrepene, sier en tydelig sliten Cafer Karan. »
Intervjuets undersak hadde tittelen » Spent på neste utspill «, og her var ingressen:
» Mehmet Sutcu sier han venter spent på det han betegner som neste utspill fra Cafer Karan. »
Her sto det å lese:
» – Først hevdet han at jeg aldri hadde jobbet for han. Deretter kom han med en påstand om at jeg har lånt 40.000 kroner, og så at jeg har nektet å levere timelister. Jeg er spent på neste variant, sier Suctu.
– Jeg har jobbet tre år i barnehage. Selv tre-fireåringer klarer ikke oppvise en så fantastisk fantasi som dette, mener Suctu og fastholder at han har jobbet 14 timer nesten hver dag fra 1. september og frem til 28. desember.
– Det stemmer at Babettes Gjæstebud var stengt, men har Karan glemt at det var folk som jobbet også når bedriften var stengt? Ved ett tilfelle ved skifting av ventilasjonsanlegg var restauranten stengt, men da jobbet jeg i baren som ikke var stengt. I tillegg vasket vi til langt på natt, og dette finnes det vitner på, sier Suctus, som sier at han ved flere tilfeller utførte vaskearbeid og lignende utenfor arbeidstid.
– Hva med påstanden om at du har nektet å levere timelister?
– Jeg kan ikke si noe om hvilke forhold andre har jobbet under, men jeg kan garantere at Karan aldri ba meg levere timelister den tiden jeg jobbet hos han, sier Mehmet Suctu. »
Samme dag hadde også avisen på trykk et leserbrev underskrevet at Randi Kjærvik, der hun ga sin støtte til Mehmet Sutcu, og oppfordret » alle nåværende og tidligere ansatte å komme frem med det de har som kan støtte Mehmet Sutcu i denne saken. »
Lørdag 16. februar 2002 publiserte avisen et nytt leserbrev underskrevet av Viktor Kvandal. Han ga sin støtte til Babettes-eieren, og hevdet at onsdagens leserbrev var en » direkte forhåndsdømming» i tvisten.
Samme dag fulgte også avisen opp en ny arbeidstvist ved Babettes. Tittelen på reportasjen var » Nye krav mot Babettes «, og ingressen var:
» Et lønnskrav på rundt 55.000 kroner fra Mansur Genlik er på vei til Babettes. Sosionomstudenten begrunner kravet med at han ikke har fått lønn for 390 timers abeidstid. »
Reportasjens undersak hadde tittelen » Vettskremt etter overfall «, og ingressen var:
» Torsdag kveld ble Mehmet Sutcu overfalt inne på en kafé. »
Undersakens brødtekst var:
» De synlige sporene etter overfallet var i går svært tydelige. Høyre øye var misfarget og svært hovent ved siden av ei blodskutt og sår neserot.
Overfallet skjedde fem dager etter at Sutcu sto fram i Rana Blad og fortalte at han ikke hadde fått lønn for fire måneders jobbing ved Babettes. 34-åringen er skråsikker på at dette var årsaken til at han i går ble angrepet inne på en kafé i Mo sentrum.
– Det finnes ingen annen grunn. Jeg vet at mange er rasende på meg fordi jeg har stått fram og fortalt om hva som skjer bak fasaden. Men jeg nekter å la meg skremme vekk, sier Sutcu. Han innrømmer imidlertid at han er engstelig etter torsdagens hendelse.
– At slikt kan skje er helt uforståelig, men det gir meg et godt inntrykk av hva det egentlig er vi har med å gjøre, sier Sutcus advokat Dan Erik Kjellnø.
Mannen som er siktet for voldsbruken mot Sutcu har overfor politiet benektet at episoden skjedde som følge av Sutcus forhold til Babettes. »
En notis nederst til høyre hadde tittelen » – Ingen kommentar «, og ingressen var:
» Cafer Karans advokat Anne Fladvad ønsker ikke å kommentere det nye kravet mot sin klient. »
Brødteksten var:
» – Jeg har ikke sett dette kravet. Derfor vil jeg ikke kommentere saken før jeg har sett kravet og begrunnelsen for dette, sier advokat Fladvad.
Cafer Karan har selv tidligere uttalt seg i forhold til et eventuelt krav fra Genlik og Karadag slik:
– Dette er folk som Mehmet kom med. Jeg gjorde det klart at jeg ikke hadde jobb til dem. Da fikk jeg beskjed om at de bare skulle være tilstede for å lære. Den ene av dem skulle læres opp i baren for å kunne jobbe på Babettes Night, uttalte Karan gjennom Rana Blad lørdag 9. februar.
Babettes-innehaveren har betegnet kravene mot han som en ren konspirasjon, og har sammen med sin advokat gitt uttrykk for at det ikke finnes grunnlag for å knytte driften av Babettes til ulovligheter.
– Vi kan dokumentere at det ikke finnes grunnlag for å fremsette slike grunnløse og sjikanøse beskyldninger, ga advokat Fladvad og Karan klar beskjed om gjennom Rana Blad 13. februar. »
Rana Blad hadde mandag 18. februar 2002 en notis med overskriften » Vitne føler seg truet «. Her kom det frem at en person som har sagt seg villig til å vitne overfor Karan?s Babettes Gjæstebud i arbeidstvistsaken, skal i helgen ha mottatt det vedkommende oppfatter som trusler. Politiet bekrefter overfor avisen at vedkommende har rapportert saken.
Avisen publiserte fredag 15. februar 2002 et leserbrev underskrevet av Lars Moxness med overskriften » Frekventer Babettes!» Her sto det blant annet å lese:
» Reaksjonene fra fagbevegelsens representant burde være nok til at redaktøren begynte å lete etter sine antenner. Antall timer vedkommende ansatte påstår å ha arbeidet, men altså ikke levert arbeidsgiveren lister for, burde intensivert letingen etter redaktørens antenner. »
Tirsdag 19. februar 2002 hadde avisen på trykk et leserbrev underskrevet av Else L. Hamran, leder HRAF avd. Mo i Rana, med overskriften » Ad «Babettes» «. Her tilbakeviste hun påstandene Lars Moxness kom med i sitt leserbrev.
Tirsdag 19. mars 2002 brakte Rana Blad en reportasje om saken med hovedtittelen » Babettes i retten «. Det gikk her frem at striden mellom Mehmet Sutcu og Mansur Genlik og Babettes kommer til å havne i arbeidsretten.
KLAGEN:
Klageren , restauranteier Cafer Karan representert ved advokat Anne Fladvad, mener Rana Blads dekning av saken strider mot god presseskikk. Det klages over at overskrifter og titler går for langt, dårlig kildekritikk og mangel på saklighet og omtanke.
Klageren hevder at påstandene i oppslagene fremkommer som om det er dokumentert sannhet. » Så lenge dette er påstander vil det være naturlig å forvente at avisa trår meget varsomt med hvordan saken blir framstilt. Det understrekes at påstandene har langt større og umiddelbar konsekvens for Babettes Gjestebud, stedets eier og ansatte, enn for den som framfører påstandene. Dette framhever at det er nødvendig for en avis å trå varsomt i en slik sak og gjøre grundige undersøkelser før en setter på trykk påstander. »
Som eksempel nevnes avsnittet under mellomtittelen » Dokumentert » i oppslaget lørdag 9. februar 2002. » Her fremstilles det fra avisas side som dokumentert at arbeidstakeren har en avtale om fast arbeid. Dette er ikke riktig. Arbeidsavtalen arbeidstakeren har er en avtale om at han har arbeid når det er behov, altså ekstrahjelp. »
Klageren mener avisens lederartikkel 12. februar 2002 er et enda alvorligere brudd på presse-etikken: » Framstillingen i lederen er slik at en hver vil oppfatte at det er ført bevis for de påstandene som er anført mot Babettes Gjestebud AS riktige. Overskriften fra lørdagens førstesideoppslag: «- Jeg var slave på restaurant», framholdes som sannhet av redaktøren i setningen: «Nærmere kommer vi vel ikke sannheten.» »
Klageren hevder at Rana Blads oppslag, og i særdeleshet avisens leder, er en klar forhånds-dømming av Babettes Gjestebud. » Det skal også nevnes at oppslaget har hatt en negativ innvirkning på antall gjester som Babettes Gjestebud har hatt. Videre har oppslaget ført til episoder med mobbing av Cafer Karans barn i skolen. »

TILSVARSRUNDEN:
Rana Blad avviser klagen på alle punkter.
Avisen understreker at det ble jobbet med saken lenge før første artikkel i saken ble trykt, og at forarbeidet og kildekritikken har vært svært grundig. » Saken har så avgjort offentlig interesse, da den omhandler uakseptable forhold i restaurantbransjen, og i dette tilfellet navngitte utestedere med en navngitt eier. Vi har mange utesteder i Mo i Rana og det ville ha vært meningsløst og uriktig ikke å gjøre kjent hvilket sted/hvilke steder og hvilken eier dette gjaldt. At saken så får konsekvenser for innehaveren, sier seg selv. Det er jo derfor Rana Blad har tatt saken opp. Nettopp fordi en slik sak får konsekvenser, vil vi være svært grundige i vårt forarbeid, slik vi har vært i dette tilfellet. En av pressens oppgaver er å avdekke kritikkverdige forhold og å beskytte folk mot overgrep og for-sømmelse. I den forbindelse viser jeg til at Cafer Karan i denne saken faktisk vedgår det som er sakens kjerne, nemlig at han har brutt lover og regler ved å ikke utbetale lønn og ikke betale inn arbeidsgiveravgift. Tema for den bebudede arbeidsrettssaken er hvor mye Karan skylder Sutcu, ikke om han skylder ham noe. »
Avisen viser til at den har vært svært nøye med å gi partene muligheter for samtidig tilsvar. » Karan har fått anledning til å imøtegå alle påstander som har blitt framsatt av tidligere ansatte, fagforeningsleder og advokat, og de tidligere ansatte, Mehmut Sutcu, har fått anledning til å imøtegå de påstandene Karan har framsatt mot ham. »
Rana Blad presiserer videre at avisen, i løpet av arbeidet med saken, har funnet god grunn til å feste lit til Mehmet Sutcu, » ikke minst på bakgrunn av de mange «vitnene» vi har snakket med, men også fordi Cafer Karan har kommet med ulike versjoner av hvilket forhold han har hatt til Sutcu før han landet på det han nå holder fast ved. Vi har ikke offentliggjort Karans «krumspring» i forkant av den første saken. De ble framsatt før det første offisielle intervjuet med ham fant sted, i forbindelse med at han stadig kontaktet avisa fordi han hadde hørt at vi jobbet med denne saken. »
Avisen tilbakeviser også klagerens anførsel om at den går for langt i tittelbruken » – Jeg var slave på restaurant «. » Mehmet Sutcu må være i sin fulle rett til å fremsette en slik påstand. Det samme må fagforeningslederen være, som uttaler at «- Dette er regelrett slavearbeid.» Og Rana Blad må være i sin fulle rett til å videreformidle deres uttalelser. »
Videre anfører avisen: » Klageren mener det er feil når vi skriver at det er dokumentert at Sutcu hadde en avtale om fast arbeid. I følge klageren hadde han bare en avtale om ekstraarbeid. I Arbeidsavtalen, som vi har kopi av, står det at Sutcu er ansatt som «Restaurantmedarbeider. Extra hjelp v/ behov.» Sutcu hevder det betyr at han var ansatt på full tid og i tillegg skulle jobbe ekstra ved behov. Arbeidsgiver hevder noe annet. Vi har for øvrig forholdt oss til skriftlig dokumentasjon både når det gjelder politiet, ligningsmyndighetene og Arbeidstilsynet. »
Når det gjelder den innklagede lederartikkelen, mener avisen at den må være i sin fulle rett til å bringe slike synspunkter på lederplass.
Klageren opprettholder klagen på alle punkter, og mener fortsatt at avisen har hatt en ensidig og særdeles begrenset kunnskap om sakens fakta, og at den har vært mest opptatt av å lage et sensasjonelt oppslag.
Klageren skriver: » Avisens anførsel om det ville vært meningsløst og uriktig ikke å gjøre kjent hvilket sted/steder og hvilken eier dette gjaldt med den begrunnelse at det ikke er mange utesteder i Rana er uforståelig og urimelig og vanskelig å ta alvorlig. For det første; hva mener avisen med ikke mange utesteder? Etter min oppfatning har vi mange ute-steder på Mo relativt sett. Uten nærmere finregning antas antallet å ligge på ca 10. Konsekvensen av en slik begrunnelse fra avisens side må bli at steder med få utesteder har krav på å bli vist mindre omtanke/hensyn enn steder med mange utesteder. Hensikten og formålet med oppslaget ville Rana Blad oppnådd like godt uten å identifisere eier og bedrift. Det ville ikke på noen måte ha svekket saken om avisen hadde unnlatt å «henge ut» stedet og dets eier. »
Avisens påstand om at Karan har vedgått at han har brutt lover og regler avvises også. » Cafer Karan vedgår at han ikke har utbetalt lønn og arbeidsgiveravgift. Han vedgår imidlertid ikke at han har brutt lover og regler. Tvert imot prøver han så godt han kan bare noen timer før avisen går i trykken 8. februar d.å., å belyse nærmere årsaken til at dette ikke var gjort. Cafer Karan har aldri bestridt at det var inngått arbeidsavtale eller at Mehmet Sutcu hadde jobbet hos ham. Årsaken til at lønnen ikke ble utbetalt var at han ikke fikk timelistene som alene dannet grunnlag for lønnsutbetaling. Se Rana Blad 9. februar d.å. s. 5. Avisen har også forsøkt ? uforståelig nok ? å gjøre et poeng av at Cafer Karan ikke har innberettet lønn eller arbeidsavgift. Hvorfor skulle han ha tilgjort dette når han ikke hadde utbetalt noe lønn til den aktuelle arbeidstaker? »
Klageren mener det er gjennomgående stor forskjell på intensiteten og omfanget av dekningen av partenes tilsvar i saken. » Spesielt vises til graden av uforholdsmessighet i avisens oppslag 9. februar d.å. Vi finner også grunn til å bemerke at Cafer Karan bare noen timer før avisen 9. februar gikk i trykken, ble oppsøkt på sin arbeidsplass av to av avisens journalister. Han opplevde dem som sterkt pågående og lite interessert i å få saken belyst fra hans side. Cafer Karan fikk under samtalen et klart inntrykk av at journalistene før møtet med ham, hadde tatt stilling til hvordan de faktiske forhold i saken forholdt seg. Den lokale fagforeningsleder har som det fremgår av avisens dekning av saken, engasjert seg sterkt i saken. Vi finner grunn til å nevne at hun ikke er tillitsvalgt på noen av klagers utesteder og at hun ikke har organisert noen av de to som har stått frem i avisen. Hun har heller aldri vært i kontakt med Cafer for å gjøre seg nærmere kjent med saken. Det er høyst uklart hvilken rolle hun har i denne saken. »
Klageren viser videre til at Karan aldri har bestridt at han har hatt et arbeidsforhold til Sutcu. » Det er utarbeidet en arbeidsavtale i to eks. på vanlig måte hvor arbeidstaker har ett eksemplar. Hvorfor skulle han utarbeide arbeidsavtalen hvis han ønsket å skjule noe? Ellers vil jeg bemerke at avisen ikke bare har videreformidlet andres uttalelser i denne saken slik de anfører. Avisen har selv gjennom sin dekning trukket uriktige og alvorlige konklusjoner, som også de må stå til ansvar for.»
Det hevdes videre at Babettes Gjestebud konsekvent praktiserer bruk av vaktlister, og at dette har vært praksis i flere år. » Videre er de arbeidstakerne som ikke mottar fast månedslønn, men som jobber som ekstrahjelp på timer, pliktig til å føre timelister. Disse godkjennes av arbeidsgiver og danner grunnlag for lønnsutbetaling med forfall 1 gang pr. måned.» Det legges til grunn av klageren at det ikke er utbetalt lønn til Mehmet fordi han ikke har en arbeidsavtale om fast arbeid. Klageren mener han » ble ansatt som ekstrahjelp som restaurantmedarbeider ved behov på timebetaling honorert etter egne oppførte timer.» Arbeidsavtalen vedlegges av klageren. » Fra denne side gjentas at Rana Blad har tolket arbeidsavtalen feil og det til tross for at Cafer Karan noen timer før avisen gikk i trykken den 8. februar, gjorde iherdige forsøk på å forklare journalistene forholdet. »
Klageren mener Karan også har vitner på at Mehmet har lånt 40.000 kroner av ham.
Rana Blad fastholder at den i dekningen av denne saken ikke har opptrådt i strid med presseetikken. » Vi har tatt opp en sak om en restaurantarbeider som har jobbet lange dager og ikke fått lønn for det arbeidet han har gjort, og som nå er i strid med sin tidligere arbeidsgiver om hvor mye han har krav på og hva som er sant og ikke sant. Alle parter har fått komme til orde i den grad de har villet det. Vårt motiv har vært å avdekke kritikkverdige forhold ved Cafer Karans restaurant. Det har vi gjort, og vi har gjort det på en ordentlig måte.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Rana Blad sin dekning av en arbeidstvist ved en restaurant i Mo i Rana. Klageren, den omtalte restauranteieren representert ved advokat, mener avisens overskrifter og titler har gått lengre enn det er dekning for i stoffet. Det anføres videre at kildekritikken har vært dårlig, at avisen har vist mangel på saklighet og omtanke, og at det har vært stor forskjell på intensiteten og omfanget i dekningen av partenes imøtegående kommentarer til saken. Klageren hevder også at avisens lederartikkel om arbeidstvisten var en klar forhåndsdømming av restauranteieren.
Rana Blad avviser klagen på alle punkter, og viser til pressens rett til å avdekke kritikk-verdige forhold og å beskytte folk mot overgrep og forsømmelse. Avisen tilbakeviser at den har gått for langt i tittelbruk, mener kildekritikken har vært svært grundig, og understreker at den har vært nøye med å gi partene muligheter for samtidig imøtegåelse. Avisen hevder også at det var presseetisk akseptabelt å bringe sine synspunkter om saken på lederplass.
Pressens Faglige Utvalg mener Rana Blad var i sin fulle rett til å sette søkelys på den omtalte arbeidstvisten, og anser at oppslagenes form og vinkling er innenfor de presseetiske krav til saklighet.
Utvalget konstaterer at partene er uenig når det gjelder de faktiske forhold, men finner likevel at avisen på akseptabel måte har synliggjort sitt kildegrunnlag. Utvalget vektlegger også at klageren samtidig har fått kommentere de enkelte opplysningene i saken.
Utvalget registrerer at avisen ga en ensidig framstilling av arbeidstvisten i sin lederartikkel, men viser til at det på leder- og kommentarplass må være vide rammer for den offentlige debatt.
Rana Blad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 18. juni 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth, Trygve Wyller