Helsesøster Lene Oxlund, Kvænangen kommune, mot Framtid i Nord
Framtid i Nord hadde torsdag 3. april 2003 som hovedoppslag på førstesiden: » – De har kidnappet barna «. Den korte henvisningsteksten lød: » Svanhild-Kristine fikk ikke engang tatt farvel da barnevernet slo til i går «. Tittel og tekst var montert inn i et firespaltet bilde av den siterte moren.
Inne i avisen gikk reportasjen over to sider, der ytterligere uttalelser fra moren ble brukt med stor skrift i stedet for vanlig avistittel. I ingressen het det:
» STORSLETT: Svanhild Kristine Jensen fikk ikke en gang si farvel til de to barna sine på tre og snart ett år da barnevernet slo til i Burfjord i går. Uten forvarsel dukket de opp på døra til besteforeldrene Jan Helge og Bodil Jensen i går ettermiddag. Det hjalp lite at både naboer og bekjente kom til. Med seg hadde barnevernet to politimenn i en sivil tjenestebil. »
Foruten å gjengi morens uttalelser, siterte avisen kort hva kommunens advokat Ulf Hansen kvelden før hadde sagt til TV 2. » Framtid i Nord rakk ikke i går å komme i kontakt med Ulf Hansen. Vi lover å komme tilbake til dette, hvis advokaten da ikke skjuler hele saken bak taushetsplikt. »
I en underartikkel med tittelen » Rykter om asyl utslaget «, het det:
» Det var ville rykter om at Svanhild Kristine hadde tenkt å ta med seg ungene og rømme i kirkeasyl som gjorde at barnevernet slo til i går. Ryktene kom intet mindre enn fra en av kommunelegene. Han hadde for en tid siden besøk av en mannlig pasient. Denne pasienten skal ha spurt om legen ville fortsette å være lege for Svanhild Kristine om hun gikk i kirkeasyl. Kommunelegen skal i går ha uttalt at han personlig ikke tok dette alvorlig. »
Under mellomtittelen » Helsesøster varslet » fortsatte avisen:
» Legen hadde likevel kommet i skade for å nevne denne mannlige pasienten i påhør av annet helsepersonell. Blant annet en av helsesøstrene. Det er hun som sporenstreks skal ha tatt kontakt med barnevernet og fortalt at Svanhild Kristine var på vei inn i kirka for å søke asyl der, eller rømme med ungene. Barnevernet valgte da å handle, uten å sjekke ryktene, eller om Svanhild befant seg sammen med ungene sine. »
I senere avsnitt het det dessuten:
» I går kveld fortalte kommunens advokat Ulf Hansen til TV2 at de hadde handlet ut fra ?kvalifisert tips fra pålitelig hold?. Pålitelig hold i denne saken var altså et rykte som hadde kommet via en pasient, en lege som vitset om det, og en helsesøster som tok tenning og varslet barnevernet.
Svanhild Kristines familie og nære omgangskrets var sjokkert da de fikk høre dette. De kan ikke fatte at det er slike rykter som har gjort at barna ble hentet i hui og hast, og fraktet til Dyrøya. »
Reportasjen var i sin helhet skrevet av Framtid i Nords redaktør, Inge Bjørn Hansen.
KLAGEN:
Klageren , Lene Oxlund, er helsesøster i Kvænangen kommune, og er alene om denne stillingen. «Min identitet var derfor kjent for alle, noe som snart også viste seg.» Klageren mener hun er » uthengt og latterliggjort på det groveste uten å få anledning til å svare på noen av punktene «.
Det framgår at klageren ble utsatt for flere ubehagelige reaksjoner som følge av Framtid i Nords omtale av ryktene om kirkeasyl, og at hun indirekte skulle være ansvarlig for at Svanhild Kristine Jensen bla fratatt barna sine. Blant annet skal klageren pr. telefon ha blitt rådet til å innkalle alle unge mødre til et fellesmøte «for å beklage og ta avstand fra det jeg hadde gjort».
» Jeg blei også bedt om å love at jeg skulle gjøre alt som sto i min makt for at Svanhild skulle få sine barn igjen, slik at disse mødrene skulle kunne få tillit til meg. Først da kunne de våge å komme til helsestasjonen. I bakkant avbestilte flere sine timer og jeg forstår at dette er en del av en kollektiv boikott som innringer måtte være kjent med. »
«Det må nevnes at redaktøren gjennom lang tid har kjørt en svertekampanje mot ansatte i barnevernet, hvilket har hetset opp stemningen i kommunen. Han måtte derfor være fullt klar over hva dette ville føre til av reaksjoner. Tidligere har det kommet både drapstrusler og sjikaner mot ansatte. (…) I stedet for å undersøke og klare opp i saken, nører journalisten bare under flammen og bringer dette videre – FULLSTENDIG UKRITISK! »
Klageren reagerer først og fremst på den feilaktige framstillingen i underartikkelen, men i tillegg «bruker også redaktøren et språk som karakteriserer meg som person». Det vises til formuleringene » helsesøster som tok tenning » og » sporenstreks «. «Ordene ? pålitelig hold ? styrker ytterligere den ondsinnede og harselerende tonen.
Videre redegjør klageren detaljert for » Hendelsesforløpet i forbindelse med opplysningen til barnevernet «. «Legen var usikker på hvor seriøs henvendelsen om kirkeasyl var, men undertegnede opplyste likevel barnevernet om hendelsen. (…) Samtidig bad jeg legen selv bringe sin versjon direkte til barnevernet, noe han gjorde. Viser ellers til min lovpålagte opplysningsplikt i slike saker. (…) Dette er ikke bare et ?rykte? slik avisen framstiller dette, men en opplysning som, slik jeg vurderte det, måtte bringes videre til barnevernet i henhold til min instruks. » Den omtalte legen, Nils J. Ribe, bekrefter skriftlig at klagerens framstilling er korrekt.
Klageren anser at avisen har brutt punktene 3.2, 4.13 og 4.14 i Vær Varsom-plakaten. Hun mener punkt 4.13 kommer inn ved at » feilaktige opplysninger er spredt uten at redaktøren har prøvd å rette disse opp «. Videre mener klageren at punkt 3.2 ikke bare berøres hva angår manglende kontroll av opplysninger, men også når det gjelder bruken av anonyme kilder. » Framtid i Nord snakker om ?rykter? i artikkelen, men framstår selv som den virkelige ryktespreder uten noen form for kildekritikk. »
I tillegg nevner klageren at » redaktøren selv har sterke familiære bindinger til Svanhild i og med at han er gift med søskenbarnet til hennes mor .» «Hans journalistiske arbeid i denne saken har skapt ubotelige skader for barnevernet, enkeltpersoner og nærmiljøet. Det er på tide at noen griper inn overfor avisen før den får ødelagt ennå mer både for pressens omdømme og ikke minst for de enkeltskjebner som ligger tilbake med sykefravær og store depresjoner.»
FORSØK PÅ MINNELIG ORDNING:
Framtid i Nord s redaktør tilskrev i første omgang klageren, med følgende tilbud: «Du kan når som helst få stå fram her i avisa. På den måten kan du få ryddet av veien de feil som du mener er i det som allerede er skrevet. Hvis det skulle være vanskelig for deg å ta kontakt med avisa og forholde deg til meg som journalist i denne saken, vil Framtid i Nord stille til disposisjon den av våre journalister som du kunne tenke deg å snakke med. Vi kan garantere at det du måtte ønske å si skal bli gjengitt korrekt.»
Klageren skrev i svarbrev at hun ikke betraktet tilbudet som noe reelt forsøk på en minnelig ordning, men derimot som «et skammelig forsøk på å avlede saken fra det jeg har klaget
over». Klageren hadde ventet en beklagelse av de problemer som har oppstått i etterkant av reportasjen.
TILSVARSRUNDEN:
Framtid i Nord forklarer innledningsvis at «?Svanhild-saken? kom på bordet i slutten av september i fjor, etter at en underskriftskampanje ble satt i gang i forbindelse med en dom i Fylkesnemnda. Dommen konkluderte med at Svanhild Kristine Jensen skulle fratas sine barn. Bygda var ikke enig, gikk til aksjon, og tipset pressen om denne aksjonen. Slik var det ?Svanhild-saken? kom opp i media, og også ble riksnyhet.»
» Allerede fra første dag ble all presse/media tydelig fortalt hvem som skulle uttale seg fra Kvænangen kommunes side. I møte med ordfører og rådmann gjorde kommunens advokat det klart at det var han, og i enkelte tilfeller sosialleder, som skulle uttale seg til media og andre. »
«I startfasen av denne saken forsøkte Framtid i Nord, sammen med andre media, å innhente kommentarer fra de involverte parter. Fra Svanhild Kristine Jensen fikk vi alle papirer i saken, og fullmakt til å innhente de opplysninger vi manglet. Hun gav også sitt samtykke til at alle som hadde vært med og behandlet saken, eller på andre måter hadde vært involvert gjennom rapporter og vitnebeskrivelser, fritt kunne uttale seg. »
«Klager Lene Oxlund er å regne som part i denne saken. Hun har levert et betydelig materiale, vært vitne i saken, og er også nevnt i sakkyndige rapporter. Da i forbindelse med observasjoner hun har gjort seg på bygda, og hørt på bygda. Lene Oxlund ble som alle andre kontaktet av Framtid i Nord på et tidlig tidspunkt i saken. Uttalelser fra henne har ikke vært mulig å få. Beskjeden avisa fikk var at hun ikke på noe tidspunkt kom til å uttale seg. »
«Manglende uttalelser fra henne, og andre som støtter barnevernet i denne saken, er i for seg naturlig. For det første er det pålegget fra advokat og rådmann. For det andre er det de reaksjoner som er kommet mot dem som har turt å stå frem, være seg både de som er for og de som er i mot det som har skjedd. Framtid i Nord har helt siden saken kom opp blitt kontaktet av personer som har følt seg truet av barnevernet i Kvænangen kommune. »
Når det gjelder den konkrete klagen, mener Framtid i Nord at klagerens beskrivelse av situasjonen bekrefter at avisens framstilling 3. april var korrekt. «Lene Oxlund sier hun føler seg latterliggjort gjennom avisens beskrivelser av det faktiske hendelsesforløp. Framtid i Nord vil her bare kort bemerke at Nils Ribe, kommunelege 2 i Kvænangen kommune, gikk knallhardt ut på NRK-Tromsnytt i etterkant av barneavhentingen. Her tok han i harde ordelag barnevernet i Kvænangen fatt for at de hadde lagt hans uttalelser til grunn for aksjonen. Nils Ribe er identisk med den legen Lene Oxlund forteller hun har hatt ?samtaler? med om temaet kirkeasyl. »
«Til det Oxlund forteller om foreldre som ikke vil at hun som helsesøster skal ta seg av deres barn er det kort å si at dette ikke er noe som er kommet opp i etterkant av denne siste saken i Framtid i Nord. (…) Framtid i Nord mottok tidlig i denne saken, allerede i fjor høst,
henvendelser fra småbarnsforeldre som fortalte at de kom til å nekte at Oxlund skulle ha noe ansvar for deres barns helse. Dette er aldri tatt opp som sak i hverken Framtid i Nord eller andre media! Vi anså det som et sidespor som ikke hadde noe med den opprinnelige saken å gjøre. »
«Framtid i Nord fikk en uke etter oppslaget en pressemelding fra rådmannen i Kvænangen kommune. Det var første livstegn. I denne pressemeldingen sier rådmannen at medias fremstilling av helsesøsters rolle i saken ikke er korrekt.» (Kopi vedlagt). Det framgår at avisen umiddelbart la pressemeldingen ut på sine nettsider, og trykte den i første avisutgave.
» ?Svanhild-saken? har etter hvert antatt dimensjoner ingen kunne drømme om at den skulle ta. Media har for første gang fått innblikk i en slik sak. TV2 og Framtid i Nord har som eneste media hatt tilgang på alle sakens papirer. Vi har også villig vekk fått kommentarer og reaksjoner fra mange. Det som mangler er barnevernet. På tross av at de vet at vi vet, så velger de å forbli taus. Det er problemet vi står overfor her. Spørsmålet blir om taushet fra den ene part skal hindre debatt, kritikk og nyhetsformidling. »
Framtid i Nord anfører at «kildene i denne saken sitter sentralt til, og har etter hvert vist seg å sitte på korrekte opplysninger». «At de forblir anonyme er etter eget ønske, og av den grunn at de opplever stadige trusler fra barnevernsansatte og andre som er i slekt med barnevernsansatte, eller tilhører nærmeste omgangskrets av disse.»
Klageren mener avisens tilsvar er «fylt av selvmotsigelser, antydninger og tvilsomme påstander som jeg bare må overse». «Redaktøren påstår at jeg ? er å regne som part i saken? . Det vil jeg på det sterkeste avkrefte. Jeg er som helsesøster i kommunen pålagt å uttale meg i saken skriftlig til barnevernet og muntlig til sakkyndige som er oppnevnt for å utrede saken. Likeledes er jeg i kraft av min stilling som helsesøster pålagt å vitne i retten. Mitt vitnemål er ikke partsinnlegg, men et mest mulig balansert og saklig svar på de spørsmål begge parters advokater stiller. »
Videre betegner klageren det som «blank løgn» når avisens redaktør anfører at hun «på et tidlig tidspunkt i saken» ble kontaktet. Klageren hevder tvert imot at hun » ALDRI har vært kontaktet av redaktøren eller av noen annen journalist i Framtid i Nord og dermed heller ALDRI har nektet å uttale meg. »
Klageren stiller seg uforstående til at småbarnsforeldre, før den påklagede artikkelen, skulle ha vært skeptiske til henne og helsestasjonen. «Det er mulig at Framtid i Nord har fått slike henvendelser, men helsestasjonen har ikke fått slike. Ingen har før artikkelen 3. april avbestilt time med slik begrunnelse eller latt være å oppsøke helsestasjonen. (…) Personlig synes jeg redaktørens uttalelse her stiller avisen i et underlig lys. En kan begynne å lure på hvilken rolle redaktøren har i denne saken.»
«Redaktøren har INGEN hemninger med å sende ut de groveste beskyldninger og de mest horrible usannheter bare han kan ramme folk han i øyeblikket ikke er på ?parti? med.»
Framtid i Nord fastholder at avisen tidligere har vært i kontakt med klageren, og påpeker at den – som følge av klagen til PFU – «nok en gang tok kontakt med klager for å gi henne sjansen til å komme med sine svar til saken».
«Videre må det stilles spørsmål om Lene Oxlund mener at Framtid i Nord i mangel av kommentar fra henne skulle skrive at det var en ansatt ved helsestasjonen i Kvænangen som hadde tatt affære? Og på den måten satt en hel arbeidsplass i en liten kommune under mistanke?»
Sekretariatet har for øvrig mottatt brev fra sosiallederen i Kvænangen kommune og fra far til en av de ansatte i barnevernet, begge med støtte til klageren. (Kopier vedlagt).
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en omtale avisen Framtid i Nord hadde av den kommunale helsesøsteren i Kvænangen, i forbindelse med den såkalte «Svanhild-saken», der en ung mor ble fratatt sine to mindreårige barn av det lokale barnevernet. Ifølge avisen skulle det være helsesøsteren som hadde viderebrakt opplysninger av en art som gjorde at barnevernet gikk til aksjon. Helsesøsteren mener seg «uthengt og latterliggjort på det groveste», uten samtidig å ha fått anledning til å svare på anklagene. I stedet for å undersøke og klare opp i saken, mener klageren at avisen nører opp under en svertekampanje.
Framtid i Nord anfører at avisen på et tidlig stadium av «Svanhild-saken» tok kontakt med klageren, men at det verken da eller senere har vært mulig å få uttalelser fra henne. Det vises også til at det «fra første dag» ble gitt beskjed om at mediekontakten primært skulle gå via kommunens advokat. Avisen opplyser for øvrig at den en uke etter den påklagede artikkelen mottok en pressemelding fra kommunens rådmann, om at klagerens rolle i saken ikke var korrekt gjengitt. Denne ble umiddelbart lagt ut på Framtid i Nords nettsider og trykt i første avisutgave.
Pressens Faglige Utvalg konstaterer at påstand står mot påstand når det gjelder spørsmålet om kontakt mellom partene på tidligere stadier i «Svanhild-saken».
Utvalget finner det imidlertid godtgjort at avisen ikke gjorde forsøk på å kontakte klageren i tilknytning til den aktuelle reportasjen. Etter utvalgets mening kunne ikke avisen i dette tilfellet legge det generelle budskapet – om kontakt kun via kommuneadvokaten – til grunn for ikke å gi klageren mulighet til komme med sin versjon. Slik utvalget ser det, måtte avisen forstå at omtalen ville framstå som svært personlig belastende for klageren, og at det derfor ville være presseetisk påkrevet å konfrontere henne med hva man aktet å publisere.
Utvalget viser til Vær Varsom-plakatens punkt 4.14, der det blant annet heter: «De som utsettes for sterke beskyldninger skal så vidt mulig ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.»
Selv om avisen på forbilledlig måte videreformidlet rådmannens pressemelding så snart denne forelå, finner ikke utvalget at dette opphever det opprinnelige overtrampet.
Framtid i Nord har brutt god presseskikk.
Oslo, 17. juni 2003
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, Odd Isungset,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen