Dag Erik Rasmussen mot Agderposten

Agderposten brakte lørdag 8. februar 2014 en artikkel med tittelen «Opprør mot uthavnhus». Ingress:

«Et titalls Holmesund-huseiere møtte frem for å vise makt bak de 48 underskriftene i oppropet mot det planlagte nye huset i den vernede uthavna. Kommuneplanutvalgets til dels kaotiske behandling endte med at de opphevet tillatelsen til det omstridte huset.»

Videre første avsnitt i brødteksten:

«- Dette er korrupsjon! Utbrøt Ingrid Skårmo (Frp) så de åtte politikerkollegene rundt bordet rykket til, og utvalgsleder Tormod Vågsnes smelte klubba i bordet. Skårmo siktet til en velformann som angivelig har uttalt seg på velforeningens vegne uten ryggdekning i den betente byggesaken i Holmesund. Line Haugland (Ap) minte om at siden det ikke er snakk om at offentlig ansatte er involvert, blir begrepet helt malplassert.»

I teksten er også sitatet «Dette er korrupsjon» uthevet. Artikkelen er også publisert på nett.

Torsdag 13. februar brakte avisen følgende innlegg på sin debattside:

«I «kampens hete»
I kommuneplanutvalgets møte den 5. februar 2014 behandlet vi på nytt saken om oppføring av enebolig på gnr. 74, bnr. 114, Holmesund. En sak som tidligere er blitt vedtatt både i kommuneplanutvalget og i fylkesutvalget. Imidlertid ble det en ny runde med underskrifter og protester fra en del beboere i området. Jeg kom i «kampens hete», i dette møtet, i skade for å bruke begrepet ? dette er korrupsjon. Grunnen til denne uttalelsen var at lederen for velet hadde undertegnet for styret uten at alle i området var blitt informert.

Det ble også presisert at det store flertall i Holmesund var imot byggingen. Dette ble jeg meget opprørt over da jeg er blitt informert om at dette ikke er tilfelle. I viktige saker som angår lokalsamfunnet, er jeg av den oppfatning at et folkemøte burde uttalt seg. I samme møte informerte leder av kommuneplanutvalget at en av dem som hadde undertegnet angret bittert og ba tiltakshaverne om unnskyldning og trakk sin underskrift. Mitt ordbruk i denne saken ble imidlertid trukket tilbake i samme møte.»

KLAGEN:

Klageren opplyser at han er medlem av velforeningen og berørt av byggeplanene. Det foreligger også samtykke via e-post fra den omtalte, men ikke navngitte, velformannen. I klagen heter det blant annet:

«Agderposten gjengir debatten i Kommuneplanutvalget hvor en politiker får komme med grove og injurierende påstander. Det påstås i full offentlighet at det dreier seg om korrupsjon fra Holmesund vels side og fra deres formann. Det er videre sagt at velformannen har uttalt seg på velforeningens vegne uten ryggdekning i den betente byggesaken. Det er drøye og injurierende påstander som fremsettes.

Agderposten har ukritisk gjengitt og videreformidlet grove beskyldninger uten at vedkommende politiker konfronteres med hva som kan begrunne slike uttalelser og uten at det på noen måte er gitt anledning til tilsvar fra den som beskyldes for slike forhold. Uttalelsen får stå uimotsagt og er ikke på noen måte fulgt opp av redaksjonen i forhold til den som beskyldes for korrupsjon og manglende «ryggdekning».»

Klageren mener Agderposten har opptrådt i strid med Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, om rett til samtidig imøtegåelse, og punkt 4.15, om tilsvarsrett. Videre vises det også til punkt 4.13, om rettelse og/eller beklagelse.

FORSØK PÅ MINNELIG LØSNING:

Det er ikke registrert forsøk fra partene med sikte på å oppnå en minnelig løsning.

TILSVARSRUNDEN:

Agderposten mener på generelt grunnlag at det må være vide rammer for å referere hva som blir sagt av folkevalgte politikere i åpne offentlige utvalg, styrer og møter. «I den aktuelle artikkelen fremstår det etter vår mening helt åpenbart for leseren at sitatet fra Fremskrittspartiets representant: «Dette er korrupsjon!» ikke er en reell beskyldning, men et utbrudd og et relevant eksempel for Agderposten å referere for å formidle hvor opphetet debatten i kommuneplanutvalget var.»

Avisen viser videre til at det i artikkelen er referert til at uttalelsen ble klubbet ned, og til at en annen politiker påpekte hvor malplassert uttalelsen var. Dessuten vises det til at man fra redaksjonens side har brukt ordet angivelig i tilknytning til at velformannen skal ha uttalt seg på foreningens vegne uten ryggdekning. «Vi anså politikerutbruddet under møtet som så åpenbart malplassert, og helt uten injurierende kraft, at det ikke kan utløse noen tilsvarsrett (samtidig imøtegåelse; sekr. anm.) fra en ikke navngitt velformann.»

Det vises også til leserinnlegget fra politikeren, gjengitt over.

Klageren anfører at det ikke framkom av artikkelen at beskyldningen ble trukket tilbake i samme møte. Han mener videre at det ikke kan være pressens oppgave å videreformidle en påstand som dette uten å konfrontere politikeren med utsagnet, selv om det er framsatt i en opphetet politisk debatt.

Videre vises det til at det ikke er hold i beskyldningen om at velets leder ikke har ryggdekning. «Meg bekjent foreligger det et styrevedtak i velet som gir den nødvendige forankringen. (?) Fremdeles står den kjengjerning fast at velets leder ikke ble gitt anledning til tilsvar (samtidig imøtegåelse; sekr. anm.) før artikkelen gikk i trykken.»

Agderposten avviser fortsatt klagen. I sitt siste tilsvar anfører avisen at uttrykket «korrupsjon» ettertrykkelig ble arrestert i møtet, og dette ble referert i artikkelen. Videre at ordet angivelig signaliserer for leseren at korrupsjonsbegrepet var malplassert. Avisen viser også til at den selvfølgelig ville være åpen for et tilsvar fra vellederen eller styret, men at man intet har hørt før klagen til PFU forelå. Endelig hevder avisen at den tilstedeværende journalisten ikke registrerte at politikeren trakk tilbake sin ordbruk under møtet. Dette skjedde noen dager senere, i form av et leserinnlegg fra politikeren.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en omtale i Agderposten av et møte i Kommuneplanutvalget i Arendal. Utvalget behandlet en byggesak som det over lengre tid hadde stått strid om. Under møtet uttalte en av politikerne at «dette er korrupsjon» om at lederen for velforeningen hadde uttalt seg på vegne av foreningen uten å ha ryggdekning for dette.

Klageren er medlem av velet og klager med samtykke fra lederen. Klageren mener Agderposten brøt god presseskikk både fordi avisen ikke ga vellederen mulighet til samtidig imøtegåelse, og fordi avisen ikke konfronterte politikeren med utsagnet hun kom med under møtet.

Agderposten mener enhver må forstå, ut fra artikkelen, at det ikke er snakk om påstand om korrupsjon i ordets egentlige betydning. Videre vises det til at det i artikkelen opplyses at hun ble klubbet ned i forbindelse med utsagnet og at hun også selv fikk publisert et innlegg noen dager senere der hun trakk utsagnet tilbake.

Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis slå fast at det ikke kan være tvil om at også ansvaret å for viderebringe utsagn i politiske debatter tilligger det enkelte mediums ansvarlige redaktør, og at de presseetiske normene naturligvis også gjelder i slike sammenhenger.

I det foreliggende tilfellet er det snakk om et utsagn som åpenbart falt i en opphetet debatt om en kontroversiell byggesak. Slik utvalget ser det, blir det en vurderingssak om publiseringen av utsagnet «dette er korrupsjon», utløste en presseetisk rett for vellederen til å få komme samtidig til orde. Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 sier at den som blir utsatt for sterke beskyldninger av faktisk art har en slik imøtegåelsesrett. Å bli beskyldt for korrupsjon kvalifiserer isolert sett for en slik rett. Utvalget er imidlertid av den mening at publiseringen må kunne aksepteres, fordi det framkommer tydelig i artikkelen og av sammenhengen, at dette er et verbalt utbrudd ? og ikke en konkret beskyldning – i en opphetet debatt.

Agderposten har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 29. april 2014

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Hege Holm, Marit Rein,
Camilla Serck-Hanssen, Hadi Strømmen Lile, Georg Apenes