Advokat Tone Norderval p.v.a. klienter mot Gudbrandsdølen Dagningen
Gudbrandsdølen Dagningen (GD) brakte i dagene tirsdag 27., onsdag 28. og torsdag 29. november 2012 omtale av en rettssak i Sør-Gudbrandsdal tingrett. Rettssaken dreide seg om den såkalte Hornsjø-saken, der en tidligere elev ved DRH-Norway One World Institute sto tiltalt for drap på rektor ved skolen, og for å ha tatt skolens inspektør, som også var rektors ektefelle, som gissel.
Artikkelen 27. november hadde slik henvisning på første side:
«-Skolen drev heksejakt på meg. Skolen plasserte vakter utenfor døren min. Jeg følte av jeg levde i et galehus, hevder den drapstiltalte 24-åringen i Hornsjø-saken. I går forklarte han i detalj om drapsdagen på DRH-skolen på Hornsjø 5. mars.» H H
Inne i avisen var hovedtittelen «- Jeg kjempet for livet mitt». Ingress:
«Drapstiltalte i Hornsjø-saken fortalte i retten i går at han vil angre så lenge han lever.»
I artikkelen refereres det fra hans forklaring at det hele startet da 24-åringen kom i krangel med skoleinspektøren om penger. Tiltalte mente han hadde krav på 54.000 kroner som han hevdet å ha tjent under oppholdet på skolen. Krangelen endte med at han bandt inspektøren inne i en bod.
Videre i artikkelen refereres det tiltaltes forklaring om at rektor, inspektørens ektefelle, dukket opp. Tiltalte hevder at rektor truet ham med kniv og at det oppsto et basketak som endte med at tiltalte stakk rektor med kniven rektor hadde truet med.
I en underartikkel framgår det, stadig fra tiltaltes forklaring, at han følte seg forfulgt av skolen i tiden rett før drapet, blant annet knyttet til at en pc var forsvunnet.
Påfølgende dag, onsdag 28. november, var tittelen «- Kniven sto i ryggen». Ingress:
«Høyskolerektoren på Hornsjøen ble knivstukket så brutalt at noe av skallebeinet løsnet.»
Artikkelen inneholder forklaringer fra en rettsmedisiner, fra den gisseltatte inspektøren og fra kriminalteknikere som hadde vært på åstedet.
Torsdag 29. november het det på avisens forside:
«-Drapet kunne vært unngått. En tidligere ansatt ved DRH-skolen mener drapet på rektoren kunne vært unngått dersom politiet hadde blitt koblet inn i en tyverisak ved skolen.»
Inne i avisen var tittelen «- Kunne vært unngått». Ingress:
«Med konstituert rektor på benken, vitnet flere ansatte ved DRH-skolen om den brutale drapsdagen. Historiene var ganske like, helt til en tidligere ansatt slapp til.»
Av artikkelen framgår det at denne mente at tiltalte var blitt trengt opp i et hjørne, fordi han ble beskyldt for å ha stjålet en laptop, og at det kan være en grunn til det som skjedde.
KLAGEN:
Klagere er den drepte rektorens foreldre og to brødre, via advokat. Kjernen i klagen er angitt å være den belastning omtalen av rettssaken har vært. Det er vist til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, om saklighet og omtanke. I klagen heter det: «DHR-Norway One World Institute har fra tid til annen vært omdiskutert i media, og GD har publisert en rekke artikler med massiv kritikk både før og etter drapet. Klagerne hadde likevel tro på at avisen ville fremstille straffesaken med en tilstrekkelig saklighet og aktsomhet ut fra dens alvor og de etterlatte, men dette ble imidlertid ikke tilfelle.»
I klagen er det videre vist til punkt 4.2, idet klagerne mener GD ikke har gjort klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer. I tillegg mener klagerne avisen ikke har overholdt bestemmelsen i punkt 4.4, om at det skal være dekning i stoffet for overskrifter. Endelig er det vist til punkt 4.6. I dette punktet manes pressen til å ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.
I klagen anføres det at påstanden i den første artikkelen om pengekrangel gir et inntrykk av at inspektøren, altså avdødes ektefelle, og 24-åringen var i en pågående krangel, mens realiteten, slik tiltalte også forklarte i retten, var at han hadde planlagt gisseltakingen og hadde forberedt seg ved å gjemme seg i den omtalte boden for å vente på inspektøren. «Noe krangel for hendelsen har det ikke vært».
Videre anføres det, også her med referanse til domsutskriften, at det ikke er korrekt at det var avdøde som grep til kniv først, og at denne opplysningen oppleves som krenkende for de etterlatte. Det samme gjelder også en påstand om at skolen drev heksejakt på tiltalte i tiden rett før drapet. Dette var heller ikke en del av tiltaltes forklaring, men en kommentar fra hans forsvarer. Klagerne mener avisen bevisst har forsøkt å vinkle omtalen slik at skolen, og dermed avdøde og hans ektefelle, langt på vei selv er skyld i hendelsen.
Når det gjelder omtalen dag to, der tittelen var «-Kniven sto i ryggen», mener klagerne at formuleringen i ingressen om at «avdøde ble stukket så brutalt at noe av skallebenet løsnet», oppleves som spekulativ og brukt for å ha en sensasjonell formulering. Det anføres også at det ikke er underbygget i artikkelen, og det opplyses at familien er svært rystet over formuleringene.
TILSVARSRUNDEN:
Gudbrandsdølen Dagningen (GD) avviser klagen. Fra avisens side anføres det at det som er innklaget, er artikler som er skrevet under rettssaken og som er basert på opplysninger som framkom der. «Dommen, som er et dokument utformet i ettertid, kan ikke brukes som et referat fra rettssaken, slik klager gjør her. Dokumentet er rettens oppsummering og vurdering av bevisførselen. Ikke et referat fra rettsmøtet.»
Angående artikkelen første dag, dreier den seg om tiltaltes forklaring i retten, og den gir ifølge avisen ikke noe flatterende bilde av tiltalte. Avisen mener artikkelen tydeliggjør uten tvil at det dreier seg om tiltaltes egen forklaring. Når det gjelder opplysningen om pengekrangel mellom tiltalte og inspektøren, mener avisen klagerne tar feil. Avisen mener også det var grunnlag for å hevde at tiltalte under rettssaken brukte begrepet «heksejakt».
Om knivbruken heter det i avisens tilsvar: «På klagers anførsel om at tiltalte grep til kniv først. Klagerne viser til en setning i saken tatt fra tiltaltes gjengivelse i retten. I avsnitt 8 i dommen (tiltaltes forklaring) står det at tiltalte grep til kniv fordi han oppfattet Olsen (avdøde; sekr. anm.) som stor og truende. Olsen grep så til kniv tilbake. GD oppfattet at tiltalte forklarte seg i retten slik det står skrevet i saken.»
Med hensyn til klagepunktet om belastende detaljer i artikkelen dag 2, anfører GD at hensikten var å fortelle om udådens grove karakter. Det anføres at verken pårørende eller retten anmodet pressen om å unngå slike detaljer. «Pårørendes bistandsadvokat oppfordret faktisk media til å følge ekstra godt med og rapportere fra denne seansen.»
Klagerne fastholder at GD har opptrådt i strid med god presseskikk. Det anføres fortsatt at omtalen fra rettssaken synes å være preget av avisens kritiske syn på skolen, og at omtalen skaper et inntrykk av at skolen, ved avdøde og hans ektefelle, selv kunne klandres for knivdrapet. Til slutt i tilsvaret heter det:
«Klagerne mener det er både trist og kritikkverdig at avisen har bidratt til å gi leserne et feilaktig inntrykk av drapssaken. En ting er hva man kan spekulere i forut (for) rettssaken, men noe helt annet er det når avisen er til stede under rettssaken og følger bevisførselen. Til slutt kan nevnes at det ikke fremkommer noe i tilsvaret (avisens; sekr.anm.) som gir uttrykk for at avisen har foretatt noen avveininger mellom hensynet til etterlatte og artiklene som ble publisert. Dette forstår en ikke på annen måte enn at en slik vurdering ikke ble gjort. Klagerne mener derfor at avisen ikke har utvist slik tilbakeholdenhet og aktsomhet som god presseskikk krever.»
Avisen anfører at det ikke har eksistert noen hypotese om årsakssammenheng mellom det kritiske synet på skolen og knivdrapet. Om hensynet til de etterlatte heter det at dette alltid vil veie tungt i en rettssak som dette. «I den aktuelle saken har dette vært veid opp mot nødvendigheten av å få fram brutaliteten i drapet slik aktor framstilte det i retten. Noe som i alle fall ikke skulle være til «tiltaltes fordel» eller skulle styrke det klageren insinuerer som «GDs hypotese».
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Gudbrandsdølen Dagningens (GDs) dekning av en rettssak i Sør-Gudbrandsdal tingrett, der en 24-åring sto tiltalt for å ha knivdrept rektor ved DRH-skolen på Hornsjø, og for å ha tatt hans ektefelle som gissel.
Klagerne, den dreptes foreldre og to søsken via advokat, mener GD brøt god presseskikk fordi avisen i omtalen ikke utviste tilstrekkelig saklighet og omtanke, og for å ha skapt et inntrykk av at skolen og de involverte selv bidro til den fatale hendelsen. Klagerne mener også avisen ikke har gjengitt vitneutsagn på en korrekt måte.
GD avviser klagen. Det anføres at den påklagede omtalen er skrevet under rettssakens gang, og at den må vurderes i dette lys. Avisen mener å ha dekning for alle opplysninger i de påklagede artiklene, og avviser ellers klagernes påstand om at avisens kritiske dekning av skolen, både før og etter rettssaken, har farget omtalen fra rettsforhandlingene. Når det gjelder detaljer fra forklaringene i retten, mener avisen dette var nødvendig, og relevant, for å gi et korrekt bilde av alvoret i saken.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på at dekning av pågående rettsprosesser er en svært viktig oppgave for pressen. Den foreliggende klagen dreier seg da heller ikke om dekning eller ikke, men hvilke opplysninger som er gitt i de påklagede artiklene. Utvalget vil bemerke at det ikke er vanskelig å se at omtalen må ha vært en betydelig belastning for de etterlatte, gitt de tragiske omstendigheter saken hadde. Det kan svært ofte være en vanskelig redaksjonell avveining hvor detaljrik et referat fra retten skal være, der hensyn til de involverte må veies opp mot behovet for forklaring overfor allmennheten. En rettsprosess er et offentlig anliggende, der allmennheten har en legitim rett til innsyn, og det er denne retten pressen, og i det foreliggende tilfellet Gudbrandsdølen Dagningen, ivaretar.
Slik utvalget ser det, har GD ikke gått lenger enn det som presseetisk må kunne aksepteres. Utvalget kan heller ikke se at det forekommer faktafeil i artiklene av en slik art at de innebærer at avisen har opptrådt presseetisk uakseptabelt.
Gudbrandsdølen Dagningen har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 30. april 2013
Line Noer Borrevik,
Håkon Borud, Øyvind Brigg, Marit Rein,
Georg Apenes, Hadi Strømmen Lile, Amal Aden