Agder Journalistlag v. Eivind Pedersen mot Fædrelandsvennen

Fædrelandsvennen hadde lørdag 10. mars 2007 en nyhetsartikkel om tidligere visepresident Al Gores kommende besøk i Kristiansand. Artikkelen hadde stikktittelen: «Arrangør Anne Danielsen ber sørlendingene skjerpe seg» og hovedtittelen «Gore kommer til halvfrullt hus». Ingressen:

«- Flaut! Hvor trege kan sørlendinger egentlig bli, spør Anne Danielsen. Al Gore taler til halvfull Gimlehall tirsdag hvis ikke næringslivet skjerper seg.»
Videre i teksten:
KRISTIANSAND: Midt på dagen i går hadde arrangørene Terje Marcussen og Rune Iversen bare solgt rundt 800 av de 1500 billettene til 1500 kroner foran gigantarrangementet i Gimlehallen.

– Vi må håpe at noe skjer nå på slutten. Vi har utfordet næringslivet til å sponse ungdom. Verdens viktigste tema, miljø, handler jo om dem. Dette er altså kanskje USAs neste president, sier Terje Marcussen.

De to kompisene som i sin tid grunnla Sørlandschips, har ønsket å skape noe stort i Kristiansand og sette Sørlandets hovedstad på karet. De satset noen hundre tusen kroner hver og fikk tak i verdens viktigste miljøpolitiker per dato, Al Gore.

Og nå ligger det altså an til halvfullt hus. Det betyr at duoens plan om å skaffe
flere storkanoner til Kristiansand, sannsynligvis ikke blir noe av.

To bedrifter (mellomtittel)
– Jeg synes det er flaut. Vi har hundrevis av studenter på HiA som er elleville for å høre Gore, for ikke å snakke om ungdom i videregående skole. Til nå har bare to bedrifter fulgt opp, sier prosjektleder for Gores besøk, Anne Danielsen.

Det er Price Waterhouse som sponser 30 elever fra Katta og Elkem Solar som sponser en tiendeklasse fra Oddemarka.

Danielsen synes det er en pinlig at ikke flere bedrifter med gigantoverskudd kan bruke noen tusenlapper på å gi den kommende generasjon et møte med verdens viktigste milljøpolitiker.
Helt til slutt i artikkelen:
«PS: Anne Danielsen tar imot telefoner fra bedrifter som vil sponse ungdom hele helgen. Nummeret hennes er 98 21 73 22.»

I en underartikkel var Fædrelandsvennens markedsdirektør intervjuet (gjengis i sin helhet):

«Sponser ikke

Fædrelandsvennen er en stor bedrift med mye penger, men markedsdirektør Anita Dietrichson synes ikke hun er treg fordi avisen ikke sponser billetter til ungdom.
– Vi er inne som samarbeidspartner og har støttet Gore-besøket gjennom annonser. Besøket har ikke vært mulig uten oss, sier hun. Fædrelandsvennen har kjøpt billetter til ca. 60 annonsekunder og Dietrichson synes det holder.»

KLAGEN:

Klager er Agder Journalistlag, som understreker at det klages på prinsipielt grunnlagt, blant annet fordi Norsk Journalistlags tekstreklameutvalg har oppfordret journalistlagets ledelse og tillitsvalgte til å bruke tekstreklameplakaten aktivt.

Agder Journalistlags styre tar avstand fra Fædrelandsvennens «sammenblanding mellom avisens sponsorvirksomhet og redaksjonell omtale». Videre:

«Medienes troverdighet er avhengig av et klart skille mellom redaksjonelt stoff og reklame/sponsing. Publikum skal være trygg på at det redaksjonelle stoffet springer ut av selvstendig og uavhengig journalistisk vurdering, og at innhold og presentasjon er uten bindinger til utenforstående interesser. Tekstreklameplakaten har et eget punkt om mediebedrifters sponsoraktiviteter. Plakaten pålegger at enhver mediebedrift må være varsom med å opptre som sponsor for arrangementer eller tiltak som den også dekker redaksjonelt.»

TILSVARSRUNDEN:

Fædrelandsvennen opplyser i sitt tilsvar at den påklagede artikkelen var en av flere etter at avisen brakte nyheten om at Al Gore skulle komme til Kristiansand. Avisen mener klagen påpeker følgende momenter:

* «Mediehuset Fædrelandsvennen er selv sponsor for arrangementet.
* Artikkelen bærer preg av å piske opp stemningen for å øke billettsalget.»

Avisen understreker at den fullt ut deler klagers syn på viktigheten av å skille mellom redaksjonelt stoff of sponsing/reklame, og mener dette er overholdt i den påklagede saken. Det vises til at det ikke var lagt noen føringer for dekningen av Al Gores besøk ut over det rent nyhetsmessige, og at det heller ikke var kontakt mellom markedavdelingen og redksjonen i forkant av eller under dekningen av saken. Det framholdes fra avisens side at intervjuet med avisens markedsdirektør var helt regulært. Det vises til at avisen ikke stilles i noe gunstig lys i intervjuet, men heller framstår som ”gnien”.

Fædrelandsvennen kan vanskelig se at det svekker avisens troverdighet at man i en serie artikler «formidler en oppfordring fra arrangørene om å bidra til at flere ungdommer fikk anledning til å høre et foredrag fra en av verdens fremste miljøvernforkjempere». Det vises til at den påklagede artikkelen hadde et klart nyhetspoeng, nemlig at Gore risikerte å komme til halvfullt hus. Det vises i tillegg til at avisen på lederplass har vært kritisk til organiseringen av arrangmentet.

Klageren viser i sitt tilsvar til at Fædrelandsvennen ikke ser at det svekker avisens troverdighet å bidra til at flere ungdommer fikk overvære arrangementet. «Agder Journalistlag har i sin klage til PFU anført nettopp dette – ikke minst fordi den redaksjonelle artikkelen ble avsluttet med følgende P.S.: ”Anne Danielsen (prosjektansvarlig for arrangementet; klagers anm.) tar imot telefoner fra bedrifter som vil sponse ungdom hele helgen. Nummeret hennes er 98 21 73 22”.

«Fædrelandsvennens omtale av arrangementet inneholder samtidig opplysninger om at avisen er så dypt inne i arrangementet at det i følge markedsdirektør Anita Dietrichson ikke ville vært mulig uten avisens støtte. Hun opplyser at avisen allerede har støttet Gore-arrangementet gjennom annonser og at man har delt ut billetter for 90.000 kroner til utvalgte annonsekunder. Det er denne sammenblandingen vi mener er brudd på tekstreklameplakaten. Andre arrangører av aktverdige tiltak er blitt henvist til annonseavdelingen når de har bedt om omtale. Når avisen gir bred omtale, med telefonnummer, til et arrangement man selv støtter, så gir det grunn til en bekymring som vi ønsker at PFU skal ta stilling til.»

Fædrelandsvennen kan ikke med sin beste vilje se at formidling av en oppfordring til bedrifter om å sponse billetter til ungdom på Agder slik at de kan overvære Gores foredrag, bryter med teksten i eller intensjonene til Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten. Avisen mener også det måtte være greit å oppgi telefonnummeret til arrangøren. Fædrelandsvennen mener også at dens brede dekning av arrangementet neppe har svekket tilliten til avisen, og at det tilligger samfunnsoppdraget å engsjere ungdom til angasjement rundt den globale klimakrisen. «Vår formidling av et telefonnummer i den innklagede artikkelen var et bidrag til det», heter det til slutt i avisens tilsvar.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Fædrelandsvennen om at et foredrag av tidligere visepresident Al Gore i Kristiansand risikerte å gå for halvfullt hus. Avisen var, sammen med annet lokalt næringsliv, sponsor for arrangementet. I artikkelen ble næringslivet oppfordret til å gå inn som sponsor ved å kjøpe billetter for utdeling til ungdom. Også telefonnummeret til arragøren var oppgitt i artikkelen.

Klageren, Agder Journalistlag, klager på prinsipielt grunnlag. Klageren mener avisen har opptrådt i strid med Tekstreklameplakaten ved å oppfordre lokalt næringsliv til å støtte et arrangement avisen selv er sponsor for, og ved å oppgi telefonnummeret man kan ringe for å yte slik støtte. Klageren mener avisen på denne måten har blandet sammen rollen som kritisk medium på den ene siden, og sponsor og dermed medarrangør på den andre.

Fædrelandsvennen avviser klagen, og anfører at det dreide seg om et stort arrangement om et viktig spørsmål; den globale klimakrisen. Avisen kan ikke med sin beste vilje se at det å formidle en oppfordring om å sponse billetter til ungdom til et slikt arrangement, bryter med tekst og intensjoner i Tekstreklameplakaten. Avisen mener dette også gjelder selv om telefonnummeret til arrangøren ble oppgitt.

Pressens Faglige Utvalg viser på generelt grunnlag til Vær Varsom-plakatens punkt 2.8, der det heter: «Det er uforenlig med god presseskikk å la sponsing påvirke redaksjonell virksomhet, innhold og presentasjon.» I tillegg vises det til Tekstreklameplakatens punkt 11, som pålegger pressen å opprettholde et klart skille mellom markedsaktiviteter og redaksjonelt arbeid, og å være varsom med å opptre som sponsor for arrangementer eller tiltak som også dekkes redaksjonelt.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at det dreide seg om et stort lokalt arrangement, og utvalget mener opplysningen om at det var solgt lite billetter og at Al Gore kunne komme til snakke til halvfull sal, hadde nyhetsverdi.

I likhet med klager og avis mener også utvalget det er viktig å opprettholde et klart skille mellom et mediums egne sponsoraktiviteter og det redaksjonelle innholdet. Utvalget vil bruke anledningen til generelt å advare mot slik sammenblanding, men kan i det foreliggende tilfellet ikke se at det er trådt over en slik grense.

Utvalget mener ellers at Fædrelandsvennen med fordel kunne ha unnlatt å oppgi arrangørens telefonnummer, men kan ikke se at avisen ved å gjøre dette har opptrådt i strid med normene som er nedfelt i Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten, eller i strid med et mediums rett til å engasjere seg i samfunnsspørsmål.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Fædrelandsvennen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 22. mai 2007

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller