John Smedbakken m. fl. mot Østerdølen
Ukeavisen Østerdølen hadde i nummer 2/2005 en førstesidehenvisning med bilde av en ikke navngitt jeger, og med innfelt tittel «Et skudd unna». Inne i avisen var det en reportasje over fire sider med samme tittel. Reportasjen ble innledet slik:
«Til helgen bærer det til skogs igjen for jegerne. ? Dette gikk tålelig bra. Vi mangler bare å få skyte den, oppsummerer jaktleder Odd Arne Ås. Lisensen gjelder jakt på tre ulver, maks en i Engerdal, resten i Stor-Elvdal og Rendalen fram til 15. februar. Til sammen 138 jegere fra de tre kommunene har meldt seg, og 128 av dem har fått utstedt jaktlisens på det rundt 1000 kvadratkilometer store området.»
I en del av reportasjen følger journalisten ett av jaktlagene ute i terrenget. Noen sitater fra reportasjen:
«Maths Austeng mener sambandsradioene bør stilles på flere kanaler, slik at ikke alle hører alt som blir meldt over radioen, og Odd Arne Ås lover å se på mulighetene for det.»
«Hans Toften og Maths Austeng er tildelt strekningen Koppang ? Atna og skal kjøre Østsiden nedover.»
«Maths Austeng er med på lisensjakta for å støtte en god sak.»
«Maths Austeng får øye på noen spor i vegkanten like nord for Tresen.»
Reportasjen var illustrert med en rekke bilder av jegere.
Påfølgende uke, i nummer 3/2005, er ulvejakten hovedoppslag på første side, med tittelen: «TO IGJEN». Her brukes et stort bilde av to jegere som bærer en død ulv mellom seg. Bildeteksten: «Anders Kiær og Omar Trøen bærer ut ulvetispa som Hein Iversen skjøt søndag 16. januar 2005.» Reportasjen dekker to helsider inne i avisen, med tittelen «Ulvejegere med dødelig lisens». Et stykke ut i reportasjen forekommer følgende:
«Maths Austeng anviser plass til rendølene og så er det bare å vente. Jegerne posteres ut. Hein Iversen blir anvist plass ved Tresa ved Myping-bua, der Alf Russholdts jaktlag holder til. Litt før klokka halv tre kommer ulven nedover elva Rokka og går over til elva Tresa og snur oppover Tresdalen igjen. Den er i underkant av hundre meter unna jegeren, som følger med på ulvens bevegelser. Tispa rusler rolig forbi. Iversen må flytte på seg ørlite grann og det er nok til at ulven stopper og hever blikket. Så blir den borte for Iversen, før den dukker opp igjen. Skuddet treffer tispa slik det skal. Nå er det to igjen.»
«Men til slutt ender tispa hos han som skjøt, til minne om aksjon ulv Østerdalen 2005. Selv ønsker Hein Iversen å si minst mulig. Han ønsker ikke oppmerksomhet, og det er det flere årsaker til. Både John Smedbakken og Odd Arne Ås og andre kan fortelle om stygge trusler tidligere, etter at de har blitt intervjuet i media. Men enda viktigere er det at Iversen ikke ønsker noe fokus på seg som person. ? Dette er en formidabel laginnsats, der ikke minst jaktledelsen gjør en formidabel innsats. At jeg sitter der jeg gjør er jo helt tilfeldig. Dette er vi mange om.»
Et stort bilde viser en mann knelende ved en død ulv. Bildeteksten: «Hein Iversen ved tispa han skjøt i Tresdalen ved halv tre tiden søndag 16. januar.»
ein
I nummer 5/2005 har avisen hovedoppslag på første side med et stort foto av to jegere med «sladd» over øynene og en død ulv på bordet foran seg. Under bildet står følgende tekst:
«Østerdølens bruk av navn og bilde har vært å beskytte ulvejegerne mot seg selv. Hadde det vært opp til fundamentalistene blant ulvejegerne så hadde vel jegerne jaktet i burka. Hvordan hadde det sett ut? Østerdølens redaktør kommenter(er) mediadekningen av ulvejakta.»
Inne i avisen dekker kommentarartikkelen nesten to hele sider, med tittelen «Ulvejegerne og media». Ingressen:
«Skal vi oppfordre våre lesere til å finne en annen butikk for byggevarer enn Byggmakker? Vi liker nemlig ikke meningene og oppførselen til John Smedbakken.»
Artikkelen var et svar på et leserinnlegg fra nevnte Smedbakken, med kritikk av Østerdølen for avisens omtale av jakta. I leserinnlegget oppfordret Smedbakken leserne til å si opp abonnementet på avisen.
Kommentarartikkelen var illustrert med et større bilde av to jegere som bærer en død ulv. Begge jegerne har «sladd» over øynene.
Et stykke ut i artikkelen forekommer følgende avsnitt:
«Vi skal ikke ha respektert en av ulvejegernes ønske om ikke å komme på trykk i avisen i forbindelse med en reportasje fra ulvejaktas første dag. Jegerne skulle ut på sporing fra bil og Maths Austeng hadde alle muligheter til å la være å sette seg i bilen journalisten fra Østerdølen skulle være med i ved avreise fra Meieriplassen i Koppang sentrum. Han satte seg imidlertid inn frivillig. Med Hans Toften som sjåfør og journalisten i baksetet gikk ferden nordover fylkesveien langs østsiden av Glomma i retning Atna.
Etter å ha kjørt i sneglefart forbi bebyggelsen i Tresdalen gjentok Maths Austeng ønsket om ikke å komme på trykk. Journalisten (Mari Kværnes) forklarte at hun var med i bilen for å skrive en reportasje, og at så lenge han var med på sporingen, måtte han også regne med å bli med i artikkelen. Da ønsket han ikke å være med lenger, tok med seg børsa og pikkpakket og stod igjen med mobiltelefonen et sted mellom Tresdalen og Bjørånes. Greit nok.»
KLAGEN
Klager er John Smedbakken, på vegne av jaktledelsen i Stor-Elvdal. Klagen gjelder offentliggjøring av navn på og bilde av jegere mot deres eget ønske. Dessuten gjelder klagen innledningen til redaktørens kommentarartikkel, med henvisning til klagerens arbeidsgiver.
Klageren viser innledningsvis til at jegerne hadde valgt hvem «som skulle fronte gruppa i media» og at samtlige medier bortsett fra Østerdølen respekterte dette.
Klageren bekrefter episoden der jegeren forlot bilen fordi journalisten ikke kunne garantere den ene jegerens anonymitet. Det oppgis som begrunnelse for kravet om anonymitet at han som nybakt far ikke ønsket å utsette familien for ubehageligheter ved eventuelle trusler. Det heter i klagen:
«Jegerne er inneforstått med at de ikke får totalt anonymitet; alle navnene på lisensjegerne ble listet opp i flere lokalaviser før jakta. Men det er forskjell på dette og det å gjentatte ganger figurere i reportasjer med navn og bilde.» Det vises til at jegeren ble navngitt gjentatte ganger, også i senere utgaver av avisen.
Klagen gjelder videre bruk av navn og bilde av jegeren som skjøt den omtalte ulvetispa. Det vises til at han ikke ønsket å bli navngitt, og at andre stilte opp på vegne av ham. Dessuten anfører klageren at det store bildet av ham med den døde ulven må være tatt av en av jegerne, og at han ikke har godkjent bruken av bildet.
Endelig gjelder klagen innledningen til den omtalte kommentarartikkelen, der arbeidsgiveren til klageren trekkes inn. Det heter i klagen:
«Smedbakken jobber tilfeldigvis på Byggmakker i Koppang, men deltok på jakta og skrev leserinnlegget som privatperson. Vi ser det som hårreisende at en uskyldig tredjepart dras inn i denne saken av noe som skal være en ansvarlig redaktør. Skal man ikke som privatperson kunne mene hva man vil uten å risikere å komme i konflikt med sin arbeidsgiver?»
TILSVARSRUNDEN:
Østerdølen opplyser at det har vært kontakt mellom klager og avis, men at man «var enige om at man var uenige». Redaktøren har ingenting å bemerke, og anfører at saksframstillingen fra klagerens side er korrekt. Han henviser ellers til den innklagede kommentarartikkelen, som er å betrakte som avisens formelle tilsvar, og til flere punkter i Vær Varsom-plakaten.
Om anonymitet heter det i den omtalte, og påklagede, kommentarartikkelen:
«Iversen (en av jegerne; sekr. anm.) var også klar overfor oss på at han ikke ønsket å komme på trykk i avisen, og det er et ønske mange kan ha. Men når det er snakk om vinterens viktigste sak i vårt distrikt kan vi naturligvis ikke ta hensyn til slike personlige ønsker. Tåler en ikke steken bør en heller ikke være med på leken.»
Senere i artikkelen:
«Bruk av navn og bilder er det normale i medias behandling av saker. Anonymisering er unormalt. Og det å være jeger og skyte sitt bytte er normalt.»
Klageren har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klager er jaktledelsen i Stor-Elvdal, ved John Smedbakken. Han mener Østerdølen brøt god presseskikk ved å navngi to ulvejegerne, på tross av at de selv ikke ønsket det. I tillegg var en av dem også avbildet. Klagen gjelder videre at avisen i en kommentarartikkel trakk inn klagerens arbeidsgiver, som ikke hadde noe med saken å gjøre.
Østerdølen viser til den nevnte kommentarartikkelen, der det blant annet anføres at det dreide seg om vinterens viktigste sak i avisens distrikt, og at det ikke var aktuelt å ta hensyn til personlige ønsker om anonymitet. Avisen hevder at den som ikke tåler steken, heller ikke bør være med på leken.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.2, som understreker at pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk, og punkt 1.4, om retten til å informere om det som skjer i samfunnet. I den konkrete sammenhengen handler det om beskrive konflikten rundt den lovlige ulvejakten i Østerdalen, midt i avisens nedslagsfelt.
Utvalget forutsetter at Østerdølen var fullt klar over at de to omtalte ulvejegerne ikke ønsket å bli navngitt og avbildet, og konstaterer også at avisen var det eneste medium som bevisst trosset dette ønsket. Etter utvalgets mening ville det ikke vært noe presseetisk problem å ta hensyn til jegernes anmodning, men utvalget kan samtidig ikke se at det representerer noe presseetisk brudd å identifisere dem. Utvalget forutsetter da at avisen ikke på forhånd har lovet ikke å identifisere.
Når det gjelder opplysningen i kommentarartikkelen om klagerens arbeidssted, kan utvalget godt skjønne ubehaget klageren må ha følt. Utvalget går imidlertid ut fra at lokalsamfunnet er godt kjent med klagerens ulike samfunnsroller, og i stand til å skille mellom hans yrkesliv og hans aktivitet som ulvejeger.
Østerdølen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 21. juni 2005
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse, Trygve Wyller