Adv.Tor Erling Staff (p.v.a. klient) mot Dagbladet
SAMMENDRAG:
Dagbladet brakte onsdag 24. april 2002 et førstesideoppslag med tittelen «Risikerer 21 års fengsel. Drapssiktet danser brevvekslet med seriemorder». I henvisningsteksten står det:
«Den 21 år gamle ballettdanseren skal ha plukket opp en prostituert, og kvalt henne i sin mors leilighet på Romsås. Forut for drapet brevvekslet han med den norsk-britiske seriemorderen Dennis Andrew Nilsen (bildet), som soner livstidsdom etter å ha tilstått 15 drap».
Inne i avisen er tittelen «Ballettdanser drepte prostituert hjemme hos mor. Inspirert av seriemorder». I ingressen står det:
«Ballettdanseren (21) plukket opp en kvinne (29) på horestrøket, tok henne med til morens leilighet og kvalte der den prostituerte kvinnen. Han var inspirert av seriemorderen Dennis Andrew Nilsen».
I teksten går det fram at 21-åringen tidligere er ustraffet. Han skal i avhør med politiet ha hevdet at han ikke husker hva som skjedde da kvinnen ble kvalt, men har «vedgått at han og den drepte kvinnen var alene i leiligheten på Romsås da hun ble kvalt natt til søndag 24. mars i år. Dagbladet får bekreftet at politiet har gjort flere beslag som viser at ballettdanseren har kommunisert med den fryktede seriemorderen Dennis Andrew Nilsen. Ballettdanseren og Nilsen har sendt flere brev til hverandre, brev som nå er beslaglagt?Ved siden av en dagbok er det også tatt beslag i diverse materiale som etterforskerne mener dokumenterer at 21-åringen var opptatt, fascinert og inspirert av den norsk-engelske seriemorderen. Politiet bekrefter også overfor Dagbladet at det skal være gjort beslag som tyder på at 21-åringen i lang tid skal ha gått med planer om å ta livet av et menneske».
Det framgår at 21-åringen er siktet for forsettlig drap, men at politiet, etter det avisen erfarer, vil utvide siktelsen til overlagt drap.
Under stikktittelen «Den selskapssyke morderen» , omtales Nilsens forbrytelser.
Under en annen stikktittel, «-Ingen sammenheng», avviser 21-åringens advokat, Tor Erling Staff, at drapsmotivet er å finne i brevvekslingen. «- Så langt kan ikke jeg se at min klient og Andrew Nilsen har korrespondert om annet enn musikk, ballett og litteratur, sier høyesterettsadvokat Tor Erling Staff. Den kjente advokaten bekrefter likevel at ballettdanseren og seriemorderen også har kommet inn på temaer i brevene som forhold i britiske fengsler, kriminologi og Dennis Andrew Nilsens skjebne».
KLAGEN:
Klageren , advokat Staff på vegne av ballettdanseren, viser til at hans klients identitet er gjort kjent på Romsås og i ballettmiljøet gjennom pressens dekning av saken. Advokat Staff reagerer på Dagbladets oppslag, og at avisen «slår en link gjerningsmessig mellom siktede og en tidligere kjent seriemorder og etterlater et meget spesielt og krenkende inntrykk av siktede ?Oppslaget er i det hele ikke påkrevet ut fra de hensyn som ofte påberopes når det gjelder berettigelsen av oppslag som entydig krenker enkeltpersoners rettsvern».
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet viser til at avisen verken har brakt navnet på den siktede eller offeret. Når det gjelder klagerens påstand om at «Dagbladets oppslag slår en link gjerningsmessig mellom siktede og en tidligere kjent seriemorder og etterlater et meget spesielt og krenkende inntrykk av siktede», påpeker avisen at artikkelen redegjør for politiets konkrete funn ved ransaking av leiligheten der drapet skjedde.
Dagbladet anfører at funnet viser at ballettdanseren kommuniserte med den fryktede seriemorderen Nilsen. «Artikkelen påstår intet om ?link gjerningsmessig? mellom drapene. Derimot skriver Dagbladet at etterforskerne, basert på dokumentasjon, mener 21-åringen ?var opptatt, fascinert og inspirert av den norsk-engelske seriemorderen?. Dagbladet gjengir fakta om sakens etterforskning, basert på alminnelige journalistiske metoder».
«I denne saken hadde Dagbladets journalist dekning for å erfare at politiet vil utvide siktelsen fra forsettlig til overlagt drap. Det var m.a.o. en mulig sammenheng mellom de nye opplysningene om politiets bevisfunn under etterforskingen og politiets vurdering av sakens rettslige karakter».
Dagbladet mener også at redaksjonen har anonymisert ballettdanseren på en tilfredsstillende måte.
Klageren vektlegger det forhold «at min klient innen sitt miljø var kjent som den der var siktet i saken?Jeg fastholder slik innledningsvis nevnt at min klient gjennom tidligere medieomtale allerede var kjent som den siktede i saken. Det foreligger derfor ved Dagbladets oppslag ingen reell anonymisering».
Videre mener klageren «at Dagbladets artikkel klart etterlater et inntrykk av link i handlingsmønster for så vidt angår den person drapssiktelsen gjelder og seriedrapsdømte Dennis Andrew Nilsen. Oppslagets effekt på leseren her er etter mitt syn ikke tvilsomt».
Dagbladet anfører at det virker noe uklart hvilke elementer i presseetikken klagen gjelder. «Uansett mener vi avisas grad av identifisering er vurdert på en balansert måte, og at omtalen av saken for øvrig er faktabasert og balansert framstilt».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Dagbladet, der det framgår at en drapssiktet ballettdanser skal ha hatt brevkontakt med en engelsk seriemorder. Klageren, advokat Tor Erling Staff som representerer ballettdanseren, viser til at hans klient gjennom tidligere medieomtale allerede var kjent som den siktede i saken ?innen sitt miljø?. Klageren reagerer på at Dagbladets oppslag ?slår en link gjerningsmessig mellom siktede og en tidligere kjent seriemorder, og etterlater et meget spesielt og krenkende inntrykk av siktede?.
Dagbladet viser til at avisen verken har brakt navnet på eller bilde av den siktede, og mener ballettdanseren er anonymisert på en tilfredsstillende måte. Avisen kan heller ikke se at artikkelen påstår at det er en ?link gjerningsmessig? mellom siktede og seriemorderen. Dagbladet anser det som dokumentert at ballettdanseren kommuniserte med en massemorder, og at etterforskerne mener 21-åringen ?var opptatt, fascinert og inspirert av denne mannen?. Etter avisens syn har redaksjonen gjengitt fakta om sakens etterforskning, basert på alminnelige journalistiske metoder.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke at redaksjoner må være varsomme med opplysninger om private forhold også i retts- og kriminalreportasjer, men påpeker at slik informasjon kan være viktig for å kaste lys over en alvorlig sak.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at Dagbladet måtte stå fritt til å formidle etterforskningsfunn som antas å ha relevans for drapssaken, slik som brevvekslingen mellom den siktede og den engelske seriemorderen. Utvalget legger vekt på at kommunikasjonen bekreftes både av politi og siktedes advokat, som i en kommentar avviser en sammenheng mellom brevene og drapet.
Utvalget kan forstå at Dagbladets oppslag om den drapssiktedes brevveksling med en seriemorder kan oppleves som belastende for de involverte, men belastningen i seg selv gjør ikke dette til et presseetisk overtramp. N år det gjelder identifiseringen, kan utvalget vanskelig se at avisen har bidratt til å identifisere mannen ut over den krets som på forhånd måtte antas å kjenne til saken
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Dagbladet brakte onsdag 24. april 2002 et førstesideoppslag med tittelen «Risikerer 21 års fengsel. Drapssiktet danser brevvekslet med seriemorder». I henvisningsteksten står det:
«Den 21 år gamle ballettdanseren skal ha plukket opp en prostituert, og kvalt henne i sin mors leilighet på Romsås. Forut for drapet brevvekslet han med den norsk-britiske seriemorderen Dennis Andrew Nilsen (bildet), som soner livstidsdom etter å ha tilstått 15 drap».
Inne i avisen er tittelen «Ballettdanser drepte prostituert hjemme hos mor. Inspirert av seriemorder». I ingressen står det:
«Ballettdanseren (21) plukket opp en kvinne (29) på horestrøket, tok henne med til morens leilighet og kvalte der den prostituerte kvinnen. Han var inspirert av seriemorderen Dennis Andrew Nilsen».
I teksten går det fram at 21-åringen tidligere er ustraffet. Han skal i avhør med politiet ha hevdet at han ikke husker hva som skjedde da kvinnen ble kvalt, men har «vedgått at han og den drepte kvinnen var alene i leiligheten på Romsås da hun ble kvalt natt til søndag 24. mars i år. Dagbladet får bekreftet at politiet har gjort flere beslag som viser at ballettdanseren har kommunisert med den fryktede seriemorderen Dennis Andrew Nilsen. Ballettdanseren og Nilsen har sendt flere brev til hverandre, brev som nå er beslaglagt?Ved siden av en dagbok er det også tatt beslag i diverse materiale som etterforskerne mener dokumenterer at 21-åringen var opptatt, fascinert og inspirert av den norsk-engelske seriemorderen. Politiet bekrefter også overfor Dagbladet at det skal være gjort beslag som tyder på at 21-åringen i lang tid skal ha gått med planer om å ta livet av et menneske».
Det framgår at 21-åringen er siktet for forsettlig drap, men at politiet, etter det avisen erfarer, vil utvide siktelsen til overlagt drap.
Under stikktittelen «Den selskapssyke morderen» , omtales Nilsens forbrytelser.
Under en annen stikktittel, «-Ingen sammenheng», avviser 21-åringens advokat, Tor Erling Staff, at drapsmotivet er å finne i brevvekslingen. «- Så langt kan ikke jeg se at min klient og Andrew Nilsen har korrespondert om annet enn musikk, ballett og litteratur, sier høyesterettsadvokat Tor Erling Staff. Den kjente advokaten bekrefter likevel at ballettdanseren og seriemorderen også har kommet inn på temaer i brevene som forhold i britiske fengsler, kriminologi og Dennis Andrew Nilsens skjebne».
KLAGEN:
Klageren , advokat Staff på vegne av ballettdanseren, viser til at hans klients identitet er gjort kjent på Romsås og i ballettmiljøet gjennom pressens dekning av saken. Advokat Staff reagerer på Dagbladets oppslag, og at avisen «slår en link gjerningsmessig mellom siktede og en tidligere kjent seriemorder og etterlater et meget spesielt og krenkende inntrykk av siktede ?Oppslaget er i det hele ikke påkrevet ut fra de hensyn som ofte påberopes når det gjelder berettigelsen av oppslag som entydig krenker enkeltpersoners rettsvern».
TILSVARSRUNDEN:
Dagbladet viser til at avisen verken har brakt navnet på den siktede eller offeret. Når det gjelder klagerens påstand om at «Dagbladets oppslag slår en link gjerningsmessig mellom siktede og en tidligere kjent seriemorder og etterlater et meget spesielt og krenkende inntrykk av siktede», påpeker avisen at artikkelen redegjør for politiets konkrete funn ved ransaking av leiligheten der drapet skjedde.
Dagbladet anfører at funnet viser at ballettdanseren kommuniserte med den fryktede seriemorderen Nilsen. «Artikkelen påstår intet om ?link gjerningsmessig? mellom drapene. Derimot skriver Dagbladet at etterforskerne, basert på dokumentasjon, mener 21-åringen ?var opptatt, fascinert og inspirert av den norsk-engelske seriemorderen?. Dagbladet gjengir fakta om sakens etterforskning, basert på alminnelige journalistiske metoder».
«I denne saken hadde Dagbladets journalist dekning for å erfare at politiet vil utvide siktelsen fra forsettlig til overlagt drap. Det var m.a.o. en mulig sammenheng mellom de nye opplysningene om politiets bevisfunn under etterforskingen og politiets vurdering av sakens rettslige karakter».
Dagbladet mener også at redaksjonen har anonymisert ballettdanseren på en tilfredsstillende måte.
Klageren vektlegger det forhold «at min klient innen sitt miljø var kjent som den der var siktet i saken?Jeg fastholder slik innledningsvis nevnt at min klient gjennom tidligere medieomtale allerede var kjent som den siktede i saken. Det foreligger derfor ved Dagbladets oppslag ingen reell anonymisering».
Videre mener klageren «at Dagbladets artikkel klart etterlater et inntrykk av link i handlingsmønster for så vidt angår den person drapssiktelsen gjelder og seriedrapsdømte Dennis Andrew Nilsen. Oppslagets effekt på leseren her er etter mitt syn ikke tvilsomt».
Dagbladet anfører at det virker noe uklart hvilke elementer i presseetikken klagen gjelder. «Uansett mener vi avisas grad av identifisering er vurdert på en balansert måte, og at omtalen av saken for øvrig er faktabasert og balansert framstilt».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Dagbladet, der det framgår at en drapssiktet ballettdanser skal ha hatt brevkontakt med en engelsk seriemorder. Klageren, advokat Tor Erling Staff som representerer ballettdanseren, viser til at hans klient gjennom tidligere medieomtale allerede var kjent som den siktede i saken ?innen sitt miljø?. Klageren reagerer på at Dagbladets oppslag ?slår en link gjerningsmessig mellom siktede og en tidligere kjent seriemorder, og etterlater et meget spesielt og krenkende inntrykk av siktede?.
Dagbladet viser til at avisen verken har brakt navnet på eller bilde av den siktede, og mener ballettdanseren er anonymisert på en tilfredsstillende måte. Avisen kan heller ikke se at artikkelen påstår at det er en ?link gjerningsmessig? mellom siktede og seriemorderen. Dagbladet anser det som dokumentert at ballettdanseren kommuniserte med en massemorder, og at etterforskerne mener 21-åringen ?var opptatt, fascinert og inspirert av denne mannen?. Etter avisens syn har redaksjonen gjengitt fakta om sakens etterforskning, basert på alminnelige journalistiske metoder.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag understreke at redaksjoner må være varsomme med opplysninger om private forhold også i retts- og kriminalreportasjer, men påpeker at slik informasjon kan være viktig for å kaste lys over en alvorlig sak.
I det påklagede tilfellet mener utvalget at Dagbladet måtte stå fritt til å formidle etterforskningsfunn som antas å ha relevans for drapssaken, slik som brevvekslingen mellom den siktede og den engelske seriemorderen. Utvalget legger vekt på at kommunikasjonen bekreftes både av politi og siktedes advokat, som i en kommentar avviser en sammenheng mellom brevene og drapet.
Utvalget kan forstå at Dagbladets oppslag om den drapssiktedes brevveksling med en seriemorder kan oppleves som belastende for de involverte, men belastningen i seg selv gjør ikke dette til et presseetisk overtramp. N år det gjelder identifiseringen, kan utvalget vanskelig se at avisen har bidratt til å identifisere mannen ut over den krets som på forhånd måtte antas å kjenne til saken
Dagbladet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 27. august 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen