Arbeidets Rett, v. ansv. red. Nils Kåre Nesvold mot Fjell-Ljom

Fjell-Ljom hadde torsdag 20. februar 2014 hovedoppslag på første side med tittelen «Stor frustrasjon i regionavisa». Henvisningstekst:

«Klubbleder Tonje Hovensjø Løkken forteller om stor frustrasjon, dårligere arbeidsforhold og et dårligere sluttprodukt i kjølvannet av Amedias stadige kutt i de redaksjonelle årsverkene. Det skriver journalistenes fagblad ?Journalisten? etter å ha snakket med klubbledere landet rundt.»

Inne i avisen var tittelen «Stor frustrasjon i Arbeidets Rett». Ingressen var identisk med teksten på forsiden.

Opplysningene i artikkelen er i sin helhet hetet fra fagbladet Journalistens utgave nr 2/2014, fra 14. februar. Bladet bruker forsiden og seks sider inne i bladet til å omtale nedbemanninger og rasjonalisering i norske publikasjoner. Ti klubbledere er intervjuet, om arbeidssituasjonen i sine redaksjoner. Et par redaktører er også intervjuet. Til slutt i artikkelen er konsernsjefen i Amedia intervjuet, under tittelen «Lite trøst fra sjefen».
En av de ti klubblederne som er kilde i artikkelen er klubblederen i Arbeidets Rett, som er en del av Amedia-konsernet.

I artikkelen i Fjell-Ljom er klubblederens uttalelser hentet fra artikkelen i fagbladet. Det framgår av artiklene at hun opplever arbeidssituasjonen som tøffere på grunn av færre årsverk og flere publiseringsplattformer, og hun er tillagt en mening om at frustrasjonen i redaksjonen er stor.

Til slutt i artikkelen i Fjell-Ljom er konsernsjefen i Amedia sitert, også dette hentet fra fagbladet.

Samme dag, 20. februar, sto følgende artikkel på avisens nettside:

«Stor frustrasjon i regionavisa

Klubbleder Tonje Hovensjø Løkken forteller om stor frustrasjon, dårligere arbeidsforhold og et dårligere sluttprodukt i kjølvannet av Amedias stadige kutt i de redaksjonelle årsverkene.
Tekst: Bjørn Tore Hindklev
Det er journalistenes eget fagblad, Journalisten, som setter fokus på den enorme hoderullingen i Amedia det siste året. Amedia tar ut synergieffekter av fusjonen mellom A-pressen og Edda Media. I tillegg til sentralisering av en rekke funksjoner, slik som regnskap og abonnementstjenester, har konsernet latt øksa falle over journalistnakker.

Skuespill
223 redaksjonelle årsverk har blitt borte bare i løpet av det siste året. Klubbledere landet over klager sin nød over stadig større krav til kvalitet og produksjonsøkning på b(r)ett, mens antallet journalister blir stadig færre.
Amedias prosjekt «Operasjonelle forbedringer» start i 2012, og hadde som mål å fjerne omlag 120 stillinger i de omlag 80 A-mediaredaksjonene. – De later som om det viktigste i verden for Amedia er de 80 titlene de eier, men det er bare skuespill. Vi blir fullstendig overlatt til oss selv. Vi får en klapp på skulderen og lykke til – samtidig som de stiller krav til utbytte som er heftigere enn noen gang, sier en av klubblederne til fagbladet. Mer i papiravisa.»

Fagbladet Journalistens artikkel er vedlagt.

KLAGEN:

Klager er Arbeidets Rett ved avisens ansvarlige redaktør. Han skriver blant annet:

«Saken i Fjell-Ljom handler om «stor frustrasjon, dårlige arbeidsforhold og et dårligere sluttprodukt i kjølvannet av Amedias stadige kutt i de redaksjonelle årsverkene». Saken er basert på en større sak i fagbladet Journalisten der nedbemanninger i en rekke aviser er kartlagt og der flere klubbledere uttaler seg.

Saken i Fjell-Ljom er tatt ut av en større sammenheng der avisa trekker konklusjoner om dårlige arbeidsforhold og stor frustrasjon i Arbeidets Rett. Dette er ikke vinklingen og konklusjonen i Journalistens versjon. Ingen i Arbeidets Rett har fått anledning til å uttale seg til Fjell-Ljom i forbindelse med saken. Ettersom Fjell-Ljom retter beskyldninger om dårlige arbeidsforhold i Arbeidets Rett, skulle ledelsen hatt muligheter til samtidig imøtegåelse. Fjell-Ljom skulle sjekket med flere kilder og kontrollert at opplysningene er korrekte. Ut fra dette mener vi Fjell-Ljom bryter god presseskikk på flere punkter.»
Klageren viser til flere punkter i Vær Varsom-plakaten: 1.2, om ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk, punkt 3.2, om kontroll av opplysninger, om at titler har dekning i stoffet og punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert initiativ fra partene med sikte på å løse saken i minnelighet. .

TILSVARSRUNDEN:

Fjell-Ljom avviser klagen. Det anføres at det dreier seg om et referat fra en artikkel i fagbladet Journalisten. Det vises til at artikkelen handler om sentrale krefter som virker inn på lokalsamfunnet, et tema avisen ifølge redaktøren har vært opptatt av. «At det er en annen avis (det handler om) har lite å si for oss i denne sammenhengen, men vi ser at det kanskje kan føles annerledes hos ledelsen i Arbeidets Rett.»

Fjell-Ljom anfører videre at det, basert på Journalistens artikkel, må være dekning for å kunne hevde i tittelen at det er stor frustrasjon i Arbeidets Rett. «Jeg kan vanskelig lese artikkelen (i Journalisrten; sekr. anm.) på noen annen måte enn at konklusjonen er at frustrasjonen mot eieren er stor i de fleste redaksjonsklubbene.»

Det vises videre til at man i Fjell-Ljom ikke fant noe behov for å følge opp klubblederens sitater. Med hensyn til anførselen om brudd på plakatens punkt 4.14, viser Fjell-Ljoms redaktør til at det er de sentrale eierne kritikken retter seg mot, og at det derfor var konsernsjefen i Amedia som ble sitert, og som dermed ivaretok den samtidige imøtegåelsen. Når det gjelder kritikken mot manglende faktakontroll anfører redaktøren at man må ta høyde for at en artikkel i journalistenes eget fagblad refererer sine journalister korrekt.

Endelig anfører redaktøren at avisen ikke retter beskyldninger mot noen, det er det klubblederen som gjør, og som konsernsjefen får svare på.

Arbeidets Rett mener det ikke er snakk om en referatsak, slik Fjell-Ljom har anført, men en artikkel i lokalavisa som er tatt ut av større sammenheng, som omhandler situasjonen generelt i Amedia. «Ut fra dette trekker Fjell-Ljom konklusjoner om «dårlige arbeidsforhold og stor frustrasjon i Arbeidets Rett. Artikkelen i Fjell-Ljom gir inntrykk av at det er stor frustrasjon og bråk internt i bedriften.» Det anføres at dette har bidrar til å skade Arbeidets Rett og at det gir et feil bilde av situasjonen. «Når Fjell-Ljom heller ikke tar seg bryet med å kontakte ansatte eller ledelsen i bedriften, mener vi dette bryter med god presseskikk.»

Det vises ellers til at klubblederen i Arbeidets Rett har svart på det påklagede oppslaget med et leserbrev som er publisert både i egen avis og i Fjell-Ljom. Innlegget er vedlagt.

Fjell-Ljoms redaktør mener den påklagede artikkelen ikke er tatt ut av en større sammenheng og viser til at hele sammenhengen er presentert i artikkelen, med fokus på Amedia og sentralisering og effektivisering. Det vises igjen til at Fjell-Ljom ikke trekker konklusjoner, men at det er sitert ordrett fra Journalisten. «Klubbleder er også sitert ordrett, Amedia får svare for seg og vi har referert til nettsaken en rekke ganger, som ligger åpent ute på nettet. «Nesvold (ansv. red. i Arbeidets Rett; sekr. anm.) ble derfor ikke kontaktet, da dette handler om en sak mellom journalistklubbenes ledere og Amedias toppledelse, ikke den lokale ledelsen.» Også Fjell-Ljom viser til klubblederens leserinnlegg.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen dreier seg om en artikkel i Fjell-Ljom om interne forhold i den lokale aviskonkurrenten Arbeidets Rett. Med fagbladet Journalisten som kilde konstaterer avisen at det er «Stor frustrasjon i Arbeidets Rett» på grunn av eieren Amedias kutt i redaksjonelle årsverk.

Arbeidets Retts ansvarlige redaktør mener Fjell-Ljom har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens krav om rett til samtidig imøtegåelse fordi den påklagede artikkelen er tatt ut av en større sammenheng, og fokuserer på lokale forhold. Det er i tillegg vist til at Fjell-Ljom ikke har kontrollert opplysningene den har hentet fra Journalisten, og i tillegg laget titler det ikke er dekning for i stoffet.

Fjell-Ljom viser til at det ikke handler om lokale forhold, men om en sak mellom klubbledere i Amedia-redaksjoner og den sentrale ledelsen i konsernet Avisen mener dermed at imøtegåelsen er ivaretatt. Med hensyn til faktakontrollen mener avisen at man må kunne stole på opplysninger i Journalisten, og den mener også at det er dekning for titlene om stor frustrasjon i Arbeidets Retts redaksjon.

Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttrykt en viss motvilje mot å behandle klagesaker medier imellom. Utvalget har ment at medier må tåle mer enn de fleste andre, og at redaksjonene også besitter en mulighet til å ta til motmæle få andre har, nemlig eget medium. Imidlertid verken kan eller vil utvalget avvise slike klager. Også i journalistikk om medievirksomhet gjelder selvsagt pressens egne etiske normer.

I den foreliggende klagesaken slår utvalget fast at det ikke kan kritiseres at Fjell-Ljom har tatt stoff fra fagbladet Journalisten. Avisen har flere ganger i artikkelen oppgitt kilden for opplysningene, og ulike syn kommer også til uttrykk i artikkelen. For øvrig mener utvalget at det som gjengis fra Journalisten heller ikke er av den art at det var nødvendig å kontrollere informasjonen ytterligere. Opplysningene er da heller ikke blitt bestridt av klager.

Utvalget registrer at klager tolker den påklagede artikkelen som et angrep på en konkurrent, men vil likevel akseptere bruken av uttrykket frustrasjon i tittel og ingress, selv om klubblederen ikke bruker dette ordet direkte i intervjuet i Journalisten. Utvalget mener man må kunne tolke klubblederen i den retning tittel og ingress hevder. Avisen har derfor ikke opptrådt i strid med punkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten.

I tråd med Fjell-Ljoms anførsel mener også utvalget at den påklagede artikkelen primært er en kritikk av mediekonsernet Amedia, og at imøtegåelsesretten, regulert i plakatens punkt 4.14, derfor gjelder konsernet. Det er dermed naturlig at konsernsjefen får anledning til samtidig imøtegåelse. At den ansvarlige i Arbeidets Rett gjerne også kunne vært kontaktet er naturlig, men ikke presseetisk påkrevd.

Fjell-Ljom har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. april 2014

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Hege Holm, Marit Rein,
Camilla Serck-Hanssen, Hadi Strømmen Lile, Georg Apenes