NN mot Sarpsborg Arbeiderblad
Sarpsborg Arbeiderblad (SA) brakte 17. januar 2006 en tospaltet nyhetsartikkel med tittelen «Tiltalt for overgrep mot stedøtrene» og følgende ingress:
«En Sarpsborg-mann i 60-årene skal gjennom flere år ha forgrepet seg på to stedøtre. Den ene av jentene var bare seks år da den angivelige utukten fant sted.»
Og videre i brødteksten:
«I Sarpsborg tingrett ble mannen dømt til ett år og seks måneders fengsel. I tillegg var tingretten av den oppfatning at Sarpsborg-mannen skal betale 350.000 kroner i oppreisning til den ene fornærmede og 50.000 kroner til den andre. Saken ble anket og i går møtte mannen i lagmannsretten i Sarpsborg tinghus, der han nå må svare for den samme tiltalen om utuktig omgang med barn under 14 år.»
Under mellomtittelen «Misbruk av tillitsforhold» fortsatte avisen:
«Overgrepene mot den ene stedatteren skal ha skjedd fra hun var ti år gammel, i perioden fra 1993 og til 1996. Mannen står også tiltalt for ved en anledning å ha forgrepet seg på den andre stedatteren, som bare var seks år gammel da forholdet skjedde.»
«Siden saken handler om utuktig omgang med stebarn – er det også i tiltalen lagt særlig vekt på at overgrepene gjelder misbruk av et omsorgsforhold og et nært tillitsforhold.»
Og under mellomtittelen «Lukket dørene»:
«Rettens administrator, lagdommer Dag A. Minsaas, valgte å lukke dørene da utuktssaken mot Sarpsborg-mannen startet i går. Dette etter at mannens forsvarer, advokat Annette Barlinn, begjærte dette. En begjæring som for øvrig aktor i saken, statsadvokat Berit Sagfossen, og de fornærmede jentenes bistandsadvokat Elna Holbye, sluttet seg til.»
Dertil opplyses det at saken gikk for lukkede dører også under behandlingen i tingretten.
KLAGEN:
Klager er den tiltalte mannen, som påklager avisomtalen. Dette på bakgrunn av «offentliggjøring av dom i sak hvor retten har nedlagt forbud mot gjengivelse». Klageren viser til vedlagt kopi av tingrettens dom, der det framgår: «Retten har forbudt offentlig gjengivelse av hele avgjørelsen jf. Domstolsloven § 130 første ledd». «Denne avgjørelsen var alle involverte parter fornøyd med.»
Videre skriver klageren:
«Når ankesaken startet opp, 16. januar 2006, trakk de aller fleste av våre venner seg, venner vi har hatt i mange år og som betydde mye for oss. Vi bor rett utenfor Sarpsborg i et område hvor de aller fleste snakker med hverandre og SA’s artikkel er ikke med på å bygge et nettverk, snarere tvert imot.» «Jeg er av den oppfatning at avisens ledelse har utvist manglende evne til å forstå rekkevidden av sitt bidrag.»
Klageren mener for øvrig at avisens handlemåte tilsier «økonomisk oppreisning», og han håper journalisten «egenhendig ber om å få fratre sin stilling».
TILSVARSRUNDEN:
Sarpsborg Arbeiderblad skriver i sitt tilsvar:
«Et forbud fra retten mot offentliggjøring av domsavgjørelser gjelder ikke selve domsslutningen hvis vedkommendes identitet ikke røpes. Dette går fram av domstolslovens § 130. Vi har derfor opptrådt helt i tråd med lovverket. Saken reiser heller ikke, slik vi ser det, etiske spørsmål som skulle gi grunnlag for behandling i PFU.»
«Bakgrunnen for vår dekning av saken var at den etter anke skulle behandles i lagmannsretten. (…) Vi fikk oversendt selve domsslutningen. Resten av dommen har vi ikke hatt tilgang til. Vår sak er skrevet på grunnlag av den domsslutningen og er… anonymisert i tråd med domstollovens krav.»
Klageren oppfatter imidlertid rettens avgjørelse som «at det som fremkommer i en dom, ikke skal ut til offentligheten».
«Hadde SA forstått vilken skade de gjorde ved å publisere tingrettens dom og sitere fortrolige deler av dommen, 2 dager FØR ‘juryen’ skulle avsi kjennelse, ville vel utfallet blitt noe annet. Da måtte ‘juryen’ begynt å tenke selv. Nå fikk ‘juryen’ derimot meget god drahjelp av Sarpsborg Arbeiderblad. Skyldspørsmålet ble både av aktor og forsvarer betegnet som ‘historisk’, det tok kun 15 min. fra de trakk seg tilbake til skyldspørsmål var avgjort.»
«Hadde ikke jeg vært en mann fra gata, men en med sterkere ressurser og god økonomi hadde nok ikke avisen oppført seg på en så simpel måte. (…) Jeg har fått min dom, takket være SA, og en udugelig journalist og en særs udugelig redaktør.»
Sarpsborg Arbeiderblad har ikke har hatt noe å tilføye.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder Sarpsborg Arbeiderblads omtale av en straffesak for lagmannsretten, der en mann sto tiltalt for utuktig omgang med to mindreårige stedøtre. Mannen påklager at avisen samtidig offentliggjør dommen han fikk i tingretten, til tross for at retten hadde nedlagt forbud mot gjengivelse. Klageren anfører at avisen, ved å omtale fortrolige deler av tingrettsdommen, påførte ham stor skade foran behandlingen av saken i lagmannsretten.
Sarpsborg Arbeiderblad viser til at rettslig forbud mot offentliggjøring ikke gjelder selve domsslutningen, hvis vedkommendes identitet ikke røpes. Ved å anonymisere klageren mener avisen derfor å ha handlet i tråd med lovverket, og den kan heller ikke se at saken reiser presseetiske spørsmål.
Pressens Faglige Utvalg viser til den informasjonsoppgave pressen har når det gjelder å gi innsyn i rettspleien. Redaksjonene har imidlertid et selvstendig ansvar for i den enkelte sak å vurdere hvilke opplysninger som skal publiseres, for å unngå at de direkte berørte påføres unødige tilleggsbelastninger.
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at avisen har opptrådt i henhold til korrekt forståelse av domstolsloven med sin gjengivelse av tingrettens domsslutning. Også på et presseestisk grunnlag er det avgjørende at klageren ikke er identifisert ut over den krets som likevel ville ha kjennskap til saken. Utvalget kan for øvrig ikke se at omtalen skulle ha forverret klagerens situasjon i rettslig forstand, siden tingrettens dom uansett måtte forutsettes å være kjent for lagmannsretten.
Sarpsborg Arbeiderblad har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 20. juni 2006
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Halldis Nergård,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen