Ann-Magrit Austenå mot Verdens Gang
Verdens Gang hadde 18. mars 2002 som hovedoppslag på førstesiden: « Kronprinsesse Mette-Marits far: – MARIUS BØR BLI PRINS ». Oppslaget var illustrert med et portrett-bilde av Sven O. Høiby og et foto av kronprinsparet med Marius på slottsbalkongen etter bryllupet i 2001.
Inne i avisen gikk saken over to sider, under hovedtittelen « – BØR BLI PRINS » og under-tittelen « Bestefar Sven O. Høiby vil gi Marius kongelig tittel ». Av artikkelen framgikk det at VG hadde hentet Høibys uttalelser fra et intervju med Nettavisen dagen før, og bl.a. ble følgende utsagn gjengitt:
Mette-Marits far sier til Nettavisen at Marius bør få prinsetittel, men uten portefølje.
– Man kan jo lure på hva som er best for ham, hvis han får søsken etter hvert, som automatisk får prins- og prinsessetitler.
– Kanskje han kan bli et mobbeoffer i skolen. Han vil likevel få en trygg oppdragelse. Han har fått en enorm kontakt med kronprins Haakon, som er en fabelaktig oppdrager. »
Dessuten het det i et avsnitt:
« Tidligere har Høiby skrevet et leserbrev til VG hvor han gjorde greie for synspunktet om prinse-tittel for Marius. Men 65-åringen trakk innlegget før det ble trykket i avisen. »
I artikkelen omtalte VG også avslutningen av kronprinsparets todagersbesøk på Sørlandet. « Mette-Marit vekslet ikke et ord med sin far i løpet av besøket. » «Sven O. Høiby sier det er naturlig at han og datteren holder distanse fra hverandre.»
Av en underartikkel framgikk det for øvrig at Slottet ikke ønsker å kommentere intervjuer Høiby har gitt.
Nederst i oppslaget inviteres leserne til å si sin mening via SMS eller VGs nettsider, ut fra spørsmålet » Bør Marius bli prins? »
KLAGEN:
Klageren , nestleder Ann-Magrit Austenå i Norsk Journalistlag, betegner sin henvendelse til PFU som et «personlig initiativ». Hun skriver:
«Kronprinsesse Mette-Marits far, Sven O. Høiby, har i flere medier blitt intervjuet om sitt forhold til kronprinsparet og kronprinsessens sønn, Marius. (…) Både Se og Hør, Nettavisen og VG har i disse sakene brutt med Vær Varsom-plakatens barneparagraf – paragraf 4.8. (…) Videre er det i disse sakene grunnlag for en vurdering fra PFU om de nevnte redaksjoner også har brutt med paragrafene 3.9 og 4.1. I alle sakene har redaksjonene brukt Høibys sterke følelser omkring helt private forhold og en vanskelig familiesituasjon. »
«Høiby uttaler seg som morfar, at hans barnebarn Marius uten en prinsetittel – i forhold til framtidige kongelige halvsøsken – ? kanskje kan bli et mobbeoffer i skolen ?. Slike utsagn burde gi redaksjonene grunnlag nok for å stille spørsmålstegn ved om Høiby – jfr. VVp 3.9 – er ?klar over virkningen av sine uttalelser? .»
«Nettavisen og VG beskriver også det anstrengte forholdet mellom kronprinsessen og hennes far. I Nettavisen er det konfliktfylte forholdet mellom far og datter hovedinnholdet i saken. Først mot slutten av intervjuet siteres Høibys uttalelser om at Marius ? burde få en prinsetittel, men uten portefølje ? og hans bekymring for at barnebarnet uten noen ting ? vil bli et mobbeoffer i skolen ?. I VG er disse to uttalelsene til Nettavisen gjort til hovedsak i en reportasje fra kronprinsparets deltakelse under markeringen av Sørlandets 100-årsjubileum. »
«Situasjonen for Marius er at han ikke er en kongelig person, men at hans mor har giftet seg til en kongelig tittel. Dette gjør ikke Marius til en offentlig person. Det er ikke godt for noen fireåring å bli gjort til gjenstand for offentlig spekulasjon om et mulig potensiale som mobbeoffer i skolen. Om kort tid kan Marius selv lese det som skrives om ham. Det er heller ikke å vise hensyn til en fireåring å gjøre ham til gjenstand for offentlig spekulasjon omkring hans posisjon og rolle i en mulig framtidig familiesituasjon med yngre halvsøsken.»
« Nettavisen og VG har her handlet stikk i strid med kjernen i VVp 4.8; nemlig å sette hensynet til barnet, og hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barnet, først i alle sammenhenger der barn omtales. »
«Der Høiby ikke er voksen nok til å la være å spekulere offentlig på bekostning av sitt barnebarn, må redaksjonene – i dette tilfellet Nettavisen og VG – ta det ansvaret å verne Marius mot de konsekvenser hans morfars spekulasjoner og offentliggjøring av familieforhold kan få for barnet.»
Klageren understreker til slutt at «barnets selvstendige integritet og pressens selvstendige plikt til å ta hensyn til barnet, må i Norge i 2002 også gjelde et barn som har en mor som har giftet seg til en kongelig tittel».
TILSVARSRUNDEN:
Verdens Gang stilte i utgangspunktet spørsmålstegn ved klagerens status, dvs. om hun ved å undertegne som nestleder i Norsk Journalistlag mente å klage på vegne av NJ. Klageren har imidlertid presisert at hun i denne sammenheng er å betrakte som privatperson.
I sitt tilsvar hevder VG at avisen gjennom tiår «har fulgt en lang mer restriktiv linje for omtalen av barn i nyhetssaker enn de fleste andre norske medier og bestemmelsene i Vær Varsom-plakaten». « I tråd med dette har Verdens Gang over et langt tidsrom utvist stor varsomhet med omtale av eller fokus mot kronprinsessens sønn Marius. »
På den annen side påpeker VG at «det faktum at en alenemor er blitt landets kronprinsesse, gjør at hennes sønn også vil måtte befinne seg i offentlighetens hel- eller halvlys fra tid til annen. Etter at også kronprinsen uttalte at vesle Marius vil være ? et fullverdig medlem av den kongelige familie ?, er det ikke tvil om at han vil være en offentlig person i det moderne Norge. »
VG presiserer at avisens påklagede reportasje «ikke inneholder noe fokus mot Marius som objekt for voksnes familiekonflikt». «VG valgte å sitere noen meget spesifikke uttalelser fra Nettavisens allerede publiserte intervju…». Ansvarlig redaktør Bernt Olufsen opplyser at han om kvelden 17. mars foretok en vurdering av de presseetiske spørsmål som er reist i klagen, i lys av Vær Varsom-punktene 3.9 og 4.8. Redaktørens vurdering ga følgende konklusjon:
« 1. Det er vanskelig å forutse noen spesielle konsekvenser for Marius av vår omtale, utover de konsekvenser som måtte følge av at han et opptatt som ? et fullverdig medlem av den kongelige familien ?.
2. Sven O. Høibys synspunkter om barnebarnets fremtidige rolle og status synes vel overveide fra hans side, og uttalelsen er avgitt i forbindelse med en offisiell middag hvor kronprinsparet var tilstede. Dessuten vil det være ytterst komplisert å sette grensene for en persons ytringsfrihet ved en uttalelse av denne karakter.
3. Uttalelsen preges av omsorg for barnebarnet og spørsmålet om barnets fremtidige status og rolle har en viss allmenn interesse. At Høiby valgte å uttale seg om dette ved en slik anledning må dessuten sies å ha nyhetsmessig verdi i mediemessig forstand. Det ville være uriktig å utelukke Høibys motivasjon for uttalelsen fra VGs referat, og VGs artikkel er derfor ikke å gjøre Marius til gjenstand for offentlig spekulasjon for et mulig potensiale som mobbeoffer i skolen. »
VG finner ingen spesiell grunn til å regne med at Marius «er særlig sårbar under sin oppvekst sammenlignet med de fleste andre små barn». « Snarere vil han vokse opp i en familie som gjennomgående har større muligheter til å verne om sitt privatliv enn de fleste andre. » «Det er kanskje grunn til å anta at kronprinsessens sønn vil vokse opp mer skjermet for uheldige forhold enn barn flest i dagens Norge. Derfor blir det helt feil dersom Pressens Faglige Utvalg gjennom fellende uttalelse nå skulle gjøre ?barne-paragrafen? i Vær Varsom-plakaten til en ?lex Marius?. »
For øvrig anser VG at klageren setter seg til doms over innholdet i Sven O. Høibys uttalelser om sitt barnebarns framtidige rolle og status. « Vi finner dette ganske upassende som grunnlag for klagesaken, og vil innstendig oppfordre PFU til å tenke gjennom hva som blir konsekvensene av å sette grensene for en bestefars ytringsfrihet akkurat her. »
Verdens Gang viser dessuten til at «synspunktene fra Høiby er sammenfallende med innholdet i et debattinnlegg som han tidligere hadde sendt VG. Selv om dette innlegget ble trukket tilbake, gir det inntrykk av at hans uttalelser 16. mars ikke fremstår som lite gjennomtenkte eller spontane. Snarere tvert i mot. »
Mot slutten av tilsvaret viser VG til et TV 2-intervju med Sven O. Høiby, der han bl.a. uttalte:
« – Hvis jeg tillater meg å si noe om Marius, da er det steingalt. Da blir han misbrukt av meg. Men han blir aldri misbrukt av Slottet. (…) – Det er jo ikke jeg som trekker ham inn i den kongelige familie. Det klarer de utmerket godt selv. De tar ham med på slotts-balkongen. De bruker ham på Kongsseteren. Han får dronning Sonja på kne. Da er han god nok som medlem av kongefamilien. »
Slik VG oppfatter det, mener klageren åpenbart at Sven O. Høiby skulle ha holdt sine meninger for seg selv.
Klageren finner det gledelig at VG-redaktøren støtter «barneparagrafen» og at VG tar hensynet til barn på alvor. «På den bakgrunn er det imidlertid underlig at VGs redaktør hevder at det ikke er til skade for et barn at landets største avis inviterer folket til debatt om barnets livssituasjon og potensiale som mobbeoffer, dersom barnet får kongelige halvsøsken.»
Klageren er enig i at Marius «selvfølgelig» er » et fullverdig medlem av den kongelige familie «. «Men denne inkludering? gjør ikke Marius kongelig.» «?det er derfor i utgangspunktet ikke av offentlig interesse hvordan han oppdras og dannes .» «VG inviterer likevel sine lesere til å diskutere den framtidige private livssituasjon for en fem år gammel gutt.»
«Det eneste grunnlaget for denne debatten om ? barnets framtidige rolle og status ? er noen bekymrede tanker fra guttens morfar. Tanker VG selv på lederplass har karakterisert som ? en helt privat meningsytring ?. » (Kopi vedlagt). » Etter mitt syn er det en vesensforskjell mellom en konstatering av at et inngiftet barn er en del av kongefamilien og det å initiere en offentlig debatt?».
Når det gjelder VG-redaktørens synspunkter på det kompliserte ved å sette grenser for en persons (Høibys) rett til å ytre seg, viser klageren til at «slike grenser for folks ytringsfrihet setter imidlertid norske redaktører hver dag». » Hadde Olufsen brukt barneparagrafen slik den er ment å brukes, ville det kan hende ikke vært så komplisert for VG heller. » «At en morfar mener det beste for sitt barnebarn, fritar ikke redaktøren fra plikten å selvstendig vurdere konsekvensene for barnet?».
Verdens Gang fastholder at det påklagede oppslaget «ligger klart innenfor grensen av hva slags oppmerksomhet et medlem av kongefamilien kan utsettes for. Dette mener vi alle hensyn tatt i betraktning, og spesielt vurdert i lys av den nye barneparagrafens innhold.»
«Klageren later til fullstendig å ha misforstått våre anførsler om Høibys ytringsfrihet. Vårt poeng er at det er ytterst komplisert å nekte Høiby å komme til orde med sine syns-punkter på dette barnets spesielle, fremtidige rolle. (?) Isolert vurdert kom vi altså frem til at så lavt er det ikke forsvarlig å sette grensen for den utillatelige ytring i et moderne og opplyst samfunn som vårt.»
«Klageren mener også at Verdens Gang bevisst initierer en offentlig debatt om spørsmål som for Marius er av høyst privat karakter, og at vi derved konstruerer en begrunnelse for omtalen uten rot noen reell samfunnsdebatt. Dette er en temmelig drøy påstand, hvor altså klageren tillater seg å definere hva som er rammen for norsk samfunnsdebatt. Vi har for vår del konstatert at debatten om Marius rolle og opptreden sammen med kronprinsessen og kronprinsen er et levende folkelig samtaletema. (?) At VG samtidig med dette spør om leserne har noen mening er etter vår oppfatning ikke å konstruere en samfunnsdebatt, siden den allerede eksisterer. »
«Klageren har selvsagt rett i at kronprinsessens sønn rent formelt ikke har noen offisiell rolle å spille. Likevel viser all erfaring at dette ikke uten videre er tilfelle. Ved alle anledninger hvor Marius er tilstede blir han gjenstand for offisiell oppmerksomhet. Her vil vi gjerne vise til vedlagte kopi av nyhetsreportasjen fra vårt kongelig norske telegrambyrå?, NTB, som dekket kronprinsparets ankomst til bryllupsbyen Trondheim 22. mai. I all vesentlighet handler reportasjen om hvordan vesle Marius ble tatt i mot av fylkesmann, ordfører og politimester. Dette siste nevnt som en kuriositet.»
«Til slutt ønsker vi gjerne å erkjenne at mediene står overfor mange vanskelige valg og tvilstilfeller i nyhetsdekningen, med hensyn til hvordan omtalen av saker kan virke i forhold til barn. Ikke minst i forbindelse med dekningen av ulykker og kriminalsaker kan dette være tilfelle. (?) I mange saker står man overfor momenter og opplysninger som er viktige for saken, men som samtidig kan ha uheldige konsekvenser for barn som er involvert på tragisk vis. Uten å ville overse hensynet til lille Marius, tror vi det blir mer utfordrende å prioritere slike saker hva angår konsekvenser av medieomtale for barn. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Verdens Gang, i tilknytning til Sørlandets 100-årsjubileum og kronprinsparets besøk i landsdelen. Som grunnlag for oppslaget brukte VG utdrag av et intervju Nettavisen dagen før hadde brakt med kronprinsesse Mette-Marits far, Sven O. Høiby. Av titler og ingress framgikk det at Høiby mener dattersønnen Marius bør få en prinsetittel, uten portefølje, for ikke å risikere å bli et mobbeoffer i skolen. Sammen med reportasjen ba avisen leserne om å si sin mening via SMS eller VGs nettsider, ut fra spørsmålet «Bør Marius bli prins?»
Norsk Journalistlags nestleder, Ann-Magrit Austenå, påklager på «personlig initiativ» det hun primært mener er VGs brudd på Vær Varsom-plakatens «barneparagraf», ved at redaksjonen formidler Høibys følelser omkring helt private forhold og en vanskelig familie-situasjon. Det legges til grunn for klagen at Marius ikke er noen offentlig person. Etter klagerens mening må det legges vekt på at kronprinsessens sønn – som ethvert annet barn – har krav på det vern Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 er ment å gi mot å gjøre barn til gjenstand for offentlighet gjennom publisering av partsinnlegg i familietvister. Klageren ber i tillegg Pressens Faglige Utvalg vurdere om Vær Varsom-plakatens punkt 3.9 og 4.1 er overtrådt. Slottet har ingen innvendinger mot klagebehandling.
Verdens Gang tilbakeviser klagen på alle punkter, og viser til at redaksjonen over lang tid har utvist stor varsomhet med omtale av Marius. VG påpeker imidlertid som et faktum at en alenemor er blitt landets kronprinsesse, og at dette vil innebære at hennes sønn fra tid til annen også vil befinne seg i offentlighetens lys. Videre legger VG vekt på at Marius er gjort til et fullverdig medlem av den kongelige familie. For øvrig finner VG det vanskelig å sette grenser for en bestefars rett til å ytre seg om sitt barnebarns framtid. VG finner det ellers ikke kritikkverdig å spørre om lesernes mening i sammenhengen.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det bl.a. heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medie-omtalen kan få for barnet.» Utvalget vil sterkt understreke at dette hensyn må gjøres gjeldende uansett barnets rang og stand, og uavhengig av om barnet skal kunne regnes som en offentlig person. Med bakgrunn i intensjonene som ligger til grunn for Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, påhviler det redaksjonene et særlig og selvstendig ansvar å gjennomtenke alle mulige skadelige følger for barnet ved slik publisering.
Utvalget finner det dessuten riktig å påpeke at redaksjonene har det samme selvstendige ansvar knyttet til gjengivelse av uttalelser fra mennesker som åpenbart er preget av sine følelsesmessige reaksjoner, og særlig når dette gjelder familiære og private forhold.
Når det gjelder Nettavisens artikkel, som VG siterer fra, merker utvalget seg at møtet med Høiby ble karakterisert som «følelsesladet» og det ble opplyst at alkohol var med i bildet. For øvrig registrerer utvalget at avisen på lederplass selv har betegnet Høibys utsagn om prinsetittelen som » ikke noe mer enn en helt privat meningsytring «.
Som følge av det kongelige ekteskapet konstaterer utvalget at Marius er blitt medlem av den mest offentlige familie i landet. Slik utvalget ser det, innebærer dette at Marius må regne med offentlig oppmerksomhet rundt sin person. Etter utvalgets mening kan derfor ikke fortolkningen av Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 gjøres så vid at enhver omtale av private forhold rundt Marius vil innebære et presseetisk overtramp. I det påklagede tilfellet kan ikke utvalget se at gjengivelsen av de uttalelser kronprinsessens far kommer med, er av en slik art at de rammer Marius på en presseetisk uakseptabel måte.
For øvrig kan utvalget heller ikke se at avisens invitt til leserne, om å si sin mening om framtiden til kronprinsessens sønn, faller utenfor det presseetisk akseptable.
Verdens Gang har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. juni 2002
Thor Woje,
John Olav Egeland, Gro Holm, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth, Trygve Wyller