Gunhild Lein Lersveen mot Adresseavisen

PFU-sak 054/11


SAMMENDRAG:

Adresseavisen publiserte tirsdag 22. februar 2011 en nyhetsartikkel med tittelen
«Tre søstre mistet hestene sine». Artikkelen var illustrert med et bilde av ulykkesstedet, hvor man kunne se blodige rester (innvoller) av noen av de døde hestene. Bildetekst:

«Døde momentant: Fire hester ble påkjørt av toget mandag formiddag. Alle fire ble drept i sammenstøtet.»

I artikkelen er både mor og far til de tre søstrene intervjuet. Familien forteller at de er i sjokk etter den dramatiske hendelsen.

KLAGEN:

Klager er Gunhild Lein Lersveen, mor til de tre jentene som eide hestene. Hun reagerer på bildebruken. Klager forstår at saken har allmenn interesse, men spør: «må det trykkes bilder som så tydelig viser restene av de ihjelkjørte hestene? […] Jeg skjønner at å miste en hest ikke kan sammenlignes med tapet av et menneske, men for oss ble bildene en stor ekstra belastning i en allerede tøff situasjon.»

Klager opplyser at to av hesteeierne kun er 12 år gamle og at for dem føltes bildene ekstra belastende. Det vises også til at familien tok kontakt med avisen samme dag som bildene ble publisert på nett. Klager opplyser om at publisering av bildene skjedde selv om avisens journalist var informert om hvordan familien reagerte. Klager mener også at avisens fotograf brøt god presseskikk da han fortsatte å ta bilder mot klagers ønske.

TILSVARSRUNDEN:

Adresseavisen forstår at familien opplever mediedekningen som en ekstra belastning: «Bildene er ubehagelige, særlig for noen som har hatt et nært forhold til dyrene.»

Slik avisen ser det, har Adresseavisen veid dette hensynet opp mot behovet for «en troverdig nyhetsdekning av en ulykke som vakte stor oppmerksomhet». Avisen mener at bildene må vise hva som har skjedd og hvor det har skjedd, og skriver: «Det er vanlig å vise bilder av drepte dyr i norske medier, men vi ønsket ikke å gjøre det verre enn nødvendig. Situasjonen på ulykkesstedet var slik at rester av hestene var spredd utover et stort område. Det var vanskelig, og kanskje heller ikke ønskelig, helt å unngå at noe slikt kom med på bildene.»

Adresseavisen opplyser at bilder med langt sterkere innhold ble valgt bort, og at man tok hensyn til familiens reaksjon og foretok en ny redigering av webtv-innslaget. Videre skriver avisen at saken er skrevet slik at det er lett å få medfølelse med jentene; tre søstre som mistet fire hester de hadde et nært forhold til.

Når det gjelder fotograferingen, skriver avisen: «Det kan ikke være slik at involverte eller tilstedeværende personer bestemmer hva vi kan fotografere når vi dekker en togulykke.
Våre medarbeidere har gjort jobben sin og opptrådt normalt høflig og hensynsfullt, selv om ønskene fra hesteeierne ikke ble etterkommet. Situasjonen gjorde at det ikke var fruktbart å gå inn i noen lengre diskusjon om dette. For øvrig opplyser fotografen at bildene ble tatt delvis i motlys for å dempe inntrykket av rødt blod over alt. En del av det som sees på bildet er hestedekken.»

Klager opplyser om en lengre telefonsamtale med en av journalistene fra avisen forut for publiseringen, og skriver: «I den samtalen fremkom det tydelig hva jeg mente om bildene som var tatt, og bruken av dem. Jeg reagerer derfor sterkt på at de samme bildene blir brukt i en reportasje der våre barn omtales. Det burde være unødvendig å påpeke at bruken av disse bildene gikk svært hardt inn på barna. Det er her snakk om barn ned i 12-årsalderen, som en vanskelig får til å skjerme mot det som blir publisert både på nett og i aviser. Adresseavisen ble tilbudt å ta kontakt med oss igjen når vi hadde fått roet oss litt, med tanke på å kunne få lage en reportasje som også vi kunne stå inne for og føle oss vel med. Men her gjelder det tydeligvis å smi mens liket er varmt, og de valgte derfor å trykke saken slik de gjorde. Et meget uheldig valg i mine øyne.» Klager kan heller ikke se at bildene er påvirket av motlys.

Videre deler ikke klager avisens syn på høflig opptreden: «Jeg vet ikke hvilken skolering fotografer har ifht mennesker i sjokk. Men dersom de ikke behersker situasjonen bedre enn det denne fotografen gjorde, så bør vel fotografen holde seg unna denne type oppdrag. Det er snakk om en alvorlig og traumatisk opplevelse og det forventes da mer profesjonalitet enn den avvisningen jeg ble møtt med.»
   

Adresseavisen hadde ingen ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Adresseavisen om fire hester drept av toget. Artikkelen var illustrert med et fargebilde av de døde hestene. Klager er mor til de tre jentene som eide hestene. Hun reagerer både på bildebruken og fotografens opptreden. Klager viser til at publiseringen av slike bilder ble en stor ekstra belastning i en allerede tøff situasjon. Hun viser til at to av jentene er tolv år gamle.
Adresseavisen forstår at bildene er ubehagelige for dem som har et nært forhold til dyrene, men skriver at de har veid dette hensynet opp mot hensynet til en troverdig nyhetsdekning av en ulykke som vakte stor oppmerksomhet. Det vises til at det er vanlig å vise bilder av døde dyr, og avisen valgte bort bilder med verre innhold. Avisen mener at fotografen gjorde jobben sin.

Pressens Faglige Utvalg mener Adresseavisen var i sin fulle rett til å omtale ulykken og konstaterer også at klager er enig i dette. Videre registrerer utvalget at også klager er enig i at det eksisterer helt andre aktsomhetsnormer for omtale og bilde av dyr enn av mennesker som er omkommet.

Utvalget kan godt forstå at klager reagerer på bildet. Slik utvalget ser det, kunne avisen med fordel valgt et annet bilde til papirversjonen, også sett i lys av at avisen i forkant av publiseringen var gjort kjent med klagers reaksjon. Spørsmålet blir imidlertid om bildene er så belastende at de representerer et brudd på god presseskikk.

Utvalget mener at bildet ikke er nærgående eller detaljert, og må av den grunn sies å være innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget kan heller ikke se at fotografen har opptrådt kritikkverdig.

Adresseavisen har ikke brutt god presseskikk.

Fredrikstad, 24. mai 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Øyvind Brigg,
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Georg Apenes