Advokat Roland Kjeldahl mot Dagsavisen
Dagsavisen brakte tirsdag 12. februar 2002 er reportasje med hovedtittelen » Hørte aldri noe fra advokaten » og undertittelen » Asylsøknaden avslått, nå bytter Sonia advokat «. Ingressen var:
» Sonia Daroti (48) sier hun er blitt slått, sparket, skåret opp og voldtatt i Romania. Hun søkte asyl i Norge, men asyladvokaten hennes, Roland Kjeldahl, ga aldri lyd fra seg. Nå bytter Daroti advokat. »
Selve reportasjen lød slik:
» Ifølge Darotis nye advokat Kjell T. Dahl er det vanlig prosedyre at asyladvokater har konferanse med asylsøkere før og etter avhør. Men Daroti har ikke hørt noe fra sin opprinnelige advokat Kjeldahl siden hun søkte om asyl for seg og sin sønn i Norge for tredje gang den 16. januar.
INGEN KONTAKT
Når Dahl nå overtar Darotis sak, har hun allerede fått avslag på søknaden. Dahl har nå oversendt en klage og begjæring om utsettelse for Daroti.
– Jeg har forsøkt å fakse Kjeldahl tre ganger fra asylmottaket etter at jeg fikk avslag, men jeg har ikke hørt noe fra ham, forteller en gråtkvalt Daroti.
Hun frykter for sitt eget liv som enslig sigøynermor skilt fra en etnisk rumener i Romania.
– EN LITEN GLIPP
Avslaget er basert på et avhør 16. januar 2002 uten advokat og tolk. Ifølge saks-papirene fra utlendingsdirektoratet (UDI) fikk advokat Kjeldahl frist på seg til å komme med ytterligere opplysninger til saken etter avhøret januar, men direktoratet har ikke hørt noe.
22. januar tok hun kontakt med Kjeldahl fra mottaket per faks fordi han hadde bistått henne ved to tidligere asylsøknader. Først 5. februar 2002 oversendte Kjeldahl UDI brev om at han ville bistå Daroti og at han har informert henne om hennes rettigheter. Men samme dag ble også søknaden hennes avslått fordi ingen nye opplysninger forelå.
– Hvordan kan dere si at dere har informert Daroti når hun ikke har snakket med dere?
– Det er en liten glipp av oss. Det var en standardformulering vi bruker i brevene. Vi skulle ha skrevet «vil gi informasjon», forklarer advokat Kjeldahl.
FIKK IKKE BREV
– Hvorfor griper dere inn så sent når UDI allerede hadde første intervju 16. januar, og Daroti kontaktet dere 22. januar?
– Det brevet fra UDI har jeg ikke fått, så avhøret visste jeg ikke noe om før brevet om avslaget kom. Når det gjelder tidsperioden mellom 22. januar og 5. februar, fikk vi først signaturen til Daroti tilsendt 29. januar, sier Kjeldahl.
Han mener det ikke er mulig for ham å jobbe fortere. Kjeldahl ligger på «liste-toppen» hos UDI med over 600 uavsluttede saker.
– Hva gjorde dere da avslaget kom 5. februar?
– Vi sendte vedtaket videre til asylsøkeren dager etter, og informerte henne om avslaget på denne måten, sier Kjeldahl.
– Er det ikke normalt med en telefon når fristen for klage går ut etter to dager?
– Nei, egentlig ikke.
KOLLAPSET
Darotis nåværende advokat er ikke enig i dette.
– I saker der det er satt korte frister er det uhyre viktig med rask telefonkonferanse slik at en begrunnet klage kan oversendes snarest og innen fristen, sier advokat Kjell T. Dahl.
Belastningen i påvente av saksbehandlingen har vært svært stor for Sonia Daroti. Etter intervjuet med Dagsavisen kollapset hun to ganger, og måtte bringes til legevakten. »
KLAGEN:
Klageren , advokat Roland Kjeldahl, mener den omtalte reportasjen både er feilaktig og krenkende. Han understreker at » denne urett oppleves ikke mindre når avisen ikke synes interessert i å korrigere eller moderere sitt oppslag «.
Når det gjelder påstanden som fremkommer i reportasjen om at Daroti ikke hadde hørt fra ham siden hun søkte asyl 16. januar, anfører klageren at dette skyldes at han » ikke kunne vite at hun var tilbake til Norge og fordi hun den gang verken opplyste meg eller andre at hun ønsket meg som advokat. »
Klageren synes det er leit å lese i reportasjen om en gråtkvalt Daroti som har forsøkt å fakse ham tre ganger fra asylmottaket, men anfører at han » har aldri mottatt andre fax fra Daroti enn den egenerklæring hun returnerte den 290102. »
Også påstanden som fremkommer i reportasjen om at avslaget på asylsøknaden var basert på et avhør 16. januar 2002 uten advokat og tolk, tilbakeviser klageren. » Først ved henvendelse til UDI av dd har jeg fått tilsendt kopi av avhørsrapporten og ved henvendelse til rapportskriver bekrefter denne at rapporten ikke er et asylintervju, men et bilag til registrering av Darotis søknad. Han bekreftet videre at Daroti på det tidspunkt ikke hadde uttrykt ønske om advokatbistand verken fra meg eller andre. Avhøret ble imidlertid avviklet med bistand av tolk over tlf. »
Klageren kommer deretter med sin versjon av saken: » Jeg kunne ikke vite at Daroti var tilbake i Norge før hun den 220102 kontaktet meg på telefon fra Tanum transittmottak ved hjelp av betjeningen og ba om min bistand. Samme dag sendte jeg over egenerklæringsskjema på fax for at Daroti kunne underskrive denne og returnere til meg. Denne mottok jeg først 290102. I mellomtiden hadde jeg mottatt melding om ny klient fra UDI den 240102.
Ut på dagen den 050202 fremkom UDIs vedtak på fax med avslag på søknaden, men pga avtaler og konferanser i andre saker ble jeg ikke kjent med vedtaket før dagen etter. Imidlertid forelå også brev fra en annen advokat som hadde overtatt saken. Brevet viser at advokatbyttet må ha funnet sted før UDIs vedtak av 050202. For ordens skyld opplyses at denne advokat ikke er Kjell T. Dahl, og muligens kan dette være forklaringen på at advokat Kjell T. Dahl ikke på noen måte har tilkjennegitt sin inntreden i saken overfor meg, f eks med anmodning om å få oversendt saksdokumentene og opplyst om avregning av salær slik vanlig er ved advokatbytte.
Fordi Daroti hadde byttet advokat ville det være uriktig av meg å fremsende foreløpig klage og begjæring om utsatt iverksetting. Det ville innebære en krenkelse av Darotis rett til fritt advokatvalg. Fordi personalet ved Tanum transitt opplyste at Daroti enda engang skulle ha byttet advokat uten at man kunne si hvem denne var, og fordi jeg aldri mottok anmodning om å oversende saksdokumentene, og endelig fordi personalet ved Tanum transitt nektet å motta vedtaket over fax besluttet jeg å poste vedtaket til Daroti.
I følge Deres artikkel skal jeg angivelig mene at det ikke er mulig for meg å jobbe fortere. Jeg kan ikke ha uttrykt meg slik. Derimot mener jeg å ha gitt uttrykk for at jeg på tross av den noe spesielle utvikling i denne sak har forsøkt å gjøre mitt beste her som i øvrige saker. Egentlig mener jeg at også Daroti kjenner meg slik, for det kan neppe være tilfeldig at hun faktisk valgte meg som hennes advokat for tredje gang inntil hun til sin fortvilelse oppdaget at UDI denne gang valgte å behandle hennes sak mye raskere i forhold til hva hun var blitt vant til med den følge at hun fikk panikk og byttet advokat to ganger på under en uke, før og etter UDIs vedtak. »
TILSVARSRUNDEN:
Dagsavisen avviser klagen på alle punkter, og mener den ikke har brutt god presseskikk.
For det første viser avisen til at klageren har fått komme samtidig til orde i den innklagede reportasjen. » Han hadde fått lest opp sine uttalelser slik de kom på trykk, og hadde ingen innvendinger mot disse. »
For det andre vektlegger Dagsavisen at klageren ble tilbudt å få et innlegg i sin helhet på trykk på avisens leserbrevside. » Vi gjorde han oppmerksom på at vi i tilfelle også kom til å trykke et kort redaksjonelt svar om at han hadde kommet til orde i artikkelen, og at denne etter vår oppfatning ikke inneholdt feil. Dette tilbudet avslo Kjeldahl. »
For det tredje mener avisen at den innklagede reportasjen ikke inneholder vesentlige feil. » Selve sakens vesentlige punkt, som riktignok kommer dårlig fram i artikkelen, at advokat Kjeldahl ikke tok kontakt med sin klient i de avgjørende fem dagene fra han fikk hennes egenerklæringsskjema til UDI avslo hennes asylsøknad, har Kjeldahl ikke bestridt eller kommentert. »
Klageren bestrider at han har fått lest opp sine uttalelser slik de kom på trykk og at han ikke hadde noen innvendinger mot disse. » De uttalelser som kom på trykk viste seg nemlig å være noe helt annet enn de svar undertegnede hadde gitt på spørsmål fra artikkel-fortatteren og den forklaringen som for så vidt samsvarer med det brev undertegnede ønsket inntatt i Dagsavisen.»
Klageren avviser også påstanden om at han ikke skal ha tatt kontakt med sin klient i de avgjørende fem dagene fra da han fikk hennes egenerklæringsskjema til UDI avslo hennes asylsøknad. » Som forklart til artikkelforfatteren fremkom ovennevnte egenerklæringsskjema på tfx tirsdag 290102 kl 1734 da undertegnede ikke lenger befant seg på kontoret. Undertegnede var ikke kjent med at klienten allerede hadde blitt intervjuet før hun tok kontakt, og fordi undertegnede verken hadde fått tilsendt rapport fra intervjuet, melding om vedtak eller advokatbytte, så undertegnede ingen grunn til å sende brev til UDI før påfølgende uke den 050202. »
Dagsavisen fastholder at journalisten under intervjuet oppsummerte » etter hvert spørsmål og svar hvordan hun hadde oppfattet hans uttalelse, og spurte om hun hadde oppfattet han rett. Hun fikk bekreftelser på at det hadde hun. Hun skrev disse spørsmålene og svarene inn i artikkelen. Kjeldahl ble derimot ikke oppringt i etterkant av at hele artikkelen var skrevet ut og fikk ikke hele artikkelen opplest. »
Selv om tilsvarsrunden formelt er avsluttet, vil klageren legger til at han finner det frekt av Dagsavisen å hevde at journalisten oppsummerte spørsmålene og svarene i reportasjen. » Det ville unektelig tatt seg bedre ut om dette er sannheten, men sannheten er nok noe ganske annet dessverre, og derfor har problemet oppstått. »
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagsavisen, der en kvinnelig asylsøker retter kritikk mot sin tidligere asyladvokat Roland Kjeldahl. Klageren, den omtalte advokaten, mener avisens dekning av saken både er feilaktig og krenkende, og hevder seg feilsitert i oppslaget. Han anfører at denne urett forsterkes når avisen ikke har vært interessert i å korrigere eller moderere sitt oppslag.
Dagsavisen avviser klagen på alle punkter, og viser til at klageren har fått komme samtidig til orde i den innklagede reportasjen. Likeledes mener avisen oppslaget ikke inneholder vesentlige feil. Den vektlegger også at klageren ble tilbudt å få et leserinnlegg i sin helhet på trykk på avisens leserbrevside, med et kort redaksjonelt svar i tillegg.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagsavisen var i sin fulle rett til å sette et kritisk søkelys på asylsaken, og viser til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, der det blant annet heter: «Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold.»
Utvalget konstaterer at påstand står mot påstand om hvorvidt klageren er blitt forelagt sine uttalelser for kontroll før de kom på trykk og om han hadde innvendinger mot disse. Men i det påklagede tilfellet kan ikke utvalget se at Dagsavisen i tilstrekkelig grad har kontrollert opplysningene fra asylsøkeren og synliggjort dokumentasjon. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, der det blant annet heter: «Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte.»
I oppslagets hovedtittel slår Dagsavisen fast at asylsøkeren aldri hørte noe fra advokaten. Utvalget kan ikke se at avisen har dekning for denne kategoriske formuleringen, all den tid det i brødteksten fremgår at de hadde kontakt 22. januar 2002. Ut fra det foreliggende kan utvalget heller ikke se at undertittelen «Asylsøknaden avslått, nå bytter Sonia advokat» gir et korrekt inntrykk av saken, idet klienten allerede hadde byttet advokat før avslaget var klart. Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: «Sørg for at overskrifter [?] ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.»
Dagsavisen har brutt god presseskikk.
Oslo, 18. juni 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth, Trygve Wyller