Hans Martin Hauge, leder Trondhjems Journalistforening mot Opdalingen
Opdalingen brakte fredag 4. mars 2000 et leserinnlegg fra Hans Martin Hauge, leder i Trondhjems Journalistforening, med tittelen «Er Oppdal tjent med ei avis på annonsørenes premisser?». I innlegget står blant annet følgende :
«Den 1. februar sluttet journalist Lars Gisnås i Opdalingen. Dette gjør han fordi han ikke lenger føler han kan ivareta sin integritet som journalist. Årsaken er at avisas ledelse ønsker et tettere samarbeid mellom redaksjonen og annonseavdelingen». Videre framgår det at «disponentens budskap om at man ville få sparken om man motsatte seg et samarbeid med annonseavdelingen, gjorde at Gisnås fikk nok. Han følte at han ikke kunne søle til sin egen integritet for at avisas utgiver skal tjene nok penger».
Hauge skriver også at selv om «eierne forlanger bedre inntjening forsvarer ikke [det] at man presser journalister til å gi opp sin integritet». Han håper at «lesere og ikke minst næringslivet i oppdalsregionen er seg sitt ansvar bevisst og vender ryggen til den type koblinger disponenten ønsket».
På samme side svarer Opdalingens redaktør under tittelen «Du er feilinformert !». Redaktøren mener at Hauges leserinnlegg ikke » henger på greip. Hadde du tatt deg bryet med å ta en telefon eller to for å sjekke de opplysningene denne artikkelen er skrevet ut fra, ville du fått høre noe helt annet. Du har bygget alt på opplysninger fra Lars Gisnås, som ikke var til stede under mesteparten av det nevnte interne møtet i bedriften AS Aura Avis som du viser til. Gisnås forlot møtet veldig tidlig. Konklusjonen på den aktuelle
diskusjonen i møtet er det stikk motsatte av hva du skriver: Det skal ikke være noen sammenblanding av markedsavdelingens og redaksjonens arbeid. Redaksjonen skal skrive sitt stoff på fritt grunnlag». Redaktøren mener Hauge kommer med grove påstander, og at han har utført «svært elendig journalistikk» i denne sammenhengen. «Det nærmer seg det tragikomiske».
Fredag 10. mars svarer Hauge på redaktørens innlegg under tittelen «Opdalingen og integritet». I samme utgave følger et nytt innlegg fra redaktøren, nå med tittelen «Takk for omsorgen». Redaktøren begynner innlegget sitt med følgende tekst: «Beklager en ny hale til ditt leserbrev, Hauge, men det er nødvendig».
KLAGEN:
Klageren, Hans Martin Hauge, anfører at han på bakgrunn av Gisnås-saken, der Trondhjems Journalistforening mottok en skriftlig redegjørelse fra Gisnås, «fant det på sin plass å utfordre Opdalingen til debatt i dens spalter om avisens presseetiske linje».
Klageren reagerer på at hans leserinnlegg er utstyrt med «en ?hale? fra redaktøren med tittelen ´Du er feilinformert?. Dette er etter min oppfatning i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, andre ledd: Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell, polemisk replikk». Det samme gjelder redaktørens innlegg den 10. mars. Klageren reagerer også på at det gikk 16 dager fra Opdalingen mottok det siste debattinnlegget til det sto på trykk.
TILSVARSRUNDEN:
Opdalingen hevder at «hele historien» er basert på usannheter, og mener klageren burde ha sjekket saken i forkant av leserinnlegget. Når han ikke gjorde det, «var det helt umulig for undertegnende å la være å svare på Hauges angrep i samme avis. Alternativet ville være at rene usannheter om Opdalingen hadde fått stått alene, uimotsagt. Jeg betrakter heller ikke mine tilsvar som haler. De står som selvstendige innlegg. Det er for øvrig vanskelig å se den store forskjellen om jeg hadde ventet med mitt svar til neste avis. Svaret ville uansett blitt nøyaktig det samme. Jeg er for øvrig av den formening at en journalist som slår til så usaklig som det Hauge gjør må tåle såpass».
Klageren har ingen ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder to leserinnlegg med noen ukers mellomrom i Opdalingen. Begge innlegg besvares samtidig av redaktøren. Klageren, leserbrev-skribenten, reagerer på at hans innlegg er utstyrt med ?hale?, og mener det strider mot god presseskikk. Klageren reagerer også på at det gikk 16 dager før hans andre innlegg kom på trykk.
Opdalingen hevder at leserinnleggene var basert på usannheter rettet mot avisen, og at det var det helt umulig for redaktøren å la være å svare på angrepet samtidig. Avisen anfører at den har vanskelig for å se den store forskjellen om den hadde ventet med sitt svar til neste avisutgave, og mener at klageren som også er journalist, må tåle såpass.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter at man ikke skal utstyre et tilsvar med «redaksjonell, polemisk replikk».
Utvalget har tidligere sagt at forståelsen av dette punkt ikke går på den fysiske plassering av replikken, men på det forhold at redaksjonen ikke må utnytte sin stilling til å imøtegå et tilsvar i samme utgave som tilsvaret publiseres. Ettersom det bare er redaksjonen selv som kan imøtegå et innlegg umiddelbart, tilsier god presseskikk at et tilsvar skal få stå uimotsagt i den papirutgaven det trykkes. Annerledes vil det være hvis det reises konkrete spørsmål til avisen som det forventes svar på.
I det påklagede tilfellet finner utvalget at de redaksjonelle «halene» klart er av polemisk karakter, og at avisen, når den først valgte å publisere klagerens angrep, ikke skulle utnyttet sin posisjon ved å imøtegå innleggene umiddelbart.
Opdalingen har brutt godt presseskikk
Oslo, 20. juni 2000
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Harald Berntsen, Thomas Hylland Eriksen, Jan Vincents Johannessen