Ann-Magrit Austenå mot Se og Hør

SAMMENDRAG:
Ukebladet Se og Hør hadde i nr. 7/2002 som førstesideoppslag: « Hjertesyke Sven O. Høiby er ensom: HAR IKKE SETT METTE-MARIT SIDEN BRYLLUPET! – Snakker ut i Se og Hør ». Inne i bladet ble tre sider brukt på omtalen av og intervjuet med kronprinsessens far. Blant mange illustrasjoner var også bilder av Mette-Marits lille sønn Marius, og på ett av dem sitter han på morfar Høibys fang.
Under tittelen « Marius er min lille øyesten », og etter å ha snakket lenge om den manglende kontakten med sin yngste datter, het det i et avsnitt: « Men det er først når Marius blir tema at Sven O. blir synlig beveget. Blikket blir blankt, og han ser bort. » Journalisten stiller spørsmålet « – Hva med lille Marius, ham har du kanskje heller ikke sett siden bryllupet? Og Høiby svarer:
« – Nei, og det er veldig, veldig sårt. Det er mye verre enn at jeg ikke har sett Mette-Marit. Marius har alltid vært min yndling. Mens mine andre barnebarn – som jeg også er svært glad i – ble født inn i trygge familieomgivelser, så var Mette-Marit alene da Marius ble født. Så jeg har alltid følt et spesielt ansvar for ham. Det er utrolig sårt å tenke på Marius. Jeg håper jeg får se ham snart. Jeg er jo hans morfar.., sier Sven O. lavmælt. »

KLAGEN:
Klageren , nestleder Ann-Magrit Austenå i Norsk Journalistlag, betegner sin henvendelse til PFU som et «personlig initiativ». Hun skriver:
«Kronprinsesse Mette-Marits far, Sven O. Høiby, har i flere medier blitt intervjuet om sitt forhold til kronprinsparet og kronprinsessens sønn, Marius. (…) Både Se og Hør, Nettavisen og VG har i disse sakene brutt med Vær Varsom-plakatens barneparagraf – paragraf 4.8. (…) Videre er det i disse sakene grunnlag for en vurdering fra PFU om de nevnte redaksjoner også har brutt med paragrafene 3.9 og 4.1. I alle sakene har redaksjonene brukt Høibys sterke følelser omkring helt private forhold og en vanskelig familiesituasjon. »
«Se og Hør har valgt å bruke morfar Sven O. Høibys følelser for Marius i en sak som i all hovedsak beskriver et anstrengt forhold mellom kronprinsessen og hennes far. Det konfliktfylte forholdet mellom kronprinsessen – som er en offentlig person – og hennes far lar seg utmerket godt beskrive uten å trekke inn en uskyldig tredjepart, Marius. Når Se og Hør likevel velger å trekke Marius inn i saken – gjennom bruk av både tekst og bilde – bryter redaksjonen med grunntanken i VVp 4.8: Når barn omtales, er det overordnede hensynet ALLTID og I ALLE SAKER hensynet til barnet selv og de konsekvenser medieomtale får for barnet .»
« Marius er imidlertid ingen offentlig person og har, som ethvert annet barn, krav på det vern VVp 4.8 gir mot å gjøre barn til gjenstand for offentlighet gjennom publisering av partsinnlegg i familietvister, som Se og Hørs intervju med Høiby er et eksempel på. Uavhengig av Høibys villighet til å uttale seg offentlig om sine følelser for Marius og sine behov for å treffe sitt barnebarn, har Se og Hør et selvstendig ansvar for å verne barn, som Marius, nettopp mot å bli offentliggjort som objekter for voksnes familiekonflikter. »
Klageren understreker til slutt at «barnets selvstendige integritet og pressens selvstendige plikt til å ta hensyn til barnet, må i Norge i 2002 også gjelde et barn som har en mor som har giftet seg til en kongelig tittel».

TILSVARSRUNDEN:

Se og Hør stiller seg spørrende til hvordan klageren kan mene at Marius ikke er en offentlig person. «Det vakte oppsikt – langt utenfor Norges grenser – da Mette-Marit Tjessem Høiby ble sammen med Norges kronprins. Askepott-historien om alenemoren fra Vågsbygd med en fortid i house-miljøet i Oslo har gått verden rundt. Og lille Marius er selvsagt blitt en offentlig person oppi alt dette. Kronprins Haakon har jo selv omtalt Marius som ?… et fullverdig medlem av den kongelige familie .? »
«Det er ikke minst kongefamilien selv som har gjort Marius til en offentlig person. Hvem husker ikke ?reserve-bestemor? Sonja på kne på Kongsseteren under julefotograferingen like etter forlovelsen i desember 2000. Dette var altså før bryllupet, og mens Haakon og Mette-Marit kun var samboere. Alle husker bildene fra kronprinsbryllupet i august 2001, da Marius var brudesvenn for sin mor. På Slottsbalkongen etter vielsen ble den lille sjarmøren løftet opp av en stolt mor og stefar for hele verden. »
«Marius Høiby Borg blir utvilsomt ?brukt? av kongefamilien ved en rekke anledninger – for å forsterke inntrykket av en kongelig familieidyll – og for å oppnå koselige og positive reportasjer i TV, aviser og ukeblader. Det siste eksemplet: I påsken 2002 var det pappa Morten Borgs tur til å ha sønnen Marius. Men fordi kongefamilien ville ha en ?myk? vinkling på den årvisse påskefotograferingen i Sikkilsdalen, vet vi at Marius ble hentet og kjørt fra Beitostølen for å være til stede under skirennet påskeaften. Den lille hjerteknuseren ble da også vinkelen i TV, aviser og ukeblader etterpå – i tillegg til Mette-Marits gipsede fot og Aris utradisjonelle skiantrekk..».
« Som familiemedlem og Kronprinsessens far må Sven O. Høiby ha den fulle rett til å uttale seg om sin egen familie. Til Se og Hør fortalte han at han savnet samværet med barnebarnet. Hva er forskjellen på denne reportasjen og en reportasje om Gro Harlem Brundtland med barnebarnet etter sin avdøde sønn?».
Se og Hørs sjefredaktør, Odd J. Nelvik, opplyser at han – «i motsetning til» klageren – har møtt Høiby. « Han er en høyst oppegående mann, med klare og reflekterte tanker. Austenå mener tydeligvis at Høiby nærmest bør umyndiggjøres og beskyttes mot seg selv. Jeg må si jeg er bekymret hvis PFU skulle dele hennes syn. » Redaktøren påpeker at intervjuet med Høiby «på ingen måte [var] negativt vinklet overfor Marius».
For øvrig viser redaktøren til en artikkel i Verdens Gang 24.04.02, skrevet av Slottets tidligere soussjef Carl-Erik Grimstad (kopi vedlagt).
Klageren anfører at det ikke er negativt for et barn at det er elsket og ønsket på besøk og til samvær. « Men det er negativt for et barn å bli gjort til offentlig objekt for konflikter mellom barnets nærmeste voksne omsorgspersoner. (…) Det kan på samme måte være vanskelig for barn å forholde seg til at en morfar forteller offentligheten hvor vondt det er at han ikke får treffe sin dattersønn – fordi datteren ikke vil. For barnet er det ikke så lett å oppfatte noe annet enn at morfar er lei seg – på grunn av meg – og dermed ta på seg medansvar for at morfar i intervjuene er lei seg. »
«En hovedbegrunnelse for barneparagrafen i Vær Varsom-plakaten er nettopp at barn skal slippe å måtte forholde seg i offentlighet til konflikter mellom deres nærmeste voksne familiemedlemmer. De skal slippe å oppleve seg selv som årsaken til at ?alle? nå vet at far er sint på mor eller at morfar er såret over at han ikke har hatt besøk på lenge. »
«Barn påvirkes av at de omtales offentlig som årsak til konflikt mellom sine nærmeste voksenpersoner. Derfor er Se og Hør klaget inn til PFU: Det er ikke hensynet til barnet som har veid tyngst når Se og Hør velger å omtale barnebarnet og Høibys savn av samvær med barnebarnet som det virkelig såre punktet i det anstrengte forholdet mellom Høiby og hans datter, kronprinsessen. »
«Det betyr ikke at barneparagrafen forhindrer all omtale av Marius. Med en mor som har giftet seg til en kongelig tittel, vil han med jevne mellomrom delta i offentlige sammen-henger… Det som imidlertid er klart, er at Marius ikke selv er en kongelig person. »
Klageren påpeker imidlertid at diskusjonen om hvorvidt Marius er en offentlig person, ikke er av betydning for klagegrunnlaget. «Mitt utgangspunkt er at i den sammenheng Se og Hør velger å omtale Marius, foreligger det ingen offentlig rett til innsyn i forholdet mellom Marius og hans morfar.»
For øvrig anser klageren at den vedlagte artikkelen av Carl-Erik Grimstad «skyter fullstendig på siden av målet».
Til slutt bekrefter klageren at hun aldri har truffet Sven O. Høiby, men opplyser at hun har hatt flere telefonsamtaler med ham. « Men igjen er dette en diskusjon uten betydning for grunnlaget for klagen… For hva Se og Hør til syvende og sist velger å publisere av Høibys tanker og følelser for sitt barnebarn, er Nelviks ansvar. »
Se og Hør forstår klageren dit hen at hun mener «kongefamilien skal ha en eksklusiv enerett til ?bruk? av Marius i forbindelse med omtale i pressen. Dermed ekskluderer hun med andre ord Marius? far, hans fire besteforeldre – ja, hele den øvrige familie uten blått blod. »
«Vi er enige i at barn skal ha en særskilt beskyttelse. Det skal også gjelde Marius når han er ?helt privat, men det må gjelde utvidet og korrigert skjønn når det gjelder ? et fullverdig medlem av den kongelige familie ?.»
«I et tenkt tilfelle kan det skje at Marius kan bli midtpunktet i en strid i familien – f.eks. om hans tittel og status. Vi vet at Kronprins Haakon når han blir konge, helt suverent, kan gi Marius en kongelig status og tittel. Hvis f.eks. hans far skulle være motstander av dette, skulle da pressen være avskåret fra å omtale et slikt spørsmål og bare vente til saken var avklart? Nei, selvfølgelig ikke.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et førstesideoppslag og en reportasje i Se og Hør, basert på intervju med kronprinsesse Mette-Marits far, Sven O. Høiby. I intervjuet, som i hovedsak omhandler den manglende kontakten mellom far og datter etter kronprinsbryllupet, uttaler Høiby seg også om forholdet til barnebarnet Marius. Høiby uttrykker savn, og håper han snart får se dattersønnen igjen.
Norsk Journalistlags nestleder, Ann-Magrit Austenå, påklager på «personlig initiativ» det hun primært mener er Se og Hørs brudd på Vær Varsom-plakatens «barneparagraf», ved at ukebladet formidler Høibys følelser omkring helt private forhold og en vanskelig familie-situasjon. Det legges til grunn for klagen at Marius ikke er noen offentlig person. Etter klagerens mening har kronprinsessens sønn – som ethvert annet barn – krav på det vern Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 er ment å gi mot å gjøre barn til gjenstand for offentlighet gjennom publisering av partsinnlegg i familietvister. Klageren ber i tillegg Pressens Faglige Utvalg vurdere om Vær Varsom-plakatens punkt 3.9 og 4.1 er overtrådt. Slottet har ingen innvendinger mot klagebehandling.
Se og Hør tilbakeviser klagen på alle punkter, og stiller seg spørrende til hvordan klageren kan mene at Marius ikke er en offentlig person. Bladet viser til at kronprins Haakon har omtalt Marius som «et fullverdig medlem av den kongelige familie». Se og Hør anfører dessuten at det ikke minst er kongefamilien selv som, ved bl.a. å åpne for fotografering på Kongsseteren og slottsbalkongen, har gjort Marius til en offentlig person. For øvrig mener Se og Hør at Sven O. Høiby, som familiemedlem og kronprinsessens far, må ha den fulle rett til å uttale seg om sin egen familie.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, der det bl.a. heter: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medie-omtalen kan få for barnet.» Utvalget vil sterkt understreke at dette hensyn må gjøres gjeldende uansett barnets rang og stand, og uavhengig av om barnet skal kunne regnes som en offentlig person. Med bakgrunn i intensjonene som ligger til grunn for Vær Varsom-plakatens punkt 4.8, påhviler det redaksjonene et særlig og selvstendig ansvar å gjennomtenke alle mulige skadelige følger for barnet ved slik publisering.
Utvalget finner det dessuten riktig å påpeke at redaksjonene har det samme selvstendige ansvar knyttet til gjengivelse av uttalelser fra mennesker som åpenbart er preget av sine følelsesmessige reaksjoner, og særlig når dette gjelder familiære og private forhold.
Som følge av det kongelige ekteskapet konstaterer utvalget at Marius er blitt medlem av den mest offentlige familie i landet. Slik utvalget ser det, innebærer dette at Marius må regne med offentlig oppmerksomhet rundt sin person. Etter utvalgets mening kan derfor ikke fortolkningen av Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 gjøres så vid at enhver omtale av private forhold rundt Marius vil innebære et presseetisk overtramp. I det påklagede tilfellet kan ikke utvalget se at gjengivelsen av de uttalelser kronprinsessens far kommer med, er av en slik art at de rammer Marius på en presseetisk uakseptabel måte.
Se og Hør har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 18. juni 2002
Thor Woje,
John Olav Egeland, Gro Holm, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth, Trygve Wyller