Atle Hagtun mot Harstad Tidende
Harstad Tidende skrev 28. mars 1992 en artikkel under tittelen «Trekker seg fra verv i Andøykontoret» . I teksten blir det oppgitt at Ivar Nyheim (H) ber seg fritatt fra vervet som kommunens representant i styret i Andøykontoret. Det heter videre: «Siden han ble valgt inn i styret i mars 1991, har han ikke hørt noe fra stiftelsen, som Nyheim har bragt i erfaring ikke har sendt inn årsmelding og regnskap for 1990 og 1991. Dette til tross for at stiftelsen har mottatt flere hundre tusen kroner i driftsstøtte pr. år fra kommunen.»
Avisen har 7. april 1992 en ny artikkel under tittelen «Hagtun og Nyheim fortsetter krangel». I ingressen heter det at Nyheim fastholder at han har dekning for det han skrev da han ba seg fritatt fra styrevervet, mens Hagtun går hardt ut mot påstander han sier er usanne og grunnløse.
I artikkelen påpeker Hagtun at blant annet styret fikk informasjon i novemnber 1991, og at det da ble gitt informasjon om hvorfor regnskapet var forsinket. Hagtun viser til at han ikke har mottatt en eneste henvendelse fra Nyheim.
Under tittelen «HT og Andøy-kontoret» har Atle Hagtun et leseerbrev i Harstad Tidende 10. april, hvor han gir uttrykk for sitt syn på avisens omtale av ham selv og Andøykontoret.
Klageren vil ha Harstad Tidende dømt for brudd på god presseskikk fordi avisen etter hans syn har gjengitt sterke angrep uten å be om kommentar eller på annen måte på selvstendig grunnlag undersøke holdbarheten i påstandene. Klageren vil også ha avisen dømt fordi den unnlot å referere hans svarbrev til ordføreren i Andøy og heller ikke på annen måte bragte Andøykontorets versjon av saken. Etter at leserbrevet har kommet på trykk, har klageren skrevet til utvalget og gjort oppmerksom på at han opprettholer klagen.
Harstad Tidende ved redaktør Odd Rikard Olsen viser til at det hadde offentlighetens interesse at Nyheim ba seg fritatt fra vervt som kommunens representant. Andøykontoret er en stiftelse, etablert av næringsinteresser og Andøy kommune for å arbeide for vekst og utvikling i Andøy. Nyheim er en nestor innen lokalpolitikken, og ingen som slenger rundt seg med løse påstander. Avisen gjenga hans synspunkter, og trykket saken etter tre forgjeves forsøk på å få Hagtun i tale. Redaktøren skriver at redaksjonen «bebreider oss selv for at vi ikke dagen derpå fornyet våre anstrengelser for å få Hagtuns kommentarer. Vi bebreider oss også at vi ikke satte mer inn på å få Hagtuns versjon på trykk snarest, etter å ha mottatt den to dager senere.» I følge avisen skyldes det sene tilsvaret «uheldige omstendigheter», og Harstad Tidende tar selvkritikk på dette. Redaktør Hans Rikard Olsen mener at utvalget må legge vekt på den store forskjellen det er mellom å nekte noen å komme til orde og det at en forsinkelse oppstår ved en inkurie.
Avisen peker på at det er korrekt at det ikke hadde vært styremøter de to siste årene, det er korrekt at det ikke forelå årsmelding for 1990 eller 1991, og det er også korrekt at det ikke forelå noe revidert regnskap. I ettertid har Andøy formannskap vedtatt å gå inn for å endre statuttene for stiftelsen, og avisen mener at dette indikerer at også andre har funnet forholdene utilfredsstillende.
Klageren har «vondt for å tro» at avisen gjorde tre forsøk på å få tak i ham, og begrunner dette med at han dagen før artikkelen ble trykket var på kontoret hele dagen uten å sitte i et eneste møte. Han var også hjemme hele dagen, og kontoret ligger bare to minutter fra redaksjonen. Klageren peker på at det ikke er riktig at ikke Nyheim har hørt noe fra Andøykontoret. Styrets medlemmer fikk tilsendt dokumenter 5. november 1991. Dokumentene ble også sendt kommuneledelsen, og referert formannskapet som Nyheim da satt i. Klageren peker videre på at Andøykontoret ikke har noen lovbestemt plikt til å sende inn årsmelding og regnskap. Andøy kommune bevilger ikke penger til driftsstøtte, men betaler for «gitte tjenester». I 1990 dreide dette seg om 60.000 kroner for å stå for kommunens turistinformasjon. I 1991 ble det dessuten bevilget 75.000 kroner som kommunens bidrag til felles markedsføring av Andøy som turistmål. Det er i følge klageren således ikke riktig at Andøykontoret mottar «flere hundre tusen i årlig tilskudd».
Fra 1992 har kommunen bevilget 200.000 kroner som ledd i et formalisert samarbeid mellom reiselivsnæringen og kommunen av markedsføring og produktutvikling. Det er heller ikke riktig at Nyheim en rekke ganger har bedt Hagtun om informasjon og har etterlyst innkallinger til styremøter. I samtale har Nyheim i følge klageren vedgått at han bare har FORSØKT å få Haglund i tale. Til påstanden om at det ikke har vært styremøter de to siste årene viser klageren til at stiftelsen er av en slik karakter at det ikke er behov for mer enn et møte i året. Styremøte ble holdt 30. november 1990.
Avisen kan etter klagerens mening ikke påberope seg Nyheims posisjon som lokalpolitiker som unnskyldning for å gjengi hans uttalelser uten nærmere sjekking. Det at vedtektene er endret har i følge klgeren ikke noe med denne saken å gjøre, men kommer av at en oppdragsgiver ønsket styrerepresentasjon.
Harstad Tidende mener det er en realitet at Nyheim er av den oppfatning at han ikke hørte noe fra stiftelsen i den tid han satt som medlem av styret. Avisen konstaterer at Hagtun har et annet syn på hva som faktisk har skjedd, noe Hagtun har fått komme til orde med. I følge avisen er det et «definisjonsspørsmål» om pengene til Andøykontoret skal regnes som driftsstøtte eller bevilgning, men uansett må stiftelsen som en del av den kommunale virksomheten forventes å avlegge årsrapport til kommunen. Som kommunepolitiker og styremedlem må Nyheim etter avisens syn være berettiget til å gi uttrykk for oppfatningen om at driften var uforsvarlig. En slik kritikk må som et ledd i den grunnlovsfestede retten til frimodige ytringer kunne omtales i media, uten at journalisten på forhånd skal drive etterforskning for «å avsi salomonisk dom over gehalten i de forskjellige meningsytringer.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Pressens Faglige Utvalg mener at Harstad Tidende var i sin fulle rett til å omtale brevet fra Ivar Nyheim. Selv om hovedregelen er at den som angripes skal få komme til orde samtidig med angrepet, aksepterer utvalget at artikkelen i dette ble publisert uten kommentar fra klageren. Brevet var offentlig og er en del av en løpende politisk debatt.
Derimot burde Harstad Tidende ha innhentet klagerens kommentar så raskt som mulig etter at den første artikkelen sto på trykk. Når hovedregelen fravikes, har avisen en særlig plikt til å sørge for at den som angripes får komme til orde så så raskt det lar seg gjøre.
Avisen plikter også snarest mulig å ta inn tilsvar fra personer som har blitt utsatt for angrep, og utvalget viser i den forbindelse til Vær Varsom-plakaten punkt 4.12, hvor det heter:
«Gi snarest plass for tilsvar fra personer, institusjoner m.v. som er blitt utsatt for angrep. Utstyrt ikke slike tilsvar med redaksjonell, polemisk replikk, men ha som krav at tilsvaret er av rimelig omfang, holder seg til saken og har en anstendig form.»
Det må forutsettes at avisene har rutiner som sikrer forsvarlig behandling av berørte personer.
På disse punktene har Harstad Tidende brutt god presseskikk.
Oslo, 16. juni 1992
Per Edgar Kokkvold,
Thor Woje, Gunhild Støver,
Brikt Jensen, Sølvi Wærhaug, Edith Nærbø