Adv. Henrik Lund (p.v.a. klient) mot Farsunds Avis

PFU-sak 062/00


SAMMENDRAG:

Farsunds Avis brakte 29. mars 2000 en nyhetsartikkel med tittelen «Farsundpar mistenkt for incest – siktet for å ha hatt barneporno». Ingressen lød:
«Et ektepar fra Farsund er siktet for å ha oppbevart barneporno i sitt hjem. I tillegg er paret mistenkt for seksuelle overgrep mot et av barna sine.»

I artikkelen siteres en politiinspektør ved Vest-Agder politikammer:
«- Paret har ikke vært formelt siktet for overgrep, men har vært mistenkt mens etterforskningen pågikk. Når det derimot gjelder oppbevaring av barnepornografi, er både mannen og kvinnen siktet for dette.» Avisen skriver videre:

«Det var under en politirazzia for vel et år siden at politiet i Farsund beslagla datamaskinen til ekteparet. Ved hjelp av ekspertise fra Kripos ble hard-diskene undersøkt. Det viste seg at de inneholdt pornografiske bilder av barn. Antallet bilder eller grovhet er ikke kjent, men etter det Farsunds Avis erfarer dreier det seg om flere hundre ulike motiver. Det ble også beslaglagt CD-er med barnepornografisk innhold.»

Og i et senere avsnitt:
«Etter det Farsunds Avis erfarer ble razziaen gjort på bakgrunn av tips til politiet fra blant andre organisasjonen Redd Barna. Mannen var nemlig selv en aktiv tipser om barnepornografi på nettet til Redd Barna i om lag to år. Organisasjonen fattet mistanke til ham etter hvert, og politiet i Farsund tok affære i fjor vinter.»

KLAGEN:

Klager er advokat Henrik Lund, på vegne av den omtalte mannen. Han påpeker primært at avisen bruker stedsnavn. «Farsund er en liten by hvor ‘alle kjenner alle’ og det er lett å identifisere hvem det omtalte ekteparet er. Min klient har eksempelvis fått flere henvendelser om artiklene med hensyn til overgrep og barneporno medfører riktighet.» Etter klagerens mening burde avisen heller ha brukt en betegnelse som «by på Sørlandet» eller lignende.
Dessuten skriver klageren:

«Ingen av ektefellene er dømt for ovennevnte forhold. Saken er oversendt statsadvokaten i Agder og noen tiltale eller avgjørelse foreligger ikke pr. d.d. så langt jeg kjenner. Artiklene er etter mitt skjønn en klar forhåndsdømming av ekteparet. I den type saker det her dreier seg om, må pressen utvise stor forsiktighet da feilaktige opplysninger er en meget stor belastning for de involverte, familie og venner utover den belastning de involverte allerede har hatt i over ett år som etterforskningen har pågått.

Klageren avslutter med å vise til Vær Varsom-punktene 4.4, 4.5, 4.6 og 4.7.

TILSVARSRUNDEN:

Avisen skriver i sitt tilsvar:

«Farsunds Avis finner ingen grunn til å beklage at vi skrev om siktelsen for barnepornografi og mistanken om seksuelle overgrep i dette tilfellet. Så langt vi kjenner saken, er dette riktig status fortsatt. At vi stedfestet hvor ekteparet bodde, kan selvsagt diskuteres, men siden alt vi skriver, handler om vårt lille lokale nedslagsfelt, er det umulig å bruke betegnelser som Sørlandet e.l. Dessuten hadde Fædrelandsvennen og TV 2 allerede stedfestet ekteparets bosted.

» Klageren » kan ikke se at stedfestelsen i saken kan unnskyldes for Farsunds Avis fordi denne skriver om sitt ‘lille lokale nedslagsfelt’ . Etter mitt syn burde forholdet være det motsatte i og med at avisen antakelig innenfor sitt område har en meget stor – om ikke den helt dominerende – leserkretsen. Desto større er behovet for nøytralisering av opplysningene i avisen. For øvrig legger jeg merke til at det anføres at stedfestelsen ‘selvsagt kan diskuteres’ .»

Farsunds Avis har ikke hatt noe å tilføye.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Farsunds Avis om et ektepar som angivelig var siktet for innehav av barnepornografi og mistenkt for grove seksuelle overgrep mot egne barn. Den omtalte mannen, som klager via advokat , anser at avisen gjør seg skyldig i forhånds-dømming. Klageren mener dessuten at ekteparet er lett å identifisere ved at bynavn er oppgitt.

Farsunds Avis medgir at stedfestelsen kan diskuteres, men kan likevel vanskelig se hvordan det skulle vært unngått, siden alt i avisen omhandler det lokale nedslagsfeltet.

Pressens Faglige Utvalg mener Farsunds Avis var i sin fulle rett til å omtale de forhold som gjorde at ekteparet kom i politiets søkelys. Utvalget vil likevel generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, om å unngå forhåndsdømming, og til punkt 4.7, som blant annet maner til varsomhet med bruk av klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasjen.

I det påklagede tilfellet kan ikke utvalget se at bruken av bynavn er egnet til å identifisere ekteparet ut over den krets som uansett måtte få kjennskap til de omtalte forhold.

Farsunds Avis har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 20. juni 2000
Sven Egil Omdal, Catharina Jacobsen, Thor Woje, Harald Berntsen, Thomas Hylland Eriksen, Jan Vincents Johannessen