Veidekke ASA konsern, v. konsernsjef Terje R. Venold mot NRK

NRK Dagsrevyen sendte i perioden fra januar til mars 2011 flere nyhetsreportasjer om et påstått ulovlig prissamarbeid i asfaltbransjen mellom Veidekke og NCC. Den første reportasjen ble sendt tirsdag 25. januar 2011. Reportasjen varte i tolv minutter og ble introdusert slik (headlines):

«Atle Bjurstrøm (AB) på voice: – Ulovlig prissamarbeid i vegsektoren. Har tappet staten for mange millioner og pågått i mange år, forteller tidligere ansatte.
Odin Kringen (OK): – Og da var det veldig viktig for dem å prøve å finne en syndebukk.»

Introduksjonen fra nyhetsankerene i studio:

«AB: – Da ønsker vi god kveld og velkommen til Dagsrevyen. Entreprenørselskapene Veidekke og NCC har i flere år drevet ulovlig prissamarbeid, forteller tidligere ledere til Dagsrevyen.
Ingvild Bryn (IB): – Siden midten av nittitallet har selskapa, som er store innan vegbygging, triksa med prisane og tappa staten for store pengesummar i Midt-Noreg.»

Selve reportasjen startet slik:

«Erik Veum (EV), reporter: – Hvert år brukes det flere milliarder kroner på vedlikehold og bygging av norske veier. De som ferdes i trafikken vil ha høy standard og fokus på sikkerhet. Vi liker å tro at skattepengene som brukes på vei, brukes riktig, til det beste for fellesskapet. De skal ikke lures unna av private selskaper. I kveld kan Dagsrevyen fortelle at det er nettopp det som skjer. De to største konkurrentene i markedet, Veidekke og NCC, har gjennom et ulovlig prissamarbeid over flere år, lurt til seg store pengebeløp fra sine offentlige kunder.»

Dagsrevyens hovedkilde, Odin Kringen (OK), ble deretter introdusert:

«OK: – Det er veldig, veldig beklagelig og jeg vil faktisk benytte denne sjansen til å si unnskyld for at jeg har vært med og bidratt til at de har blitt lurt på en sånn måte.
EV: – Vi er i Stjørdal, noen mil utenfor Trondheim, her bor Odin Kringen, tidligere distriktsleder for Veidekkes asfaltvirksomhet i Midt-Norge. I 36 år jobbet han for selskapet. Asfalt og vei er det han kan. Nå vil han fortelle om det han og Veidekke har vært med på.
Super: Bilder fra Veidekke
EV: – Mellom 1996 og 2009 ble asfaltmarkedet i Midt-Norge delt mellom Veidekke og NCC. Sjefene fordelte asfaltkontraktene mellom seg og drev et ulovlig prissamarbeid for å skru opp prisene.»

Kringen fortalte videre om møtene han hadde med den tidligere regiondirektøren i NCC og hvordan Veidekke og NCC fordelte kontraktene.

«EV: – Slik fungerte samarbeidet mellom Veidekke og NCC i Midt-Norge, ifølge Odin Kringen.»

Kringen tok deretter NRKs reporter med på en kjøretur for å vise strekninger hvor det påståtte prissamarbeidet skal ha foregått. Underveis i kjøreturen ringte Kringen sin samarbeidspartner i NCC.

«EV: – Odin Kringen vil vise fram noen av de veistrekningene der det ulovlige prissamarbeidet har gitt god fortjeneste. Han er nå under etterforskning av Konkurransetilsynet, og har også der innrømmet økonomisk kriminalitet. Under kjøreturen bestemmer han seg for å ringe sin tidligere kontakt, som den gang var regiondirektør i NCC. Det er første gang de snakker sammen siden avhørene hos Konkurransetilsynet. Her er et utdrag av samtalen:
(klipp fra samtalen)
Tidligere regiondirektør i NCC, TRD – Hva vil du?
OK: – Jeg er nødt til å ringe deg og spørre om når du var der, var du nødt til å legge kortene på bordet, eller?
TRD: – Da de fortalte at du hadde lagt alle kortene på bordet, ble jeg forbanna og kan ikke tilgi deg for at du ikke fortalte meg at du hadde gjort det! Jeg havnet i en skvis, for jeg nektet på alt. Du hadde jo fortalt alt om hvor vi hadde vært hen. Så jeg kunne ikke begynne å blånekte når du hadde fortalt alt om at vi hadde møttes, snakket om priser og blitt enige om kontrakter. Vi har gjort noe som har vært ulovlig. Vi har drevet med prissamarbeid.
OK: – Det vi har holdt på med, er jo helt klart utenfor loven.
TRD: – Det er seks års fengsel som er strafferammen for sånt. Det er Veidekke som har regissert hele greia. Som den desidert største også. »

Ledelsen i Veidekke ble deretter intervjuet:

«Kai Krüger Henriksen, Veidekke (KHH): – Det var i forbindelse med en personalsak og avskjedigelse av den personen som er deres hovedkilde i denne saken, at vi for ett år siden gikk til Konkurransetilsynet og politiet og ba om å få etterforsket påstander om ulovligheter ved vår virksomhet i Trøndelag. Den etterforskningen pågår fremdeles og før den er ferdig, så verken kan eller vil vi uttale oss nærmere om saken.
OD: – Her blir det påstått at ledelsen i Veidekke har kjent til dette som har skjedd. Hva sier du til det?
KKH: – Det er akkurat det vi har bedt Konkurransetilsynet og politiet om å etterforske. Så skal vi avvente resultatet av det arbeidet.
OD: – Er dere sikre på at noe lignende ikke kan ha skjedd utenfor Midt-Norge?
KHH: – Som jeg sa i sted, i og med at dette er under etterforskning, har ikke jeg til hensikt å kommentere mer om dette her.»

I innslaget ble det opplyst at Veidekke og NCC også tidligere har vært etterforsket for ulovlig prissamarbeid, og at Økokrim i 2006 ga Veidekke en bot på 4 millioner kroner.

EV: – Odin Kringen har nå fått sparken av Veidekke. Konsernledelsen har også anmeldt ham til Konkurransetilsynet. Han slår nå tilbake og hevder det var ledelsen i Veidekkekonsernet som ba ham om å drive ulovlig prissamarbeid.
OK: – Når mine ledere har kommandert meg til å gjøre dette, så er jeg beredt til å ta min del av straffen, men da må konsernet Veidekke også være villig til å ta sin del av straffen.
[…]
EV: – Du legger nå skylden for ulovlighetene som du har utført på Veidekkes konsernledelse, men Veidekke ba for ett år siden om å bli gransket av Konkurransetilsynet. Viser ikke det at de er uskyldige og at det er du som har utført ulovlighetene og må ta ansvar for det?
OK: – Det har vært kjent fra konsernsjef og nedover, – vidt i firmaet, og da var det veldig viktig for dem å finne en syndebukk.»

Deretter fulgte et intervju fra studio med vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

Dagen etter, onsdag 26. januar 2011, sendte NRK Dagsrevyen en ny reportasje om prissamarbeidet. Introduksjonen fra studio var slik:

«Ingerid Stenvold (IS): – Da sier vi god kveld og velkommen til Dagsrevyen. Flere oppdragsgivere vurderer nå millionsøksmål mot Veidekke og NCC etter gårsdagens avsløring om ulovlig prissamarbeid.
Atle Bjurstrøm (AB): – Dette prissamarbeidet blir i dag bekreftet av et styremedlem i Veidekke. Saken har skapt sterke reaksjoner over hele landet.»

Også dette innslaget hadde Odin Kringen som kilde. Kringen fortalte at prissamarbeidet også hadde rammet andre aktører enn Statens vegvesen.

«Erik Veum (EV) på voice: – Det er altså ikke bare Statens Vegvesen som har blitt lurt. Også Forsvaret, Avinor og en rekke kommuner har betalt for mye. Skattepenger har altså gått urettmessig til eierne. Levanger kommune har brukt selskapene og reagerer kraftig.»

Deretter ble styremedlem i Veidekke, Steinar Krogstad, intervjuet.

«EV på voice: – Steinar Krogstad er styremedlem og ansatterepresentant i Veidekke. Han tviler ikke på innrømmelsene om prissamarbeid fra sin tidligere kollega.
SK: – Jeg tror ikke det er noen grunn til å betvile at her har det vært en uheldig sammenblanding og uheldige samtaler, og kanskje en uheldig deling av markedet. Det vil overraske meg om ikke Konkurransetilsynet kommer opp med noe sånt.
[…]
EV: – Konkurransetilsynet startet sin etterforskning av saken for et år siden. Etter at Veidekke selv hadde varslet om mulige ulovligheter. Tilsynet gir svært få detaljer om hva de vet.»

Også lederen i Konkurransetilsynet og flere politikere var intervjuet. Etter innslaget ble NRKs kommentator, Steinar Mediaas, intervjuet i studio.

«Ingerid Stenvold (IS): – Og etter langvarige mistanker, hvorfor kommer denne saken opp nå?
Steinar Mediaas (SM): – Det er fordi det som begynte som en arbeidskonflikt med, holdt jeg på å si, hovedvitnet i denne saken og Veidekke, har endt opp med det man måtte kunne kalle en utpressingssak. I alle fall har Veidekke svart på de økonomiske kravene som har kommet, med å anmelde vedkommende for utpressing, og da har altså vedkommende valgt å gå ut med hele denne saken.»

Senere samme kveld sendte Kveldsnytt et innslag om samme sak, hvor konsernsjef Terje Venold ble intervjuet. I Dagsrevyen torsdag 27. januar 2011 ble også et innslag om prissamarbeidet sendt, da med et intervju av styreleder i Veidekke. Begge de sistnevnte innslagene ligger vedlagt på DVD, men de er ikke innklaget.

To dager senere, fredag 28. januar 2011, sendte NRK Dagsrevyen et nytt innslag om prissamarbeidet. Først et intervju med vegdirektør Terje Moe Gustavsen, deretter et intervju med administrerende direktør i Skanska, Petter Eiken. Det er intervjuet med Skanska klagen gjelder. Introduksjonen fra studio:

«Viggo Johansen (VJ): – Entreprenørselskapet Skanska, som konkurrerer med Veidekke og NCC i asfaltbransjen, mener de to selskapene har samarbeidet om å presse dem ut av markedet. Vegdirektøren sier det kan bli aktuelt å utelukke både NCC og Veidekke fra oppdrag allerede i år.»

Etter intervjuet med vegdirektøren, ble Petter Eiken i Skanska intervjuet:

«Erik Veum (EV): – Petter Eiken er sjef i entreprenørselskapet Skanska. De har over flere år konkurrert om asfaltjobbene med NCC og Veidekke. Her er det få som er overrasket over NRKs avsløringer. De vet en del om det som foregår.
Petter Eiken (PE): – Det er åpenbart at asfaltbransjen har et problem. Men det er også viktig å være klar over at ikke alle aktørene i asfaltbransjen skaper det problemet. Det er noen enkeltaktører som må ta et ansvar for å rydde opp i sin atferd.
EV: – Her i Skanska har de selv fått oppleve konsekvensene av det ulovlige prissamarbeidet. Skanska har forsøkt å komme inn i områder flere steder i Norge der NCC og Veidekke er etablert. Det som da skjer, er at de to konkurrentene dumper prisene.
PE: – Det vi ser når vi kommer inn i en ny geografi, så går prisene ned i markedet. Av og til går de ned under våre kostnader. Vi har kjempet lenge og hardt. Vi er til stede mange steder fremdeles, men vi ser også at, der hvor vi har gitt oss, går prisene opp igjen når vi har reist.»

Vel én uke senere, torsdag 3. februar 2011, sendte NRK Dagsrevyen en ny reportasje. Denne gangen omhandlet innslaget en såkalt svarteliste utarbeidet av Statens Vegvesen i 2007. Introduksjonen fra studio:

«Jarle Roheim Håkonsen (JRH): – Så skal vi til hjemlige forhold og til en ny, alvorlig vending i saken om ulovlig prissamarbeid i asfaltbransjen. Flere av Veidekkes toppsjefer ble i 2007 svartelistet av Statens vegvesen. De fikk ikke delta i forretningsmøter eller bransjetreff, og årsaken var, ifølge Økokrim, at de hadde deltatt i ulovlig markedsdeling og prissamarbeid innenfor asfaltmarkedet.»

Innslaget viser notatet fra Statens vegvesen som er en oversikt over ansatte i fem asfaltselskaper som direktoratet ikke ønsket å samarbeide med. Alle navn er sladdet bortsett fra Veidekkes konsernsjef Terje Venold.

«Erik Veum (EV) – Veidekke hadde flere personer på svartelisten til Vegdirektoratet. De fleste var i sentrale posisjoner i selskapet. Konsernsjef Terje Venold sto også på listen. Vegdirektoratet mente han, med stor sannsynlighet, visste om ulovlighetene som foregikk. I dette intervjuet, som ble gjort i forrige uke, hevder konsernsjefen at Økokrims konklusjoner i denne saken kun er påstander.»

Etter innslaget sa programleder fra studio dette:

«JRH:– Representanter fra Veidekkes konsernledelse har i dag sett dette innslaget, men etterpå ønsket de ikke å la seg intervjue. De sendte en e-post der de skriver at opplysningene har vært kjent siden 2006 og at det ikke er noen kultur i Veidekke for ulovlig prissamarbeid. Selskapet beskriver også i e-posten at de selv gikk til Konkurransetilsynet og ba dem etterforske påstandene om ulovlig prissamarbeid og oppfordret alle som hadde opplysninger om det om å kontakte tilsynet.
Super: Se hele Veidekkes tilsvar på NRK.no»

I innslaget intervjues også sjefen for Økokrim, Trond Erik Schea, og tidligere vegdirektør Olav Søfteland. I tillegg er NRKs Steinar Mediaas intervjuet i studio.

NRK.no publiserte også samme sak på nett hvor kun deler av Veidekkes tilsvar ble publisert i artikkelen. Hele Veidekkes tilsvar ble imidlertid liggende tilgjengelig som pdf-fil til høyre i artikkelen, under tittelen «Vedlagte filer».

Nesten én uke senere, onsdag 9. februar 2011, sendte NRK Dagsrevyen en ny reportasje om saken. Denne gang et intervju med administrerende direktør i Mesta, Harald Rafdal. Introduksjon fra studio:

«Viggo Johansen (VJ): – Konsernsjefen i Veidekke ble allerede i 2003 informert om at ansatte i bedriften tok initiativ til det som kunne være et ulovlig prissamarbeid. Det hevder ledelsen i den statlige asfaltentreprenøren Mesta. Veidekkes toppsjef uttalte også den gang at dette ikke var akseptabelt, men hevdet, ifølge Mesta, at Konkurransetilsynet burde holdes utenfor.»

Reportasjen starter slik:

«Erik Veum (EV) – […] I Mesta vet de en del om hva det handler om. For første gang forteller de offentligheten om en av deres erfaringer med Veidekke. I kveld kan Dagsrevyen avdekke at Veidekke skal ha forsøkt, ifølge Mesta, å få til et ulovlig prissamarbeid.
[…]
Harald Rafdal (HR) – En av våre ansatte fikk henvendelse fra en Veidekkeleder på invitasjon til prissamarbeid. Det ble avslått og møtet fant ikke sted. Vedkommende, ansatt hos oss, varslet Mestaledelsen og ledelsen varslet videre Konkurransetilsynet.
EV – Veidekkes konsernsjef, Terje Venold, blir innkalt til et møte med Mestas direktør, Kyrre Olaf Johansen. Venold får klar beskjed om at Mesta ikke vil delta i noe ulovlig prissamarbeid med Veidekke, og at saken nå er meldt til Konkurransetilsynet. Hva var reaksjonen fra Veidekkes ledelse på dette?
HR – I første omgang litt overraskende i forhold til at det hadde skjedd. Men også, i ettertid, noe irritasjon over at vi hadde varslet Konkurransetilsynet.
EV – Veidekkes sjef skriver også et brev til Mesta. Venold påpeker at han er forbauset over at Mesta velger å gå til Konkurransetilsynet før de har avklart fakta med Veidekke.
[…]
EV – Konsernsjefen i Veidekke mener hele saken er basert på påstander. Han avviser at selskapet ønsket å holde Konkurransetilsynet utenfor.
Terje Venold (TV) – Denne saken her går mer en syv år tilbake i tid med påstander som vi har bestridt. Påstander som vi umiddelbart gransket og gikk etter få dager til Konkurransetilsynet og Økokrim med. Både Økokrim og Konkurransetilsynet valgte å ikke forfølge denne saken.
[…]
EV – Saken ble oversendt fra Konkurransetilsynet til Økokrim i desember 2003. De hadde allerede Veidekke og fire andre selskaper under etterforskning for ulovlig prissamarbeid. Saken fra Region Vest ble etter hvert lagt bort.»

Én måned senere, onsdag 9. mars 2011, sendte NRK Dagsrevyen et nytt innslag om Veidekke. Introduksjon fra studio:

«Atle Bjurstrøm (AB): – Konkurransetilsynet gransker om det også kan ha foregått ulovlig prissamarbeid i asfaltbransjen på Vestlandet. Vi har tidligere fortalt om et slikt samarbeid i Trøndelag. Samtlige entreprenørselskaper blir nå ekstra overvåket av Vegdirektoratet før årets asfaltarbeid.»

I innslaget er Odin Kringen intervjuet.

«EV – Konkurransetilsynet har slått til flere steder på Vestlandet og i Trøndelag. Både NCCs og Veidekkes regionskontorer har fått besøk. Ett av beslagene var hjemme hos tidligere distriktsleder for Veidekke i Trøndelag, Odin Kringen. I avhør står han fortsatt fast på at det han drev med var kjent internt i Veidekke. Kringen hevder også at hans kollega, distriktslederen for Veidekkes asfaltvirksomhet på Vestlandet, var involvert.
OK – Da satt jeg som mellommann og utvekslet tall mellom NCC sin regionsleder i Trøndelag og min kollega på Møre.
EV – Distriktslederen for Veidekkes asfaltvirksomhet på Vestlandet ønsker ikke å kommentere beskyldningene som rettes mot ham. De siste ukene har flere aktører innen anleggsbransjen gitt Konkurransetilsynet nye tips. Et av dem kommer fra en av Veidekkes samarbeidspartnere i Midt-Norge. Han har fortalt at han i 2007 deltok i møte med Veidekke og NCC der kontrakter utenfor Trøndelag ble fordelt.
Terje Venold (TV), Veidekke: – Dette er i rekken av påstander som Dagsrevyen har kommet opp med i denne saken. Påstander som vi ikke kan forholde oss til så lenge denne saken er under etterforskning av Konkurransetilsynet. Så får det være Konkurransetilsynet som skal dømme i denne saken.
EV – Har Odin Kringen snakket usant så langt?
TV – Dette er påstander som vi ikke kan kommentere.
EV – Tidligere ansatte i Veidekke kommer nå til Konkurransetilsynet på eget initiativ med opplysninger som er svært negative for dere. Hva er motivasjonen for å gjøre det, tror du?
TV – Da vi for over ett år siden gikk til Konkurransetilsynet med denne saken, oppfordret vi alle som måtte ha informasjon av verdi for denne etterforskningen om å gå til Konkurransetilsynet med dem.»

KLAGEN:

Klager er Veidekke ASA ved konsernsjef Terje R. Venold.

De innklagede punktene:

Klagen gjelder først og fremst bruken av Odin Kringen som kilde og den vekt NRK legger på hans påstander. Dette gjelder innslag 1, 2 og 6. Det vises til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten om kildebruk, kildekritikk og kontroll av opplysninger. Også i innslag 3 og 5, i sin bruk av kildene i Skanska og Mesta, mener klager at NRK har brutt punkt 3.2. Dette gjelder også for anonym kilde i innslag 6

Veidekke mener også at selskapet ikke har fått imøtegå alle påstander som fremsettes. Klager mener NRK har brutt punkt 4.14 i innslag 2, 3 og 4.

Videre anføres brudd på punkt 4.4, om tittelbruk, i innslag 1 og 2, fordi klager mener NRK går lenger i innannonsering og voicer enn det er dekning for.

I innslag 5 og 6 hevder Veidekke at NRK også har brutt punkt 4.1, saklighet og omtanke. I innslag 5 mener Veidekke at punkt 4.5, om forhåndsdom, kan være brutt.

Kildebruk, kritikk og kontroll av opplysinger:
Slik klager ser det, har ikke NRK utøvd tilstrekkelig kritikk og aktsomhet i bruken av Odin Kringen som kilde. Veidekke mener heller ikke at publikum blir opplyst tilstrekkelig om hans sterke personlige agenda. Veidekke viser til at NRK først etter at alle påstandene er fremsatt, informerer at Kringen har fått sparken av Veidekke. Veidekke mener NRK skulle opplyst at Kringen hadde tapt en arbeidsrettssak han selv anla mot Veidekke, videre at han er under politietterforskning siktet for pengeutpressing. Veidekke opplyser at det i dommen slås fast at Kringen ikke er å anse som varsler. I innslag 6 mener klager at NRK aldri opplyste om Kringens motiver. Slik Veidekke ser det, må NRK bringe denne informasjonen hver gang Kringen benyttes som kilde, da NRK ikke kan legge til grunn at det er de samme seerne som ser Dagsrevyen hver dag. Videre kan NRK heller ikke legge til grunn at seerne husker dette.

Videre mener Veidekke at når NRK først velger å bruke Kringen som kilde, må det stilles skjerpede krav til kontroll av opplysninger fordi kilden har en så stor personlig motivasjon for å ramme Veidekke. Slik klager ser det, skulle NRK funnet andre kilder som kunne bekreftet Kringens uttalelser. Når NRK først velger å legge så stor vekt på Kringens påstander, mener Veidekke at kanalen burde uttrykt seg med et tydeligere forbehold. Dette gjelder spesielt påstander om varighet, at prissamarbeidet skulle har foregått fra 1996 til 2009. Veidekke viser til at NCCs kontaktperson, i et intervju med Adresseavisen, sier prissamarbeidet pågikk fra 2004–2008. På samme måte mener Veidekke at NRK også ukritisk og uten forbehold formidler Kringens påstander om omfanget (at andre Veidekke-ansatte var kjent med dette), størrelsen (fordelingen mellom Veidekke og NCC) og geografiske steder (hvor samarbeidet har foregått). Veidekke opplyser at for selskapet er dette viktig fordi: «det handler om en utro ansatt og hans handlinger, og et mye kortere tidsperspektiv enn det Dagsrevyen fremsetter som faktum.»

Veidekke hevder også at NRK har utvist mangel på kildekritikk i innslagene om Skanska og Mesta. Veidekke anfører at NRK, uten forbehold, lar konkurrenten Skanska få komme med påstander om at Veidekke skal ha presset ut Skanska og drevet prissamarbeid flere steder i Norge. Videre reagerer Veidekke på at administrerende direktør i Mesta blir brukt som førstehåndskilde til et møte i 2003, mens Rafdal aldri deltok på noe møte, siden han ble ansatt i Mesta i 2008. Veidekke mener Mesta får fremsette påstander om at Veidekke skal ha begått lovbrudd, selv om NRK visste at forholdet ble lagt bort av Økokrim i 2004 – noe som kun blir opplyst om helt til slutt i innslaget. Også her anfører Veidekke at det må stilles spesielt strenge krav til at påstandene skal dokumenteres og godtgjøres når de kommer fra kilder som har en så tydelig agenda.

I innslag 6 anfører Veidekke at NRK gir inntrykk av å ha flere uavhengige kilder som står bak påstanden om at et prissamarbeid skal ha foregått på Vestlandet. Ifølge Veidekke har NRK, i tillegg til Kringen, kun én anonym kilde å vise til. Denne kilden skal ha deltatt på et møte hvor kontrakter utenfor Trøndelag ble fordelt. Veidekke viser til at NRK har bekreftet ovenfor Veidekke at i dette møtet, hvor den anonyme kilden skal ha deltatt, var kun Kringen og den tidligere NCC-ansatte tilstede. Slik Veidekke ser det, kan dermed ikke den anonyme kilden implisere at andre Veidekke-ansatte er involvert i ulovlig prissamarbeid. Veidekke mener derfor NRK utviser manglende kildekritikk i bruk av opplysninger knyttet til denne anonyme kilden.

Tittelbruk:
Veidekke mener NRK har brutt punkt 4.4 i det første og andre innslaget fordi NRK formidler Kringens påstander som fakta i innannonsering og voicer. Dette gjelder spesielt påstandene om at prissamarbeidet skal ha foregått fra 1996 til 2009, at Veidekke skal ha trikset med penger og tappet staten for store summer, at Veidekke har lurt unna penger fra offentlig kunder, og at Veidekke og NCC har delt asfaltmarkedet mellom seg. Det reageres også på at det fremstilles som om prissamarbeid er noe som fortsatt pågår. Veidekke mener NRK i sin dekning blander sammen nye og gamle forhold og skaper et inntrykk av en sammenhengende rekke av rot, ukultur og ulovligheter i Veidekke. I innslag to gjelder brudd på punk 4.4, innannonseringen av Veidekkes styremedlem, Steinar Krogstad, hvor NRK sier at Krogstad bekrefter et prissamarbeid. Veidekke mener det ikke er dekning for å påstå det.

Samtidig imøtegåelse:
Klager hevder videre ikke å ha fått en reell mulighet til å imøtegå alvorlige påstander og beskyldninger som fremsettes om Veidekke i innslag nummer 2, 3 og 4.

I innslag 2 hevder Veidekke Kringen komme med nye, alvorlige påstander om at prissamarbeidet også hadde foregått i Forsvaret, Avinor og flere kommuner. Veidekke skriver at de ga NRK beskjed om at de ønsket mulighet til imøtegåelse, men at NRK mente det ikke var forhold i saken som tilsa at Veidekke hadde krav på dette. Det vises til vedlagt e-postkorrespondanse, den siste 18.40. Veidekke mener også at NRK antok at Veidekke ikke ønsket å svare siden de tidligere hadde uttrykt at de ikke ville uttale seg så lenge saken var under etterforskning. Veidekke henviser til NPs veileder om at tidligere uttalelser ikke opphever kravet til samtidighet, og at også den angrepne må få en rimelig frist til å svare. Det samme hevder Veidekke om innslag 3. Veidekke mener de ikke fikk anledning til å imøtegå nye, alvorlige beskyldninger, denne gang fra Skanska, om at Veidekke skal ha drevet prissamarbeid flere steder i Norge.

I innslag 4 mener Veidekke at selskapet ikke fikk tilstrekkelig tid eller mulighet til samtidig imøtegåelse. Det anføres at saken om svartelisten var en gammel sak som Veidekke trengte tid til å sette seg inn i. Slik Veidekke ser det, kunne NRK utsatt innslaget til neste dag siden det ikke var noen konkurranse om saken. Det vises til NPs veileder hvor det står at den angrepne må få en rimelig frist til å svare og at fristen må stå i forhold til påstandens omfang. Da NRK ikke ville utsette, bestemte Veidekke seg for å benytte seg av «den beskårne tilsvarsretten man oppfattet at NRK tilbød» i form av et skriftlig tilsvar. Veidekke hevder at tilsvaret var av rimelig omfang og i en anstendig form – og at NRK brøt god presseskikk ved bare å gjengi deler av svaret. Klagen gjelder også nettartikkelen, da også den bare publiserte deler av tilsvaret. Veidekke mener nrk.no har begrenset tilgangen til hele Veidekkes tilsvar.

Saklighet og forhåndsdom:
Når det gjelder innslag 5 om Mesta, mener Veidekke dette er et brudd på punkt 4.1, saklighet og omtanke. Veidekke skriver at de tidlig opplyste NRK om at dette var en ”ikke-sak”, fordi forholdet var vurdert av Økokrim og Konkurransetilsynet som en påstand-mot-påstand-sak, og lagt bort i 2004. Veidekke reagerer derfor på at NRK skaper et inntrykk av at Veidekke har begått lovbrudd, og at det først helt til slutt opplyses at forholdet ble lagt bort i 2004. Klager mener også at det skapes et inntrykk av at administrerende direktør Rafdal deltok på et møte i 2003, mens han i virkeligheten ble ansatt i Mesta i 2008. Veidekke ber også PFU vurdere dette innslaget opp mot punkt 4.5 når det gjelder forhåndsdømming.
I innslag 6 mener Veidekke det skapes et inntrykk av at NRK har flere uavhengige kilder knyttet til opplysninger om at prissamarbeid også skal ha foregått på Vestlandet, noe som ikke er tilfelle.

TILSVARSRUNDEN:

NRK avviser klagen og skriver at NRKs fokus har vært å avdekke ulovlig prissamarbeid i asfaltbransjen, ikke å ramme Veidekke. NRK mener også at lovbruddenes karakter er av en så stor samfunnsmessig betydning, at kanalen har en plikt til å fortelle. Videre opplyser NRK at redaksjonen, ut fra allmenne interessebehov, har vært opptatt av prissamarbeidet og ikke ønsket å gå detaljert inn i en intern konflikt. NRK viser også til at Veidekkes ledelse selv har bekreftet at det har foregått et ulovlig prissamarbeid.

NRK opplyser at redaksjonen var fullstendig klar over Odin Kringens personlige agenda, og at redaksjonen hele tiden har etterstrebet å verifisere opplysningene han kom med og fremskaffe andre kilder. Videre skriver NRK at kanalen var opptatt av at Kringen ikke skulle fremstilles som en ”varsler”, men at NRK ønsket å fokusere på hans egne innrømmelser. Videre mener redaksjonen at Kringens agenda er tydeliggjort overfor publikum. Slik NRK ser det, kommer det tydelig frem at det er en konflikt mellom Kringen og Veidekke. NRK skriver at publikum flere ganger blir fortalt at Kringen har fått sparken og at Veidekke meldte selv til Konkurransetilsynet. Det pekes også på at reporteren stilte Kringen kritiske spørsmål. NRK henviser også til andre NRK-sendinger på radio og tv det første døgnet, hvor arbeidskonflikten, dommen og utpressingssaken var tema. NRK ønsker å opplyse at Steinar Mediaas i innslag 2 ga opplysninger om at saken kom opp på grunn av en personalkonflikt, og at dette kunne oppfattes som en utpressingssak der hovedkilden truet sin tidligere arbeidsgiver. Videre skriver NRK at Veidekke selv var svært tydelige på at de ikke ønsket å kommentere en intern arbeidskonflikt og at selskapet kun ville uttale at Kringen var avskjediget. NRK hevder redaksjonen ba Veidekke snakke om utpressingen, men det ville de ikke. NRK påpeker at om Veidekke hadde ønsket å fokusere mer på Kringens agenda, kunne Veidekke uttalt seg om dette under intervjuet. I Innslag 6 viser NRK til at konflikten var godt kjent i mediene, også på grunn av nye anmeldelser for trusler. NRK viser også til at Veidekke i innslaget gjentar at de hadde meldt seg selv til tilsynet, og svarer på spørsmål omkring sannheten i Kringens påstander.

Når det gjelder kontroll av opplysningene, skriver NRK at redaksjonen har drevet et omfattende journalistisk arbeid for å kontrollere at opplysningene fra Kringen stemte. NRK anfører at Veidekke tok Kringens påstander så alvorlig at selskapet meldte seg selv til Konkurransetilsynet som igjen satte i gang en omfattende granskning. Her legger NRK til at Veidekke visste om Kringens trusler i ti måneder før de varslet Konkurransetilsynet. Videre skriver NRK at Veidekke har søkt om lempning (dette informerte også Veidekke om i sin klage). Lempningsordningen medfører
at det første selskapet som varsler om ulovlig samarbeid kan slippe bot.

NRK opplyser at arbeidet med reportasjeserien startet sommeren 2010 på bakgrunn av intern uro i Foreningen Asfalt og Veiservice (FAV) fordi det var mistanker om prissamarbeid. Videre at i Veidekke, i motsetning til de andre asfaltselskapene, var de ansatte som var involvert i prissamarbeidet 1996- 2001 fortsatt ansatt, og flere hadde fått toppstillinger. NRK skriver at redaksjonen har mottatt mengder med tips i denne saken, og flere har lagt frem opplysninger de mener knytter Veidekke til prissamarbeid. NRK viser til både skriftlige og muntlige kilder. Videre viser NRK til opptak av telefonsamtalen med NCCs tidligere regiondirektør som bekrefter samarbeidet med Kringen. NRK skriver: «Kringen risikerer et betydelig straffeansvar gjennom sine uttalelser. Det er neppe sannsynlig at han ønsker å sone i fengsel for å kunne sverte Veidekke noen minutter på Dagsrevyen.» For øvrig legger NRK til at flere av Kringens påstander og opplysninger ikke er publisert, fordi kanalen ikke har funnet god nok dokumentasjon eller bekreftelser på at påstandene stemmer. Det gjelder først og fremst prissamarbeid utenfor Trøndelag og involvering av andre ansatte i Veidekke.

Når det gjelder bruken av de andre kildene, mener NRK at det kommer klart frem at det er
Skanska som mener noe, ikke NRK. Videre viser NRK til at det opplyses at både Skanska og Mesta er konkurrenter av Veidekke. NRK viser også til skriftlig dokumentasjon i begge tilfellene. Når det gjelder Mesta-innslaget er dokumentasjonen vedlagt. NRK skriver videre at innslaget med Mesta ble laget fordi Veidekke hadde kjent til påstander om at ansatte skulle ha forsøkt å etablere ulovlig prissamarbeid også utenfor Trøndelag allerede i 2003. Slik NRK ser det, var ikke selve utfallet det interessante, men hvordan Veidekke hadde håndtert påstandene — sett i lys av at det var den samme ledelsen da som nå. Når det gjelder bruken av Rafdal i Mesta, mener NRK det er kultur i norsk næringsliv for at toppledelsen svarer mediene i vanskelige saker. Videre skriver NRK at kanalen aldri har sagt at Rafdal deltok på møtene i 2003, men at kanalen tvert imot opplyser at det var Kyrre Olaf Johansen som var Mestas direktør på dette tidspunktet. NRK legger også til at kanalen tok kontakt med Johansen, men at han ikke ønsket å stille til intervju.

Når det gjelder innslag 6, skriver NRK at det er Kringen som påstår at prissamarbeid har funnet sted på Vestlandet. Det er ikke NRK som konkluderer med at slikt har skjedd. Videre viser NRK til Konkurransetilsynets etterforskning. NRK viser også til at den anonyme kilden hevder å ha deltatt på et møte hvor kontrakter utenfor Trøndelag ble fordelt. NRK opplyser om at den nordlige delen av Møre og Romsdal i 2007 hørte innunder den tidligere NCC-direktørens område, og at Kringen i avhør har fortalt at han var involvert i prissamarbeid om to kontrakter på Møre-kysten vår og sommer 2007. At tilsynet også har gjort ulike beslag på Vestlandet og avhørt personer om påstander i forhold til Vestlandet, mener NRK viser at informasjonen blir tatt på alvor.

NRK skriver at det er korrekt at det er Kringen som er hovedkilden til opplysningene om at prissamarbeidet pågikk fra 1996- 2009, men at han ikke er den eneste. NRK viser til en kilde fra den forrige etterforskningen (1997–2001) som bekrefter at både Kringen og NCC-direktøren stod oppført i Økokrims oversikt som deltagere i ulovlig prissamarbeid. NRK viser også til det timeslange skjulte opptaket med tidligere NCC-direktør. Det opplyses også at NCCs regiondirektør ikke gikk av med pensjon før februar 2009, og at NRK i innslaget har sagt at samarbeidet pågikk frem til 2009. Videre henviser også NRK til intervjuet i Adresseavisen og påpeker at NCCs direktør sa at kontakten med Kringen tiltok i 2004. NRK mener at tiltok betyr at noe vokser eller øker, ikke at det startet. NRK mener at kanalen heller ikke har påstått at prissamarbeidet fortsatt pågår, og viser til setningen: «Mellom 1996 og 2009 ble asfaltmarkedet i Midt-Norge delt mellom Veidekke og NCC». Videre skriver NRK at kanalen ikke har sagt at det kun har vært to aktører i asfaltmarkedet i Trøndelag, og viser til at det opplyses om at konkurrenter har vært inne, men at sjefene da har blitt enige om å dumpe prisene. NRK skriver at det imidlertid er et faktum at Veidekke og NCC, i den omtalte tidsperioden, har vært de største og at de i flere år har hatt markedet for seg selv.

Når det gjelder innslag to, er NRK uenig med klager og mener Veidekkes styremedlem, Steinar Krogstad, bekrefter Kringens innrømmelser. Slik NRK ser det, går Krogstad enda lenger når han uttaler at han tror Konkurransetilsynet vil komme med en reaksjon. NRK mener det er en oppsiktsvekkende uttalelse. NRK opplyser at Krogstad under intervjuet fortalte NRK at han og styret har visst om saken i over et år og ventet på at den skulle komme ut. NRK mener derfor at Krogstad hadde kunnskap om de forhold han snakket om. Videre viser NRK til at intervjuet ble lagt ut på NRKs nettsider på formiddagen, og at Veidekke så dette på forhånd. NRK hevder redaksjonen ikke fikk noen reaksjon fra Veidekke annet enn at kommunikasjonssjef Henriksen fortalte NRK at Krogstad var lei seg for intervjuet og at Krogstad hadde lite medietrening. Videre opplyste Henriksen at fra nå av skulle ingen ansatte i Veidekke uttale seg til NRK.

Når det gjelder imøtegåelsesretten, mener NRK at Veidekke har fått mulighet til å imøtegå alle påstandene som fremsettes i innslagene, men at selskapet ikke alltid har villet benytte seg av den og i stedet har drevet med trenering og spill. NRK hevder at kanalen, i alle tre innslag, tok kontakt med Veidekke/Henriksen etter morgenmøte – ni timer forut for sending – for å gå gjennom hva kveldens reportasje skulle inneholde. NRK hevder dette ble gjort på en klar og tydelig måte. Slik NRK ser det, har Veidekke hele tiden – i god tid forut før sending – blitt orientert av NRKs reportere om dagens saker. I de fleste tilfeller har Veidekke tatt kontakt med ledelsen i NRK for å klage på reporterne og flere ganger bedt NRK om å trekke sakene.

NRK mener e-postutvekslingene forut for innslag 2 ikke er dekkende for kontakten mellom Dagsrevyen og Veidekke. NRK hevder at e-posten fra NRKs vaktsjef, som ble sendt klokken 18.40, var et resultat av flere telefonsamtaler mellom NRK og Veidekke den dagen. NRK skriver at redaksjonen gjorde det tidlig klart for Veidekke at det var ingen nye personer som sto frem med nye opplysninger, men at saken kom til å handle om en utvidelse av prissamarbeidet til også å gjelde flere kommuner, Avinor og Forsvaret. NRK hevder det hadde vært merkelig om ikke Kringen skulle fått utdype hvor prissamarbeid har funnet sted. NRK ba Veidekke om å kommentere opplysningene og svare på hvordan Veidekke ville forholde seg til krav om erstatning. Ifølge NRK svarte Veidekke at det var opp til NRK å avgjøre om Veidekke burde stille opp. NRK skriver at det fra Dagsrevyens side ble opplyst at dette var en merkelig problemstilling, og at dette var noe Veidekke måtte avgjøre selv. NRK opplyser at den siste e-posten fra NRK 18.40 var ment som et svar på om NRK hadde flere opplysinger i saken enn det som ble varslet om tidligere på dagen. NRK viser også til NPs veileder punkt 2 om at den som gjør seg utilgjengelig eller ikke vil svare, mister ikke bare imøtegåelsesretten, men kan også miste tilsvarsretten. NRK skriver at redaksjonen etter sending ble kontaktet av Veidekke som ønsket å kommentere likevel, og Veidekkes kommentar ble da sendt i Kveldsnytt.

Når det gjelder innslag tre, anfører NRK at det er beviselig feil at NRK ikke kontaktet Veidekke om imøtegåelse. NRK opplyser at Veidekkes informasjonsdirektør Henriksen ble kontaktet etter morgenmøtet ved 10-tiden, men NRK fikk ikke noe svar. Henriksen skulle ringe tilbake ut på formiddagen, men NRK måtte på ny ta kontakt med Veidekke klokken 15. I begge disse samtalene fikk, ifølge NRK, Henriksen en fyldig redegjørelse av NRK om innslagets innhold og hvilke uttalelser Skanska kom med. Svaret fra Henriksen var derimot avvisende.

Forut før innslag 4 hevder NRK at Veidekke på samme måte som tidligere – ni timer før sendestart – fikk en bred og grundig redegjørelse for hva saken handlet om og hva som var underlagsmaterialet. NRK skriver at redaksjonen uttrykte et klart ønske om intervju. Etter gjentatte purringer, ifølge NRK, tok Henriksen kontakt og forlangte å få tilgang til NRKs dokumentasjon. Dette ble avvist fordi materialet var unntatt offentlighet og dermed å regne som upublisert materiale. NRK viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.6. NRK anfører at redaksjonen likevel sa at Veidekke kunne få se dokumentene som ville bli lagt frem i reportasjen. NRK skriver at klokken 16 tok NRK på ny kontakt med Henriksen som da bestemte seg for å se innslaget, men stilte som krav at Veidekke ikke skulle blir filmet da de ankom til NRK klokken 17. NRK mener at kanalen ikke kan klandres for at Veidekke valgte å komme og se innslaget to timer før sending. Etter innslaget ønsket ikke Veidekke å stille til intervju. NRK ga dem beskjed om at det «ikke var aktuelt for oss å sende et skriftlig tilsvar uredigert uten å gjøre en egen redaksjonell vurdering av innholdet». NRK mener at redigeringen ikke førte til endringer i meningsinnholdet, og det vises også til at hele tilsvaret ble gjort tilgjengelig på nett. NRK mener det var konkurranse om saken.

Når det gjelder innslag 5 om Mesta, mener NRK at det ikke var selve utfallet av etterforskningen som var interessant, men hvordan Veidekkes ledelse håndterte påstandene om prissamarbeidet i 2003. NRK mener dette er en sak, og at den er spesielt interessant siden den handler om den samme ledelse da som nå. NRK skriver at det i innslaget blir opplyst at Økokrim la bort saken i 2004, og NRK kan derfor ikke se at punkt 4.5 om forhåndsdømming er relevant. NRK peker også på at NRK i innslaget bruker en svært forsiktig ordbruk i sin omtale av hendelsene.

Klager mener NRK har basert dekningen på en feilaktig hypotese, og ønsker å understreke at Veidekke har foretatt en omfattende etisk opprydning i selskapet etter den forrige etterforskningen. Veidekke hevder videre at det ikke er riktig at selskapet har truet med rettslige skritt mot NRK, men at Veidekke har sagt at selskapet ikke kan utelukke det.

Veidekke presiserer at selskapet ikke reagerer på at NRK bruker Odin Kringen som kilde, men vekten NRK legger på Kringens utsagn og påstander.

Videre skriver Veidekke at NRKs argumentasjon, om at redaksjonen har mottatt mange tips, spiller liten rolle når det fortsatt er slik at: «Odin Kringen fremstår som den ene hovedkilden for svært mye av NRKs journalistikk, der flere alvorlig påstander fortsatt står udokumentert». Veidekke hevder det ikke er noe i NRKs tilsvar som forsvarer at Dagsrevyen så kategorisk kan fremstille påstander som fakta. Veidekke mener NRK burde tatt mye større forbehold. I det første innslaget gjelder det bruken av ord som SKAL i stedet for HAR. Veidekke mener også NRK burde sagt «Det hevder en tidligere ansatt i Veidekke». Veidekke påpeker at det her dreier seg om mistanker, ikke bevis, om prissamarbeid mellom 1996—2001. Når det gjelder innannonseringen av Krogstad, er Veidekke uenig med NRK, og skriver: «å ikke betvile noe, er noe helt annet enn å bekrefte noe.» Påstand om brudd på punkt 4.4 opprettholdes i begge innslag.

Når det gjelder punkt 3.2, mener Veidekke at det er NRKs jobb å informere om Kringens agenda, ikke Veidekkes. Videre skriver Veidekke at truslene i april 2009 var generelle og ikke knyttet til konkrete saker, og det er ikke riktig som NRK skriver at de visste om påstandene i 10 mnd før de varslet tilsynet. Slik Veidekke ser det, er det også irrelevant hva som sies i andre NRK-innslag da disse ikke er innklaget. Veidekke mener fortsatt at NRK ikke tok tilstrekkelig hensyn til de forhold som svekket Kringens posisjon som troverdig kilde, og at kanalen heller ikke opplyste seerne om disse forholdene. Veidekke mener NRK har et ansvar for å opplyse om Kringens personlige agenda hver gang NRK bruker ham som kilde: «Dette ansvaret øker jo større vekt NRK legger på påstandene fra Kringen, og jo større del av reportasjen som er viet han.»

Veidekke presiserer at de ikke klager på bruken av Skanska som kilde, men mener bruddet skjer fordi NRK ikke har utvist tilstrekkelig kildekritikk i måten de har brukt Eiken som kilde på. Veidekke hevder fortsatt at det er NRK som slår fast at Veidekke har begått ulovlig prissamarbeid flere steder i landet, og at dette har rammet Skanska. Veidekke mener utsagnet er klokkeklart og konstaterende og står for NRKs regning. I innslaget om Mesta mener Veidekke at Rafdal ikke er relevant kilde for sakens hovedpoeng (møte i 2003).

Når det gjelder imøtegåelsesretten, skriver Veidekke at selskapet i innslag 2 og 3 aldri oppfattet at NRK tilbød dem en samtidig imøtegåelse: «Et referat av hvilke saker og vinklinger Dagsrevyen jobbet med, kan ikke anses som et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere samtidig imøtegåelse.» Veidekke mener at den vedlagte e-posten fra Veidekke til NRK (sendt kl 15.33) er bevis for det. Videre skriver Veidekke at hvis det var slik at NRK mente en imøtegåelse var nødvendig, og Veidekke hadde takket nei, så burde NRK opplyst om dette i innslagene. Det vises til NPs veileder hvor det står at når den angrepne ikke vil kommentere, skal dette gå klart frem av innslaget. Når det gjelder innslag 3, skriver Veidekke at selskapet av NRK ble orientert om at vegdirektøren og Skanska var intervjuet i kveldens sending, men at det ikke var forhold der som berørte Veidekke spesifikt: «Ikke på noe tidspunkt ble det fra NRK informert om konkrete påstander som de mente vi hadde en rett til samtidig imøtegåelse av, og det ble heller ikke fremsatt fra NRKs side noe tilbud om samtidig imøtegåelse.»

I innslag fire er Veidekkes hovedpoeng at dokumentene som lå til grunn for innslaget var så mange og så gamle at Veidekke trengte tid for å kunne utøve en reell, samtidig imøtegåelse. NRK ville ikke gi dem dokumentene, selv om de visste Veidekke hadde arkivert dem. Klager hevder at NRK ikke presenterte anklagene tidlig om morgenen, men Veidekke fikk en generell oppsummering av saken Dagsrevyen jobbet med. Veidekke skriver også at det ikke var konkurranse om saken, og at NRK fint kunne ha ventet et døgn. Kravet om at NRK skulle lese opp hele tilsvaret, må sees i lys av dette, og burde tilsi at NRK strakk seg langt, hevder Veidekke. Veidekke mener NRK burde lagt hele tilsvaret inn i selve nettsaken.

Slik Veidekke ser det, passer ikke Veidekkes forklaringer inn i NRKs versjon av virkeligheten. Veidekke mener NRK har hatt en forutinntatthet i dekningen, og skriver: «Veidekke får aller nådigst lov av NRK å fremme det som for oss har vært et kjernepunkt i saken: at det var vi som varslet Konkurransetilsynet, fordi våre kontrollrutiner og etiske beredskap var velfungerende.»

NRK mener kanalen har gjort rede for Odin Kringens mulige motiver for å stå frem i saken og at redaksjonen så langt det har vært mulig har kontrollert alle opplysninger som gis. Slik NRK ser det, har ikke NRK gått lenger i omtalen enn det er dekning for, og skriver: «Det er sjelden man i en nyhetssak har to så klinkende klare innrømmelser av alvorlige lovbrudd som det vi opplever i denne saken.» NRK skriver videre at de selvsagt har vurdert bruken av Kringen som kilde, men hevder fortsatt at fokus var alvorlig prissamarbeid, og at det ville være en avsporing fra fokus i saken, om NRK også skulle gått dypt inn i arbeidskonflikten mellom Veidekke og Kringen.

Når det gjelder 4.14, skriver NRK: «Å informere selskapet om sakene som var under produksjon, uten å tilby samtidig imøtegåelse, ville vært verdiløst for NRK.» NRK skriver videre at det må være Veidekkes ansvar å gi en tydelig og forståelig respons på tilbud om samtidig imøtegåelse. Til klagers anførsler om at NRK burde nevnt i innslagene at Veidekke ikke ville uttale seg, så skriver NRK at Veidekke ble intervjuet til en sak om samme tema dagen før, og at NRK derfor valgte å gjenta opplysningene som Veidekke ga i dette intervjuet: «Det ville blitt forvirrende for publikum å henge ut Veidekke som om de ikke ville kommentere saken når de tross alt ga kommentarer til samme sakssirkel dagen før.» NRK viser også til NPs veileder om at den som gjør seg utilgjengelig eller ikke vil svare, mister ikke bare imøtegåelsesretten, men kan også miste tilsvarsretten.

Når det gjelder innslag 4, skriver NRK at det er svært sjelden at en part får se hele innslaget som skal sendes før de bestemmer seg om de vil kommentere det. NRK mener at kanalen har strukket seg langt for å sikre Veidekke muligheten til samtidig imøtegåelse, og opplyser at redaksjonen purret flere ganger i løpet av dagen.

Slik NRK ser det, har konfliktnivået i denne saken vært høyt. Både mellom Veidekke og NRK, og blant kildene i saken. NRK opplyser at en ansatt i Veidekke i april ble bøtelagt for drapstrusler mot Odin Kringen. Drapstruslene ble ringt inn til Kringen i etterkant av reportasjeserien i NRK. NRK skriver: «Reportasjeserien om ulovlig prissamarbeid i asfaltbransjen har vært en vanskelig sak å jobbe med. At NRKs forhold til Veidekke har vært anstrengt, har ikke gjort arbeidet lettere. Vi fastholder at Veidekke har fått mulighet til samtidig imøtegåelse i samsvar med VVP. NRKs ledelse har vært tilgjengelige for selskapet, og har hatt møter med både selskapets ledelse og advokat. NRK vil avslutningsvis vise til VVP 4.14 som også tydeliggjør at den som utsettes for kritikk også har et ansvar for å bidra i nyhetsformidlingen: Debatt, kritikk og nyhetsformidling må ikke hindres ved at parter ikke er villig til å uttale seg eller medvirke til debatt.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder seks nyhetsinnslag og nettartikkel kringkastet av NRK Dagsrevyen. Omtalen dreide seg om et påstått ulovlig prissamarbeid i asfaltbransjen.

Klager er Veidekke ASA, som er beskyldt for ulovlig prissamarbeid. Selskapet reagerer først og fremst på NRKs kildebruk, manglende kildekritikk og kontroll av opplysninger. Klager mener NRK burde opplyst seerne om hovedkildens sterke personlige motiver i forbindelse med arbeidskonflikten med Veidekke. Veidekke reagerer også på at NRK har tillagt kildens opplysninger så stor vekt. Slik klager ser det, burde kildens sterke personlige agenda ført til særskilt aktsomhet og skjerpede krav til kontroll av opplysninger. Klager mener NRK formidler kildens påstander som fakta, og etterlyser også flere kilder. Videre hevdes det at NRK ikke har gitt Veidekke mulighet til å imøtegå alle beskyldningene. Etter klagers mening har NRK bestemt seg for én versjon av virkeligheten og at Veidekkes forklaring derfor ikke passer inn.

NRK avviser klagen, og viser til at det omtalte forholdet er av stor samfunnsmessig betydning. NRK skriver at kanalen fullt ut var klar over kildens personlig agenda, og mener også å ha opplyst seerne tilstrekkelig om dette. NRK hevder at det ut fra samfunnets informasjonsbehov var mer interessant å omtale ulovlig prissamarbeid enn en intern konflikt. NRK viser til at Veidekke var svært tydelig på at selskapet ikke ville kommentere arbeidskonflikten. Videre mener NRK at redaksjonen har utført nødvendig kontroll av alle opplysningene gjennom flere uavhengige muntlige og skriftlig kilder. NRK peker også på at klager selv tok påstandene så alvorlig at selskapet varslet tilsynet. Videre viser NRK til at Veidekke har bekreftet at ulovlig prissamarbeid har funnet sted. NRK hevder klager har fått imøtegå alle påstandene, men at Veidekke ikke alltid har ønsket å benytte seg av imøtegåelsesretten og i stedet drevet med trenering og spill.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis påpeke at NRK har satt søkelys på et forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning. Kritisk journalistikk om prissamarbeid er viktig og nødvendig. Utvalget registrerer at også klager er enig i dette.

Videre vil utvalget mene at det omtalte tema er et utfordrende saksfelt på grunn av manglende åpenhet, det må som oftest en konflikt til for å få slike ting fram i lyset. I slike tilfeller må det derfor stilles skjerpede krav til kildekritikk og kontroll av opplysninger.

Når det gjelder de påklagede innslagene, konstaterer utvalget at Veidekke og NRK er enige om at hovedkildens bakgrunn ikke diskvalifiserer ham som kilde. Utvalget registrerer også at NRK er fullt ut klar over hans mulige motiver, og at publiseringen er et resultat av gjennomtenkte valg. Når det er sagt, finner utvalget at noen av opplysningene som gis i innslagene, handler om forhold som er svært omstridt og delvis uklare, og utvalget mener derfor at NRK med fordel kunne uttalt seg med tydeligere forbehold og vært mindre konstaterende i sin språkbruk. Ut i fra det materiale utvalget har til sin rådighet finner det likevel at NRK i sitt kildearbeid har sannsynliggjort de fremsatte påstandene på en slik måte at det er innenfor det presseetisk akseptable. Der påstandene ikke i tilstrekkelig grad er dokumentert, mener utvalget at det kommer frem i innslagene. Utvalget legger også vekt på at det tydelig fremkommer at saken er under etterforskning og at Veidekke selv ba om å bli gransket.

Klager innvender også at NRK i sendingene ikke har vært tydelig nok på hovedkildens konflikter med tidligere arbeidsgiver og hans mulige motiver. Utvalget er ikke enig med klager i at det skal være et absolutt krav innenfor presseetikken at man skal gjenta kildens mulige motiver hver gang kilden brukes. Særlig når saken har vært en del av nyhetsbildet over tid, må det legges til grunn at kildenes bakgrunn og eventuelle konflikter etter hvert er kjent.

Utvalget forstår at Veidekke opplever de påklagede innslagene som svært rammende og ensidig negative for selskapet. NRK har imidlertid ingen presseetisk forpliktelse til å bringe inn andre og positive elementer, men redaksjonen har en soleklar forpliktelse til å ivareta imøtegåelsesretten. Denne utløses hver gang nye beskyldinger av faktisk art blir framsatt, og gjelder uavhengig av hva selskapet måtte ha svart eller ikke svart tidligere. Det er også en forutsetning at den angrepne på en tydelig måte blir gjort kjent med alle påstander og beskyldinger, slik at en reell imøtegåelse er mulig. Og den angrepne skal få rimelig tid og mulighet til å svare.

Utvalget ser at det er noe uklarhet omkring tilbudet om imøtegåelsesretten i to av innslagene. Ut fra det forelagte materiale må utvalget konkludere med at det i begge tilfellene står påstand mot påstand, og kan vanskelig ta stilling til om det foreligger brudd på dette punkt. Slik utvalget ser det kunne NRK imidlertid med fordel ha synliggjort overfor seerne at Veidekke ikke ønsket å benytte det NRK oppfattet som et tilbud om samtidig imøtegåelse.

Etter en samlet vurdering finner utvalget at NRK ikke har brutt god presseskikk.

Oslo, 21. juni 2011

Marit Rein,
John Olav Egeland, Øyvind Brigg, Ellen Arnstad.
Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes, Reidun Førde