Arild Eikås mot Sunnmørsposten
Sunnmørsposten hadde lørdag 11. mars 2006 et oppslag på førstesiden med tittelen «Leier arbeidere fra mafiavenn». Henvisningsteksten:
«Mafia. Ei kvinne med mafiakontakter i Estland står bak utleie av billig arbeidskraft på Sunnmøre. Kompanjongen er en bedrageridømt sunnmøring. Fiskeri. Estiske arbeidere som har fått jobb gjennom Clevo Baltic forteller om mye overtid og krangel om betalingen. De fleste kundene til selskapet er i fiskeindustrien. Vekst. Selskapet driver i en virksomhet som er i sterk vekst i de baltiske landene. Ifølge Arild Eikås i Clevo Baltic har selskapet alle papir i orden, og arbeiderne har det godt. Dokumentar, side 24 og 25.»
Dokumentaren gikk Hen
over to fulle fullformatsider, med vignetten «Våre nye kollegaer». Tittelen på av en av sidene var «En bedrageridømt sunnmøring og ei kvinne med mafiakontakter leier ut arbeidere til sunnmørske bedrifter. I dårlig selskap». Videre i teksten:
«Selskapet deres heter Clevo Baltic, og tilbyr billig arbeidskraft. De beste kundene finner kompanjongene Arild Eikås og Evely Ader på Sunnmøre. Kontoret deres ligger i Lastekodu, en stille gate midt i Tallinn, med et kjøpesenter i glass og betong i den ene enden og boligblokker fra sovjettida i den andre. Evely Ader har sagt ja til et intervju. Men: – En ting vil jeg gjøre klart før vi starter. Jeg vil ikke bli fotografert. No pictures, please.
Den mørkhårede forretningskvinnen i 30-åra går rett på sak. Vi vet at hun er en kvinne vi ikke bør komme på kant med. I august 2004, i de samme lokalene som vi sitter i nå, ble en mann som skyldte henne penger i forbindelse med en eiendomshandel slått, sparket og truet på livet av to menn: Albert Balojan og Gasan Gadzisaidov.»
Senere i artikkelen:
«»Vår mann i Estland er norsk, fast bopel og kjennskap til det estiske markedet». (sitat Ader; sekr. anm.)
Vi ringte mannen med fast bopel i Estland. – Hallo, det er fra Sunnmørsposten. Er det Arild Eikås? – Ja, det er det. – Vi er i Tallinn, for å skrive om selskaper som formidler estisk arbeidskraft til Norge. Kan vi få intervjue deg? – Er det noe galt?
– Vi har en del spørsmål. Kan vi treffe deg? – Jeg ønsker ikke noe fokus på min person. Jeg er bare en kontaktperson utad mot Norge. Det har med språk å gjøre. Du må snakke med Evely Ader.
Arild Eikås, opprinnelig fra Vigra, har holdt på sunnmørsdialekten etter årene i utlandet. Men han vil ikke ha bildet sitt i avisa. Diskresjon ser ut til å være en del av bedriftskulturen i Clevo Baltic. Eikås kan ha sine grunner til å holde seg i skyggen. Han er en mann med en fortid. I desember 1999 ble han dømt for bedrageri. I følge dommen fra Nordhordland herredsrett var han arkitekten bak et opplegg der fiktiv laks ble solgt med fiktive fakturaer til et sovende selskap. Men om handelen var aldri så oppdiktet, ga den grunnlag for krav om høyst reell momsrefusjon. Eikås ble dømt til tre og et halvt års fengsel, og til å betale en erstatning på seks millioner kroner til Skattefuten i Hordaland. Han fikk utsatt soningen av fengselsstraffen til 2003. Da politiet kom for å hente ham, var han søkk vekk.
Nå har han altså fast bopel i Estland , og jobber for Clevo Baltic. Selv hevder han at han er en slags konsulent for selskapet. I realiteten er han partner. Han har ført opp en nær slektning som medeier uten å fortelle ham det, og uten å be om samtykke.»
Motsatt side inneholder to artikler. Den ene har tittelen «Jobba 30 timer overtid i uka». Intervjuet er med en anonym estisk kvinne, ansatt ved en fiskeforedlingsbedrift på Sunnmøre. Ingressen:
«I en periode på fire måneder jobba den estiske kvinna i snitt 30 timer overtid for uka i ei laksebedrift på Sunnmøre. Grunnlønna var 20 kroner timen.»
Videre i artikklelen:
«Hun er en av de estiske arbeiderne som har fått jobb på Sunnmøre gjennom selskapet Clevo Baltic. Hun vil gjerne fortelle sin historie, men vil ikke ha navn og bilde i avisa. – Jeg er ikke redd Arild eller Evely. Men jeg er redd for at jobbsjansene mine i Norge blir ødelagt dersom jeg står fram, forteller kvinna, som for tida er på jakt etter arbeid i Norge.»
Videre i artikkelen forteller kvinnen om hvordan opplæringen forgikk, i regi av Eikås på et privat kjøkken. Også to andre anonyme kilder bekrefter «den ekstreme overtidsbruken». Den ene opplyser at Eikås ikke har tilbakebetalt alt han har lagt ut for reisa fra Estland til Norge.
Den andre artikkelen er i sin helhet et relativt omfattende intervju med Eikås, med tittelen «Eikås: Har alle papir i orden». Artikkelen innledes slik:
«- Arbeiderne har det godt, og vi følger lova helt ut, sier Arild Eikås. Arild Eikås ønsker nå å komme med utfyllende kommentarer til selskapet Clevo Baltic. Da Sunnmørsposten var i Estland sa han nei til intervju. -Jeg henviste til Evely Ader fordi hun er sjef. Jeg prøver ikke å løpe fra noe som helst, og jeg ønsker å være åpen om selskapet, sier Arild Eikås. (…) Og Eikås er skuffet over at Sunnmørsposten vil omtale hans bedrageridom, som ikke er sona.»
I en undersak, med tittelen «Ader: Jeg er ingen kriminell», hevder Ader at det er feil å trekke personer tilknyttet organisert kriminalitet inn i av Clevo Baltic. «- Jeg ble reinvaska i rettssaka, og er ingen kriminell, sier daglig leder og medeier Evely Ader i Clevo Baltic.»
Mandag 13. mars brakte avisen nok en artikkel om selskapet, med tittelen «Leigearbeidarar ukjende for skatteetaten». Ingressen:
«Bemanningsselskapet Clevo Baltic og selskapet sine kundar på Sunnmøre kjem i skatteetaten sitt søkjelys. Utleiga av arbeidskraft er ukjend for skatteetaten.»
Artikkelen er i all hovedsak et intervju med en representant for skattemyndighetene, som opplyser at etaten er ukjent med det omtale firmaet, at alle arbeidstakere skal rapporteres inn, men at hun er usikker på om det er unndratt skatt.
I en underartikkel, med tittelen «Avviser skatteplikt i Norge», heter det:
«Clevo Baltic vedgår at arbeidarane ikkje er innrapporterte i Norge. – Det treng vi heller ikkje gjere. Og det kan eg dokumentere, svarer Arild Eikås på vegne av Clevo Baltic. Dokumentasjonen frå Clevo Baltic er eit skriv frå Vestfold fylkesskattekontor. Skrivet omhandlar momsplikta til eit anna selskap enn Clevo Baltic. Eikås sier han tolkar dette brevet slik at han ikkje er rapporteringspliktig i Norge.»
Tirsdag 14. mars hadde avisen nok en artikkel om saken, denne gang med tittelen «Tynne kontraktar frå Clevo Baltic». Ingressen:
«Både bemanningsselskapet Clevo Baltic og selskap som har leigd arbeidarar gjennom dei kan ha brote arbeidsmiljølova sine krav til arbeidskontraktar.»
Videre i brødteksten:
«LEIGEARBID: Det estiske bemanningsselskapet Clevo Baltic, som leiger ut arbeidarar til bedrifter på Sunnmøre, har operert med fleire typar arbeidskontraktar. Felles for alle er at dei berre omhandlar løn, dagpengar og rett til transport og husrom. Arbeidarar som Sunnmørsposten har snakka med seier at overtidsbetaling er basert på munnlege avtalar. Dei fortel også at selskapet har bede dei om å registrere seg som sjølvstendige næringsdrivande. I så fall får arbeidarane sjølve ansvar for å betale skatt og forsikring.»
Senere i artikkelen:
«Clevo Baltic vert drive av sunnmøringen Arild Eikås og den estiske forretningskvinnen Evely Ader. Sunnmørsposten bad Eikås om å forklare ein kontrakt der det står at lønna er brutto 1.500 kroner i månaden, pluss dagpengar eller utanlandstillegg på 250 kroner dagen. – Dette er ein lærlingskontrakt, seier Arild Eikås. Han seier at arbeidarane har ein lærekontrakt denne første tomånadersperioden dei jobbar i Norge. Når dei skal ha ein ny periode får dei ei grunnløn, samt løn gjennom sine personlege selskap dersom det vert arbeidd ut over 40 timar i veka. – Vanleg avlønning etter ein prøveperiode basert på 40 timars arbeidsveke er netto 10.500 kroner, seier Eikås.»
En seniorinspektør ved Arbeidstilsynet Midt-Norge reagerer i artikkelen på kombinasjonen lærekontrakter, grunnlønn og avlønning som selvstendig næringsdrivende. Hun karakterer dette som et klassisk eksempel på sosial dumping.
Det er i tillegg to underartikler. I den ene opplyser seniorinspektøren fra Arbeidstilsynet at man har fått en klage på lønnsforholdene fra en estisk arbeider. Inspektøren hevder at man ikke kan gjøre noe med klagen fordi minstelønn ikke er lovfestet i Norge.
Den andre artikkelen har tittelen «Politiet har visst om Eikås». Artikkelen i sin helhet:
«DØMD: Politiet har kjent til at den bedrageridømde Arild Eikås oppheld seg i Tallinn. Det stadfestar politiadvokat Ole Bjørn Mevante ved Hordaland politidistrikt. Eikås vart i 1999 dømd til fengsel i tre og eit halvt år for bedrageri, men har ikkje sona dommen. Etter det Sunnmørsposten kjenner til er ikkje Eikås etterlyst av politiet. – Det kan eg ikkje kommentere, seier Mevante som hadde ansvaret for etterforskinga av økokrimsaka mot Arild Eikås. – Vil de gjere eit forsøk på å få tak i han? – Det kan eg ikkje seie noko om, svarar Mevatne.»
Fredag 17. mars het det over sju spalter på side sju: «Fortvilt leigearbeidar fekk hjelp»
Ingress:
«Vennskapet med ei estisk kvinne med dårlege arbeidsvilkår vart ein tankevekkjar for ekteparet Bjerup. – Det minner om kvit slavehandel, seier Carl-Axel Bjerup.»
Utdrag fra brødteksten:
«CLEVO BALTIC. Den estiske kvinna har flytta inn heime hos Solveig og Carl-Axel Bjerup i Ålesund. Kvinna har hatt ei vanskeleg tid, og kjenner seg ikkje heilt trygg enno. Difor vil ho ikkje stå fram med namn og bilete. Men ho seier at ho (har) det godt i Norge no. – Det var kanskje eit mirakel at eg møtte Solveig og Carl-Axel, sier kvinna. Ho kom til Norge i juli i fjor. Jobben var formidla gjennom Arild Eikås, som Sunnmørsposten har skrive om fleire gonger siste veka. (…) Ekteparet Bjerup har fått ein innblikk i vilkåra til nokre av dei som kjem til Norge gjennom Arild Eikås. Carl-Axel Bjerup var sjokkert over både løna, og mangelen på elementære rettar som til dømes sjukepengar. – Det var ingen som visste om henne her i Norge. Det førte mellom annan til vanskar når ho vart sjuk, fortel Car-Axel Bjerup. Han meiner Arild Eikås er useriøs. – Eikås reiser rundt og engasjerer fattige folk. Han lurer dei til Norge, og gir ei timeløn som er litt høgre enn i Estland. Dette minner om kvit slavehandel, seier Carl-Axel Bjerup.»
Oppslagene samtlige dager var merket med «Våre nye kollegaer». I tillegg var det også en såkalt faktarute som omtalte selskapet Clevo Baltic.
KLAGEN:
Klager er den omtalte Arild Eikås, og klagen omfatter samtlige artikler det er referert fra over. Han innleder klagen med å opplyse at de påklagede oppslagene har gått hardt innpå ham, «og mest tenker jeg på gode venner, familie og vanlige mennesker på gaten som kan ha fått et feil bilde av meg som person».
Om den første artikkelen, som i hovedsak var et intervju med Evely Ader, anfører klageren at den inneholder en rekke faktafeil. Blant annet avvises det i klagebrevet at Ader har noe som helst med mafia og annen kriminalitet å gjøre. Om seg selv skriver klageren: «Jeg sa jeg jobber som konsulent siden jeg snakker Norsk og jobber utfra som kontakt. Jeg blir her omtalt i dårlig ordelag og Sunnmørsposten er tydelig ute etter å sette meg i dårlig lys.. Sunnmørsposten tenker ikke menneskelig og burde tenke på den belastning den påfører meg som person.» Det reageres videre på at Ader er fotografert mot sin vilje.
Klageren reagerer også på at han ikke fikk anledning til å imøtegå påstandene fra en anonym estisk kvinne, og spør: «Jeg har vell krav om å forklare meg siden mitt namn blir referert.»
Angående de andre artiklene, viser klageren dessuten til at han ikke fikk anledning til samtidig imøtegåelse, samtidig som han viser til Vær Varsom-plakatens punkt 2.1, som konstaterer at den ansvarlige redaktør har det personlige og fulle ansvar for mediets innhold.
Når det gjelder den siste artikkelen, «Fortvilt leiearbeider fikk hjelp», anfører klageren at den inneholder feil og at avisen ikke har kontrollert opplysningene kvinnen kom med. Videre anføres det at tittelen og/eller ingressen ikke har dekning i stoffet.
Til klagebehandlingen foreligger det diverse e-postkorrespondanse klageren og Ader har hatt med Sunnmørsposten før publiseringen av de påklagede artiklene.
TILSVARSRUNDEN:
Sunnmørsposten opplyser at det har vært kontakt mellom partene og at klageren har fått tilbud om et oppfølgende intervju «dersom det framleis var synspunkt han ikkje hadde fått formidla», alternativt kunne han få gi sine synspunkter på leserbrevplass. Klageren avslo tilbudet og ønsket klagen behandlet i Pressens Faglige Utvalg.
Avisen avviser klagen og gir innledningsvis i tilsvaret kommentarer i relasjon til punktene i Vær Varsom-plakaten som klageren viser til. Når det gjelder redaktøransvaret (punkt 2.1), opplyser avisens ansvarlige redaktør, som har ført tilsvaret i pennen, at han er fullt klar over dette.
Om klagerens henvisning til punktene 3.2, kildekritikk, og 3.3, premissene for intervjusituasjonen, heter det i tilsvaret: «Vi meiner at reportasjane talar for seg sjølv når det gjeld breidda og relevansen til kjeldene, og vi meiner det utvilsamt er utvist skikkeleg kjeldekritikk. Opplysningar er også sjekka med fleire kjelder, og det har heller ikkje i ettertid kome påstandar om faktiske feil. Premissane har også vore klare, og Eikås har til dømes fått rikeleg tid og høve til å gå gjennom sine utsegner før dei kom på trykk.» Avisen mener også at overskrifter og ingresser ikke går lengre enn det er dekning for i stoffet.
Avisen svarer på klagerens anførsel om at reportasjene har gått hardt innpå ham ved å vise til Vær Varsom-plakatens punkt 1.4, om pressens rett til å omtale det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det anføres ellers fra avisens side at man mener det er relevant å omtale at klageren «har ein bedrageridom på fengsel i tre og eit halvt år som han har unndrege seg soning for ved å flytte til utlandet».
I tilsvaret går avisen ellers detaljert gjennom hvilken kontakt det var med klageren før publiseringen. Avisen mener å kunne dokumentere at klageren har fått anledning til å imøtegå samtlige påstander som ble framført i de påklagede artiklene. Når det gjelder den siste artikkelen, heter det i tilsvaret:
«Den fjerde artikkelen (17. mars) handlar om møtet mellom ei estisk kvinne og eit norsk ektepar. Saka må sjåast i samanheng med det som hadde stått dagane før. Det vert ikkje reist nye påstandat som avviker frå det Eikås hadde kommentert tidlegare. Ideelt sett kunne vi der ha gjentatt at Eikås avviser påstandane som blir reiste, men desse synspunkta har altså kome fram i fleire tidlegare saker.»
Partene har etter dette ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en artikkelserie i Sunnmørsposten om estiske arbeidere formidlet til bedrifter på Sunnmøre gjennom det estiske firmaet Clevo Baltic. Serien satte søkelyset på eiere og eierforhold i firmaet, og lønns- og arbeidsforhold for de innleide arbeiderne. Klageren, som har forbindelse til firmaet, er nordmann bosatt i Estland. Han mener avisen brøt med god presseskikk av flere årsaker. Klageren viser blant annet til manglende kildekritikk og til at han ikke fikk full anledning til å imøtegå påstander som framkom i artiklene.
Sunnmørsposten avviser klagen på alle punkter. Avisen hevder å ha kontrollert opplysningene med flere kilder, og viser til at påstandene som ble framsatt om det omtalte firmaet, ble forelagt både klageren og hans estiske samarbeidspartner. Avisen viser ellers til Vær Varsom-plakatens første kapittel og hevder å ha satt søkelys på viktige problemstillinger i sin region.
Pressens Faglige Utvalg vil innledningsvis peke på at det er en sentral oppgave for pressen å avdekke forhold i samfunnet som er kritikkverdige, og som av den grunn bør opp i lyset. Etter utvalgets mening tilhører den påklagede artikkelserien i Sunnmørsposten denne typen journalistikk. Avisen var dermed, slik utvalget ser det, i sin fulle rett til å omtale både eierforholdene i firmaet og de forholdene de estiske arbeiderne var innleid under.
Når det journalistiske søkelyset settes på tvilsomme forhold, er det presseetisk helt avgjørende at den søkelyset settes på, får anledning til å forsvare seg. Slik utvalget forstår det, er dette også klagerens hovedanliggende, at avisen har brakt påstander som han ikke er blitt konfrontert med. Men til forskjell fra klageren mener utvalget at Sunnmørsposten ga klageren en slik mulighet til imøtegåelse, bortsett fra i ett tilfelle, som avisen selv har påpekt.
I artiklene er det delvis anonyme kilder som framfører kritikken mot klageren og firmaet. Slik kildebruk stiller spesielle krav til kildekritikk. Avisen har, etter utvalgets mening, håndtert dette nettopp ved å være omhyggelig med imøtegåelsesretten.
Utvalget finner det ellers presseetisk akseptabelt at Sunnmørsposten omtalte klagerens bedrageridom, ikke minst fordi han har unndratt seg soning.
Sunnmørsposten har ikke brutt god presseskikk.
Oslo, 30. mai 2006
Odd Isungset,
John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse