Eidsberg kommune v. adm. sjef Jan Thyrhaug mot Indre Smaalenenes Avis
Indre Smaalenenes Avis hadde fredag 10. mars 2000 som hovedoppslag på førstesiden: » Somlet i fire år «, med undertittelen » Eidsberg kan tape 350.000 kroner «. Henvisnings-teksten lød:
» På fire år klarte ikke kultursjef Erland Reymert (bildet) å legge fram et forslag til utsmykkingsreglement for Eidsberg. Nå risikerer kommunen å tape 350.000 kroner. Ved Østfold Kunstnersenter er man fortvilet over kommunens kulturledelse. Et omfattende kunstprosjekt på Høytorp fort kan ha gått i vasken på grunn av manglende interesse .»
Teksten er illustrert med et portrettbilde over tre spalter av kultursjefen.
Det omfattende stoffet dekker to hele sider (side 50 og 51) under vignetten kultur. Den bærende artikkelen har tittelen » Kan tape tusener på grunn av sommel «, og følgende ingress:
» Eidsberg kan gå glipp av 350.000 statlige kroner til utsmykking av Mysen skole fordi kultursjef Erland Reymert har somlet med å legge fram et bindende utsmykkingsreglement .»
Artikkelens hovedpoeng er at det faktum at det ikke eksisterer et slikt reglement, som pålegger kommunen å sette av en prosent av brutto byggekostnader til offentlig utsmykking, fører til at kommunen ikke kan søke Norsk Kulturråd og Utsmykkingsfondet om femti prosent av dette beløpet i tillegg.
Videre i artikkelen het det:
» Nye Mysen skole er budsjettert med 70 millioner kroner. Med 1 prosent til utsmykking vil det bli 700.000 kroner fra kommunen pluss 350.000 kroner fra Utsmykkingsfondet .»
Den eneste oppgitte kilde i artikkelen er daglig leder for Østfold Kunstnersenter, som uttrykker oppgitthet over kommunens kultursjef, som ikke har lagt fram et reglement, slik andre kommuner i Østfold har gjort.
Artikkelen er illustrert med et stort foto av Mysen skole med pengesedler i forgrunnen.
I tillegg til hovedartikkelen er det tre underartikler. Den ene er også et intervju med lederen for Østfold Kunstnersenter, med tittel » Alice Enhuus er oppgitt over kulturkontoret «. Der forteller hun at kommunen ikke viste interesse for en befaring kunstnersenteret hadde til Høytorp fort i forbindelse med et prosjekt. Hun mener kommunen ikke viser entusiasme og visjoner.
Den andre underartikkelen er et intervju med kultursjefen, med tittel » Reymert beklager » og med ingress:
» Kultursjef Erland Reymert beklager at han i løpet av fire år ikke har klart å gi politikerne et forslag til utsmykkingsreglement .»
Den siste underartikkelen er et kort intervju med leder for hovedutvalget for kultur i kommunen. Artikkelen har tittel » Politikerne har også et ansvar «, og ingress:
«- De fleste sakene blir fremmet for politikerne av etatsjefene og administrasjonen. Men politikerne har også et ansvar for å få frem saker til behandling, mener leder for Hovedutvalget for kultur i Eidsberg, Finn Rønn (Ap).»
16. mars 2000 brakte avisen et leserinnlegg, undertegnet av administrasjonssjefen i Eidsberg kommune, med tittelen » Utsmykkingsordningen i Eidsberg «. I innlegget imøtegår han innholdet i de tidligere artiklene og annonserer også at han vil klage avisens omtale inn for Pressens Faglige Utvalg.
Ti dager etter de omtalte artiklene, 20. mars 2000, hadde avisen en lederartikkel (minileder), med tittel » Feil form «. Lederartikkelen lød i sin helhet:
«Fredag 10. mars hadde vi i Indre Smaalenenes Avis et oppslag i forbindelse med at kultursjef Erland Reymert i Eidsberg ble kritisert av Østfold Kultursenter. Vi beklager den personfokuserte formen oppslaget i dette tilfellet fikk på side 1. Det rokker imidlertid ikke ved kritikken, altså innholdet i artikkelen.»
KLAGEN:
Klager er Eidsberg kommune ved administrasjonssjefen, med samtykke fra kultursjefen. Klagen er svært omfattende og detaljert. Innledningsvis heter det i klagen:
«Indre Smaalenenes Avis har valgt et stort og personfokusert oppslag knyttet til en sak som har liten nyhetsmessig verdi. Oppslaget er overfokusert gjennom bildebruk, overskrifter og ingresser. Innhold i sak viser en stor grad av manglende innsyn, forståelse og sammenhenger. Saken er bygd på mangelfulle og til dels feilaktige opplysninger.»
I klagen vises det til at både den politiske og administrative ledelsen i kommunen er kjent med, og innforstått med, at reglementet for utsmykking av kommunale bygg ikke har vært en prioritert oppgave. Og videre om selve artikkelen: «Det er ikke noe krav fra Utsmykkingsfondet at kommunen skal ha et utmykkingsreglement for å motta støtte fra fondet. Det er ikke noe krav om at kommunen skal yte en viss %-andel av byggebudsjettet. Det kreves derimot at kommunen må bevilge minst det dobbelte av hva det søkes om. Det er ingen automatikk i bevilgning fra fondet, men gjenstand for prioritering i det enkelte tilfelle. Det er ikke for sent å søke for år 2000, siste søknadsfrist vil være etter sommeren. En søknad fra Eidsberg krever at det politisk er avklart at formålet skal prioriteres i budsjettet.»
Klageren peker på at avisen har lagt stor vekt på uttalelser fra Østfold Kunstnersenter, men har ikke brydd seg om å sjekke de faktiske forholdene, og gir heller ikke kommunen noen mulighet til å gi tilsvar på disse påstandene, utover konkrete spørsmål til kultursjefen knyttet til utsmykkingsreglement.
Om den nevnte minilederen, som beklager det personfokuserte oppslaget på side 1, skriver klageren at det faktisk er uklart hva som beklages, og at beklagelsen i alle fall ikke står i forhold til oppslaget og den overdimensjonerte spalteplassen.
Klageren reiser også spørsmål om journalistens rolle i saken, og viser til at hun synes å være aktiv «deltidskunstner». Som dokumentasjon på dette har klager lagt ved et utklipp fra avisa 13.03.2000, der hun er avbildet i forbindelse med en utstilling.
Klagen har i alt 12 vedlegg. Ett av dem, vedlegg 3, er en punktvis gjennomgang og drøfting av de innklagede artiklene. Konklusjonene i drøftingene er oppsummert slik:
1. Fokusering på enkeltperson (kultursjefen) når det faktisk er kommunen som har ansvaret.
2. Sakens innhold dekker ikke omfanget av saken.
Her viser klageren til en rekke konkrete punkter i artikkelen der forhold er mangelfullt eller feilaktig beskrevet, eller helt utelatt.
3. Bruk av bilder.
Klageren mener både bildet på første side, som er et portrett på tre spalter av kultursjefen, og det bærende bildet inne i avisen, fungerte som en konstatering av et feilaktig forhold.
4. Bruk av overskrifter.
Påstander er fremmet som faktum uten at det er dekning for dem i stoffet.
TILSVARSRUNDEN:
Indre Smaalenenes Avis avviser i sitt tilsvar at avisen har brutt reglene for god presseskikk og imøtegår punktvis klagen.
1. Kommunen, ved kultursjefen, fikk komme med en samtidig imøtegåelse av kritikken som ble reist. Dessuten fikk også lederen for hovedutvalget slippe til samtidig med sitt syn.
2. Beklagelsen i minilederen beklager den sterke personfokuseringen. Oppslaget var ikke i tråd med avisens egne kjøreregler som tilsier at presentasjonen skal være neddempet og saksorientert. Men presentasjonen strider, ifølge avisen, ikke mot Vær Varsom-plakaten.
3. Avisen peker på at administrasjonssjefens mening om at saken er bagatellmessig, får være hans mening. Andre har andre meninger, og redaktøren forbeholder seg rett til selv å redigere avisen . «En viktig oppgave for oss som avis er å være arena for samfunnskritikk. Det har vi vært i denne saken «, skriver avisen i tilsvaret.
4. I tilsvaret peker avisen på at man ikke i ettertid har mottatt noen henvendelse fra kultursjefen der han har bedt om korrigeringer eller utdyping. Dessuten fikk administrasjonssjefen slippe til med leserinnlegg umiddelbart.
5. Kritikken som fremsettes kommer ikke fra avisen, men fra en identifiserbar kilde.
6. Journalisten er hobbymaler, uten medlemskap eller bindinger til organisasjoner som er involvert i denne saken.
7. Til påstandene i klagen om at artikkelen inneholder en rekke feil, viser avisen til at det åpenbart er ulike syn på hvilke konsekvenser det manglende reglementet vil få, men at kultursjefen hadde mulighet til å korrigere eventuelle feiltolkninger, men gjorde det ikke.
8. Avisen peker på at det er dens oppgave å gi rom for kritiske ytringer, og la motparten få anledning til å ta til motmæle samtidig. Dette har man gjort i denne saken.
9. Avisen uttrykker skuffelse over at administrasjonssjefen på egen hånd har vært i kontakt med artikkelens kilde, » hvor hun ble presset på spørsmål om det var hun som hadde fremsatt kritikken, eller om det var avisen! »
Avisen avviser at det foreligger brudd på noen av punktene i Vær Varsom-plakaten. Men avisen beklager å ha brutt egne interne kjøreregler ved presentasjonen av saken.
Klageren starter sitt tilsvar med punktet om samtidig imøtegåelse, og hevder at kommunen ikke fikk anledning til å kommentere noe annet enn konkrete spørsmål, slik de fremstår i underartikkelen » Reymert beklager «.
Videre til punktet om feil i innholdet:
«I klagen er det satt spørsmål ved avisas presentasjon av stoff. Kraftige påstander om kommunal saksbehandling blir framsatt i avisa, og uten at kommunen får mulighet til å imøtegå denne. Når avisa da velger denne kritikkverdige framgangsmåten burde den i alle fall ha kvalitetssikret påstandene selv, slik at de ikke framstår slik som jeg har formulert i klagen, sitat «Innhold i saken viser en stor grad av manglende innsyn, forståelse og sammenhenger. Saken er bygd på mangelfulle og til dels feilaktige opplysninger. » Kritisk journalistikk er vel noe mer enn utelukkende å referere.»
Avisen skriver i sitt siste tilsvar blant annet:
«Kultursjef Erland Reymert fikk svare i samme avis. Den øvrige kritikken som framkom i artiklene, kom i etterkant av hovedsaken. Og er en type kritikk og synspunkter kommunen etter vår oppfatning må tåle uten å få svare samtidig. Videre oppfølging ble stoppet, fordi saken skulle behandles i PFU. Men administrasjonssjef Thyrhaug fikk svare på leserbrevplass, umiddelbart.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, Eidsberg kommune, mener Indre Smaalenenes Avis brøt god presseskikk da avisen i et oppslag brakte videre kritikk av kommunens kultursjef, for ikke å ha sørget for at kommunen hadde etablert og vedtatt et reglement for utsmykking av offentlige bygg. Klageren mener artiklene inneholder faktiske feil, at journalisten muligens var inhabil, at oppslaget var overdrevent personfokusert og at kommunen ikke hadde fått full anledning til samtidig imøtegåelse.
Indre Smaalenenes Avis har på lederplass beklaget at oppslaget var sterkt fokusert på kultursjefen, men avviser at det innebar et brudd på Vær Varsom-plakaten. Heller ikke på noe annet punkt i saken kan avisen se at den har opptrådt i strid med pressens etiske normer.
Pressens Faglige Utvalg mener Indre Smaalenenes Avis var i sin fulle rett til å omtale det faktum at Eidsberg kommune ikke hadde etablert et reglement for utsmykking av offentlige bygg. Med hensyn til oppslagets størrelse og sterke fokusering på kultursjefen, mener utvalget at dette ligger innenfor det som er presseetisk akseptabelt, selv om det er forståelig at oppslaget ble negativt oppfattet av kommunen.
Utvalget kan heller ikke se at journalisten, i kraft å være kunstmaler på hobbybasis, var i en situasjon som tilsa at hun ikke kunne dekke saken.
Videre konstaterer utvalget at kultursjefen har fått kommentere hovedpoenget i saken. For øvrig kan ikke utvalget se at det framsettes beskyldninger i en form som utløser retten til samtidig imøtegåelse.
Indre Smaalenenes Avis har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. juni 2000
Sven Egil Omdal,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset, Thor Woje,
Harald Berntsen, Thomas Hylland Eriksen, Jan Vincents Johannessen