Politiets Utlendingsenhet (PU) v. politimester Arne Jørgen Olafsen mot NRK

«Ved Gardermoen sitter Norges kasteløse. Frysetørret mat, selvmordsforsøk og vekking hver halvtime gjør forholdene verre enn for landets verste forbrytere. Men oppholdet er ikke ment å være en straff.»

Reportasje inne i selve nyhetsmagasinet hadde hovedtittelen «På vann og frysetørret mat». Ingressen var:

«INNELÅST Trandum interneringsleir ble bygget for kortidsopphold. Nå sitter utlendinger der opptil ett år.»

Oppslaget er en kritisk reportasje fra leiren, og under mellomtittel «Guantánamo» kan blant annet dette leses:

«Advokat Arild Humlen er leder for advokatforeningen Oslo krets, som organiserer over 3500 advokater, og har en av de innsatte som sin klient. Humlen mener det er flere likhetstrekk mellom behandlingen av de internerte på Trandum og USAs fangeleir på Guantánamo.
– Man lager et regime utenfor alle eksiterende normer. Det er jo det som er Guantánamo-tankegangen. Man lager et fengsel hvor man slipper å forholde seg til samfunnets grunnleggende normer. Det kan vi ikke akseptere.
Han har bedt Advokatforeningens menneskerettighetsgruppe vurdere i hvilken grad forholdene på Trandum strider mot menneskerettighetene.
– Forholdene strider helt klart med den europeiske fengselskonvensjonen. Og dette bærer på alle måter preg av å være fengsel, sier Humlen.

Han mener behandlingen på Trandum også kan være i strid med artikkel tre i Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, hvor det står: «Ingen må bli utsatt for tortur eller for umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.»

Under neste mellomtittel, «Langdryg affære», står blant annet følgende:

«- Jeg tror det er få som er klar over hvor ille forholdene her er. Dette er statens søppelkasse for menneskelig avfall, sier advokat Trond Olsen Næss.
Den eneste maten de innsatte får er frossen turmat og brødskiver. I tillegg ligger Trandum internat i enden av Gardermoen flyplass. Så søvn er ifølge de innsatte en mangelvare.»

Under mellomtittelen «Redsel for selvmord»står det blant annet:

«Sørmo er leder for transittavdelingen til Politiets Ulendigsenhet og avdelingsleder for Trandum utlendingsinternat. Han innrømmer at selvmordsforsøk ikke er uvanlig. […]
Trandum er delt inn i tre avdelinger: En familieavdeling med et lite lekerom, oppholdsrom med tv og et begrenset uteområde med lekeapparater. Da Ny Tid var der første gang, var det tydelig at ingen hadde brukt utearealet på en lang stund. Det lå urørt snø over hele området. To dager senere var utearealet måkt, men fortsatt var det ingen spor etter de internerte. «Det er sjelden de ønsker å gå ut i det kalde vinterværet», er Sørmos forklaring.
I tillegg finnes det en ensligavdeling hvor det blant annet er et oppholdsrom med tv og et knøttlite «uteområde med mulighet for enklere ballspill.» Det var tydelig at ingen hadde brukt dette stedet heller på lengre tid. Til slutt er det en sikkerhetsavdeling hvor blant annet folk som forsøker å begå selvmord holdes. Der finnes det flere glattceller.»

Neste mellomtittelen er «Tøff jobb», og avsnittet starter slik:

«Hvis jeg med hånden på hjertet kunne si at folk lever under forsvarlige forhold,
ville jeg ikke kunne sove godt om natten, sier politimester Sørmo.
I 2005 hadde Trandum 8822 overnattinger. – Det er mer enn de fleste hotellene i området, sier politimesteren. Gjennomsnittlig bor «gjester» på internatet i tre dager, ifølge politiets egen statistikk. Sørmo innrømmer at jobben kan være tøff.»

Under mellomtittelen «Langdryg affære» står blant annet følgende:

«- Jeg ble sjokkert. Jeg visste ikke at det var så ille før jeg fikk en egen klient, sier advokat Humlen.
Klienten hans har nå sittet på internatet siden 20. desember.
– Send meg heller hjem. Alt er bedre enn dette, sier den 20 år gamle gutten fra Sri Lanka til Ny Tid.
Han vil helst ikke ha navnet sitt på trykk, men han synes det er greit at Ny Tid tar bilde av han.

– Dette er et helt forferdelig sted. De åpner døren til og med når jeg sitter på toalettet. Hvilke andre steder får man ikke gå på do alene, spør han.
20. februar ble saken hans avvist av Høyesterett. I en kjennelse fra Oslo Tingrett 31. januar står det at han får femten minutter lufting per dag. Videre står det at «Kostholdet er en pose frysetørret mat pluss brødskiver, og han får vondt i magen og søvnproblemer.» Politiet hadde ingen innsigelser mot framstillingen av forholdene.
– Det er ikke bare jeg som sliter med mageproblemer. Alle her gjør det, sier gutten.»

Reportasjen avsluttes med mellomtittelen «Gode ideer», og her kan blant annet følgende leses:

«- Det er viktig å huske at disse personene er utlendinger som oppholder seg ulovlig i landet. De har fått avslag på asylsøknadene, sier politimester Sørmo.
Samtidig innrømmer han at forholdene ikke er lagt til rette for langvarige opphold. Men han tror maten er ernæringsmessig forsvarlig.
– Men hvis det ble pålagt oss, ville ikke vi hatt noe i mot å sette opp et ordentlig kjøkken eller få til en catering-ordning, sier Sørmo.
Han bekrefter at det er få aktivitetsmuligheter i internatet. Det eneste de kan tilby er et bordtennisbord og en ergometersykkel.»

Ny Tid publiserte samme dag og dagen etter, 25. februar 2006, i sin nettutgave utdrag av papirreportasjen. Begge nettoppslagene ble avsluttet med at advokat Trond Olsen Næss uttalte at «- Jeg synes det er rart at ikke folk lengre opp i systemet reagerer. Jeg lurer på hvor mye de vet».

KLAGEN:
Klageren, Politiets Utlendingsenhet (PU) v/politimester Arne Jørgen Olafsen, mener oppslagene bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse. Han skriver at «Bakgrunnen er de sterke anklagene mot Politiets utlendingsenhets drift av utlendingsinternatet som fremsettes. Anklagene fremkommer i reportasjen av advokatene Arild Humlen, Trond Olsen Næss og noen anonyme beboere på utlendingsinternatet. Politiets utlendingsenhet har ikke hatt mulighet til å kommentere disse alvorlige anklagene på trykk. […] Påstandene fra advokatene er svært alvorlige og har vært belastende for våre ansatte. Vi synes det er kritikkverdig at vi ikke fikk mulighet til å kommentere dette i samme utgave som kritikken fremkom, og ber PFU vurdere saken.»

Klageren viser til at Ny Tid fikk omvisning på utlendingsinternatet i uke 8. Han understreker at det «under besøket ble uttalt fra journalisten at dersom det ble en «negativ vinkling skulle han komme tilbake til oss»», men at dette ikke skjedde. «Ingen av de påstandene vi reagerer på i artikkelen ble forelagt representanten for Politiets utlendingsenhet som viste Ny Tid rundt på utlendingsinternatet. Heller ingen andre i PU ble noen gang bedt om å kommentere kritikken. Vi fikk dermed ikke mulighet til samtidig imøtegåelse», skriver klageren.

Han presiserer videre at Politiets utlendingsenhet tok kontakt med redaktøren i Ny Tid mandag 27. februar 2006, «for å uttrykke vårt syn på artikkelen og det faktum at vi ikke hadde fått mulighet til imøtegåelse.» PU fikk da vite at det ville bli laget en mer balansert artikkel til fredag, og ba da om å bli kontaktet, men har siden ikke hørt fra Ny Tid i denne saken. Klageren mener «dette er skjerpende og gjør at bruddet på punkt 4.14 fremstår som klart.»

TILSVARSRUNDEN:
Ny Tid avviser klagen, og understreker innledningsvis at saken «dreier seg om en kritikk mot Trandum, ikke en kritikk av enkeltpersoner. Det er flere forhold som gjør at denne kritikken også er av stor politisk betydning – både den alminnelige politiske debatt, og det forhold at behandling av asylsøkere både faktisk og politisk har sammenheng med den pågående «war on terrorism.» En sammenlikning med Guantánamo, slik leder Arild Humlen i Advokatforeningen Oslo krets gjør i Ny Tid, er faktisk svært nærliggende. Vi kan likevel forstå at de ansatte på stedet kan føle ubehag med en slik artikkel. Derfor fikk journalisten nettopp kommentarer fra den som ble oppgitt som stedets representant – politiinspektør Ståle Sørmo.»

Det presiseres videre at klageren ikke har påvist «noen faktiske feil i reportasjen».

Ny Tid anfører også at det er uenighet om hvilken anledning Sørmo hadde til å kommentere, og beskriver sin versjon av dette slik: «Journalisten besøkte Trandum to ganger, først sammen med advokat Halvor Gjengstø lørdag 18.02.2006, deretter sammen med politiinspektør Ståle Sørmo tirsdag 21.02.2006. Under besøket fikk Sørmo, nettopp presentert kritikken som var bakgrunnen for artikkelen. Dette var altså ikke noe journalisten sa da besøket var over, slik klagen kan gi inntrykk av. Det ville jo heller ikke gi særlig mening, siden han da på det tidspunktet hadde noenlunde klart for seg hva som ville bli artikkelens hovedinnhold.»

Det presiseres videre at «journalisten informerte Sørmo om at det forelå sterk kritikk fra advokater. Han fortalte at disse var av en slik art at stedet ble sammenlignet med Guantánamo, at det forelå oppfatninger om at det dreide seg om svært kritikkverdige forhold og kanskje regelbrudd på grunn av det som var omtalt av faktiske forhold, og det ble nevnt at rapporten fra Europarådets Torturkomité også var noe av bakgrunnen. Etter det journalisten husker ble det ikke lest opp eksakte sitater fra kritikken som var fremkommet.»

Ny Tid legger til at «etter at besøket og intervjuet med politiinspektør Ståle Sørmo var over, ble Sørmo spurt om han ønsket å lese utkast for å sjekke egne sitater. Det avslo Sørmo, slik at dette heller ikke ble foretatt.»

Det trekkes også frem at «journalisten hadde en telefonsamtale med politiinspektør Sørmo etter at saken hadde stått på trykk, fredag 24.02.2006. Samtalen skjedde på journalistens initiativ og hadde som formål å få Sørmos syn på artikkelen. Sørmo ga da uttrykk for at hans uttalelser var korrekt gjengitt, bortsett fra hans tittel, men at han syntes det hele hadde fått et noe negativt preg. På forespørsel ønsket han imidlertid ikke å få noen tilleggskommentarer på trykk på bakgrunn av dette.»

Ny Tid avslutter med å skrive at «det er riktig at det etter at artikkelen var diskusjoner om en oppfølgningsartikkel, som ble lagt på is av redaksjonelle grunner.» Det understrekes imidlertid at «en slik artikkel ikke var noe premiss under samtalene med Sørmo, men en etterfølgende omstendighet som ikke har med samtidig imøtegåelse å gjøre. Som det framgår av det nevnte brevet, har Ny Tid i ettertid tilbudt spalteplass til Politiets Utlendingsenhet. Dette er blitt avslått.»

Klageren opprettholder klagen, og når det gjelder Ny Tids merknad om at den innklagede reportasjen ikke gjelder enkeltpersoner, men regimet på Trandum, skriver klageren: «Det arbeider ca 90 personer på utlendingsinternatet. Det er personer med bred og ulik kompetanse og som alle med stolthet gjør en god jobb. Det er ingen enkel jobb, og de omgås daglig ulike menneskeskjebner. De ansatte og deres familier blir naturligvis konfrontert med påstander om arbeidsplassen som fremkommer i media. Hvem blir ikke påvirket av å få arbeidsplassen definert som «samfunnets søppelkasse» og «Norges Guantánamo? Det kan ikke være slik at tilsvarsretten faller bort fordi Staten til syvende og sist er ansvarlig, slik det kan se ut som Ny Tid mener.»

Når det gjelder telefonsamtalen mellom Sørmo og journalisten på utgiverdagen, bemerker klageren at journalisten «beklaget vinklingen på artikkelen, spesielt Guantánamo-vinklingen og forsiden.»

Vedrørende retten til samtidig imøtegåelse, gjentar klageren at «journalisten nevnte ikke for Sørmo at også flere advokater var intervjuet, og fremsatte krass kritikk i samme sak. Av artikkelen ser man at advokatkritikken ikke er kommentert. Slik tendensiøs kritikk ville naturligvis ikke fått stått uimotsagt, om den hadde vært kjent for oss.»

Klageren avslutter med å legge til at «Ny Tid har en negativ innstilling til utlendingsinternatet, noe som gjennomsyrer artikkelen. For eksempel har Ny Tid bevisst brukt gal betegnelse på utlendingsinternatet. De synes tydeligvis det er mer spennende å kalle stedet for «interneringsleir», noe som drar paralleller til noe helt annet. Hadde Ny Tid latt oss kommentere advokatkritikken ville det kanskje tatt saken noe ned.»

Ny Tid fastholder at journalisten «under omvisningen diskuterte med Sørum at det var kommet kritikk fra flere advokater, og også at dette ble diskutert. Dette gjaldt også en advokats sammenligning med Guantánamo, som er trukket spesielt fram i det siste brevet fra PU.»

Det presiseres at det var korrekt at journalisten ga uttrykk for at han selv ville ha valgt en annen forside, men «det er etter vår oppfatning feil å si at han «beklaget» dette. Det er uansett ikke journalisten som utformer avisens forside, og denne diskusjonen ligger etter vår oppfatning utenfor det klagen gjelder», skriver redaktøren.

Ny Tid avslutter igjen med å understreke at «de faktiske forhold som Ny Tid omtalte var korrekte og av stor samfunnsmessig betydning. Vi peker også på at dette er blitt ytterligere bekreftet etter at den angrepne artikkelen stod på trykk. Etter den tid har Ombudsmannen stilt tilsvarende kritisk spørsmål ved regimet, og Europarådets torturkomité sin rapport er blitt offentliggjort i sin helhet.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder tre reportasjer i Ny Tids papir- og nettutgave, der det ble satt et kritisk søkelys på driften av Trandum utlendingsinternat. Klageren, Politiets Utlendingsenhet (PU) ved politimester Arne Jørgen Olafsen, mener oppslagene bryter med presseetikkens krav om samtidig imøtegåelse. Han anfører at ingen av de påstandene som fremkommer fra advokatene i oppslagene, ble forelagt representanten for PU som viste journalisten rundt på utlendingsinternatet. Det vises til at heller ingen andre i PU noen gang ble bedt om å kommentere denne kritikken.

Ny Tid tilbakeviser klagen, og påpeker at det er uenighet om hvilken anledning representanten for PU hadde til å kommentere og beskrive sin versjon opp mot advokatenes kritikk av Trandum utlendingsinternat. Nyhetsmagasinet mener representanten fikk presentert kritikken, og at dette ble diskutert.

Pressens Faglige Utvalg mener Ny Tid var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på forholdene ved internatet. Utvalget viser imidlertid til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, som understreker at når det fremsettes sterke beskyldninger, skal de som utsettes for disse, så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.

I det påklagede tilfellet finner utvalget at reportasjene formidlet beskyldninger fra advokatene mot PU av så sterk karakter at det påla redaksjonen en presseetisk plikt til å innhente samtidig kommentar. Utvalget registrerer at påstand står mot påstand når det gjelder de reelle muligheter klageren ble gitt til å kunne komme samtidig til orde, men finner at magasinet burde ha forsikret seg om at advokatenes kritikk ble oppfattet av PU.

Utvalget mener nyhetsmagasinet i selve reportasjene ikke i tilstrekkelig grad har synliggjort påstanden om at representanten for PU fikk mulighet til å kommentere advokatenes kritikk. Selv om denne representanten ikke hadde ønsket å kommentere denne kritikken, burde dette etter utvalgets oppfatning fremkommet uttrykkelig. At avisen har gitt PUs representant mulighet til å lese utkast for å sjekke egne sitater, endrer ikke utvalgets konklusjon.

Ny Tid har brutt god presseskikk.

Oslo, 30. mai 2006
Odd Isungset,
John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse