Prinsesse Märtha Louise og Ari Behn mot Se og Hør
Se og Hør hadde i nr. 11/2006 over to sider en «eksklusiv» bildereportasje med stikktittelen «Maud Angelica (2) følger i mammas fotspor» og hovedtittelen «SE – NÅ RIR MAUD ANGELICA». Ingressen lød:
«Man skal tidlig krøkes for å bli god hestejente! To år gamle Maud Angelica sitter allerede støtt på den hvite ponniryggen.»
På det største av to fargebilder med den ridende toåringen er det prinsesse Märtha Louise som leier ponnien, mens den på det andre leies av en instruktør fra den private Solli rideskole, som er prinsessefamiliens nærmeste nabo i Lommedalen, Bærum. Et flyfoto synliggjør naboskapet. I tillegg var reportasjen utstyrt med et lite portrettbilde av Maud Angelica og et sort/hvitt-bilde av en ung prinsesse Märtha Louise til hest.
I et avsnitt i reportasjen het det om Maud Angelica:
«- Det er ikke tvil om at hun har arvet mammas interesse for hest. Det er faktisk sjelden en toåring får så god kontakt med dyrene, forteller en kilde i hestemiljøet.»
KLAGEN:
Klagere er prinsesse Märtha Louise og hennes ektefelle Ari Behn. De mener at Se og Hør har brutt Vær Varsom-plakaten på flere punkter ved å publisere bilder av datteren og omtale hennes opplæring på en rideskole. Prinsessen skriver i klagen:
«Da jeg oppdaget at en Se og Hør-fotograf var i ferd med å ta bilde av vår datter, sa jeg klart i fra at jeg ikke ønsket det. Han fortsatte likevel å ta bilder. Jeg sa da til ham at disse bildene ikke skulle publiseres og fikk til svar at han skulle si det videre til sine
overordnede, deriblant sjefredaktør Odd Nelvik. Siden vi så det som svært uheldig at disse bildene kom på trykk i Se og Hør, varslet Det Kongelige Hoffs informasjonssjef, Astrid Versto, samme dag redaktør Trond Stensåsen om at vi motsatte oss publisering av fotografiene. Stensåsen sa at han ville vurdere saken, men valgte altså likevel senere å publisere bildene.»
Det vises i klagen til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, idet man mener bladet ikke har vist respekt for datterens privatliv. «Det fokuseres på en situasjon som ikke inngår i noen offisiell anledning eller noe offentlig arrangement.» Videre viser klagerne til Vær Varsom-punkt 4.8, om hensynet til konsekvenser medieomtale kan få for barn, og de skriver:
«Den vedvarende fokuseringen på våre barn i situasjoner som er private, er en belastning. Omtalen i Se og Hør innebærer også en sikkerhetsrisiko for vårt barn. Vi er av den klare oppfatning at disse bildene er med på å identifisere stedet hvor vår datter ferdes, og at dette i seg selv er en fare for sikkerheten.»
«Vi i Kongefamilien er nødt til å forholde oss til at visse sikkerhetstiltak er iverksatt av politiet. Dette er noe vi må leve med. Vi kan derimot ikke akseptere at våre barn får sin livskvalitet begrenset fordi media tar bilder av dem i situasjoner som avdekker deres faste besøkssteder og aktiviteter.»
«Vi vil også ta med at hovedregelen etter norsk rett er at avbildedes samtykke skal innhentes før publisering. Vi viser til åndsverklovens § 45 C, personvernregelen for avbildete. Bilder av barn i en anledning som den aktuelle kan ikke sies å ha allmenn og aktuell interesse, som er en unntakshjemmel for publisering uten samtykke. Vi minner om at samme aktsomhetskrav som for skriftlig og muntlig framstilling også skal gjelde for bilder, se Vær Varsom-plakaten punkt 4.12…».
«Justisdepartementets lovavdeling har for øvrig i uttalelse av 10.2.1987, forutsatt at fotografering og publisering av foto av barn som leker i en skibakke ikke kan skje uten samtykke fra en av foreldrene. Vi kan ikke se noe grunnlag for at våre barn skal stilles annerledes når de er i en slik situasjon.»
Klagerne medgir imidlertid at «våre barn må normalt tåle en større eksponering enn andre barn». «Særlig når barna blir tatt med på offisielle arrangementer, deltar i begivenheter rundt Kongehuset og lignende. Men det er desto viktigere at private aktiviteter med barna må kunne gjennomføres uten presse tilstede. (…) Det er ikke akseptabelt at det dagligdagse, ordinære liv skal være blottlagt for hundretusener av mennesker. (…) Situasjonen er lik den som førte til at den tyske stat ble dømt for brudd på privatlivets fred i
den såkalte Caroline-saken. (…) Saken har ikke nyhetspreg, men tjener kun kommersielt øyemed for utgiver.» Det vises også til FNs barnekonvensjon, artikkel 16.
Videre påpeker klagerne at oppslaget har vignetten «Se og Hør Eksklusivt», noe de mener «kan gi inntrykk av at det foreligger en avtale». Det reageres også på at bladet i artikkelen bygger på en anonym kilde, under henvisning til Vær Varsom-punkt 3.1.
TILSVARSRUNDEN:
Se og Hør mener bladet «var i sin fulle rett til å omtale og fotografere ridetreningen, som foregikk i et av Bærums mest populære turområder». «Maud Angelica Behn er nummer fem i arverekken til den norske tronen og et viktig medlem i Norges mest offentlige familie.»
«I Norge hersker en lang og uavbrutt tradisjon for at pressen kan fotografere medlemmer av kongefamilien når de er ute og ferdes blant folk flest, med eller uten samtykke. Det er nok å minne om bildet av kong Olav da han løste billett på Holmenkollbanen. Slike bilder vil alltid ha aktuell og allmenn interesse i vår statsform. Klagen fra Märtha Louise og Ari Behn er et anslag mot denne tradisjonen for åpenhet og folkelighet rundt medlemmene av den kongelige familie.»
Etter Se og Hørs mening har klagerne «snublet i sin egen rolleforståelse» når de «insisterer på å bli behandlet som en vanlig familie fra Burudveien i Lommedalen». «Men avsenderadresse er Det Kongelige Slott, Oslo.» Slik bladet ser det, aksentuerer dette sakens kjerne: «At prinsessen og hennes gemal ikke selv kan redigere og styre norsk presse ut fra sin egen skiftende og muligens uklare forståelse av sin rolle i samfunnet. Når Märtha og hennes datter er ute og rir sammen, er det utvilsomt at de ikke kan anses som privatpersoner.»
I motsetning til klagerne anser Se og Hør at det er «et stort og godt nyhetspoeng at Maud Angelica Behn har begynt å ta ridetimer og at hun går i sin mors hestespor». «Reportasjen er en ren nyhetssak.» Redaksjonen tilbakeviser derfor påstanden om at det «kun er kommersielle hensyn som tilsier publisering». «For øvrig vil det i seg selv være et nyhetspoeng at en toåring starter med ridetrening, uavhengig av barnets posisjon i offentligheten.»
På den annen side er bladet i utgangspunktet enig med klagerne i at det skal vises tilbakeholdenhet ved fotografering av barn. «Ved flere tilfeller har vi latt være å trykke bilder der kongebarna er med – blant annet fordi bildene er tatt på privat område. I barnehager og skoler tar vi ikke bilder av kongebarna. Vi er nøye på at de er ledsaget av voksne personer når de møter våre fotografer – i dette tilfelle både rideinstruktør og Märtha Louise. Vi ville ikke tatt bildet om Maud Angelica var alene.»
«Det er feilaktig – og dessuten helt meningsløst – når Märtha og Ari skriver at ‘vi eksplisitt la ned forbud’ mot at bildene skulle trykkes. Det prinsipielle utgangspunkt er selvsagt at hverken kongehuset eller noen andre institusjoner eller personer kan legge ned forbud mot publisering.»
Bladet bekrefter kontakten med hoffets informasjonssjef, som viste til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8. «Etter en samlet vurdering, der forholdet til og innholdet i VVP art 4.8 ble veid opp mot hoffets henvendelse, så Se og Hør ingen tungtveiende grunner som tilsa at bildet ikke skulle trykkes.»
Redaksjonen viser her til en tidligere PFU-klage som berørte de kongelige (sak 125/00) og anførsler som Norsk Presseforbunds generalsekretær den gang kom med. Se og Hør trekker også inn to PFU-uttalelser angående fotballstjernen Ole Gunnar Solskjærs kone og barn (sak 134/02 og 117/04) som bladet mener går i favør av den aktuelle bildebruken.
Det vises likeledes til tre klagesaker som gjaldt publiserte uttalelser fra kronprinsesse Mette-Marits far, Sven O. Høiby, om barnebarnet Marius (sak 062, 063 og 064/02). «Det må etter PFUs tre Marius-kjennelser følgelig være klart at også Maud Angelica – kanskje i atskillig større utstrekning enn Marius – må regne med offentlig omtale av sin person, og at bestemmelsen i art 4.8 ikke kan tolkes slik at enhver omtale av private forhold vil innebære et overtramp.»
Se og Hør finner det «oppsiktsvekkende at familien bruker barnas sikkerhet som argument». «Denne er vel ivaretatt av den kongelige eskortetjenesten. Det er vel kjent for alle at familien bor og ferdes i Lommedalen. Huset deres er omtalt i tekst, bilder og tegninger i en rekke norske medier. (…) Det er langvarig og god norsk pressetradisjon å omtale hvor de kongelige bor og hvilke barnehager og skoler kongebarna går på.»
«I klagen hevdes det at VVP art 3.1 er brutt fordi en kilde i hestemiljøet ikke er navngitt. Dette må bero på en feiltolkning av bestemmelsen. Art. 3.1 sier uttrykkelig at kildevernet kommer foran den alminnelige regel om å navngi personen man har snakket med.»
Når det gjelder klagernes henvisninger til lovbestemmelser og konvensjonsforpliktelser, kan ikke redaksjonen se at det er PFUs oppgave å vurdere presseetiske problemstillinger opp mot disse. Bladet ser imidlertid alvorlig på «de grunnløse beskyldningene» om lovbrudd, og går derfor punktvis i rette med klagerne.
Til slutt i Se og Hørs tilsvar heter det bl.a.:
«Klagen fra Märtha og Ari vil, dersom den tas til følge, innebære en kraftig innsnevring i pressens mulighet til på fritt grunnlag å rapportere løpende om kongehuset og dets medlemmer. (…) Framfor alt ønsker vi ikke en utvikling der kongehuset skal diktere omtalen, eller legge ned ‘forbud’ mot uønsket omtale. En slik tankegang føles fremmed i et moderne monarki.»
Klagerne anfører at de ikke ønsker «å redigere og styre norsk presse», men mener de som andre foreldre må kunne reagere på publisering som de oppfatter som overtramp. Samtidig gjøres det oppmerksom på at kongefamilien alltid bruker Det Kongelige Slott som avsenderadresse. Og videre om Se og Hørs tilsvar:
«Vi kan ikke se at det skulle foreligge noe stort og godt nyhetspoeng i saken om vår datters ridetimer. At et barn deltar på en fritidsaktivitet, verken for barn i kongefamilien
eller andre. At jeg (Prinsesse Märtha Louise) har drevet med ridning fratar ikke barnet et krav på uhildet deltakelse i fritidsaktiviteter. Det er ingen viktige samfunnsmessige forhold som blir belyst ved oppslaget. Det fremstår som ‘sladder’ omkring aktiviteter fra dagliglivet.»
«Tilsvaret tilkjennegir at barn – ifølge Se og Hør – er uten selvstendig vern mot publisering. Om Se og Hørs utgangspunkt skulle bli stående ville barn – vårt og andres – kunne være gjenstand for et kontinuerlig og nær ubegrenset mediefokus. Vi ber, ved klagen, om å få slått fast at barn har et selvstendig vern som innbefatter forbud mot uautorisert fotografering og publisering uten uttrykkelig samtykke.»
«Hvordan det skal være vanskelig for Se og Hør å vite når det er ‘lov’ eller ikke å fotografere og publisere bilder kan vi ikke forstå. Det må da være greit å oppfatte når det sies ja og når det sies nei. Sies det nei er det klart at pressen må kunne ta stilling til om hensynet til ytringsfriheten i den enkelte anledning veier tyngre enn hensynet til privatlivets fred, men det er heller ikke opp til pressen alene å trekke grensene. Er man i tvil, burde kanskje Se og Hør lytte til foreldrenes syn.»
Når det gjelder samtykkekravet, viser klagerne igjen til åndsverkloven § 45 C og fastholder at bildepubliseringen var rettsstridig. De anser dessuten at bladets henvisning til PFU-sak 134/02 lite relevant, «idet den ble avsagt før Caroline-dommen».
Klagerne er «innforstått med at PFUs oppgave er å vurdere hvorvidt presseoppslag er i samsvar med ‘god presseskikk’. På den annen side ville pressens legitimitet etter vårt syn bli svekket dersom anvendelsen av pressens etiske regler skulle avvike fra grunnleggende menneskerettigheter, som Barnekonvensjonen.»
«Ytringsfrihetskommisjonen har understreket at privatsfæren skal fungere som et fristed for den enkelte. Barnets private sfære, som basis for den personlige utvikling, kan ikke være begrenset til privat grunn, men må innbefatte utdanning, fritidsaktiviteter, lek og voksensamvær.»
«I Se og Hørs artikkel er det vist til at vår datter har begynt på ‘privat’ rideskole. En gjør også et poeng av at rideskolen ligger i umiddelbar nærhet av vår bolig; Hun ‘trenger ikke å gå mange metrene’. Det er overraskende at heller ikke disse forhold har utløst noen refleksjoner hos Se og Hør med hensyn til hvorvidt det var riktig å sette bildene på trykk.»
I tilsvaret viser klagerne for øvrig også til Vær Varsom-punkt 4.12, om samme aktsomhetskrav ved bildebruk som for skriftlig og muntlig framstilling. Til slutt stilles spørsmålet om det «skal være opp til Se og Hør å bestemme at alt barnet foretar seg – og som etter Se og Hørs mening forgodtbefinnende kalles en nyhet – skal publiseres?»
Se og Hør tar til etterretning at klagen «nå klart og tydelig fremmes av Märtha og Ari som medlemmer av kongefamilien». «Det er i denne forbindelse et viktig punkt at også barna utgjør en sentral del av kongefamilien, og at det i den aktuelle situasjonen i Lommedalen
ikke gjør seg gjeldende noen særskilte hensyn som berører medienes dekning av kongefamiliens barn. (…) Det kan ikke være slik at en skal vente på innkalling til pressekonferanser før en kan dekke nyhetssaker der medlemmer av kongehuset er involvert. Pressen må også på selvstendig grunnlag kunne avgjøre hva som er nyhetssaker.»
«Ekteparet hevder igjen at Se og Hør har brutt både internasjonale konvensjonsforpliktelser og nasjonalt lovverk. (…) Dersom Kongehuset ønsker å få avklart sin rettsstilling i forhold til lovgivningen, vil det riktige være å reise søksmål ved domstolene.»
For øvrig registrerer redaksjonen at klagerne fortsatt synes å tro at Caroline-dommen representerer et veiskille i PFUs praksis.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Se og Hør, der bladet brakte bilder av prinsesse Märtha Louises og Ari Behns datter Maud Angelica mens hun sammen med moren og en instruktør hadde ridetrening nær hjemmet i Bærum. Reportasjen hadde tittelen «Maud Angelica (2) følger i mammas fotspor».
Toåringens foreldre står som klagere, og opplyser at fotografen ble anmodet om å unnlate å ta bilder. Dessuten ble det senere gjort henvendelse til redaksjonen med henstilling om ikke å publisere fotoene. Etter klagernes mening har ikke bladet respektert datterens rett til privatliv, i en situasjon som ikke inngikk i noen offisiell anledning eller noe offisielt arrangement. Klagerne anser også at omtalen innebærer en sikkerhetsrisiko, idet det gjøres kjent hvor datteren ferdes. For øvrig kan ikke klagerne se at datterens dagligdagse aktiviteter skulle ha noen allmenn eller nyhetsmessig interesse.
Se og Hør mener å ha vært i sin fulle rett til å omtale og fotografere ridetreningen, som ifølge bladet foregikk i et av Bærums mest populære turområder. Redaksjonen legger vekt på at Maud Angelica er nummer fem i arverekken til den norske tronen, og viser til en lang og uavbrutt tradisjon for at pressen kan avbilde medlemmer av kongefamilien, med eller uten samtykke, når de ferdes blant folk flest. Se og Hør betegner derfor den foreliggende klagen som et anslag mot denne tradisjonen, og kan ikke akseptere klagernes forsøk på å styre pressen. For øvrig mener bladet at oppslaget hadde et stort og godt nyhetspoeng.
Pressens Faglige Utvalg har tidligere uttalt at de kongelige, som landets mest offentlige familie, må tåle større oppmerksomhet fra pressens side enn andre.
I det påklagede tilfellet vil utvalget i utgangspunktet si seg enig med Se og Hør i at det hadde en nyhetsverdi at Maud Angelica fulgte i sin mors fotspor ved å ta ridetimer. Utvalget noterer seg også at treningen og fotograferingen angivelig fant sted i et offentlig turområde, og at det derfor – i tråd med den tradisjon bladet viser til – ikke måtte foreligge samtykke til at det ble tatt bilder.
Imidlertid velger utvalget å legge til grunn at klagerne først og fremst er foreldre, som – i likhet med andre mindreåriges foresatte – ønsker å gi barna en trygg og utviklende oppvekst. Ut fra dette anser utvalget at det påhviler pressen en plikt til å vektlegge foreldres motstand mot omtale og eksponering av deres barn. Slik utvalget ser det, må foreldre og foresatte – kongelige og andre – kunne påberope seg en rett til subjektivt å vurdere om en medieeksponering av barna kan få uheldige eller skadelige virkninger.
Utvalget har forståelse for at vedvarende og gjentatt eksponering av barn i situasjoner som foreldrene definerer som private, kan være en belastning for barnet. Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.8 som pålegger pressen å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet. I det påklagede tilfellet kan utvalget likevel ikke se at oppslaget har en karakter som isolert sett får negative konsekvenser for barnet. For utvalget er det dessuten vanskelig å se at bildene i seg selv på noen måte framstår som krenkende.
Likevel vil utvalget understreke viktigheten av å vise respekt for menneskers rett til privatliv, slik det er nedfelt i Vær Varsom-punkt 4.3. I den forbindelse påhviler det redaksjonene å vurdere nøye om eksponeringen av en situasjon som kan oppfattes som privat, har en nyhets- eller samfunnmessig betydning som legitimerer oppslaget. I vurderingen av dette er det også viktig at redaksjonene tilstreber samtykke til eksponering, og lytter til de innvendinger som kommer fra barns foresatte.
På dette punkt har Se og Hør opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 30. mai 2006
Odd Isungset,
John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse