Østlandske Bilomsetning AS v. Sven Jarle Knoll mot TV 2

PFU-sak 066/03


SAMMENDRAG:
TV 2 forbrukermagasin «TV 2 hjelper deg» brakte 3. april 2003 et reportasjeinnslag om kunder som hadde handlet med bruktbilfirmaet Østlandske Bilomsetning AS i Fredrikstad. I dagene før, og samme dag, ble innslaget promotert med trailere der programlederen sier:
« -Bruktbilen hadde gått dobbelt så langt som selgeren sa. Nå føler Kjetil seg lurt. » Og bilkjøperen uttaler: « -Det inntrykket jeg har av han er at han er en kjempekjeltring. » Selve magasininnslaget ble introdusert slik:

« -Når du kjøper bruktbil, så er du naturlig nok opptatt av hvor langt bilen har gått. Og skulle du oppdage at bilen har gått mye lengre enn kilometertelleren viser, ja, da føler du deg selvsagt lurt. Dette opplevde Kjetil Øien, og han er bare en av de som har klaget til oss etter å ha kjøpt bruktbil hos Østlandske Bilomsetning i Fredrikstad. »

I tillegg til Øien uttaler også en annen, Bjørn Snorre Ness, seg kritisk om bruktbilhandleren, og reporteren fortsetter:

« -Bilselgeren de føler seg lurt av heter Jarle Knoll, daglig leder av Østlandske Bilomsetning i Fredrikstad. Kjetil Øien fra Kristiansund er bare en av mange misfornøyde kunder hos Østlandske Bilomsetning. »

Reportasjen tar detaljert for seg Øiens bilkjøp og problemene som oppsto da han skulle selge bilen videre. «-Østlandske Bilomsetning gikk til slutt med på å ta bilen tilbake. Ifølge denne avtalen skulle Knoll ta bilen tilbake for 118 000 kr. Mer enn et halvt år etterpå har Jarle Knoll fortsatt ikke betalt en krone .» Øiens omtale av Knoll som » en kjempekjeltring » er også her tatt med.

Også Bjørn Snorre Ness? bilhandel blir gjennomgått, fram til dagen før berammet rettssak mot firmaet. Ness opplyser at han takket ja til et forlik på 155 000 som han «takket ja til for å bli ferdig med saken». Og reporteren tilføyer: « -Jarle Knoll var altså villig til å kjøpe seg fri fra rettssaken. (…) -Men snart fire måneder etter forliket har Jarle Knoll fortsatt ikke gjort opp for seg. »

Det framgår at NAF-advokat Jon Arild Resen-Fellie «har hatt flere saker på Østlandske Bilomsetning». Han uttaler bl.a.: « -Dette er ikke seriøst. Og det er litt sånn – lurer unge mennesker til å gjøre et bilkupp. Vi er ikke tjent med å ha slike useriøse firmaer som dette. »

Programlederen opplyser at « -Vi ville stille Jarle Knoll noen spørsmål, men det var vanskelig for Knoll å avtale et møte med det første, for han skulle til Tyskland. » Og reporteren fortsetter: « -Vi tok likevel Bjørn Snorre (Ness) med til Østlandske Bilomsetning, og Jarle Knoll, som skulle være i Tyskland, ja, han var i Fredrikstad og solgte biler. »

Knoll konfronteres i firmaets lokaler med det uoppgjorte forliket med Ness, og forklarer hvorfor han ikke har innløst den aktuelle bilen. « -Den har stått… vært lagret ute, og har forfalt forferdelig i det tidsrommet som han har tatt vare på bilen. » Både Ness og reporteren deltar i videre diskusjon med Knoll, inntil reporteren sier: « -Men så ber Knoll om at fotografen går ut, og da kommer bilhandleren med enda en ny avtale. » Opptaket fortsetter imidlertid på avstand, og det framgår av samtalen at partene der og da blir enige om en løsning.

TV 2-teamet har i neste sekvens også fått bilkjøperen Kjetil Øien med seg til et møte med Knoll, som også denne gang blir bedt om forklaring på hvorfor inngått avtale ikke er oppfylt. Også her deltar reporteren i diskusjonen mellom partene. Som hovedbegrunnelse for ikke å innfri avtalen oppgir Knoll: » -Vi har ingen garanti for at vi får en bil fri for økonomiske heftelser .» Også i dette tilfellet kommer partene etter hvert fram til en løsning foran kamera.

Programlederen avslutter imidlertid innslaget slik:

» -Kjetil har nå fått pengene sine. Bjørn Snorre derimot, har tross håndtrykk og fagre løfter ikke sett snurten av de pengene Jarle Knoll lovte ham for en måned siden, da vi gjorde dette opptaket. »

KLAGEN:
Klager er Sven Jarle Knoll, daglig leder av Østlandske Bilomsetning AS. Han mener seg » kraftig uthengt på feilaktig grunnlag «, og går i klagen detaljert igjennom de to bilsalgene som vies oppmerksomhet av «TV 2 hjelper deg». Klageren viser til manglende kildekritikk, og hevder at vesentlige sider ved begge saker ikke blir tilstrekkelig belyst. Ifølge klageren ga innslaget også en mangelfull framstilling av at han allikevel ikke var reist til Tyskland da TV-teamet uanmeldt kom til Fredrikstad.

Særlig reagerer klageren på bruken av opptakene fra diskusjonen med Kjetil Øien og reporteren – en samtale som pågikk i halvannen time og som klageren selv gjorde opptak av (videokassett oversendt PFU). Klageren mener det her klart framgår at reporteren satt inne med alle dokumenter i saken, herunder kopi av hans brev til Øiens advokat med «tilbud om å sette penger på sperret konto». Dessuten påpeker klageren at reporteren under opptaket bekrefter at han «hadde fått tilbud om å få pengene hvis han kunne bidra til å få saken løst».

Og klageren skriver: » I intervjuet løser floken seg ved at Øyens advokat plutselig kan bekrefte at han vil sørge for å få heftelsene slettet, samt at han vil sørge for å få salgsmeldingen innlevert til Biltilsynet, dette skjer ved at vi tar kontakt med Øyens advokat pr telefon. »

Både når det gjelder forhåndstrailerne og selve reportasjen, reagerer klageren sterkt på at Øien får anledning til å kalle ham » en kjempekjeltring «, uten at han fikk anledning til å imøtegå med en mer sannferdig framstilling av saken .

» TV 2 dreide bevisst saken fra å dreie seg om et problem om salgsmeldingen til å være et problem med km-standen. Det er korrekt at foranledningen for diskusjonen var km- standen, men dette var ryddet av veien, og hele floken besto utelukkende av en diskusjon om salgsmeldingen, men dette hadde ikke gitt TV-seere. »

Ut fra dette anser klageren at TV 2 «ikke på noen måte» har gjengitt meningsinnholdet i hans uttalelser under intervjuet, idet «samtlige viktige punkter for fremstillingen av saken er er fjernet». Ifølge klagen gjelder dette også intervjuet knyttet til Bjørn Snorre Ness? sak.

Videre stiller klageren seg sterkt kritisk til at kameraet fortsatte å gå under «en privat samtale » han hadde med Ness, og at deler av denne samtalen ble sendt . Klageren viser her til avtale om at intervjuet skulle avsluttes, idet kameramann og reporter skulle gå ut av kontoret . Desuten mener klageren at reporteren lett kunne ha kontrollert opplysningene Ness kom med, men som han «avsto fra på tross av en rekke anmodninger».

Klageren har «en sterk følelse av» at det hele har utviklet seg til «en personlig vendetta» mellom ham og reporteren, og viser til uttalelser som at » reportasjen om Østlandske Bilomsetning AS vil bli stygg og svært skadelig for firmaet . » Den ferdige reportasjen gjorde klageren «totalt sjokkert», idet » samtlige momenter som kunne kaste et riktig lys over saken blir utelatt «, herunder opplysninger som ble dokumentert under intervjuet.

«Tilbake sitter vi med en bilforretning hvor kundene har sviktet oss totalt etter avisoppslag om tv-programmet og programmet som ble sendt. (…) Slik som saken står i dag må vi stenge vår forretning, den er ikke drivverdig lenger, og det er utrolig at en TV-kanal kan bestemme seg for å lage en reportasje som ikke bare ødelegger mange arbeidsplasser, men også et livsverk.»

Klageren viser til Vær Varsom-plakatens 3.2, 3.7, 3.10, 4.1 og 4.14.

TILSVARSRUNDEN:
TV 2 anfører at man «ser det som en oppgave for mediene å avdekke kritikkverdige forhold i bruktbilbransjen. Erfaring og klagetall viser at mange kunder blir utsatt for dårlig behandling. (…) Problemer vedrørende kjøp av bruktbil er et av de feltene hvor ?TV 2 hjelper deg? mottar flest henvendelser.» TV 2 påpeker den økende bruktbilimporten og at klagerens firma har vært «en forholdsvis stor aktør på dette markedet».

» Det vises til at Forbrukerrådet har registrert sju henvendelser på bedriften i de siste årene, i tillegg til at kilder hos NAF bekrefter at NAF-advokater har mottatt og behandlet flere henvendelser fra misfornøyde kunder hos firmaet. Østlandske Bilomsetning har videre hatt flere saker i Forliksrådet og i Fredrikstad tingrett. »

» Det bemerkes at firmaet siste året står registrert med hele 30 betalingsanmerkninger, hvorav 13 utleggsforretninger i Fredrikstad, to utleggsforretninger i Moss og to utleggsforretninger i Sarpsborg. I tillegg har ?TV 2 hjelper deg? registrert hele seks henvendelser fra misfornøyde kunder hos Østlandske Bilomsetning de siste to årene. »

«TV 2 vil bemerke at det vesentlige i denne reportasjen var det oppsiktsvekkende i at kjøperne ikke fikk hevet kjøpene, til tross for at det forelå to klare bindende avtaler med Østlandske Bilomsetning om dette. Å omtale slike saker og den profesjonelle bilhandlers håndtering av disse kan TV 2 vanskelig se er i strid med god presseskikk . (…) De to bilkjøpene som presenteres i reportasjen er, etter redaksjonens oppfatning, begge klare eksempler på mangelfull leveranse/oppfølging fra Østlandske Bilomsetning.»

» For Bjørn Snorre Ness, som fortsatt ikke har fått oppgjør i henhold til avtalen, har bilhandelen fått alvorlige konsekvenser, både rent økonomisk og i form av de personlige belastninger saken har ført til for ham. »

«Hva gjelder Kjetil Øien gis det i programmet en orientering om bilen han kjøpte, samt hevingsavtalen med Østlandske Bilomsetning. I tillegg uttales det ? mer enn et halvt å etterpå har Jarle Knoll fortsatt ikke betalt en krone ?. Dette må etter redaksjonens oppfatning være korrekt .»

TV 2 tar i tilsvaret detaljert for seg Øien-saken, og som vedlegg følger kopi av den omtalte hevingsavtalen, av brev fra Øiens advokat til klageren og av dom i Fredrikstad forliksråd.

«Reportasjen konstaterer tilbakestilling av speedometer på kjøretøy solgt av Østlandske Bilomsetning, og det er da også på dette grunnlaget at det kommer i stand en avtale om
heving av kjøp mellom Øien og Knoll. Ikke på noe tidspunkt blir det sagt i reportasjen at det er Jarle Knoll eller andre i Østlandske Bilomsetning som har gjort tilbakestillingen. »

TV 2 opplyser at «Jarle Knoll var flere ganger i kontakt med redaksjonssjefen i ?TV 2 hjelper deg?, Svein Arne Selvik, under arbeidet med reportasjen. Selvik meddelte da Knoll at han sammen med reporteren hadde gått gjennom kildegrunnlaget til saken», og at reportasjen ville bli laget. Samtidig ble klageren oppfordret «til å komme med tilsvar om de påstander som ville bli fremsatt i programmet «.

Når det gjelder det uanmeldte møtet med klageren, viser TV 2 til at han ikke motsatte seg å bli intervjuet. » For øvrig har teamet under intervjuene forholdt seg til de avtaler som ble gjort med selskapets daglige leder. » I sammenheng med Ness-saken hevder TV 2:

» Ikke på noe tidspunkt ble teamet bedt om å slutte å filme, filmingen ble også gjort helt åpent. Samtalen mellom Ness og Knoll foregikk også for åpen dør, og for reporter og fotograf var det ingenting som tydet på samtalen var nevneverdig fortrolig eller ?helt privat?. Videre ble deler av innholdet i samtalen gjengitt da Ness og daglig leder Knoll kom ut i bilhallen. Innholdet var således gjort kjent fra daglig leder Knolls side. »

«For redaksjonen var det også vesentlig at daglig leder Knoll i samtalen nok en gang inngikk en avtale med Ness om å ordne opp. Et sentralt poeng var at Ness ikke hadde fått utbetalt det han hadde krav på da innslaget ble sendt. Da denne avtalen kun ble inngått muntlig, vurderte redaksjonen situasjonen slik at det var nødvendig å vise deler av samtalen for å dokumentere den faktiske avtaleinngåelsen og at Jarle Knoll brøt en dokumentert avtale med en kunde. Vi kan vanskelig se at tilsvarende dokumentasjon kunne skje på annen måte. »

«I en situasjon der kunden som føler seg forulempet av et firma, og firmaets daglige leder møtes samtidig til intervju om en langvarig tvist, vil det nødvendigvis bli brukt mye tid til detaljer og polemikk. Det vil også bli mange gjentagelser underveis. TV 2 mener imidlertid at tilsvaret som Knoll kommer med i reportasjen er fullt ut dekkende for de framsatte påstander. (…) TV 2 mener at klagers meningsinnhold er tilfredsstillende gjengitt. »

Angående utsagnet om » en kjempekjeltring «, påpeker TV 2 at det dreier seg om » en subjektiv oppfatning eller et subjektivt inntrykk basert på Kjetil Øiens egen erfaring «. «Det må være mulig innenfor god presseskikk å formidle Øiens inntrykk av Østlandske Bil- omsetnings og Jarle Knolls forretningspraksis, sett i lys av sakens karakter og bakgrunnen for uttalelsen. Dette selv om uttalelsen er kraftfull .» TV 2 legger dessuten til at hverken klageren eller hans firma ble navngitt i promoteringene.

For øvrig tilbakeviser TV 2 påstanden om at reporteren skulle ha sagt at reportasjen kom til å bli » stygg «.

Klageren mener mengden av klager på firmaet må sees i lys av den store omsetningen, og hevder den representerer under 1 % av antallet solgte biler. «Når det gjelder selskapets betalingsanmerkninger, så har disse tilkommet på slutten av 2002, og i særdeleshet etter programmet.» Av fire rettstvister siden 1996 hevder klageren å ha vunnet tre.

På ny påpeker klageren feil i TV 2s framstilling av de to aktuelle bilsalgsakene, også slik de omtales i TV 2s tilsvar. Han reagerer også fortsatt på redaksjonens manglende vilje til å ta kontakt med personer som kunne avkrefte påstander fra Ness og Øien. Klageren viser til flere eksempler på det han mener illustrerer reporterens » manglende interesse eller evne til å sette seg inn i saken «.

Når det gjelder TV 2s opplysninger knyttet til kontakten med redaksjonssjefen, hevder klageren at «dette punktet preges av løgn og usannheter». » Undertegnede hadde ingen mulighet til å komme med noe tilsvar, programmet ble sendt uten at undertegnede hadde sett det. Selvik sendte riktignok over mine uttalelser, men det var kun mine, og ikke engang i hvilken sammenheng .»

Klageren registrerer at TV 2 selv forstår hvor kraftig ordet » kjempekjeltring » er, og mener «man bør tenke seg om før man sender slikt på TV». Han viser til sitt rene rulleblad, og kan heller ikke forstå at firmaets lave reklamasjonsprosent skulle kvalifisere til den aktuelle karakteristikken. Klageren nevner også at hans spesielle etternavn gjør at han for fremtiden vil bli forbundet med den negative reportasjen og begrepet » kjempekjeltring «.

Til slutt i tilsvaret skriver klageren bl.a.: » TV 2 har bevisst unnlatt å sette seg tilstrekkelig inn i saken, i tillegg har de fordreiet saken, samt at de ikke har vært kritiske nok til sine kilder. (…) Hvis det virkelig er slik at de selv kan sortere om de skal undersøke kilder, fordreie saken, eller bevisst la vær å få saken belyst, ja da har pressen utspilt sin rolle .»

TV 2 noterer seg at klageren «mener at antallet klager rettet mot Østlandske Bilomsetning ikke kan anses som unormalt høyt». » Dette vil TV 2 hevde er feil. Antallet klager er stort i forhold til firmaets størrelse. » Det vises til vedlagt utdrag av forskningsrapport om «Forbrukermisnøye og klageatferd blant norske forbrukere». Samtidig viser TV 2 til NAF-advokatens uttalelser i reportasjen. Redaksjonen går også i rette med klagerens beskrivelse av sine rettstvister.

«Klageren påstår at han ikke hadde ? mulighet til å komme med noe tilsvar . Her bemerkes at problemstillingene ble gjengitt for ham da saken ble tatt opp. De ble videre utdypet gjennom møtet mellom klager og kundene. Klageren ble dermed gitt umiddelbar mulighet til å kommentere dette. De deler som etter rimelig redigering skulle benyttes ble også oversendt klageren som beskrevet. Det var ikke inngått noen avtale om at klageren skulle se programmet før det ble sendt eller på annen måte avtalt at klageren skulle redigere programmet. »

«TV 2 kan ikke slutte seg til de beskrivelser klageren gjør av de to omtalte sakene. Kjernen i begge sakene er at det inngås avtaler om tilbakebetaling/hevning av kjøpene som klageren ikke oppfyller, med slike begrunnelser som er gjengitt i innslagene.»

» Det påpekes at Øien ikke sier at Jarle Knoll er en kjempekjeltring, men at han har et inntrykk av at han er det .»

Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, kommet med ytterligere kommentarer og oversendt bilag som han mener » taler sitt klare språk om hvilket ?skittent? spill TV 2 fører «. Han påpeker videre at forskningsrapporten TV 2 har vedlagt sitt siste tilsvar, «er 20 år gammel og gir således ikke en gang signaler om dagens nivå». Ut fra dette går klageren igjen i rette med TV 2s framstilling av hans og bilfirmaets befatning med klageinstanser og rettsvesenet. Også her vises det til vedlegg.

Som vedlegg følger også kopier av brev til Kjetil Øien, framlagt for reporteren, og som ifølge klageren nok en gang forteller at firmaet forsøkte å få løst saken.

» TV 2 har vært opptatt av å rettferdiggjøre alle egne handlinger og er ikke i stand til å se sine egne overtramp. TV 2 vet at de sendte undertegnedes egne uttalelser pr epost, og kun disse. Hvordan skal man kunne huske hva som er sagt i løpet av et intervju på over en time? Og hva var spørsmålet eller påstandene til undertegnedes svar? Ikke noe av dette fremkom i eposten. »

» TV 2 fremstår som et mangehodet uhyre som er umulig å angripe. De produserer mengder med papir i sine tilsvar, noe som trolig er med på å vanskeliggjøre å få et skikkelig og korrekt bilde av saken. (…) Hadde TV 2 undersøkt alle forhold rundt begge saker, så ville de ha sett at begge saker hadde mange sider, og at det her er snakk om to svært vanskelige og til dels uærlige kunder. »

TV 2 skriver i sine siste kommentarer at «når redaksjonen oversender de av klagerens uttalelser som tenkes benyttet pr. epost er det naturligvis for at klageren skal kunne gi eventuelle innsigelser til den redigeringen som er valgt. At klageren ikke kan huske alt som ble sagt i et intervju er et helt annet spørsmål enn at klager ikke reagerte på det han faktisk ble underrettet om, da underretning ble gitt .»

«TV 2 mener at man hadde aktverdig grunn til å lage reportasjen, at klageren er gitt tilsvarsmulighet i tråd med god presseskikk og at reportasjen – også hensett til det som er uttalt fra klager i klagerunden – har et innhold og en form som ligger innenfor god presseskikk.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et reportasjeinnslag i forbrukermagasinet «TV 2 hjelper deg», der det via to misfornøyde kunder ble satt et kritisk søkelys på et bruktbilfirma og dets innehaver. Sistnevnte mener seg kraftig uthengt på et feilaktig grunnlag, og viser til at reporteren i ett av kundetilfellene satt inne med dokumentasjon som ville satt saken i et annet lys. I den andre kundesaken mener klageren at reporteren bevisst unnlot å oppsøke kilder som kunne ha nyansert framstillingen. Videre reagerer klageren på at TV 2 i forhåndstrailere og i selve reportasjen trekker fram opplysninger om endret kilometerstand, og lar en kunde få omtale ham som » en kjempekjeltring «, uten at han var blitt forelagt uttalelsene. Klageren finner det også uakseptabelt at TV-teamet gjorde opptak av det han betegner som en privat samtale med en av kundene.

TV 2 tilbakeviser klagen på alle punkter, og viser til de mange misfornøyde kunder klagerens firma har hatt. Redaksjonen mener det nettopp må være pressens rett og i tråd med god presseskikk å avdekke kritikkverdige forhold, slik det her skjedde. Etter TV 2s syn har klageren fått mulighet til å gå i rette med alle vesentlige påstander som framkom i programmet, og redaksjonen anser at man under intervjuene med klageren har holdt seg til de avtaler som var inngått. Ifølge TV 2 ble ikke reportasjeteamet på noe tidspunkt bedt om å avslutte opptak under den såkalt «private» kundesamtalen. Når det gjelder utsagnet » kjempe-kjeltring «, påpeker TV 2 at det var et inntrykk en av kundene her ga uttrykk for.

Pressens Faglige Utvalg mener «TV 2 hjelper deg» var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på klagerens virksomhet, ved å bruke to kundetilfeller som eksempler. Utvalget viser imidlertid generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at TV 2 opererte med åpne kilder, og mener redaksjonen på en akseptabel måte lot klageren få kommentere påstander som gjaldt selve salgsoppgjørene. Utvalget legger her også vekt på at begge kundesaker finner sine foreløpige løsninger under sendingen. Når det gjelder opptaket av det klageren betegner som en «privat» samtale, kan ikke utvalget se at dette er å betrakte som et skjult opptak, slik Vær Varsom-plakaten advarer mot. Utvalget finner dessuten den aktuelle sekvensen egnet til å dokumentere klagerens endrede holdning og nye vilje til å komme til enighet med en av kundene.

Imidlertid kan utvalget forstå klagerens reaksjon på den ene kundens uttalelse om at han hadde inntrykk av at klageren er en » kjempekjeltring «, samtidig som det fokuseres på endret kilometerstand. Selv om kunden måtte ha anledning til å utrykke sin subjektive opplevelse av kontakten med klageren, mener utvalget at koplingen mellom utsagnet og opplysningen om kilometerstanden, tilsier at klageren skulle ha fått mulighet til samtidig imøtegåelse.

Utvalget viser her til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

På dette punkt har TV 2 brutt god presseskikk.

Oslo, 23. september 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen

FOR OFFENTLIGGJØRING I RELEVANT SENDETID:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorganet for norske medier, mener «TV 2 hjelper deg» på ett punkt brøt god presseskikk i tilknytning til en reportasje i april i år om et bruktbilfirma i Østfold og dets innehaver. I innslaget og i forhåndstrailere karakteriserte en kunde innehaveren som en ? kjempekjeltring ?, kombinert med redaksjonens opplysning om endret kilometerstand på bilen kunden hadde kjøpt. Selv om TV 2 på akseptabel måte lot innehaveren få kommentere påstander som gjaldt konkrete salgsoppgjør, mener PFU at han også skulle ha fått mulighet til samtidig å imøtegå koplingen mellom kundens utsagn og opplysningen om kilometerstanden.»