NN mot Karmøybladet (papir og nett)

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Karmøybladet som omtaler en bilfører som angivelig driver med livsfarlig fobikjøringer av hest med rytter. Bilføreren er nabo til en rideklubb, og det er foreldrene og hestejentene til denne klubben som reagerer. Hans adferd omtales som truende og aggressiv, og det fryktes at liv kan gå tapt. Ifølge de involverte er mannen politianmeldt fordi han skal ha kjørt inn i hester. Det opplyses imidlertid at anmeldelsen er henlagt av politiet. Videre står det at det ikke har lykkes avisen å komme i kontakt med mannen til tross for gjentatte forsøk.

Klageren er den omtalte bilføreren. Han mener avisen har publisert grove, feilaktige opplysninger om ham og reagerer på at avisen nekter å publisere et dementi. Klageren hevder avisen heller ikke har vært i kontakt med ham forut for publisering. Slik klager ser det, er han identifisert, og han mener det ikke kan være tillatt å henge ham og familien ut på denne måten.

Karmøybladet avviser klagen. Det opplyses at avisen over lengre tid har fått en rekke henvendelser om livsfarlig kjøring, og avisen mener det er dens plikt å omtale forhold som går utover barns sikkerhet. Videre opplyses det at både avisen, foreldrene og ridesenteret flere ganger har forsøkt å komme i kontakt med klager uten å lykkes.
Det påpekes at den omtalte bilføreren ikke er identifisert, verken med navn eller bilde.

Pressens Faglige Utvalg minner om at en av pressens viktigste oppaver er å informere om det som skjer i samfunnet – også om konflikter som i det påklagede tilfellet. Avgjørende for medienes dekning av konflikter er at begge parter får mulighet å komme til orde. Det betyr ikke nødvendigvis at partene skal få like mye plass, men den som angripes har rett til å forsvare seg samtidig med at angrepet publiseres, på samme måte som publikum har krav på samtidig å bli kjent med hva den angrepne har å si til sitt forsvar. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at avisen ble kontaktet av en rekke kilder som varslet om det de mente var livsfarlig bilkjøring. Det ble også opplyst om politianmeldelse. Slik utvalget ser det, var Karmøybladet i sin fulle rett til å omtale et slikt forhold.

Utvalget kan imidlertid ikke ta stilling til hva som faktisk har skjedd, men mener påstandene om at klager skal ha kjørt på hester og er politianmeldt, er så alvorlige at de ikke burde fremkommet uten at opplysningene ble forelagt klageren for samtidig imøtegåelse. I et slikt perspektiv er det ikke avgjørende om klageren er anonymisert.

Videre registrerer utvalget at avisen hevder den har forsøkt å kontakte klager uten å lykkes. Tidligere har utvalget uttalt at sterke beskyldninger i konstaterende form skjerper kravene til samtidighet. Den angrepne må også gis en reell mulighet til samtidig imøtegåelse, noe som betyr at redaksjonene skal anstrenge seg for å få den angrepne i tale. Den pressetiske vurderingen i det påklagede tilfellet, blir derfor om avisen har gjort nok, i forkant av publiseringen, for å ivareta klagerens imøtegåelsesrett.

I lys av det som fremkommer i klagen og tilsvarsrundene, finner ikke utvalget at det i tilstrekkelig grad er godtgjort at Karmøybladet har anstrengt seg nok for å få den angrepne i tale. Slik utvalget ser det, bør avisen på en bedre måte kunne dokumentere de anstrengelser man har gjort for å få den angrepne i tale. Utvalget vil også minne om at det er avisen som har ansvaret for å ta kontakt med den angrepne for å sikre den samtidige imøtegåelsen, ikke kilder eller andre involverte.

Karmøybladet har brutt god presseskikk.

Oslo, 19. juni 2012

Line Noer Borrevik,
Kirsti Nielsen, Martin Riber Sparre, Håkon Borud
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Reidun Førde