Ingrid Askvik mot Vi Menn
Ukebladet Vi Menn hadde i nr. 49/2002 en bredt anlagt reportasje med følgende henvisningstittel på førstesiden: » Mystisk død i bilbrann: – (NN) BLE TROLIG LIKVIDERT «. Portrettbildet av en mann fulgte henvisningen.
Reportasjen inne i bladet gikk over tre sider, under tittelen » Slik endte (NN)s ville liv: MYSTISK BILBRANN – ulykke eller drap? » og med et utbrent bilvrak som hovedillustrasjon. Bladet brukte ellers tre bilder av (NN), hvorav to var det samme portrettet som på førstesiden. I det ene tilfellet inngikk portrettbildet i en faksimile av salmeheftet fra (NN)s bisettelse. Det tredje bildet viste en ung (NN) i minimalt badetøy. Ingressen lød:
» Kriminelle (NN) (31) omkom i en mystisk bilbrann i Sør-Odal en natt i mars. Politiet stemplet aldri brannen som kriminalsak. Men ingen som kjente oslogutten, tror det var en ulykke. I miljøet snakkes det om en ren likvidasjon. »
Og videre i brødteksten:
» Det skulle bli (NN)s siste raid. Både som kjeltring og kvinnebedårer. Hans nystjålne Mercedes bugnet av tjuvegods. Noen mil inn i Sverige ventet nok en kjæreste på besøk. »
Om likvidasjonsteorien het det senere:
» En lang rekke indisier styrker en slik tanke: (NN) hadde for mange bein i for mange kriminelle leire. Han både skyldte og hadde mange penger til gode; til sammen dreide det seg om millioner. »
Og under mellomtittelen » «Skal ta?n» «:
» Godt hjulpet av sjarm, omgjengelighet og store talegaver, hadde (NN) en uvane med å forføre andres damer. Gjerne sine kameraters. Ofte innledet han faste forhold med jentene bak ryggen på kompisene. Langt fra alle tilga den siden ved ham. »
Deretter, under mellomtittelen » Verden rundt «:
«(NN) ble fort varm i forbrytertrøya, begynte med bestillingsstunt, og var villig til å gjøre det meste for penger. Innbrudd og særlig biltjuveri ble hans spesiale. Lenge forsvant 40-50 biler i måneden til Polen og andre østblokkland. (…) Han kunne komme med vogntog fulle av tjuvgods. Og han snøt gjerne de tøffeste.
– Han hadde nerver som stål, forteller en gammel kompis. – En kaldere og mer beregnende kar skal du lete lenge etter.
(NN) kjørte også i flere år for en av Norges største spritsmuglere. Hentet vogntog i Portugal og kjørte hjem, uten gyldig førerkort, selvsagt. Vasset i penger og reiste verden rundt. Fikk dårlige vaner, og brukte tidvis amfetamin, hasj og piller. Men aldri heroin. I hans øyne bukte bare narkomane heroin. »
Under mellomtittelen » Lot vennen sone » het det dessuten:
» Draget og lysten på damer, ledige eller ei, ga ham dårlig omdømme blant gutta. Overfor jentene var han en riktig gentleman. Var det noen som trengte noe, hadde han stjålet det innen en time. Flere av kjærestene hans var dessuten med som sjåfører da han knabbet båtmotorer på Sjølyst. »
» En annen kjenning fra Tveita-miljøet, ?Kåre?, ble arrestert og dømt for overleveringen av pistolen. Flere ganger lovte (NN) ham å tilstå anonymt i de største avisene, men torde aldri. Mens ?Kåre? sonet hele straffen fremfor å tyste, ble (NN) 100 000 rikere. Det verste, synes enkelte, var at han prøvde seg på dama til ?Kåre? mens han satt inne. »
KLAGEN:
Klager er Ingrid Askvik, en bekjent av (NN)s mor og med samtykke fra henne. Klageren mener Vi Menn har brutt med flere punkter i Vær Varsom-plakaten, og viser til punktene 3.1, 3.3, 4.1, 4.6, 4.7 og 4.10. Det heter bl.a. i klagen:
» En delvis ugjenkjennelig beskrivelse av (NN) som person, – spesielt hans forhold til kvinner er særlig vektlagt her. Disse ?fakta? baserer seg utelukkende på anonyme kilder, men uten at det av den grunn utvises noen forsiktighet i vektleggingen av disse utsagn. Tvert i mot fremheves de! Finnes det her et berettiget behov for vern av kilder som beskriver en død manns forhold til det annet kjønn? »
Det framgår av klagen at Vi Menns journalist på forhånd kontaktet (NN)s mor, og sa «han skulle skrive en artikkel om det mystiske omkring hennes sønn (NN)s dødsfall, samt politiets slette etterforskning av saken. (At (NN)s kriminelle bakgrunn ville bli berørt, var dog avklart.)»
Ifølge klageren ble det avtalt ned journalisten «at navn skal ikke brukes». «Da han senere ble konfrontert med dette, svarte han at det var kildene som ikke skulle identifiseres.» Etter klagerens mening har journalisten «bevisst villedet» (NN)s mor. » Skal det være slik at et alminnelig menneske uten erfaring med pressen bør kreve vitners nærvær og lydbåndopptak av samtalen før de åpner munnen? »
«I denne artikkelen bruker journalisten de ytre tragiske forhold som et tynt alibi for å servere en sak på en pirrende og sensasjonspreget måte. Sex and crime selger, og dette utnytter VI MENN brutalt. Her siktes også til sakens bilder. (…) Avdøde (N) var avbildet på førsteside med fornavn og uten at dette var varslet. Inne i bladet trykker de (NN)s fulle navn samt oppvekststed og et ?nesten-naken-bilde? – uten at noe av dette var avtalt eller varslet. Hvor er hensynet til moren i sorg? Summen av denne artikkelen fremstår som en klar urett begått mot de etterlatte. (…) Artikkelen fremstår som en ?kriminalsuppe? hvor det er vanskelig å forstå hvem det er som skulle ha et berettiget krav på full identifikasjon.»
Klageren vender tilbake til det hun mener er utilbørlig bildebruk. «Bildet av den unge mannen ved et skogstjern er uskyldig nok, men i denne sammenheng fremhever det inntrykket av at (NN) i denne artikkel blir ytterligere avkledd – og det rett etter sin tragiske død. Dertil er det dypt tragisk at noe så følelsesladet som en begravelsesfolder skal tas ut av sin rette sammenheng og brukes i VI MENN. Ytterst støtende, hensynsløst og smakløst! »
Det framgår at klageren i etterkant tok kontakt med bladet, med ønske om å få snakke med ansvarlig redaktør. «?Ansvarlige? har ikke hatt tid til å stå til ansvar. Først nå 4 måneder senere har vi fått hodet såpass over vann, at vi på denne måten kan gi uttrykk for vår protest. Vi opplever denne type journalistikk som uverdig.»
TILSVARSRUNDEN:
Vi Menn gjorde innledningsvis forsøk på å få et møte med klageren, med henblikk på å løse saken i minnelighet, men klageren avviste dette. Bladet avga deretter ordinært tilsvar, der det bl.a. heter:
«Under vårt tidkrevende arbeid med saken, har Vi Menns erfarne kriminalreporter Ole G. Olsen vist hensyn til kilder og tråkket svært varsomt. Etter å ha mottatt en rekke
henvendelser fra (NN)s nærmeste omgangskrets og familie, besluttet reporteren å ta kontakt med (NN)s mor. Det ble avtalt et møte, hvor Olsen la fram sitt ærend: Han ønsket å få bekreftet om også hun anså dødsfallet som mystisk – ni måneder etter den tragiske hendelsen.»
Ifølge bladet bekreftet moren at hun satt med samme mistanke. «Hun var positivt innstilt til å omtale saken fordi det kunne bidra til gjenopptakelse av saken. Hun understreket at det ville være maktpåliggende å fortelle hvorfor hennes sønn (NN) levde i frykt for sitt liv. Hun sa det meget klart i samtalen med vår reporter: Hennes hyperkriminelle sønn hadde for mange bein i for mange dårlige miljøer. »
«Vi Menns medarbeider minnet henne flere ganger om at artikkelen ikke ville bli noe glansbilde av (NN). Han spurte også om hun var klar over hvor belastende en slik omtale i et riksdekkende medium kan være, og om hun var psykisk forberedt på det. Til dette spørsmålet svarte hun: Jeg vet om alt han har gjort. Forhåpentligvis vil artikkelen vekke politiet! »
Bladet hevder at man gjorde sitt ytterste for å benytte åpne kilder, men at dette «dessverre» ikke var mulig. Det gjelder også (NN)s mor, «med åpenbar frykt for miljøet som hennes sønn hadde viklet seg inn i og blitt en del av». » Hun avrundet temaet under samtalen ved å spørre om hans egen trygghet når han nå valgte å skrive om saken (!) »
Videre skriver bladet i sitt tilsvar:
«Hvis (NN)s død i virkeligheten er et uoppklart drap, må det finnes et motiv. Artikkelen peker på sjalusi som en mulig teori. Under vårt grundige researcharbeid støtte vår erfarne medarbeider på den samme forklaringen: Den viktigste grunnen til at (NN) fikk mange fiender, og da snakker vi i første rekke om hevnlystne fiender, var hans forhold til kvinner. (…) Men selv de tøffeste av kildene var livredde for å bli gjenkjent.»
Bladet betegner det som » fullstendig feil » når klageren hevder at bruk av bilder ikke ble varslet. Ifølge tilsvaret var det (NN)s mor som «tilbød seg å ta to portretter av sønnen (NN) ut av sin flotte innramming for at reporteren skulle få dem med seg». » Dette ble høflig avslått, all den tid vår medarbeider oppfattet at akkurat de bildene representerte noe av de kjæreste minner og som sådan noe ukrenkelig. Moren fant derfor fram det oppdaterte bildeportrettet som ble brukt i begravelsesfolderen. (…) Vår medarbeider presiserte også viktigheten ved bruk av navn og bilde av hovedpersonen… «.
«Til tross for at vi hadde lagt ned et enormt arbeid gjennom et halvt år, var vi villige til ikke å publisere saken dersom moren hadde hatt den minste innvending mot en slik artikkel. Det hadde hun imidlertid ikke. Tvert mot! Hun ville faktisk selv møte reporteren. Fordi hun aldri hadde slått seg til ro med at hennes sønn omkom i en ulykke… »
«For ordens skyld» tilføyer Vi Menns redaktør at han i etterkant «aldri» er blitt kontaktet, verken av klageren eller (NN)s mor.
Klageren bekrefter at morens medvirkning «bunnet i et ønske om å komme til klarhet i hennes sønns mystiske død». » Derimot kan det se ut som om VI MENN forsøker å tillegge henne en betydelig større og mer aktiv deltakelse i saken enn hun i virkeligheten hadde. (…) (NN) hadde en svært begrenset familie og kun kontakt med sin mor og far. Ingen av dem tok noen gang kontakt. Så hvem siktes det til?»
Videre mener klageren det «faller på sin egen urimelighet» når Vi Menn gir inntrykk av «stor grad av hensyntagen» overfor moren. » Hvorfor skulle hun ønske å henge ut sin egen sønn – og det med bilde? (…) Det var aldri snakk om å trykke bilder av (NN)! » Ifølge klageren var bildet på begravelsesfolderen ment for journalistens saksmappe.
Klageren hevder for øvrig at opplysningen om at VI Menn var villig til å droppe saken dersom moren ønsket det, aldri ble formidlet til henne. «Det lyder da også merkelig da de først tok kontakt med henne ca 9 måneder etter sønnens død og på det tidspunkt skal ha ? lagt ned et enormt arbeid gjennom et halvt år? .»
Vi Menn har ikke hatt ytterligere kommentarer.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i ukebladet Vi Menn, der det ble satt søkelys på de uoppklarte omstendighetene rundt dødsfallet til en vanekriminell. Klageren, en bekjent av avdødes mor, mener bladet har gått for langt i sin detaljerte beskrivelse av mannens personlige og private forhold, basert på anonyme kilder. Også bildebruken kritiseres, idet bladet brakte et ungdomsbilde av mannen halvnaken og dessuten faksimile av salmeheftet fra hans bisettelse. Selv om moren på forhånd var kontaktet og innforstått med at en reportasje om sønnen ville komme, mener klageren at moren bevisst ble villedet når det gjaldt arten og graden av identifisering.
Vi Menn forsvarer reportasjen fullt ut, og mener bladet har «tråkket svært varsomt». Ifølge redaksjonen var mannens mor positivt innstilt til omtale av saken, fordi det kunne bidra til gjenopptakelse av politiets etterforskning. Ifølge bladet bekreftet moren også at hun var psykisk forberedt på den belastning omtalen av sønnen kunne medføre. Etter bladets mening var det nødvendig å fokusere på deler av avdødes privatliv, for å underbygge sjalusi som en mulig drapsteori.
Pressens Faglige Utvalg mener Vi Menn hadde et legitimt utgangspunkt for reportasjen, ved å bidra til klargjøring av hvorvidt mannen omkom ved et uhell eller var tatt av dage. Avdødes omfattende forbryterske løpebane måtte også gjøre det akseptabelt å skildre hans befatning med kriminelle miljøer, for derved å påvise motiver som kan ha ligget til grunn for et mulig drap.
Derimot finner utvalget at bladet har gått unødig langt i å gjengi detaljer fra avdødes private sfære, selv om det dreier seg om elementer som også kan være egnet til å peke på bestemte drapsteorier. Slik utvalget ser det, kunne disse vært begrunnet på en langt mer skånsom måte. Mannens kriminelle fortid opphever ikke det presseetiske vernet ethvert menneske har krav på når det kommer til høyst personlige og intime forhold. Dessuten har utvalget tidligere sterkt understreket at også døde har krav på personvern.
Her viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.3, der det heter: «Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende.»
Vi Menn har brutt god presseskikk.
Oslo, 17. juni 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen