Adv. Henrik Lund (p.v.a. klient) mot Fædrelandsvennen

«INCEST: Et ektepar fra Farsund er siktet for grove seksuelle overgrep mot egne barn og besittelse av store mengder barnepornografiske bilder. Tiltale mot en eller begge tas trolig ut før påske.

AVSLØRT: Mannen ble mistenkt da han tipset Redd Barna om hvor man kan finne barneporno på Internett. Politiet fant hundrevis av pornografiske bilder i mannens datamaskin.»

Inne i avisen var en halv nyhetsside brukt på saken, under tittelen «Barnepornofunn førte til siktelse mot ektepar» . Opplysningene fra førstesiden ble gjentatt, kombinert med uttalelser fra en politiinspektør i Kristiansand. I et avsnitt het det: «Siktelsen lyder dessuten på grove seksuelle overgrep mot i alle fall ett av de to barna, som begge er under skolepliktig alder. Barnevernet overtok i fjor høst omsorgen for de to.»

Angående den omtalte mannen tilføyer avisen: «Det er usikkert om han også har fotografert egne barn.» .

Og Fædrelandsvennen oppsummerer slik: «Farsunds-saken skal, i følge kilder i Kripos, være en av de virkelig store som er avdekket i Norge.»

Omtalen av saken var for øvrig sammenstilt med avisens dekning av en konferanse om barneporno på nettet, arrangert av fylkesmannen i Vest-Agder.

KLAGEN:
Klager er advokat Henrik Lund, på vegne av den omtalte mannen. Advokaten viser til formuleringen «Et ektepar fra Farsund er siktet for grove seksuelle overgrep mot egne barn?» på førstesiden, og «Siktelsen lyder dessuten på grove seksuelle overgrep mot i hvert fall ett av de to barna, som begge er under skolepliktig alder» inne i avisen. Ifølge klageren er det ikke tatt ut noen siktelse for seksuelle overgrep mot noen av barna .

Videre påpeker klageren at avisen bruker stedsnavn. «Farsund er en liten by hvor ‘alle kjenner alle’ og det er lett å identifisere hvem det omtalte ekteparet er. Min klient har eksempelvis fått flere henvendelser om artiklene med hensyn til overgrep og barneporno medfører riktighet.» Etter klagerens mening burde avisen heller ha brukt en betegnelse som «by på Sørlandet» eller lignende.

Og klageren skriver videre:
«Ingen av ektefellene er dømt for ovennevnte forhold. Saken er oversendt statsadvokaten i Agder og noen tiltale eller avgjørelse foreligger ikke pr. d.d. så langt jeg kjenner. Artiklene er etter mitt skjønn en klar forhåndsdømming av ekteparet. I den type saker det her dreier seg om, må pressen utvise stor forsiktighet da feilaktige opplysninger er en meget stor belastning for de involverte, familie og venner utover den belastning de involverte allerede har hatt i over ett år som etterforskningen har pågått.

Klageren avslutter med å vise til Vær Varsom-punktene 4.4, 4.5, 4.6 og 4.7.

TILSVARSRUNDEN:
Fædrelandsvennen skriver i sitt tilsvar:
«Hva angår siktelsen er det for så vidt korrekt at politiinspektøren ved Vest-Agder politikammer verken bekrefter eller avkrefter spørsmålet om ekteparet også er formelt siktet for overgrep (i tillegg til oppbevaring av barneporno). Men det faktiske forhold var at det var foretatt dommeravhør av det eldste barnet i forbindelse med overgrepssaken. Når slik forfølgning er innledet ved retten får man automatisk status som siktet.»

Ifølge avisen er barna for øvrig tatt fra foreldrene ved en fylkesnemndavgjørelse. «Begrunnelsen er ikke omsorgssvikt, som det vanligvis pleier å være, men at barna har vært utsatt for seksuelle overgrep.»

Og avisen fortsetter:
«Når det gjelder spørsmålet om å identifisere bostedskommunen, taler vi ikke her om et lite bygdesamfunn, men om en kommune med 9.500 innbyggere. Mannen har i dette saks-komplekset selv valgt en høy medieprofil og selv søkt offentlighet. Han har vært aktiv når det gjelder å avsløre barneporno og stått fram i Farsunds Avis hvor han har benektet besittelse av barneporno.»

Videre anfører avisen at mannen har «anmeldt en barnevernsarbeider for å ha slått inn en glassrute da de kom for å hente barna. Også her gikk han selv til avisene med saken. I den grad familien lar seg identifisere gjennom vår reportasje om et ‘Farsunds-ektepar’, skyldes det snarere familiefarens egeneksponering i mediene enn vår stedsangivelse.»

Klageren bekrefter at det har vært foretatt dommeravhør av det eldste barnet – «etter anmodning fra min klient!» » Det er også riktig at foreldrene da har fått en status som siktet, men det er ikke noe dokument i saken som rettferdiggjør formuleringen i Fædrelandsvennen? Noen formell siktelse er altså ikke utferdiget. Dette gir artikkelen etter mitt skjønn et helt klart uttrykk for.»

For øvrig fastholder klageren sine anførsler om identifisering, og avviser samtidig Fædrelandsvennens «påstand» om at mannen har «valgt en høy medieprofil og selv søkt offentlighet.» . «Ifølge min klient er dette ikke riktig, han har aldri selv oppsøkt pressen , herunder Farsunds Avis i anledning dette sakskomplekset. Han gikk heller ikke selv til pressen etter anmeldelse av barnevernet for å ha slått inn en glassrute, det var pressen som oppsøkte ham.»

Fædrelandsvennen gir klageren rett i at hans klient ikke selv har oppsøkt pressen, «men han har
ved to anledninger blitt kontaktet av Farsunds Avis og latt seg intervjue anonymt».

Og avisen skriver:
«Når det gjelder siktelsen er bakgrunnen for dommeravhørene mistanke om grove seksuelle overgrep – legen og de sakkyndige i barnevernet mener det er begått grove overgrep. Når man da får status som siktet av formelle årsaker (dommeravhør) er det naturlig å tolke siktelsen dit hen at den samsvarer med mistanken. Vi kan imidlertid se at formuleringen ‘lyder (?) på’ er språklig upresis sett fra et juridisk ståsted, men i dagspressen er det ikke vanlig å gå inn i detaljer når det gjelder forskjellene på formelle og utferdigede siktelser.»

For øvrig hevder avisen å ha fått bekreftet at politiets innstilling til statsadvokaten går ut på tiltale for seksuelle overgrep og besittelse av barnepornografi.

Klageren har, etter avsluttet tilsvarsrunde, påpekt at avisens opplysning om tiltalens innhold ikke er korrekt.

Fædrelandsvennen hevder bestemt at statsadvokaten i første omgang bekreftet at det var innstilt på tiltale både for seksuelle overgrep og for besittelse av barneporno. I ny telefonsamtale med statsadvokaten «kan han imidlertid ikke bekrefte det, men nøyer seg med å vise til at politiets etterforskning var rettet mot påstander om seksuelle overgrep.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder et nyhetsoppslag i Fædrelandsvennen om et ektepar som angivelig var siktet for innehav av barnepornografi og grove seksuelle overgrep mot egne barn. Den omtalte mannen klager via advokat over den uriktige framstillingen av saken, siden det av politiet ikke er tatt ut siktelse for overgrep mot noen av barna. Klageren anser at avisen gjør seg skyldig i forhåndsdømming av ekteparet, som han dessuten mener er lett å identifisere ved at bynavn er oppgitt.

Fædrelandsvennen viser til at det var foretatt dommeravhør av ett av ekteparets barn, og at en mistenkt dermed automatisk får status som siktet. Avisen anfører dessuten at barna var tatt fra foreldrene. For øvrig mener avisen at klageren selv må bære ansvar for eventuell identifisering, siden han selv har bidratt til eksponering ved å ha stått fram i lokalpressen som avslører av barneporno.

Pressens Faglige Utvalg mener Fædrelandsvennen var i sin fulle rett til å omtale de forhold som gjorde at ekteparet kom i politiets søkelys. Utvalget vil likevel generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.5, om å unngå forhåndsdømming, og til punkt 4.7, som blant annet maner til varsomhet med bruk av klare identifikasjonstegn i kriminal- og rettsreportasjen.

I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at partene har ulikt syn på hvorvidt det var dekning for å omtale ekteparet som siktet også for overgrep mot ett av sine barn. Etter utvalgets mening kunne avisen med fordel ha presisert at det ikke dreide seg om en siktelse fra politiets side, men en rettslig status som følge av dommeravhør av barnet.

For øvrig kan ikke utvalget se at bruken av bynavn er egnet til å identifisere ekteparet ut over den krets som uansett måtte få kjennskap til de omtalte forhold.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at Fædrelandsvennen ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 20. juni 2000
Sven Egil Omdal, Catharina Jacobsen, Thor Woje, Harald Berntsen, Thomas Hylland Eriksen, Jan Vincents Johannessen