Advokat Christian Garmann p.v.a. klient mot Sunnmørsposten
Sunnmørsposten hadde onsdag 30. mars 2005 et oppslag på første side med tittelen «Estiske arbeidarar til halv pris». Henvisningsteksten:
«Billeg. Fishexport AS i Midsund bruker arbeidarar frå Estland som tener under halvparten av norsk løn. Arbeidsstokken vert bytta ut kvar sjette veke.
Utleige. Arbeidarane er innleigde frå eit estisk selskap. EØS-reglane gjer at dei kan arbeide i inntil tre månader i Norge, utan verken visum eller opphaldsløyve.
Dumping. LO-sekretær Melvin Steinsvoll meiner at dette er eit klart døme på sosial dumping.»
Inne i avisen dekker saken en hel side. Hovedtittelen: «Austeuropearar til halv pris» . I artikkelen er en medeier i det omtalte firmaet Fishexport AS, Reidar Kvalvik, intervjuet. Det framgår av artikkelen at arbeidstilsynet, fremmedpolitiet og fylkesskattekontoret nylig gjennomførte et tilsyn ved bedriften.
I en underartikkel, med tittelen « – Ei gullgruve for esterane», heter det at « – (D)ei estiske arbeiderane får betalt to-tre gongar meir en dei ville fått i Estland, seier medeigar Reidar Kvalvik i Fishexport AS.»
Påfølgende dag, torsdag 31. mars, hadde avisen en tospaltet henvisning på første side, med tittelen «Leier ut estere til seg selv». Henvisningsteksten:
«Utleie. Gjennom et selskap som er registrert i en leilighet i Estland leier Igor Samarin ut billig arbeidskraft til sitt eget selskap i Midsund, Fishexport AS. Samarin er i konflikt med flere forretningsforbindelser på Sunnmøre. Bruken av utenlandsk arbeidskraft øker kraftig på Nordvestlandet. LO på Sunnmøre kurser sine tillitsvalgte for å møte utfordringene.»
Temaet det henvises til dekker tilnærmet hele side seks. Hovedartikkelen har tittelen «Straum av billeg arbeidskraft» . En annen artikkel har tittelen «Leier billige arbeidere av seg selv» . Her framgår det at firmaet Fishexport Capital i Tallin leier ut arbeidere til Fishexport AS i Midsund. Russisk-estiske Igor Samarin er medeier i begge selskapene. Artikkelen går relativt detaljert inn på eierforholdene i sekapet, og til artikkelen hører også en grafisk framstilling av dette.
En annen underartikkel har tittelen «Daglig leder under etterforskning» . Her heter det i ingressen:
«Den tidligere partneren anmeldte Igor Samarin i fjor sommer for underslag av penger og dokument.- Dei to drev et sunnmørsk fiskeeksportselskap sammen i 2-3 år.»
Videre i brødteksten:
« FISKEEKSPORT: På grunnlag av politanmeldelsen tok politiet ut en foreløpig siktelse, slik at de kunne ransake en leilighet i Ålesund, der Samarin bodde. ? Det er blant annet tatt beslag i dokumenter, opplyser politiadvokat Yngve Skovly ved Sunnmøre Politidistrikt.
Avhør (mellomtittel)
Sida da har etterforskinga stått i stampe fordi det ikke har latt seg gjøre å avhøre Samarin. Han har oppholdt seg på Sunnmøre i perioder, men er nå i Estland. ? Vi har forstått det slik at han vil møte til avhør med det første, sier Skovly. Advokat Christian Garmann uttaler seg på vegne av Igor Samarin. Han sier at Samarin tilbakeviser påstandene om lovbrudd. ? Vi vet ikke hva saka gjelder, men det virker ikke som om politiet er i stand til å dokumenter noe som helst. At det er tatt ut en foreløpig siktelse legger vi ikke vekt på. Det måtte politiet gjøre for å gjennomføre ransakelse, sier Garmann.»
Senere i artikkelen opplyses det om to andre saker den omtalte russisk-esteren skal være involvert i på en ufordelaktig måte. Artikkelen er illustrert med et mindre portrettfoto med bildeteksten «Daglige leder i Fishexport, Igor Samarin, er i konflikt med flere forretningsforbindelser».
KLAGEN:
Klager er den omtalte Igor Samarin, via sin advokat. Klagen gjelder oppslaget 31. mars, for påstått brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, om identifisering. I klagen heter det:
«Bildet som er brukt (av klageren; sekr. anm.) i reportasjen er et passfoto som muligens stammer fra en koffert som ble stjålet fra Igor Samarin i desember 2004. Passkopien ble etter hva vi forstår gitt Sunnmørsposten av Samarin?s tidligere forretningspartner som også er anmelder i saken. Dette tilsier at avisen bør utvise forsiktighet med bruk av bildet.»
Det vises i klagen til at saken det handler om er på et meget tidlig stadium av etterforskningen, og det anføres også at Samarin ikke er noen offentlig person. I tillegg påpekes det at klageren ikke har gjort noe ulovlig når det gjelder sakens opprinnelige tema, nemlig bruk av billig arbeidskraft fra Estland. Det hevdes i klagen at «Sunnmørsposten oppslag er basert på en kampanje som to tidligere forretningsforbindelser har innledet mot ham».
TILSVARSRUNDEN:
Sunnmørsposten avviser klagen og anfører at identifiseringen av klageren var nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav. Det heter blant annet om klageren i tilsvaret:
«Han er med i de aktuelle selskapene både i Norge og Estland, og vi mener leserne har et berettiget krav på å få mer informasjon om denne aktøren. Fishexport AS ble etablert så sent som i juli i fjor, men Samarin hadde allerede vært medeier i i et sunnmørsk eksportselskap fra oktober 2000 til høsten 2003, og det er svært relevant å fortelle hvordan dette gikk. (?) Selv om det ikke var nødvendig å bruke navn og bilde i omtalen av anmeldelsen og stevningen isolert sett, var det nødvendig i omtalen av hele sakskomplekset. Der er Igor Samarin en svært sentral aktør. På linje med de andre blir han naturlig identifisert og får anledning til å komme til orde. En anonymisering i dette tilfellet kan nærmest virke «kriminaliserende» i seg selv, og det går klart fram at det ikke er påvist noe ulovlig ved selve virksomheten i Fishexport AS i Midsund.»
Det vises ellers til at avisen ikke har noen grunn til å tro at bildet som er brukt stammer fra stjålet materiale.
Klageren anfører i sitt tilsvar at man er uenig i «Sunnmørspostens beskrivelse av saken som del av et større «sakskompleks». Det er ingen sammenheng mellom de to sakene, annet enn at Igor Samarin er medeier i begge selskapene.» Det pekes også på at Sunnmørsposten selv har erkjent at det ikke er påvist noe ulovlig ved virksomheten i Fishexport AS.
Videre skriver klageren at det er relevant å omtale Samarin i forbindelse med bruk av utenlandsk arbeidskraft, men «totalt irrelevant å trekke fram tvister fra Igor Samarins tidligere forretningsforhold.»
Sunnmørsposten anfører i sitt siste tilsvar at det i mange saker der det er snakk om anmeldelse og foreløpig siktelse, kan være «rett og nødvendig å identifisere, og det kan framføres presseetiske begrunnelser for å gjøre det.»
«Men vi ville altså ikke ha gjort det i dette konkrete tilfellet. Som vi skrev i (det første) tilsvaret ble denne undersaken (der klageren ble omtalt og avbildet; sekr. anm.) brukt for å kaste lys over den mest relevante sentrale aktøren i det sakskomplekset vi presenterte, og vi anså det som svært relevant å gjøre opp status for hans tidligere forretningsvirksomhet i Norge. I dette bildet var det både naturlig og nødvendig å identifiserer ham.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er næringsdrivende fra Estland, mener Sunnmørsposten brøt god presseskikk da avisen identifiserte ham med navn og bilde i forbindelse med omtale av hans virksomhet i Norge. I den innklagede artikkelen framkom det at han var anmeldt av en tidligere forretningsforbindelse, og under etterforskning av politiet. Omtalen handlet for øvrig om bruk av billig utenlandsk arbeidskraft.
Sunnmørsposten avviser klagen og anfører at hensikten med artikkelen var å omtale klagerens samlede virksomhet. Det var i denne sammenheng avisen fant det riktig å identifisere klageren. Avisen er enig i at en anmeldelse isolert sett vanligvis ikke gir grunn til identifisering.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det heter: «Vær varsom med bruk av navn og bilde og andre klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasje. Vis særlig omtanke ved omtale av saker som er under etterforskning, og i saker som gjelder unge lovovertredere. Avstå fra identikasjon når dette ikke er nødvendig for å tilfredsstille berettigede informasjonskrav.»
I det påklagede tilfellet mener utvalget at Sunnmørsposten var i sin fulle rett til å identifisere klageren og at opplysningene om at han var anmeldt i næringsvirksomhet var berettiget. Utvalget ser at det ikke var direkte sammenheng mellom omtalen om bruk av utenlandsk arbeidskraft og det anmeldte forholdet, men mener likevel det var akseptabelt at avisen presenterte dette som «et sakskompleks». Utvalget har registrert at klageren ikke har påvist konkrete feil i avisens omtale, og at klagerens advokat har gitt samtidige kommentarer på vegne av klageren.
Sunnmørsposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. juni 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller