Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) v. adm. dir. Jørgen H.V. Gjerdrum mot Østlendingen

Østlendingen (papir og nett) brakte fredag 9. januar 2009 en nyhetsartikkel med tittelen «Skuespiller-elever sluttet i protest» og følgende ingress:

«Tora R. Bækkevold fra Elverum og de sju andre elevene i tredje klasse ved skuespillerutdanningen på Nordisk institutt for scene og studio i Oslo, har kollektivt valgt å avslutte studiene – et halvt år før skoleårets slutt.»

Og videre i brødteksten:

«- Vi har vært misfornøyde i lengre tid, spesielt med kommunikasjonen fra faglig leder og direktør, og med planleggingen av studiet og oppfølgingen underveis, sier Tora Bækkevold til Østlendingen. Nå vurderer elevene derfor å kreve erstatning for det siste halve året som er gjennomført ved den private utdanningsinstitusjonen.

Under mellomtittelen «Misnøye og frustrasjon» opplyses det at elevene i to brev til NISS-ledelsen har listet opp en rekke kritiske punkter som bakgrunn for oppsigelsen av studiekontrakten. Østlendingen gjengir disse punktene:

«? Dårlig oversikt og manglende utfyllende informasjon allerede i mai 2008, om neste skoleårs læreplan og innhold.
• Sen og tilbakeholdt informasjon våren 2008 om at det tredje året ikke lenger var støttet av Lånekassen. (Tross tilbud om reduksjon av studieavgiften fra 80.000 til 60.000 kroner, og tilbud om privat lån for finansiering kunne dette tilbudet ikke sammenlignes med det Statens Lånekasse tilbyr.)
•Brutte garantier om at skoleåret og det faglige innholdet ikke skulle bli påvirket av de økonomiske justeringene.
• Mangler og timetallskutt ved minst to prosjekter høsten 2008.
• E-poster og brev fra elevene som ikke blir besvart eller oppklart av ledelsen.
• ”Uprofesjonell, arrogant og nedlatende” behandling av elevene.
• En tillitsvalgt blant elevene trakk seg i protest.
? Mangel på utenforstående klageinstans.
• Usikkerhet rundt lærersituasjonen, da tre lærere også har sagt opp i perioden.»

Tora R. Bækkevold uttaler seg ytterligere i artikkelen, og sier bl.a. at kritikken ikke retter seg mot lærere og instruktører. Ifølge jenta fra Elverum, er det «først og fremst administreringen av skolehverdagen» elevene mener har vært kritikkverdig.

Til slutt i artikkelen, under mellomtittelen «Stiller seg uforstående», het det dessuten:

«Skolen på sin side skal ifølge NRK ha kommet med et motkrav om at elevene som har lånt av skolen til livsopphold, må betale tilbake 24.000 kroner i løpet av de to neste månedene.

Administrerende direktør ved NISS, Jørgen Gjerdrum, sier til NRK at han ikke forstår elevene sin kritikk av utdanninga, og kan ikke se at skolen har gjort noe galt.

– Det faglige innholdet har vært gjennomført slik det skulle etter planen og slik det har blitt gjennomført tidligere. Vi har også gitt elevene en pakke på finansiering som de har akseptert. Den mener vi er veldig god, og vi har strukket oss langt etter bortfallet av Lånekassefinansieringen. Jeg kan ikke se at vi kunne gjort noe anderledes, uttaler Gjerdrum.»

Artikkelen ble parallelt lagt ut på avisens nettsider.

Neste dag, lørdag 10. januar, fulgte Østlendingen opp saken i papirutgaven, under tittelen «Sjefen beklager at skuespiller-elevene slutter». Ingressen lød:

«- Det er beklagelig og veldig synd at de åtte skuespillerelevene slutter, sier direktør ved Nordisk Institutt for scene og studio, Jørgen Gjerdrum.»

Under mellomtittelen «Lager ikke problemer» het det videre:

«Administrerende direktør Jørgen Gjerdrum ønsker ikke i noen særlig grad å kommentere ankepunktene fra studentene. – Det må diskuteres internt. Vi ønsker å komme i dialog med elevene, sier han.

– Har skolen selv engasjert advokat?

– Vi har ikke fått noen krav fra elevene, og vil heller ikke lage noen problemer for dem. Vi har akseptert oppsigelsen deres, og regner med at saken er avsluttet med det, sier Gjerdrum.

Han tilbakeviser samtidig at skolen skal ha kommet med ”motkrav” om at elevene som har lånt av skolen til livsopphold, må betale tilbake 24.000 kroner i løpet av de neste to månedene.»

«- Dette er et tilbud fra skolen som også innebærer at studentene i tilfelle de betaler det de har lånt, får en ettergivelse av 12.000 kroner i studieavgift som de etter avtalen skal betale i tillegg til det de har fått krav på under 1. semester. Betaler man ikke på denne måten, gjelder selvsagt den opprinnelige avtalen, sier Gjerdrum.

Han viser til regler som sier at når elevene avbryter etter første semester skal de likevel betale 70 prosent av årsprisen på 60.000.

NISS har ti års erfaring med skuespillerutdanning. Det tredje påbyggingsåret har vært etablert i rundt fem år. – Elevene var fornøyd med de to første årene, så det er dumt at dette skjer, avslutter Gjerdrum.»

Første uke i februar ble det gjort en tilføyelse i den opprinnelige nettartikkelen fra 9. januar:

«I et brev til Østlendingen har Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) ytret ønske om å imøtegå påstander og utsagn som er framkommet i denne artikkelen. Administrerende direktør Jørgen H.V. Gjerdrums brev kan du lese her.»

Pekeren viste til et ni punkts tilsvar fra Gjerdum, under tittelen «Grunnløse anklager mot NISS».

KLAGEN:

Klager er Norsk Institutt for Scene og Studio ved adm. dir. Jørgen H.V. Gjerdrum, som mener avisen har utsatt NISS for «et angrep som har påført og påfører skolens omdømme stor skade». Om den første artikkelen heter det: «Østlendingen viderebrakte her en rekke alvorlige, udokumenterte og usanne beskyldninger mot NISS som skolen ikke fikk mulighet til å imøtegå.»

Videre påpeker klageren at avisen «baserte seg utelukkende på studentenes opplysninger, og sjekket ikke med NISS om disse var riktige». «NISS gjorde i en e-post den 03.02.2009 Østlendingen oppmerksom på at en rekke av anklagene mot NISS som papir- og nettutgaven hadde viderebrakt, var gale. Redaksjonen har imidlertid ikke gjort noe for selv å rette opp og beklage de usanne beskyldningene.»

Ut fra anførslene ovenfor, mener klageren at avisen har handlet i strid med Vær Varsom-punktene 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, punkt 4.14, om samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger, og punkt 4.13, om rettelser og beklagelser.

Det vises videre til vedlagt e-korrespondanse med redaksjonen i etterkant, der journalisten gir følgende forklaring på at klageren ikke ble gitt mulighet til samtidig kommentar: «Årsaken til at du ikke ble kontaktet samme kveld var at artikkelen ble laget på kveldstid, som ett av tre oppdrag, og jeg var ikke ferdig med den før nokså sent, en gang mellom kl 21 og 22.»

Klageren finner journalistens begrunnelse uholdbar, og tilføyer: «Det var ikke noe ved saken som tilsa øyeblikkelig publisering, og han burde uansett ventet med å publisere til han hadde fått kontakt med NISS.»

Etter klagerens mening var de innlagte sitatene som var hentet fra NRKs nettartikkel
7. januar, «på ingen måte noen tilfredsstillende imøtegåelse av de mange anklagene som Østlendingen har viderebrakt. Som det fremgår, er det også en rekke av beskyldningene som ikke berøres i sitatet fra NRK.no. (…) NISS mener det uansett er presseetisk uholdbart av Østlendingen å basere seg på uttalelser gitt i et annet presseorgan.»

Når det gjelder avisens oppfølging av saken i papirutgaven 10. januar, bekrefter klageren at NISS valgte «å avstå fra å imøtegå samtlige av beskyldningene i ”Skuespiller-elever sluttet i protest”». «Grunnen var at beskyldningene var så mange at en tilfredsstillende imøtegåelse av hver enkelt vanskelig kunne få plass i oppfølgingssaken…». «Vi valgte derfor i oppfølgingssaken å begrense oss til å imøtegå en av de mest åpenbart gale anklagene…».

Klageren reagerer likevel på at artikkelen 10. januar bare ble publisert i papirutgaven, og ikke ble lagt ut på avisens nettsider. «Østlendingen gjorde derfor ikke noe før vi sendte vårt tilsvar for å slippe NISS som angrepet part til i nettutgaven…». Etter klagerens mening er denne unnlatelsen «særlig kritikkverdig», ettersom den opprinnelige nettartikkelen vil være «tilgjengelig for et uendelig større antall lesere» enn papirversjonen.

Når det gjelder de konkrete og «direkte gale» opplysninger og anklagepunkter fra elevenes side, henviser klageren til «NISS’ skriftlige tilsvar til Østlendingen hvor beskyldningene imøtegås (vedlegg 7).» Dette tilsvaret ble sendt til Østlendingens nettredaksjon 03.02.09.

I denne sammenheng viser klagebrevet til en tidligere PFU-sak, der utvalget uttalte at det ikke er presseetisk akseptabelt å overlate til klageren å korrigere faktiske feil gjennom et leserinnlegg. «Et leserinnlegg vil uansett plassering i avisen bli oppfattet som et partsinnlegg og uttrykker ikke at avisen innrømmer at den har begått feil.»

TILSVARSRUNDEN:

Østlendingen påpeker at NRK Østlandssendingen og TV 2 hhv. 7. og 8. januar hadde omtalt NISS-elevenes kontraktoppsigelser på sine nettsider. «Østlendingen ønsket å omtale saken hovedsakelig fordi Tora Rommetveit Bækkevold er et skuespillertalent fra Elverum…». «NISS ligger utenfor vårt dekningsområde, og vi ville ikke omtalt institusjonen dersom den ikke hadde kunnet knyttes til personer med lokal tilknytning. Vi har ingen interesse av å framstille NISS verken på den ene eller den andre måten.»

«Østlendingen vurderte det som akseptabelt med tilsvar dagen etter, dels ut fra slik arbeidskvelden ble, men spesielt begrunnet med at saken gjaldt kritikk som rammet en institusjon og ikke navngitte enkeltpersoner, og dessuten det faktum at vi så sent på kvelden tillot oss å bruke uttalelser Gjerdrum hadde gitt til NRK tidligere på dagen, for å oppnå den nødvendige balanse.»
Dagen etter (fredag 9. januar) fikk journalisten kontakt med klageren, og dermed grunnlaget for oppfølgingen i papirutgaven 10. januar. «Vi beklager at denne saken ikke ble publisert på internett samtidig, men det er ikke slik at alle våre saker blir lagt ut på nett.»

«Gjennom kontakten fredag fikk Gjerdrum anledning til både å korrigere én beklagelig feil vi hadde viderebrakt gjennom gjengivelsen fra NRK, og full anledning til tilsvar. Men på direkte spørsmål avsto han fra å kommentere de konkrete, faktiske ankepunktene studentene hadde lagt fram.»

«Østlendingen fant ingen spesielle grunner til å trekke studentenes opplevelser, deres saklige klagemomenter, og skriftlige dokumentasjonsgrunnlag i tvil. (…) For øvrig er det grunn til å presisere at vi i vår artikkel ikke bastant fastslår at forholdene er slik, vi viser kun til momentene elevene selv har trukket fram som bakgrunn for oppsigelsen av studiekontrakten 8. desember 2008 (…) Vi anser heller ikke skaden ved vårt oppslag så stor som Gjerdrum mener. Begge sakene har en nedtonet presentasjon, langt inni avisen.»

Klageren forsvarer at han overfor journalisten 9. januar ikke gikk i rette med alle anklagepunktene elevene hadde kommet med, men i stedet «så det som mest hensiktsmessig å besvare hvert enkelt av dem i et eget tilsvar». «Jeg mener dette må være et legitimt valg for en angrepet part, og at det ikke er noen regler i Vær Varsom-plakaten som tilsier at dette svekker en klage der hovedankepunktet er at man ikke fikk rett til samtidig imøtegåelse.»

«Sett fra en angrepet parts ståsted, er det avgjørende å få slippe til med sitt forsvar på en skikkelig måte når beskyldningene for første gang blir rettet mot en. Det er normalt det første oppslaget som blir størst, og det er inntrykket som her dannes som får størst gjennomslag. Det er jo nettopp derfor det er så viktig å få rett til samtidig imøtegåelse av beskyldninger, for å balansere førsteinntrykket som skapes. Uten denne balanseringen blir skaden for den som angripes langt mer alvorlig, og kan aldri fullt ut oppveies ved det som skjer i etterkant.»

Klageren går ellers i rette med Østlendingen når avisen i sitt tilsvar anfører at det var akseptabelt å vente med å innhente kommentarer fra NISS, siden beskyldningene var rettet mot en institusjon.

Østlendingen finner det ulogisk at det for klageren ville ha vært lettere å svare på anklagene ved en samtidig imøtegåelse enn det var da han fikk muligheten dagen etter. Dessuten heter det i avisens siste kommentarer:

«Selv om Vær Varsom-plakaten ikke skiller mellom institusjoner og personer vedrørende tilsvarsretten, er det ikke dermed sagt at den utelukker en skjønnsvurdering i forhold til hvem den angrepne part er.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Nordisk Institutt for Scene og Studio (NISS) påklager at avisen Østlendingen i en nyhetsartikkel på papir og nett viderebrakte «alvorlige, udokumenterte og usanne beskyldninger». Skolens administrerende direktør reagerer på at redaksjonen utelukkende baserte seg på elevenes opplysninger, og ikke sjekket med NISS om disse var riktige.

Dermed anser klageren at Østlendingen også har unnlatt å etterkomme det presseetiske kravet om å gi den angrepne part rett til samtidig å ta til motmæle. Klageren finner det uholdbart at avisen nøyde seg med å gjengi uttalelser han hadde kommet med til NRK, og som ikke var noen tilfredsstillende imøtegåelse av elevenes mange anklagepunkter. Videre finner klageren det kritikkverdig at en oppfølgende artikkel neste dag bare ble publisert i papirutgaven. Slik klageren ser det, har ikke avisen selv gjort noe for å rette opp og beklage «de usanne beskyldningene».

Østlendingen forsvarer at klagerens samtidige kommentar ikke ble innhentet til den påklagede artikkelen, idet redaksjonen vurderte det som akseptabelt med tilsvar dagen etter. Spesielt begrunner avisen dette med at kritikken rammet en institusjon, og ikke navngitte enkeltpersoner. Østlendingen påpeker dessuten at klageren dagen derpå ble gitt full anledning til å gå i rette med elevenes påstander, og dessuten få korrigere «en beklagelig feil» som avisen hadde viderebrakt fra NRKs tidligere omtale.

Pressens Faglige Utvalg mener Østlendingen var i sin fulle rett til å omtale konflikten som hadde oppstått mellom elever og ledelse ved skolen. Det måtte også være legitimt å formidle den oppfatning elevene hadde av ledelsens rolle og ansvar i sammenhengen.

Når det gjelder avisens oppfølgning av saken, konstaterer utvalget at klageren fikk god anledning til å komme med sin versjon, men selv valgte å begrense seg til å imøtegå «én av de mest åpenbare gale anklagene». Selv om NISS dermed ga avkall på muligheten til ytterligere å nyansere det misvisende helhetsinntrykket klageren mener var skapt, vil utvalget likevel si seg enig i at også den oppfølgende artikkelen burde vært lagt ut på Østlendingens nettsider. Utvalget noterer seg imidlertid at avisen senere lenket den opprinnelige nettartikkelen til et lengre tilsvar klageren sendte redaksjonen.

Mer alvorlig ser utvalget på at avisen i utgangspunktet unnlot å foreta en kontroll av elevenes opplysninger ved ikke å konfrontere klageren med anklagepunktene deres. På prinsipielt presseetisk grunnlag kan ikke utvalget si seg enig i det skille avisen mener kan trekkes mellom en institusjon og navngitte enkeltpersoner når det gjelder retten til samtidig å kunne imøtegå sterke beskyldninger. I det påklagede tilfellet anser utvalget at avisens gjengivelse av klagerens uttalelser til NRK uansett ikke tilfredsstiller imøtegåelsesretten, opp mot de konkrete påstandene som framkommer.

Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om kildekritikk og kontroll av opplysninger, og til punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»

Østlendingen har brutt god presseskikk.

Oslo, 23. juni 2009

Hilde Haugsgjerd,
Halldis Nergård, Hans-Christian Vadseth,,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse