Adv. Laila Bendiksen Horten p.v.a klient mot Arbeidets Rett

Arbeidets Rett brakte onsdag 27. mars 2002 et leserbrev under tittelen «Inhabil lokalavis». Innlegget er undertegnet med «Laila Bendiksen Horten (Ingrid Eides advokat)». Innledningsvis står det følgende:
«Som Ingrid Eides advokat skal jeg ivareta klientens interesser. Saken Eide vs. Fjell-Ljom har utvilsomt både en presseetisk og en arbeidsrettslig side. Saken har gjennom dekningen i Arbeidets Rett fått en så ensidig og ufullstendig fremstilling at jeg nå går til det høyst uvanlige skritt for en advokat, nemlig å fremme et leserinnlegg».
Skribenten mener at det er «vanskelig for Arbeidets Rett å være troverdig og habil overfor leserne i en sak der ansvarlige utgivere for avisa er part i den verserende saken som medlem av styret i Fjell-Ljom. Dertil kommer at Arbeidets Rett også er hovedaksjonær. Man forventer i det minste at avisa gjør leserne oppmerksom på dette, og ikke fremstiller seg som ?balansert? på lederplass. Det vises i den sammenheng til Vær-Varsom plakaten etter revidering november 2001; ?det er pressens plikt å sette kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle?. Fra bortvisningen av Ingrid Eide 21. desember fjor og til dags dato har ikke Arbeidets Rett kontaktet verken Ingrid Eide eller undertegnende med spørsmål vedrørende saken. Eide har forsøkt å komme med tips/innspill til avisa gjennom telefoner og pressemelding. Blant annet ble ikke pressemeldingen av 11.01.02 nevnt med et eneste ord. I motsetning til Eide, har styret i Fjell-Ljom full tilgang til spaltene i Arbeidets Rett. Fjell-Ljoms pressemelding ble uavkortet trykket mandag 18. mars, på redaksjonell plass med redaktørens byline».
Under leserbrevet følger et innlegg undertegnet av redaktør Arne Nyaas, med tittelen «Presisering». Der står det i sin helhet følgende:

«Laila Bendiksen Horten beskylder Arbeidets rett for ensidig og ufullstendig dekning av ?Fjell-Ljom?-saken. Redaksjonen i Arbeidets Rett er av stikk motsatt oppfatning. Derfor lar jeg den ?ballen? ligge. Derimot ser jeg meg nødt til å kommentere det siste avsnittet i innlegget hvor Bendiksen Horten ? helt korrekt ? opplyser at jeg la på røret siste gang hun ringte meg. Forklaringen er enkel: Bendiksen Horten stod på sitt uten å lytte til hva jeg hadde å si. Hun gjentok beskyldningene, gang på gang, uten å være villig til å høre på mine forklaringer. Derfor så jeg ingen annen råd enn å legge på røret, noe jeg gjorde oppmerksom på at jeg kom til å gjøre. I og med at alle involverte parter har sluppet til med innlegg, setter jeg hermed strek for ?Fjell-Ljom?-saken i Meningsretten».

KLAGEN:
Klageren, Ingrid Eide representert ved advokat Laila Bendiksen Horten, mener Arbeidets Rett brøt god presseskikk da avisen publiserte redaktør Arne Nyaas? innlegg ?Presisering? etter hennes leserbrev. Klageren reagerer også på redaktørens beslutning om å sette strek for ?Fjell-Ljom?-saken i avisen etter hans innlegg.
Videre mener klageren at «det er i strid med god presseskikk å la tilsvaret fra redaksjonsklubben i Arbeidets Rett stå på spalteplass foran leserinnlegget ?Inhabil lokalavis?. På denne måten fratas leseren en mulighet til selvstendig oppfatning av innleggets innhold». Klageren mener også at redaksjonsklubbens innlegg skulle vært signert.

TILSVARSRUNDEN:
Arbeidets Rett viser til at avisens spalter har vært åpne for alle parter. «Både den oppsagte journalisten, Fjell-Ljoms redaktør, Fjell-Ljoms styreformann, frilansjournalist Rolf Øvrum og advokat Laila Bendiksen Horten har fått uttalelser og innlegg på trykk».
Når det gjelder klagerens anførsel om avisens bruk av redaksjonell, polemisk replikk, påpeker redaktøren at han fant » det nødvendig å forklare hvorfor jeg la på telefonrøret siste gang hun ringte meg. Det gjorde jeg uten å kommentere hennes innlegg for øvrig. Jeg kan derfor ikke se at jeg ? som Bendiksen Horten hevder ? har utstyrt hennes ?tilsvar med polemisk, replikk?». Videre hevder redaktøren at «innlegget fra redaksjonsklubben i Arbeidets Rett hadde ingen ting med leserbrevet fra Bendiksen Horten å gjøre, men var svar på tidligere beskyldninger rettet mot redaksjonen i Arbeidets Rett av Rolf Øvrum. Arbeidets Rett kan derfor ikke se at vi har brutt god presseskikk ved å trykke begge leserinnlegg i samme avis».
Redaktøren viser til at alle parter «hadde kommet til orde i Arbeidets Retts spalter før strek ble satt, enten i intervjus form eller i leserinnlegg?For øvrig må det være en redaktørs rett å sette strek når en anser saken for utdebattert i egen avis».
Klageren mener avisens redaktør har kommentert hennes leserbrev, og viser til følgende sitat: «?Laila Bendiksen Horten beskylder Arbeidets rett for ufullstendig og ensidig dekning av ?Fjell-Ljom?-saken. Redaksjonen i Arbeidets Rett er av den stikk motsatte oppfatning. Derfor lar jeg ?ballen? ligge?? Det som videre fremgår av innlegget ?Presisering? vedrørende telefonsamtalen er usant. Ved å avslutte saken uten tilsvar vil redaktøren feilaktig ?eie? sannheten overfor leserne».
Klageren står fast på at «leserinnlegget fra redaksjonsklubben åpenbart er et tilsvar på ?Inhabil lokalavis?. Hva skulle ellers være grunnlaget for redaksjonsklubbens påstander?»
Arbeidets Rett hevder at «de innledende setningene i innlegget ?Presisering? er ingen kommentar, men konstatering av fakta, jamfør tidligere innlegg/artikler. Ordene ?ufullstendig og ensidig? er hentet direkte fra Bendiksen Hortens eget innlegg. Når Bendiksen Horten på slutten av innlegget sitt trekker inn en telefonsamtale med redaktør Arne Nyaas, er det for så vidt saken uvedkommende. Det interessante i denne sammenhengen er hva Arbeidets Rett setter på trykk. Poenget med telefonsamtalen er, etter vår mening, tatt med for å sette redaktør Nyaas i et dårlig lys. Dette må han ha rett til å kommentere fordi det går rett på hans person».
Arbeidets Rett viser til at avisen har fått ny redaktør, og at spaltene skal «åpnes for videre debatt i denne saken». Klageren skal også være gjort oppmerksom på dette.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en redaksjonell ?hale? etter et leserbrev i Arbeidets Rett. Leserbrevet er fra en advokat som kritiserer avisens dekning av en oppsigelsessak hun fører mot avisen Fjell-Ljom. Klageren, den oppsagte representert ved sin advokat, reagerer på at redaktøren svarer på hennes leserbrev og deretter setter strek for ?Fjell-Ljom?-saken i avisen. Etter klagerens mening hindrer Arbeidets Rett dem retten til å imøtegå feil fremstilling av sakens fakta. Videre mener klageren at et samtidig leserbrev fra avisens redaksjonsklubb om avisens dekning, fratar leseren en mulighet til selvstendig oppfatning av innleggets innhold.
Arbeidets Rett viser til at alle parter fikk komme til orde i avisens spalter før strek ble satt, enten i intervjus form eller i leserinnlegg. Når det gjelder klagerens anførsel om avisens bruk av redaksjonell, polemisk replikk, påpeker redaktøren at han ikke har kommentert hennes hovedanliggende og at det må være en redaktørs rett å sette strek når en anser saken for utdebattert i egen avis. Redaksjonen avviser at redaksjonsklubbens innlegg hadde noe med klagerens innlegg å gjøre, og viser til at det var svar på tidligere beskyldninger rettet mot redaksjonen i Arbeidets Rett.
Pressens Faglige Utvalg viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet framgår at tilsvar ikke skal utstyres med redaksjonell, polemisk replikk. Utvalget har imidlertid flere ganger uttalt at heller ikke ordinære leserinnlegg skal utstyres med redaksjonell «hale», med mindre det dreier seg om svar på konkrete spørsmål eller korrigering av åpenbare feil.
Etter utvalgets mening inneholder ?halen? i Arbeidets Rett elementer som må betraktes som polemiske. Slik utvalget ser det, har redaksjonen utnyttet sin posisjon i strid med de presseetiske normer ved å kommentere innlegget, for så å stenge spaltene for tilsvar. Utvalget vil bemerke at en publikasjon ikke bør avslutte en debatt med et polemisk innlegg fra redaksjonen selv, og i hvert fall ikke i form av en ?hale?.
Arbeidets Rett har brutt god presseskikk.

Oslo, 18. juni 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth, Trygve Wyller

SPØRSMÅL OM NY BEHANDLING:
SAK 060/02 – ADV. LAILA BENDIKSEN HORTEN p.v.a. KLIENT
MOT ARBEIDETS RETT
Klageren (klienten) reagerer på at sekretariatet, i etterkant av klagebehandlingen, i et brev til Arbeidets Rett har «endret» en setning i PFUs uttalelse. Det gjelder setningen « Slik utvalget ser det, har redaksjonen utnyttet sin posisjon i strid med de presseetiske normer ved å kommentere innlegget, for så å stenge spaltene for tilsvar. » «Endringen består i at redaksjonen er endret til redaktøren ». «Dermed blir kjennelsen etter mitt syn vesentlig endret, og årsaken til at det er gjort er for meg uforståelig.»
Videre spør klageren: «Er det tatt stilling til hele eller deler av saken? Min klage gjaldt opprinnelig to leserinnlegg, et fra redaksjonsklubben og et fra redaktøren, og at avisens spalter ble stengt for en videre diskusjon. Leserinnleggene var samtidig tilsvar på mitt leserinnlegg samme dag.»
«Jeg stiller også et stort spørsmålstegn ved saksbehandlingen i etterkant av PFU?s kjennelse i saken. Jeg vet at det er foretatt flere telefonsamtaler mellom Nils Martin Tidemann (redaktør i Arbeidets Rett; sekr. anm.) og Kjell Børringbo. Organisasjonssekretæren var gjort kjent med at klageren lå i en erstatningssak med Arbeidets Rett, og at opplysningene fra ham kunne bli brukt i forbindelse med denne. At brev fra Børringbo med endringen i kjennelsen kun skulle sendes til den ene part, og sogar ble betegnet som dennes eiendom, anser jeg som en partisk handling som ikke kan aksepteres.»
Klageren ber PFU om å «foreta en ny og fullstendig gjennomgang av saken».
Sekretariatet , ved generalsekretæren, skriver i svarbrev til klageren:
«Verken Pressens Faglige Utvalg (PFU) eller PFUs sekretariat har foretatt noen endring av det opprinnelige vedtak i PFU-sak 060/02. Organisasjonssekretær Kjell Børringbo har derimot, i brev til redaktør Nils Martin Tidemann, helt korrekt presisert at formuleringen i PFUs fellende kjennelse mot Arbeidets Rett: ?… redaksjonen (har) utnyttet sin posisjon i strid med de presseetiske normer ved å kommentere innlegget, for så å stenge spaltene for tilsvar , er å forstå slik: Det er redaktøren (eller avisen) som har opptrådt i strid med de presseetiske normer. I klagesaker er det alltid redaktøren, eller avisen, som blir felt eller frikjent for brudd på god presseskikk, aldri redaksjonsklubber eller enkeltjournalister, selv om det er disse som blir innklaget.
Når det gjelder ?telefonsamtalene? mellom Børringbo og Tidemann, er det å si at det nesten alltid er ?telefonsamtaler? – både mellom sekretariat og klager, og mellom sekretariat og innklaget – i etterkant av avgjørelsene i PFU. Vi ser i ettertid at du og din advokat kunne ha fått en kopi av brevet til redaktør Tidemann, men vi regner med å bli trodd når vi på ny forsikrer at det naturligvis aldri har vært meningen å holde brevet unna deg og din advokat. Tvert imot var det vår klare oppfatning at redaktøren skulle formidle kopi av brevet til advokat Bendiksen Horten.
Jeg har lyst til å minne om at du fikk medhold i din klage mot Arbeidets Rett. Avisen ble felt både for ?halen? og for med denne ?halen? å ha lagt lokk på den videre debatt om saken. Det var i utvalget aldri tvil på dette punkt. Dette var også grunnen til at utvalget ikke fant å måtte forholde seg til det tredje ankepunktet i klagen, nemlig innlegget fra redaksjonsklubben i Arbeidets rett.
Jeg ser at innlegget fra redaksjonsklubben kan leses ikke bare som et svar på Rolf Øvrums tidligere innlegg, men også delvis som et svar på Laila Bendiksen Hortens innlegg samme dag. Men dette er ikke opplagt. Også utenfor ?menings-retten? har det foregått en offentlig debatt om denne saken, med deltakelse både fra den ene og den andre. Slik sett er det mulig å betrakte redaksjonsklubbens innlegg som et ledd i løpende meningsutveksling. Men dette fant altså utvalget ikke å måtte ta stilling til.»
Klageren (advokaten) har etter dette oversendt PFU kopier av senere korrespondanse med Arbeidets Retts advokat. «Korrespondansen viser at endringen av PFUs avgjørelse tillegges stor vekt. (…) Poenget er at leserne ikke fikk mulighet til selvstendig oppfatning av hennes leserinnlegg når daværende ansvarlig redaktør Arne Sund aksepterte leserinnlegg (les; tilsvar fra redaksjonsklubben og redaktøren) foran og bak hennes innlegg samme dag.»
VEDTAK:
Pressens Faglige Utvalg opprettholder sin uttalelse fra 18.06.02. Utvalget fastslår at det ikke er foretatt noen endring i uttalelsen, men at sekretariatet i etterkant utelukkende har kommet med en presisering av hvordan en formulering i uttalelsen er å forstå.