Theis Salvesen mot Fædrelandsvennen
Fædrelandsvennen brakte lørdag 27. februar 2010 en redaksjonell kommentarartikkel med tittelen «Behandlet med paragrafer». Kommentaren, presentert med vignetten «Lørdags-signatur», var skrevet av avisens kulturredaktør, Terje Gitmark Eriksen. Artikkelen omhandlet primært den straffedømte sognepresten i Valle, Arne Emil Skare. I et innledende avsnitt het det:
«Helt siden Skare ble dømt til betinget fengselsstraff med en prøvetid på to år for falske anmeldelser, har det plaget meg at sognepresten i Valle er blitt behandlet av politi og rettsvesen. Ikke av lege og helsevesen.»
Det framgikk at Skare etterfulgte sogneprest Theis Salvesen, som hadde virket i Valle i 18 år. Om Skare het i et senere avsnitt:
«Tilbake står han uten ære og nødvendig tillit til å fortsette prestegjerningen. Biskop Skjevesland var tidlig ute med å fastslå det. Det åttende bud har han også brutt ved å tale usant om sin neste. Som kjent antydet Skare til politiet at gamlepresten, Theis Salvesen, kunne være mannen bak truslene.»
Kulturredaktør Eriksen viser i kommentaren til «en velformulert avisartikkel» Skjevesland hadde skrevet, der biskopen konstaterte at det i vår tid skjer en «omfattende samfunnsmessig og kulturell endring». Og Eriksen fortsetter:
«Skjevesland beskriver rene jordskjelvet og det kan hende at Skare er en av dem som er blitt hardest rammet. Men hva med Theis Salvesen, er han fortsatt ved sine fulle fem?»
Siste del av artikkelen hadde denne ordlyden:
«Gamlepresten i Valle misliker sikkert at jeg skriver ham inn i denne historien, men det får stå sin prøve. Da jeg om formiddagen for et par uker siden spiste mine tilmålte knekkebrød med magerost ved pulten min, ble jeg oppmerksom på en skapning som hadde landet i en snøfonn på Torvet. Fra kontorvinduet mitt i torvbyggets andre etasje, stirret jeg forundret ned på en engel som sto til knes i snø. Den var utstyrt med kappe, plakat og juletrepynt. På plakaten sto det Heia Tveit. Juletrepynten var montert på en ståltråd og forestilte en glorie som skinte over torv og park. Jeg visste ikke helt hva jeg skulle tro, men regnet med at engelen var kommet til jorden for å sprite opp et utdrikningslag.
I lørdagsavisen fikk jeg svaret i spalten Torvet klokken 12.00. Der fremgikk det at det var en mann på Statens lønnsregulativ som bar englekostymet. Han heter Theis Salvesen og er sogneprest i Tveit. To dager senere, i mandagens avis, var Salvesen der igjen. Denne gangen fotografert blant cowboyer, prinsesser og hekser i kirkens midtgang. Med selvlaget plakat og hjemmesnekret skapelsesberetning.
To sogneprester uten bremser, men bare én havarerer. Slik er livet når det måles mot straffelovens paragrafer.»
KLAGEN:
Klager er Theis Salvesen, som bruker første halvdel av klagebrevet til å skildre sin fortid som sogneprest i Valle, og forhold knyttet til ansettelsen i Tveit kirkesogn i Kristiansand. Klageren kommer også inn på konflikten som etter hvert oppsto mellom ham og hans etterkommer i Valle, og hvordan han reagerte på dommen mot Arne Emil Skare.
Om kommentarartikkelen han påklager, og kulturredaktørens henvisning til et avisbilde av ham som «engel», skriver klageren:
«Hver fredag inviterer Fædrelandsvennen sine lesere til å bli avbildet i avisen med reklame for noe som skal skje i helgen. Det er neppe brudd på god presseskikk, men dårlig folkeskikk er det i hvert fall å i neste omgang drite ut de som takker ja til avisens invitasjon. For tredje år på rad kom jeg i englekostyme for å skape blest om karnevalsgudstjenesten vi skulle ha på søndagen.»
Kopi av avisomtalen, med «englebilde», følger vedlagt.
Videre finner klageren det sårende når det i artikkelen spørres om han fortsatt er «ved sine fulle fem». Slik klageren ser det, insinuerer spørsmålet at han «ennå ikke er blitt edru». Han mener kulturredaktøren her indirekte henspiller på en tidligere påstand om beruselse fra Skare. I klagerens øyne forsterkes insinuasjonen når det i artikkelen samtidig heter at han «sto til knes i snø», var «kommet for å sprite opp et utdrikningslag», «uten bremser», «med selvlaget plakat» og «hjemmesnekret skapelsesberetning».
Og klageren fortsetter:
«Selvfølgelig må en kommentarartikkel ha vide grenser for refleksjon, men faktafeil for å underbygge gale påstander er for drøyt. Jeg kan umulig tro at avisen kan være i sin fulle rett til å skrive så mye krenkende.»
Klageren opplyser at han i etterkant har kontaktet journalisten som var til stede da «englebildet» ble tatt, og fått bekreftelse på «at ikke engang skosålene var under snøen». Journalisten som overvar den påfølgende karnevalsgudstjenesten, skal i tillegg ha bekreftet at hun ikke hadde noen negative opplevelser i kirken. «Så tenkte jeg i takknemlighet på kassadama på Joker som hadde laget plakaten.»
Videre vises det til samtale også med kulturredaktøren, som skal ha medgitt at det å skrive klageren inn i artikkelen, nok var dens «svake punkt». Eriksen skal dessuten ha forklart at han var «frustrert over tabloidiseringen av kirka», foruten at han «ville gi Skare et menneskelig ansikt». Klageren betviler ikke at kulturredaktørens intensjon har vært «edel nok», men han spør likevel: «Men berettiger det å sette klovnenese på meg?»
Fædrelandsvennen forsøkte i første omgang å finne en minnelig løsning, selv om det ikke var aktuelt å beklage kommentarens innhold i avisen.
Klageren var «ikke tilfreds med en minnelig ordning som ikke medfører noen beklagelser fra deres side». «Klagen opprettholdes.»
TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen registrerer at klageren, på generelt grunnlag, er enig i at det må være vide rammer for kommentarvirksomheten i en avis. «Likevel mener vi, som klager også gjør, at det må stilles klare krav til saklighet og korrekthet i kommentarer. De faktiske feil som Salvesen mener er begått at han ikke sto til knes i snø og at plakaten han holdt ikke var selvlaget mener vi ikke er av en slik karakter at de kan betegnes som brudd på god presseskikk.»
«Salvesen mener også at Eriksen begår en faktisk feil ved at han på bakgrunn av avisreferat vurderer skapelsesberetningen på den påfølgende søndagsgudstjeneste som hjemmesnekret. Dette mener vi er en meningsytring om form og innhold på en gudstjeneste, og ikke et uttrykk som objektivt kan vurderes som rett eller galt.»
«I kommentarartikler må det være lisens for å bruke slike uttrykk, uten at skribenten skal måtte undersøke om plakaten var laget av sognepresten eller av dama i kassa på Jokerbutikken, slik Salvesen opplyser er tilfellet. Hensikten med ordbruken er å tydeliggjøre at verken Salvesens engasjement eller fremtoning var av det dagligdagse slaget.»
Videre heter det i tilsvaret:
«Det presseetiske punktet som vi mener det er grunnlag for å reflektere mer inngående rundt, er berettigelsen av å trekke Salvesen inn i kommentaren. Da Eriksen vurderte om han skulle omtale Salvesen i sin kommentar, la han vekt på at Salvesen ikke er en ukjent, anonym prest i landsdelen. I tillegg til å være en svært populær og tidvis omstridt sogneprest i Agder-menigheter i mer enn 20 år, har Salvesen markert seg på mange andre samfunnsområder. Det har han gjort gjennom verv, aktiviteter og saken han har valgt å engasjere seg i.»
Fædrelandsvennen lister her opp bl.a. politiske verv og styreverv, foruten å påpeke klagerens innsats i lokalrevy og som medarbeider i lokalradio. Det vises også til vedlagt utskrift fra nettstedet moisund.com om hans popularitet.
Et annet moment Eriksen skal ha lagt vekt på «var at Salvesen var Skares forgjenger som sogneprest i Valle, og gjennom dette hadde relevans for saken». «Denne relevansen ble ytterligere forsterket ved at Skare i rettsaken fremsatte uberettigede anklager mot Salvesens livs- og embedsførsel. Disse anklagene ble referert i mange medier. Fædrelandsvennen inkludert.»
«Kommentatorens hovedpoeng var å si noe om hvordan Skare-saken kunne fått et annet utfall dersom den var blitt håndtert annerledes og tatt fatt i på et tidligere utgangspunkt. Her fremstod Salvesen for kommentatoren som en interessant kontrast til Skare; Salvesen har vært fargerik og spesiell, men innenfor rammene av det akseptable. Kunne Skare også blitt en slik prest dersom han hadde fått bistand og støtte tidligere?»
«Vi forstår Salvesen dit hen at han mener uttrykket ved sine fulle fem henspiller på påstander fra Stave om at Salvesen skulle ha vært beruset. Dette medfører ikke riktighet. Spørsmålet i kommentaren en ouverture til avslutningen, der Eriksen reflekterer rundt hva som er akseptabel oppførsel og hva som ikke er det. Eriksen konstaterer ikke at Salvesen ikke er ved sine fulle fem, men stiller spørsmålet retorisk ».
«Salvesen mener beskrivelsen av ham, slik Eriksen ser ham fra sitt kontorvindu, er å sette klovnenese på ham. Til det vil vi bemerke at en sogneprest som ikler seg engledrakt, vinger og glorie for den gode saks tjeneste, nok må stille seg åpen for at ikke alle nødvendigvis oppfatter [dette] slik sognepresten hadde håpet.»
Avisen forstår at det kan oppleves som provoserende og en «hard dom» når Eriksen mener at Salvesen er en sogneprest «uten bremser». «Men det er en vurdering Eriksen har gjort, og som vi mener Salvesen, med sin høye offentlige profil, må tåle blir fremsatt.»
«Fædrelandsvennen mottok etter at kommentaren hadde stått på trykk leserinnlegg som tok avstand fra kommentarens tone og innhold. Salvesens overordnede, biskop Olav Skjevesland, var en av dem som reagerte slik. De innleggene Fædrelandsvennen mottok, kom alle på trykk.»
Klageren kommenterer i sitt tilsvar avisens liste med verv og andre utenomkirkelige oppgaver han har hatt, idet han ikke finner listen komplett. Han har dessuten vedlagt avisoppslag fra februar 2010 angående Skare-saken. I tillegg går klageren i rette med avisens opplysning om at «alle» leserreaksjoner på den påklagede kommentarartikkelen ble publisert.
Fædrelandsvennen har ikke hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en kommentarartikkel i Fædrelandsvennen, der avisens kulturredaktør primært tok for seg dommen mot sogneprest Arne Emil Skare i Valle, for falske anmeldelser. I deler av kommentaren ble også episoder som gjaldt Skares forgjenger som sogneprest i Setesdal-kommunen, Theis Salvesen, trukket inn. Sistnevnte påklager artikkelen, som i hans øyne inneholder insinuasjoner han finner personlig krenkende og sårende. Klageren mener kulturredaktøren har brukt faktafeil til å underbygge uriktige påstander.
Fædrelandsvennen kan ikke se at de faktafeil klageren påpeker, er av en karakter som skulle innebære at presseetiske normer er overtrådt. Avisen legger til grunn at det i redaksjonell kommentarvirksomhet må være vide rammer, og anser at formuleringer i den påklagede artikkelen mer er meningsytringer enn betegnelser som objektivt kan vurderes som rette eller gale. Angående berettigelsen av å trekke klageren inn i kommentaren, viser Fædrelandsvennen til hans status som velkjent prest med høy offentlig profil, foruten hans direkte befatning med Skare-saken.
Pressens Faglige Utvalg må gi avisen full prinsipiell støtte når det gjelder den redaksjonelle retten til frie kommentarer, og de vide rammer for bruk av ord og uttrykk som denne delen av journalistikken må ha. Samtidig må det presiseres at det også i kommentarsammenheng forutsettes at de presseetiske kravene nedfelt i Vær Varsom-plakaten overholdes.
I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå at klageren misliker å bli gjenstand for den oppmerksomhet og de beskrivelser som framkommer i artikkelen. Det er også klagerens subjektive rett å oppfatte karakteristikkene av ham som krenkende, men utvalget finner likevel at kommentaren faller godt innenfor det presseetisk akseptable. Dette nettopp sett i lys av den høye offentlige profil avisen påpeker, og som etter utvalgets mening gjør at klageren må tåle å bli omtalt slik det her ble gjort.
For øvrig anser utvalget at klageren, hva angår de avsnitt som direkte berører ham, tillegger artikkelen en alvorsgrad som neppe har vært tilsiktet fra kommentatorens side. Snarere tvert imot.
Fædrelandsvennen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 22. juni 2010
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse, Ingeborg Moræus Hanssen