Bergen kommune, byrådsavdeling for barnehage og skole mot Bergensavisen

***

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en førstesidehensvisning og tilhørende artikkel i Bergensavisen (BA) om at noen elever ved en navngitt skole i Bergen har skrevet et brev som inneholdt trusler mot en medelev.

Klager er Bergen kommunes byrådsavdeling for barnehage og skole, som med samtykke fra direkte berørt part påklager BAs omtale. Slik klageren ser det, har BA ikke vurdert konsekvensene publiseringen kan få, og ikke tatt tilstrekkelig hensyn til at saken handler om barn. Klageren anfører at brevet kun var skrevet av én elev og at denne lett kan identifiseres i skolemiljøet på bakgrunn av opplysningene i artikkelen. For øvrig opplyses det at både skolens rektor og informasjonsdirektøren i Bergen kommune skal ha anmodet BA om ikke å trykke brevet siden det kunne knyttes til én elev.

Bergensavisen (BA) anfører at avisen ikke ville oppfylt sin samfunnsplikt om saken ikke hadde blitt omtalt. Etter BAs mening har redaksjonen tatt hensyn til de involverte, og avisen kan ikke se at den har bidratt til at den jevne avisleser kan identifisere de omtalte elevene. Redaksjonen påpeker også at de få i skolemiljøet som forstår hvem det handler om, trolig ville hatt kunnskap om saken uavhengig av BAs dekning. I tillegg avviser BA klagernes fremstilling av innholdet i samtalene med rektor og informasjonsdirektøren.

Pressens Faglige Utvalg merker seg at Bergensavisen viser til pressens samfunnsrolle og mener den hadde en plikt til å gjøre den omtalte saken kjent for allmennheten. På generelt grunnlag vil utvalget imidlertid minne om at pressen ikke har en plikt, men en rett til å informere om det som skjer og avdekke kritikkverdige forhold. Derimot, i henhold til grunnprinsippet i presseetikken, har pressen en plikt til å vurdere de mulige belastningene en omtale kan ha for involverte, opp mot allmennhetens informasjonsbehov.

I det påklagede tilfellet noterer utvalget seg at klageren også innrømmer BA den fulle rett til å omtale kritikkverdige forhold ved kommunens skoler, og at klagerens hovedinnvending gjelder vurderingen av mulige konsekvenser omtalen kan få for de berørte, som her i hovedsak er barn.

Omtale av barn krever ekstra varsomhet fra redaksjoners side. Dette momentet er berørt i Vær Varsom-plakatens punkt 4.8: «Når barn omtales, er det god presseskikk å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.» Videre heter det blant annet i Vær Varsom-plakatens punkt 3.9: «Vis særlig hensyn overfor personer som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Misbruk ikke andres følelser, uvitenhet eller sviktende dømmekraft.»

Etter utvalgets mening er det i vurderingen av potensielle konsekvenser også relevant å vurdere i hvilken grad de omtalte identifiseres. Utvalget merker seg i denne sammenheng at partene er enige om at den vanlige avisleser, på bakgrunn av opplysningene som gis i artikkelen, ikke vil kunne gjenkjenne barnet som skrev det omtalte brevet. Slik utvalget ser det, bidrar omtalen likevel utvilsomt til at en større krets får kjennskap til saksforholdet. Dette kan videre medføre et økt fokus på saken også i barnets eget miljø, noe som i sin tur kan gi uønskede konsekvenser. Slik utvalget ser det, skulle BA i større grad tatt hensyn til dette momentet.

Bergensavisen har brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 27. mai 2010

Odd Isungset,
John Olav Egeland, Halldis Nergård, Kirsti Nielsen,
Camilla Serck-Hanssen, Ingeborg Moræus Hanssen