Haavard Koppang mot Magazinet
Magazinet brakte lørdag 2. desember 2006 et leserinnlegg med tittelen «Israel-hets i Aftenposten». Første avsnitt:
«Førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, Haavard Koppangs artikkel USAs sterke Israel-lobby (Aftenposten 13/11) er en trist historie. Ikke nok med at Jostein Gaarder tråkket dypt i salatbollen for tre måneder siden, men her kommer nok et innlegg i samme tradisjon, men fraværet av intellektuelt sting overskygger artikkelen.»
Siste avsnitt gikk slik:
«Artikkelen er dårlig, og mangler som nevnt det intellektuelle tilsnittet som Gaarder i det minste hadde i sin artikkel. Ideene han spyr ut hadde kanskje passet bedre under BIs åpningsår 1943. Man får håpe at Koppang ikke har fremført disse «Sions Vise Protokoll»-aktige konspirasjonsteorier inn i klasserommene han underviser i.»
Leserinnlegget var signert «Harald Høidahl».
KLAGEN:
Klager er den kritiserte forfatteren av kronikken i Aftenposten, som hadde tittelen «USAs sterke Israel-lobby». I klagebrevet heter det:
«Følgende formulering fra innlegget til Høidahl må anses som rasistisk sjikane: «Man får håpe at Koppang ikke har fremført disse «Sions Vise Protokoll»-aktige konspirasjons-teorier inn i klasserommene han underviser i.» Håpet tilsvarer at jeg ikke har lagt Adolf Hitlers Mein Kamp til grunn for min undervisning (i Mein Kampf, volum 1 kapitel XI, Nasjon og Rase, brukes Sion Vises Protokoller som dokumentasjon). Det svært alvorlige i Høidahls innlegg, er at det alluderer til det verste av antisemittisme på trykk, samt til at publisering av nevnte skrifter, ble etterfulgt av historiens verste jødeforfølgelser og massedrap.»
Klageren viser til at han fikk et tilsvar på trykk i Magazinet 27. januar, men understreker at han venter en beklagelse, noe han ikke har fått. Han mener videre at trykkefriheten ikke kan være begrunnelse for å massedistribuere rasistisk sjikane om ham, hans yrkesutøvelse og yrkesintegritet.
TILSVARSRUNDEN:
Magazinet avviser klagen. Det anføres fra avisens side at klageren har fått et tilsvar på trykk, som var «tre ganger lengre enn det innklagde leserinnlegget, trykket på vår beste debattplass». Videre vises det i tilsvaret til at kravet om en beklagelse var ledsaget av en opplysning om at om så ikke skjedde, ville innlegget bli innklaget for PFU. Avisen mener klagerens tilsvarsrett er oppfylt, og det opplyses om at om klageren ønsker mer spalteplass for ytterligere imøtegåelse, vil han få anledning til det.
Avisen mener ellers at klageren tolker den innklagede setningen «på mest mulig negativ måte», og at det finnes alternative tolkningsmuligheter. Videre minner avisen om at utgangspunktet for saken er en kronikk i Aftenposten, skrevet av klageren, som hadde et omstridt innhold «som nok også ble oppfattet som krenkende av enkelte». Avisen viser til at PFU ved tidligere anledninger har ment at det bør være ekstra stor takhøyde når det gjelder innholdet i svarinnlegg og leserbrev.
Klageren skriver i sitt tilsvar:
«I Magazinet er min undervisning fremstilt som å kunne være i samsvar med Sion vises protokollaktige konspirasjonsteorier. Et falsum som Sion vises protokoller er ikke primært om konspirasjonsteorier, men om en skjult agenda som skulle føre til vold og drap. Mot denne bakgrunn er det i Magazinet insinuert at man får håpe jeg ikke har fremført et opplegg for vold og drap etter Sion vises protokoller, i min undervisning. Dette har imidlertid ikke redaktør Selbekk (Magazinets redaktør; sekr. anm.) tatt inn over seg. ( ) Om Magazinet er et seriøst organ, tar man avstand fra massedistribusjon av rasistisk sjikane, om ikke, anmoder jeg PFU om å gjøre det. Jeg viser her til PFUs prinsipputtalelse av 24.07.97, Om betegnelsen nynazister, som etter dette bør kompletteres med betegnelsen Sion vises protokoller».
Magazinet synes fortsatt klageren tolker det innklagede leserinnlegget i verst tenkelige mening. Avisen viser til at mens klageren føler seg beskyldt for oppfordring til vold og drap, viser avisen til at det jo nettopp er det konspiratoriske elementet som framheves i den påklagede setningen.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en setning i et signert leserinnlegg i Magazinet. Innlegget kritiserte en kronikk i Aftenposten om Israel-lobbyen i USA, skrevet av en førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI. Den påklagede setningen uttrykte et håp om at forfatteren ikke framførte disse Sion Vises Protokoll-aktige konspirasjonsteoriene i sin undervisning.
Klageren, den omtalte førsteamanuensisen, mener setningen må anses å være rasistisk sjikane som rammer ham og hans anseelse som yrkesutøver. Klageren krever at Magazinet beklager å ha satt setningen på trykk.
Magazinet avviser klagen og mener klageren tolker setningen på den verst tenkelige måte. Det vises fra avisens side ellers til at klageren fikk på trykk et relativet langt tilsvar, og at man er åpen for ytterligere tilsvar om det skulle være behov for det. Noen beklagelse er ikke avisen innstilt på å bringe.
Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag vise til den lange tradisjonen med stor takhøyde for ytringer i politiske og andre debatter. I det påklagede tilfellet dreier det seg om en ytring som åpenbart kan forstås som rasistisk sjikane som rammer klageren.
Utvalget vil likevel mene at den påklagede ytringen må kunne aksepteres innenfor den vide rammen som finnes i norsk presse for politiske meningsytringer. Utvalget vil ellers legge vesentlig vekt på at det påklagede innlegget var signert med fullt navn, og at Magazinet ga klageren betydelig spalteplass for et tilsvar.
Magazinet har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 24. april 2007
Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen