Geir Axelsen (m. flere) mot NRK
NRK Dagsnytt hadde lørdag 21. mars 1998 nyhetsinnslag i morgensendinger og bred reportasje i magasinet «Ukeslutt», med følgende introduksjoner:
» Arbeiderpartiets nestleder, Jens Stoltenberg, vant politiske seire som AUF-leder ved hjelp av juks, mener tidligere fylkesledere i AUF.
En av Jens Stoltenbergs viktigste seire var basert på juks. Det hevder sentrale tillitsvalgte i AUF i slutten av 80-tallet. Ifølge dem burde den såkalte AUF-saken, om juks med offentlige midler, dreie seg mer om de politiske sidene ved jukset. Arne Grødal, tidligere leder av AUF i Møre og Romsdal, sier AUF-ledelsen med vilje styrket de fylkeslagene som var på linje med dem politisk.
Ifølge flere tidligere fylkesledere i AUF skjedde jukset bl.a. ved at enkelte fylkeslag ble opplært i å forskuttere medlemskontingent. Det ga dem flere medlemmer og mer politisk makt. Og dette gjaldt kun de lagene som var enige med ledelsen i viktige saker, hevder de.
Men det er ikke alt. Ifølge flere AUF-ere ble de oppblåste medlemslistene brukt til å stjele innflytelse fra egne kamerater i AUF. Medlemstallene bestemmer nemlig hvor mye makt fylkeslagene har på AUFs landsmøter «.
I alt tre tidligere fylkesledere i AUF var intervjuet, og påstandene om «medlemsjuks» ble spesielt knyttet til AUF-landsmøtet 1987, med avstemning om Norges forhold til NATO. Og reporteren opplyste bl.a.: «Nei til NATO-fylker ble ikke informert om den lukrative forskutteringsordningen. Det hevder Jo Heinum, som selv var NATO-tilhenger da han var leder i AUF i Sogn og Fjordane».
Tidligere AUF-leder i Vestfold, Kjartan Lund, uttaler dessuten:
» – Det er klart det at hvis enkelte fylkeslag har fått andre og gunstigere ordninger i forhold til å få et høyere medlemstall, så har jo de da, etter min mening, juksa seg til en politisk innflytelse som de ikke hadde krav på «.
I reportasjen konfronteres tidligere generalsekretær i AUF, Ståle Dokken, med påstandene. Dokken uttaler bl.a.:
» – Det ble ikke foretatt noe kritikkverdig i arbeidet med kontingentinnkreving, slik jeg ser det, sånn at hvis noen skal fortjene en unnskyldning, så er det Jens Stoltenberg og ikke de som har kommet med disse løse påstandene, som etter min mening bare er fantasier «.
Deretter opplyser reporteren:
» – Ståle Dokken sier det bare var ett fylke som drev forskuttering før landsmøtet i 1987, og det var hans eget hjemfylke, Buskerud. Og Buskerud stilte med den desidert største delegasjonen på landsmøtet det året, men Dokken mener det ikke var noe urettferdig ved det «.
Det framgår at Dagsnytt-redaksjonen også har vært i kontakt med Jens Stoltenberg, som «ikke kan kommentere» de tidligere fylkesledernes påstander så lenge AUF-rettssaken pågår i Oslo byrett. «Han sier også at han ikke hadde så mye med dette å gjøre som AUF-leder». Videre framgår det at nåværende AUF-leder, Anniken Huitfeldt, ikke ønsker å gjenta hva hun skal ha uttalt i retten, nemlig at «enkelte fylkeslag slapp rett og slett å betale kontingent – det holdt at de sendte inn medlemslister til AUF sentralt».
KLAGEN:
Klagerne er tidligere AUF-fylkesledere i Oslo, Akershus og Buskerud. De mener seg berørt av de innklagede Dagsnytt- og Ukeslutt-innslagene, siden deres fylkeslag direkte og indirekte omtales som medvirkende til «juks» forut for AUF-landsmøtet i 1987.
Klagerne skriver:
» Tidligere ledere fra AUFs fylkeslag fikk ukritisk kaste fram en rekke udokumenterte påstander. Ingen av de berørte fylkeslagene som var beskyldt for medlemsjuks var kontaktet på forhånd eller ble gitt mulighet til tilsvar utover dagen. Tidligere fylkeslagsledere fra Oslo og Akershus, Geir Axelsen og (NN)(to av klagerne; sekr. anm.), tok begge kontakt med redaksjonen og ba om tilsvar mot påstander de oppfattet som grove og usanne. Dette fikk de ikke mulighet for «.
Og videre:
«Imidlertid fikk tidligere sekretær i AUF, Ståle Dokken slippe til med en svært kort kommentar slik at bare en liten del av påstandene fikk tilsvar. I nyhetsbulletinene utover dagen fikk han ikke slippe til «. (…) «Påstandene om at de største fylkeslagene og ledelsen i AUF hadde jukset, og at dette jukset påvirket sammensetningen av landsmøtedelegater, er åpenbart gale. Om nødvendig kan dette dokumenteres ved å gå gjennom beregningen av landsmøtedelegater».
Det anføres dessuten at » journalisten som laget innslaget var en aktiv deltaker i de begivenhetene han omtalte i innslaget «. Ifølge klagerne skal journalisten ha vært «en del av ledelsen i AUF i Telemark, et av de fylkeslagene som var motstander av ledelsens forslag i
NATO-saken». «Reporteren var en aktiv motstander av det NATO-standpunktet flertallet på AUFs landsmøte sluttet seg til. På landsmøtet i 1987 holdt han selv et innlegg for nei-siden. Denne dobbeltrollen ble ikke lytterne gjort kjent med «.
Klagebrevet opplyste for øvrig at klagen parallelt var oversendt Kringkastingsrådet.
TILSVARSRUNDEN:
NRK Dagsnytt oversendte, som sitt tilsvar til PFU, kopi av redegjørelse som redaksjonen samtidig avga til Kringkastingsrådet.
Dagsnytt-redaksjonen oppfatter det som underlig at klagerne representerer «tre fylkeslag som ikke er berørt av reportasjen», og skriver: » Ingen av disse fylkeslagene ble nevnt. Det var tidligere generalsekretær Ståle Dokken som selv nevnte Buskerud fylkeslag da han imøtegikk påstandene fra tidligere AUF-ledere. Klagerne er derfor ikke ‘angrepne’ parter i saken «.
Tilsvaret viser til at «hovedpoenget i innslagene var at AUF-ledelsen skal ha brukt enkelte fylkeslag for å sikre seg politisk støtte. Det gikk fram at andre fylkeslag ikke fikk vite noe som helst om forskutteringen. Det er dermed underforstått at det er ledelsen som visste og som brukte, og som dermed kritiseres . De fylkeslagene som skal ha blitt ‘brukt’ kan, etter det kildene fortalte, ha vært uvitende om at det bare var dem som forskutterte. Med andre ord, subjektet for ‘jukset’ var AUF-ledelsen, objektet var fylkeslagene «.
Etter Dagsnytt-redaksjonens mening kan det virke som om klagerne «blander sammen innslaget med det som AUF-leder Anniken Huitfeldt sa i retten. Hun nevnte der de tre fylkene spesielt . I vitneutsagnet hevdet hun at Oslo, Akershus og Buskerud hadde spesialavtaler med AUF sentralt. Dette skulle ha gitt dem anledning til å slippe å betale kontingent,… det holdt med å sende inn medlemslister. I innslaget refereres innholdet i dette utsagnet, men de tre fylkeslagene blir heller ikke nevnt ved navn. Etter vår mening var det ikke saklig grunnlag for å trekke fram noen fylker det ble jukset med framfor andre».
Når det gjelder klagernes anførsel om «udokumenterte påstander», viser tilsvaret til at «redaksjonen hadde flere kilder som bekreftet innholdet i påstandene fra de åpne kildene. Disse ønsket ikke å stå fram fordi de fortsatt er aktive i politikken, men de bidro til å styrke saken «.
Angående reporterens bakgrunn i AUF skriver Dagsnytts nyhetssjef:
» Påstanden om at journalisten som laget innslaget var en aktiv deltaker i begivenhetene han omtalte i innslaget, er korrekt. Jarle Roheim Håkonsen var aktivt med i Telemark AUF i 1987 da han var 17 år. Jeg mener det ikke kan klandres en reporter at han 11 år senere gjør bruk av sine kunnskaper og erfaringer fra den tiden. Nyhetsavdelingen har ingen regler som forbyr reportere å trekke på sine tidligere erfaringer og kunnskaper og jeg beklager at hans habilitet trekkes i tvil 11 år senere «.
Det tilføyes at det derimot er «et absolutt krav til reportere som jobber i Nyhetsavdelingen at de ikke kan ha sentrale politiske verv».
Sekretariatet fikk bekreftet at Kringkastingsrådet ville avstå fra å behandle saken, siden den også var sendt til PFU.
Klagerne anfører i sitt tilsvar at alle som har fulgt mediedekningen av AUF-saken over flere år, vil koble Dagsnytts innslag med AUF i Oslo. «I tillegg har både Akershus og Buskerud
blitt trukket fram som ‘forkutteringsfylker’ både under rettsaken og i mediene tidligere».
«Alle de tre nevnte fylkeslagene hadde årsmøtevedtak som støttet ledelsens standpunkt, noe som er godt kjent blant alle som fulgte NATO-debatten i AUF (både internt og gjennom mediene)».
Det vises dessuten til at «alle de tre nevnte fylkeslagene har levert tillitsvalgte til ledelsen i AUF under hele 80-tallet og store deler av 90-tallet». «For lyttere som har fulgt utviklingen i AUF i deler av denne perioden, vil det også av denne årsaken være naturlig å tenke på de nevnte fylkeslagene når en hørte innslaget». Klagerne mener derfor de tre fylkeslagene ble » tilstrekkelig identifisert » til å bli oppfattet som » berørt av reportasjen » og » angrepne parter i saken «.
Her viser klagerne for øvrig til reportasjens påstand om at » de oppblåste medlemstallene ble brukt til å stjele innflytelse fra de andre fylkeslagene «. Og det anføres: » Det er med andre ord noen fylkeslag (bl.a. de identifiserte fylkene) som anklages for å stjele innflytelse fra de andre fylkeslagene «.
Klagerne ser også uttalelsene fra tidligere AUF-leder i Vestfold i det samme lys og mener dette er «sentrale eksempler på det vi oppfatter som en rød tråd i hele reportasjen, nemlig at fylkeslagene som var uenige med ledelsen ble rammet av en konspirasjon gjennomført av to partnere, AUF-ledelsen og deres fylkeslag». I tilsvaret tar klagerne avstand fra at de skulle ha blandet de påklagede Dagsnytt-innslagene sammen med Anniken Huitfeldts forklaring i retten uken før.
Dessuten konstaterer klagerne at redaksjonen ikke svarer på klagens punkt om «udokumenterte påstander», men bare viser til «flere kilder». » Vi kan ikke vite hvem Dagsnytt har snakket med. Men vi vet hvertfall hvem de ikke har snakket med, nemlig de sentrale fylkene som støttet ledelsens NATO-standpunkt og som skal ha deltatt i juksingen «.
Klagerne bemerker her at de «oppfatter det som underlig at Dagsnytt ikke var interessert i å høre vår versjon til tross for at våre fylkeslag var store og sentrale aktører i AUF og i den aktuelle NATO-avstemningen». (…) » Ståle Dokken var den eneste som fikk anledning til å svare, på vegne av den ene parten som skal ha stått for juksingen, men ikke på vegne av fylkeslagene som er de eneste som rent praktisk kunne hatt mulighet til å gjennomføre juksingen «.
Likeledes finner klagerne det «litt underlig» at Dagsnytt, etter at klagerne kontaktet redaksjonen og som følge av reaksjoner i andre medier, ikke laget et oppfølgingsinnslag «hvor også de angrepne partenes versjon og reaksjoner kunne slippe til».
Om journalistens fortid i AUF heter det bl.a. i tilsvaret: «Vi er selvsagt ikke ute etter å klandre en reporter for at han bruker sine erfaringer og kunnskaper fra politisk arbeid i sin gjerning som journalist. Men i denne saken mener vi Dagsnytt har trådt over grensen for hvor langt en skal utnytte tidligere erfaringer uten samtidig å forlate den journalistiske integritet «.
Dagsnytts henvisning til at reporteren dengang var 17 år, og at 11 år er gått siden begivenheten fant sted, får klagerne til å påpeke at «det er like lenge siden for de som blir angrepet i innslaget som for alle andre impliserte». (…) » Vi er ikke ute etter ‘å ta personen’, men vi mener Dagsnytt- redaksjonen i denne saken ikke har tatt sitt ansvar som en stor og viktig formidler av god og uavhengig journalistikk «.
NRK Dagsnytt synes klagerne «legger stor vekt på elementer utenfor våre innslag når de argumenterer for at de er angrepet». «Selvsagt må vi ta hensyn til slike ting, men vi synes det
blir rart når kjennskap til organisasjonens historie (hvilke fylker AUF-ledelsen kom fra) og interne AUF-prosedyrer (at det er fylkeslagenes ansvar å kreve inn kontingent) blir avgjørende».
I sine sluttkommentarer farstholder Dagsnytt at «fylkene kan godt ha trodd at forskutteringen var en universell ordning». » Ifølge kildene kan nettopp det å informere noen, og holde noen uvitende om forskutteringen, ha vært selve ‘jukset’ . (…) Dette underbygger etter vårt syn at fylkeslagene var objekter og derfor, til tross for at de krever inn kontingent, ikke angrepne parter i våre innslag».
For øvrig betegnes Ståle Dokkens uttalelse til Dagsnytt som «kraftig» og det anføres at den » bidro til at vi endte opp med en sak der påstand sto mot påstand «.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagerne, som er tre tidligere fylkesledere i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF), mener NRK Dagsnytt brøt god presseskikk ved ukritisk å la andre fylkesledere få framsette udokumenterte påstander, uten at klagerne ble kontaktet for samtidig kommentar eller senere kom til orde med tilsvar. I Dagsnytt- og Ukeslutt-innslag ble det direkte og indirekte hevdet at klagernes fylkeslag hadde medvirket til «medlemsjuks» forut for AUF-landsmøtet i 1987, der det var viktig å sikre flertall for den sentrale AUF-ledelsens ja-linje i NATO-saken. Klagerne finner det også klanderverdig at journalisten som laget innslagene selv var en aktiv deltager i begivenhetene som omtales, uten at lytterne ble gjort oppmerksom på dobbeltrollen.
NRK Dagsnytt påpeker at ingen av klagernes fylkeslag ble omtalt ved navn i tilknytning til påstandene om «medlemsjuks», men at daværende generalsekretær i AUF viste til ett av de tre fylkene da han fikk gå i rette med anklagene mot den sentrale ledelsen. Dagsnytt kan derfor ikke se at klagerne framstår som angrepne parter i saken. Når det gjelder klagernes anførsel om udokumenterte påstander, viser Dagsnytt også til andre kilder enn de som sto åpent fram. For øvrig bekrefter redaksjonen klagernes opplysning om journalistens fortid i AUF, men mener det ikke kan brukes mot ham at han mange år senere gjør nytte av sine kunnskaper og erfaringer fra dengang.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at det er andre enn klagerne som primært utsettes for alvorlige beskyldninger i de påklagede nyhetsinnslagene, men finner likevel at klagerne har et berettiget krav om å bli betraktet som berørte parter på selvstendig grunnlag, ut fra formuleringer NRK Dagsnytt har brukt.
Utvalget kan imidlertid ikke se at klagerne er så klart identifisert, eller utsettes for en så direkte framført kritikk, at det automatisk skulle ha utløst retten til samtidig imøtegåelse, slik denne er nedfelt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14. Etter utvalgets mening er det forståelig at Dagsnytt-redaksjonen konsentrerte seg om å innhente samtidig kommentar fra hovedanklaget part, den sentrale AUF-ledelsen i 1987. På den annen side mener utvalget at Dagsnytt kunne ha utvist en større forståelse for klagernes ønske om å komme til orde med sine versjoner, da de som følge av innslagene tok kontakt med redaksjonen.
Når det gjelder klagernes anførsel om journalistens tidligere deltagelse i AUF-sammenheng, vil utvalget på generelt grunnlag advare mot rolleblanding. I det aktuelle tilfellet har ikke utvalget grunnlag for å bestride journalistens integritet. Men ved å benytte en medarbeider som var en aktiv deltager i den strid som lå til grunn for de framsatte påstandene, har redaksjonen på en unødig måte satt seg i en situasjon hvor det kan stilles spørsmål ved innslagets troverdighet.
På dette punkt har NRK Dagsnytt brutt god presseskikk.
Oslo , 25. august 1998
Sven Egil Omdal,
Astrid Kolbjørnsen,
Brit Fougner, Thomas Hylland Eriksen
FOR OFFENTLIGGJØRING I NYHETSSENDING:
«Pressens Faglige Utvalg (PFU) har behandlet en klage mot NRK Dagsnytt fra tre tidligere fylkesledere i Arbeidernes Ungdomsfylking (AUF). Klagen gjaldt Dagsnytt- og Ukeslutt-innslag i mars i år, om angivelig medlemsjuks forut for AUF-landsmøtet i 1987. Klagerne mente de burde vært kontaktet for samtidig kommentar eller fått komme til orde i senere sending. Dessuten påpekte klagerne at journalisten som laget innslagene selv var AUF-medlem og aktiv deltager på 1987-landsmøtet.
Klagerne har fått medhold på det sistnevnte punktet. PFU sier i sin uttalelse at utvalget ikke har grunnlag for å bestride journalistens integritet, men mener Dagsnytt-redaksjonen, ved å benytte en medarbeider som var en aktiv deltager i den strid som lå til grunn for de framsatte påstandene, på en unødig måte har satt seg i en situasjon der det kan stilles spørsmål ved innslagets troverdighet. På dette punkt finner PFU at NRK Dagsnytt har brutt god presseskikk».