NN mot Romsdals Budstikke

Romsdals Budstikke (RB) brakte lørdag 18. mars 2006 en reportasje med tittelen «Symbolmettet om incest» over halvannen nyhetsside. Reportasjen skildret stemningen under gudstjenesten «Verdighet» i Molde domkirke to dager tidligere. Av hovedartikkelen framgikk det at «den helt spesielle gudstjenesten kom i stand etter initiativ fra daglige leder Jorid Kamsvåg ved Senter mot Incest i Molde, og ble gjennomført i samarbeid med Biskopen i Møre og Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.»

«Gudstjenesten var først og fremst en solidaritetshandling mot dem som selv har vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep, men var også rettet mot dem som arbeider med dette, familie og andre som rett og slett ville vise engasjement og medfølelse.»

Som hovedillustrasjon brukte Romsdals Budstikke et femspaltet bilde av en gruppe mennesker, hovedsakelig kvinner, inne i kirken. Bildeteksten lød:

«Lys i mørket: Ved det lille alteret foran i Molde Domkirke ble det tent lys for å synliggjøre noe av det som ble brakt inn i rommet.»

Som en underartikkel publiserte avisen også «den sterke beretningen om overgrepet Jorid Kamsvåg opplevde, gjengitt med hennes egne ord, slik hun framførte det i Molde domkirke torsdag.»

2.
Sak nr. 063/06

KLAGEN:

Klageren ønsker å være anonym, men opplyser at hun er kvinnen som på bildet tenner et lys. Det heter i klagebrevet:

«Gudstjenesten var en verdig og fin stund. Jeg så journalisten og fotografen som tok bilder. Jeg vurderte å si til fotografen at bildene skulle vel ikke brukes i Romsdals Budstikke, men antok at han fotograferte incestsenteret. Jeg oppdaget ikke at han tok bilde da jeg tente lyset – det var min symbolhandling – min stund.»

«Sjokket var stort lørdags morning da jeg åpnet Romsdals Budstikke. To-siders fargefoto fra en av symbolhandlingene under gudstjenesten – og det var jeg som tente lyset! Jeg kan være offer, pårørende, tidligere incest/voldsutøver bl.a. som tenner lys.»

«Jeg ringte journalisten samme dag. Journalisten vurderte før trykking at ingen på bilde[t] var gjenkjennelig. Når jeg ba han se en gang til – så han at vi var gjenkjennelige og ba om unnskyldning. Andre som ikke var i kirka har kommentert til meg dette bilde[t].»

Klageren opplyser at bildebruken har vært en stor påkjenning for henne, og hun viser til PFUs prinsipputtalelse fra 1988 om pressens omtale av incestsaker.

FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:

Romsdals Budstikke valgte, etter innledet tilsvarsrunde, å tilskrive klageren for om mulig å løse saken i minnelighet. I brevet beklager avisen det hvis klageren har opplevd bildebruken som belastende. «Det var ikke vår hensikt.» RB forsvarte likevel reportasjen, men tilbød seg å komme med en presisering av at personene på bildet var deltakere under gudstjenesten, og altså ikke nødvendigvis ofre eller pårørende. «Vi ber deg imidlertid vurdere om ytterligere offentlighet rundt saken kan føre til ytterligere belastning for deg.»

Klageren meddelte sekretariatet at hun ikke ønsket noen ytterligere direktekontakt med redaksjonen og at klagen ble opprettholdt.

TILSVARSRUNDEN:

Avisen avga etter dette ordinært tilsvar, der forsvaret av bildebruken utdypes. Det legges til grunn at reportasjen gjaldt «et åpent og offentlig arrangement». «Og vi har ønsket å legge vekt på saklighet og omtanke i vår presentasjon av dette arrangementet; om et tema som kan være tabubelagt, men som det var et ønske fra arrangørene å skape mer åpenhet om.»

RB tilføyer at arrangementet «var ment slik vi siterte arrangør Jorid Kamsvåg (Senter mot incest): «…en solidaritetshandling mot dem som selv har vært utsatt for incest eller seksuelle overgrep», venner, familie og andre pårørende. «Således hadde vi grunn til å tro at det blant publikum ikke bare ville være ofre/pårørende, men også andre som ville vise sin solidaritet og støtte med førstnevnte.»
3.
Sak nr. 063/06

«Etter det vi forstår føler NN seg identifisert som incestoffer. Det er vi uenige i. Vi har ikke identifisert de som er på bildet verken som ofre eller som pårørende, men som deltakere – og derved mener vi at vi har unngått å bidra til å stigmatisere de som var framme ved alteret. Vi har heller ikke identifisert dem ved navn.»

Videre heter det i tilsvaret:

«Vår journalist og vår fotograf fulgte gudstjenesten på respektfull avstand, men vi ønsket samtidig ikke å skjule at vi var til stede. I klagen bekrefter da NN også at hun var klar over at det ble tatt bilder. NN så både journalist og fotograf som var til stede. For pressen er det viktig å vise at vi er til stede når vi dekker slike åpne arrangementer. Og da hender det at vi tar bilder av personer og grupper, også av personer som nødvendigvis ikke søker offentlighet selv.»

«I denne artikkelen var det derfor viktig for oss å ikke knytte noen av de personene på bildet til betegnelser som kunne tyde på at de var ofre eller pårørende. Vi mener alle på bildet var presenterte som deltakere. Vi mener derfor å ha vist saklighet og omtanke i vår presentasjon av det omtalte arrangementet.»

Klageren går i rette med at kirkearrangementet var ment å være så åpent som RB vil ha det til, siden det på forhånd ikke var annonsert noe klokkeslett. Og hun påpeker:

«Da vi skulle tenne lys satt politikere og kommuneansatte igjen på kirkebenken – de fleste i køen for å tenne lys gråt åpenlyst – det er klart på en slik symbolhandling så deltar kun de som har opplevd noe ang. incest, overgrep.»

Klageren understreker at hun ikke mener seg identifisert som incestoffer, «men idet jeg tenner lys i Molde domkirke har jeg nær kontakt med det å være incestofferpårørende. Jeg fikk mange telefoner den lørdagen artikkelen stod i RB, hva det var jeg gjorde der?????» Også datteren skal ha fått spørsmål som følge av at klageren ble gjenkjent på bildet.

Romsdals Budstikke har ikke hatt ytterligere kommentarer til klagegrunnlaget.

4.
Sak nr. 063/06

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder bildebruken i en reportasje Romsdals Budstikke brakte fra en
solidaritetsgudstjeneste i Molde domkirke på initiativ fra byens Senter mot Incest. Under tittelen «Symbolmettet om incest» viste et femspaltet fargebilde flere personer foran alteret, delvis omfavnende hverandre og delvis i ferd med å tenne lys. Kvinnen som klager mener seg lett gjenkjennelig på bildet, og anfører at hun fikk sjokk da hun om morgenen åpnet avisen. Klageren er også skuffet over at avisen i etterkant ikke har villet unnskylde bildebruken.

Romsdals Budstikke viser til at kirkearrangementet var åpent og offentlig, og siden det dreide seg om å vise solidaritet, la avisen til grunn at også andre enn ofre og pårørende var til stede. RB kan derfor ikke se at klageren er identifisert som incestoffer. Avisen anfører dessuten at fotografen befant seg på respektfull avstand, men samtidig opptrådte fullt synlig for alle som deltok.

Pressens Faglige Utvalg mener Romsdals Budstikke på forhånd måtte forstå at valget av det påklagede bildet kunne innebære en risiko for at enkelte av de avbildede personene ville oppleve publiseringen som uventet og sterkt belastende. Ut fra dette anser utvalget at avisen skulle ha sørget for at deltakere under solidaritetsgudstjenesten ikke ville være gjenkjennelige på bildet.

Utvalget kan ikke akseptere avisens vektlegging av at kirkearrangmentet var «åpent og offentlig», siden det i en sak som denne påhviler redaksjoner et helt selvstendig ansvar for ikke å påføre mennesker i vanskelige livssituasjoner unødige tilleggsbelastninger. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.12, der det heter: «For bruk av bilder gjelder de samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig fremstilling.»

Romsdals Budstikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 29. august 2006

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller