Nyhetsred. Arne Kongsnes mot Journalisten

Norsk Journalistlags fagblad Journalisten omtalte i tidsrommet fra januar til mars 2002 internstridighetene i Romerikes Blad knyttet til ansettelse av ny nyhetsredaktør. Artiklene ble publisert i så vel trykte utgaver som på nettsider.
3. januar opplyste Journalisten at «Sju vil bli nyhetsredaktør i Lillestrøm», og det framgikk at konstituert nyhetsredaktør i Romerikes Blad, redaksjonssjef Arne Kongsnes, var blant søkerne. » Fra flere hold får imidlertid Journalisten signaler om at mange ønsker å prøve noe nytt og finne den nye nyhetsredaktøren utenfor vepsebolet på Kjeller. »
7. januar meldte Journalisten om » Fullt opprør i Romerikes Blad: Fersk nyhetsredaktør ?mangler tillit og respekt?.» Det framgikk at «Ett minutt over 12 fredag sendte sjefredaktør Arne Krumsvik ut en epost til de ansatte og informerte om at redaksjonssjef Arne Kongsnes er ansatt i stillingen som nyhetsredaktør etter Arnfinn Hanssen.» Det het videre at det på redaksjonsklubbens møte samme dag kom fram «meget sterke meninger om den ansettelsen som sjefredaktøren hadde foretatt». » Bakgrunnen skal være episoder i forbindelse med sosiale sammenkomster i redaksjonen noen tid tilbake. »
Fungerende klubbleder i redaksjonen, Roar Løkken, bekrefter at «klubbstyret har sendt en skriftlig uttalelse til sjefredaktøren om ansettelsen, der det blant annet heter at Arne Kongsnes ?ikke har den nødvendige tillit og respekt blant redaksjonens medlemmer».
» Løkken sier at det er en saklig og grei tone i samtalene mellom klubben og ledelsen, og at det er ?veldig stor grad av samstemmighet? når det gjelder de ?episoder? som skal ha forekommet på redaksjonsfestene i Roseveien. »
Arne Kongsnes vil ikke kommentere redaksjonsklubbens reaksjon, men uttaler at han ikke vurderer sin stilling, siden han har sjefredaktørens fulle tillit.
8. januar fulgte Journalisten opp om «Bråket i Romerikes Blad» og at en » Enstemmig redaksjonsklubb ber nyhetsredaktøren trekke seg «. «For sjefredaktør Arne Krumsvik må utfallet av møtet, og spesielt det faktum at ikke et eneste medlem av redaksjonsklubben støtter ansettelsen av Kongsnes, gi særlig grunn til ettertanke.» Under mellomtittelen » Inn til avhør » het det:
» Det er fire tilfeller som redaksjonsklubben har funnet grunn til å rapportere til sjefredaktøren og som klubben mener er bevis for at Kongsnes ikke er personlig egnet til stillingen. Episodene skal ha funnet sted på julebordet 2000 og på henholdsvis sommerfesten og julebordet i fjor.
De fire medarbeiderne ble innkalt til samtaler med sjefredaktør Arne Krumsvik fredag 28. desember og mandag 31. desember. Det er ikke uenighet mellom nyhetsredaktøren og klubbstyret om hva som skal ha skjedd, men sjefredaktøren og klubbstyret vektlegger betydningen av hendelsene forskjellig. »
Og i et senere avsnitt:
» Overfor Journalisten blir det dessuten hevdet at Arne Kongsnes ikke har fått en ordinær ansettelseskontrakt som nyhetsredaktør, men at han er ansatt på en særkontrakt, en såkalt ?null-toleranse-kontrakt?. Sjefredaktør Arne Krumsvik nektet å bekrefte eller avkrefte dette, og vil heller ikke kommentere saken for øvrig. »
10. januar opplyste Journalisten at » Nyhetsredaktøren fikk forlenget frist «, idet redaksjonsklubben hadde gitt Kongsnes «mer tid til å vurdere om han vil etterkomme kravet om å trekke seg fra stillingen».
11. januar brakte Journalisten i sin trykte utgave en bredt anlagt og oppsummerende artikkel om situasjonen i Romerikes Blad. Her blir Kongsnes spurt om han hadde vurdert henvendelsen fra redaksjonsklubben, noe han svarer benektende på, «men at det ville bli gjort innenfor den frist som var satt».
Det gjentas at klubben begrunner sitt standpunkt med » flere tilfeller av utilbørlig oppførsel overfor underordnede i forbindelse med sosiale sammenkomster i redaksjonen » og at » Det er fire tilfeller som redaksjonsklubben har funnet grunn til å rapportere til sjefredaktøren? «. Dessuten het det at » De episoder som har opprørt redaksjonsklubben så sterkt skal ha foregått over flere år. » I artikkelen intervjues klubbleder Trine Kjus, og hun uttaler bl.a.:
» – Jeg har hatt mange henvendelser i min tid som klubbleder om redaksjonssjefen. Problemet har vært at den type beskyldninger det her dreier seg om, er veldig alvorlige og folk har kviet seg for å ta det opp i full bredde. Det sier seg selv at vi fra klubben ikke kan løpe til ledelsen når dem det gjelder ikke er villig til å stå fram. Slike saker er vonde og vanskelige, men hvis vi skal fremme slike klager, krever det at vi har noe konkret å holde oss til, sier hun.
– Det virker påfallende at dette kommer opp først nå når Kongsnes forfremmes til nyhetsredaktør?
– Ja, jeg innser at det kan ha vært feil av oss at vi ikke gjorde noe før. Som klubbleder har jeg prøvd å hjelpe og støtte dem som er kommet til meg, men vi kan ikke gjøre noe her når folk ikke har vært beredt til å fortelle åpent om det som skal ha skjedd, sier klubblederen. »
13. januar kunne Journalisten opplyse at » Nyhetsredaktøren blir sittende «. Det framgikk at sjefredaktøren i Romerikes Blad pr. e-post hadde gitt beskjed til staben om at Kongsnes ikke trekker seg.
14. januar meddelte Journalisten at redaksjonsklubben skulle ha nytt møte, «for trolig [å] avgjøre hvordan den skal forholde seg til at den nyansatte nyhetsredaktøren Arne Kongsnes nekter å etterkomme kravet om å trekke seg». I et avsnitt het det dessuten:
» Klubben begrunnet mistilliten til Kongsnes med utilbørlig oppførsel i forbindelse med sosiale sammenkomster i redaksjonen, karakterisert som plaging, maktmisbruk og uønsket seksuell oppmerksomhet. (?) At disse tilfellene kom på bordet skal imidlertid også ha ført til at mange andre, og hittil ukjente episoder, er kommet fram. »
17. januar rapporterte Journalisten kort at det fortsatt var usikkert hva redaksjonsklubben ville gjøre.
24. januar kunne det imidlertid opplyses: » Løsning i Romerikes Blad: Nyhetsredaktøren må ta atferdskurs «. Ingressen lød:
» Etter langvarige forhandlinger mellom ledelsen og klubbstyret i Romerikes Blad er det klart at den omstridte nyhetsredaktøren Arne Kongsnes blir i stillingen. Betingelsene i avtalen er imidlertid sylskarpe. Han må gjennomgå holdnings- og atferdskurs, og mister straks jobben dersom han på ny foretar seg noe utilbørlig overfor ansatte. »
I et senere avsnitt het det dessuten:
» For det første blir den såkalte null-toleransepolitikken som Krumsvik tidligere har sagt gjelder for Kongsnes formalisert i avtalen. Det betyr at det er avtalefestet at dersom han gjør noe liknende igjen, det vil si det klubben har definert som plaging, maktmisbruk eller uønsket seksuell oppmerksomhet, mister Kongsnes jobben. For det andre slås det fast i avtalen at ledelsen skal kurses i holdninger og atferd.
Et tredje punkt er at det skal engasjeres en psykolog utenfra som skal samtale med alle involverte og deretter foreslå tiltak. Dessuten; de trakasserte som måtte ønske [det] kan bli overført til en annen avdeling slik at de ikke jobber under Kongsnes. »
25. januar avviser sjefredaktør Krumsvik overfor Journalisten «at tiltakene i avtalen som er inngått med redaksjonsklubben er knyttet til konflikten rundt Arne Kongsnes. For klubben er imidlertid avtalen, som må anses som en halv seier, en klar forutsetning for at den ikke forfølger saken videre.»
«Krumsvik mener imidlertid det er feil når Journalisten skriver at konflikten rundt nyhetsredaktør Arne Kongsnes ble løst gjennom den inngåtte tiltaksavtalen? eller at avtalen pålegger Kongsnes å gjennomgå holdnings- og atferdskurs. Han påpeker at redaksjonsklubbens krav om at Kongsnes skal trekke seg fra stillingen bare er fremmet overfor nyhetsredaktøren selv. ? Ikke på noe tidspunkt er det fremmet krav overfor meg om å avsette Kongsnes. Derfor har det heller ikke noen realitetsbehandling av denne problemstillingen i forhandlingsprosessen. »
I artikkelen reagerer Krumsvik også på at Journalisten har framstilt det som at brudd på avtalen ville innebære at Kongsnes ville miste jobben.
29. januar meddelte Journalisten at det var innkalt til nytt medlemsmøte i redaksjons klubben, for nærmere orientering om den inngåtte avtalen. Det vises i artikkelen til et intervju i Aftenposten med redaktør Krumsvik.
«Blant medlemmer i redaksjonsklubben har intervjuet vakt irritasjon og undring. Man spør seg om Krumsvik, med hjelp av formelle spissfindigheter, forsøker å vri seg unna den avtalen han inngikk torsdag. Men også blant mellomledere er det blitt reagert kraftig på at de kollektivt puttes inn i en gruppe som skal kurses i alminnelig folkeskikk. »
« Avtalen som ble inngått sist torsdag tar imidlertid utvetydig utgangspunkt i at redaksjonsklubben ikke ønsker Kongsnes som nyhetsredaktør. Avtalen dreier seg om tiltak som følge av at ?Arne Kongsnes blir sittende i stillingen som nyhets-redaktør til tross for at redaksjonsklubben har uttrykt at han mangler den nødvendige tillit og respekt til å inneha stillingen?, som det heter. »
Som «hale» til artikkelen gjenga Journalisten ordlyden i den omtalte avtalen.
30. januar , under tittelen » Engasjerer psykolog «, meldte Journalisten at «Redaksjons klubben i Romerikes Blad innskjerper at de avtalte tiltak for å bedre arbeidsmiljøet i i redaksjonen etter ansettelsen av Arne Kongsnes som nyhetsredaktør i avisen, blir fulgt opp i praksis.» Det framgikk også at » to av medarbeiderne omplasseres så de slipper å jobbe direkte under den nye nyhetsredaktøren, dersom de ønsker det «. «Møtet (i redaksjonsklubben) drøftet også den omtale Kongsnes-saken har fått i Journalisten og i en del av Oslo-avisene før helgen, uten at det for øvrig kom noe mer ut av det.» 1. februar omtalte Journalisten den nye spareplanen for Romerikes Blad. Til slutt i artikkelen het det at «en av medarbeiderne har krevd å få benytte anledningen til ?overflytting til en nyhetsavdeling der de ikke har nyhetsredaktøren som daglig operativ leder?, som det heter i avtalen. Sjefredaktør Krumsvik uttalte riktignok til VG lørdag at han ikke var kjent med at noen ville kreve overflytting, men Krumsvik ble allerede 30. desember meddelt at en av medarbeiderne ikke kunne tenke seg å jobbe direkte under Kongsnes som nyhetsredaktør, får Journalisten opplyst.»
8. februar brakte Journalisten, på ledersiden i sin trykte utgave, et innlegg av nyhetsredaktør Arne Kongsnes, under tittelen » Journalistikk og Journalisten «. Her gikk Kongsnes sterkt i rette med framstilling av saken Journalisten «i mer enn en måned» har gitt. Særlig stilte Kongsnes spørsmålstegn ved den anonyme kildebruken.
Like over innlegget fra Kongsnes handlet også Journalistens lederartikkel om » Sirkus Romerike «, med direkte kommentarer til innlegget. I lederen het det bl.a.:
» Hovedpersonen selv ? nyhetsredaktør Arne Kongsnes ? skriver leserbrev til Journalisten og kommer med en tirade av beskyldninger mot bladets medarbeidere, som er så hinsides realitetene at vi trygt overlater til leserne å ta stilling til dem. »
Videre kommenterte lederen redaksjonsklubbens anmodning til Kongsnes om å trekke seg:
» Det er nesten ubegripelig at en erfaren pressemann som den påtroppende nyhetsredaktøren, ikke tar et slikt signal, og sier nei takk til å lede en redaksjon som i klartekst har sagt at de verken har tillit eller respekt for ham .
Det er i slike situasjoner man sier at folk ber om juling, og i den etterfølgende prosess ble det så mye av dette for nyhetsredaktøren at det fremkaller en viss medlidenhet. Iveren etter å besette stillingen førte til at de ansatte i detalj måtte begrunne sin mistillit. Denne er basert på at han i sosiale sammenhenger har opptrådt på en måte mot flere ansatte som har skapt sterke reaksjoner, og klubben gir direkte uttrykk for at elementer av dette er uønsket seksuell oppmerksomhet.
Journalisten har i hele prosessen vært detaljorientert om hva som har skjedd i avisen. Vi vet om innholdet i episodene som det snakkes om, og vi vet hvem de er gått ut over. Vår journalistikk om dette har heller vært tilbakeholden av hensyn til de involverte personer, enn utmalende.
Alle parter i RB har blitt tilbudt å kommentere saken, og våre spalter har hele tiden vært åpne for innlegg fra hvem det måtte være. Slike innlegg er ikke kommet, og regenten og hans nestkommanderende har ikke villet gi noen kommentarer. »
Samme dag, 8. februar , hadde Journalisten ytterligere en nyhetsartikkel om saken, der fungerende klubbleder i Romerikes Blad, Roar Løkken, uttrykker håp om ro i redaksjonen. I et avsnitt stiller journalisten følgende lange spørsmål til Løkken:
» – I avtalen er man enig om å akseptere Kongsnes som nyhetsredaktør, men han skal sendes på atferdskurs, det er en nulltoleranseklausul hvis det blir nye tilfeller av uønsket oppførsel, det skal engasjeres psykolog som skal hjelpe ansatte som trenger det, to medarbeidere får tilbud om omplassering så de slipper å jobbe under Kongsnes, medarbeidere skal kunne gå utenom linjen og rett til sjefredaktør hvis det er noe de vil ta opp osv. Hva mer kunne dere forlange?
– Jeg sier ikke at avtalen er dårlig, men den ville selvsagt sett annerledes ut om vi hadde skrevet den. Men nå skal vi jobbe framover. Vi har store utfordringer, sier Løkken. »
Til slutt i artikkelen het det dessuten:
» Nyhetsredaktør Kongsnes har to ganger avslått å la seg intervjue av Journalisten. Heller ikke da vi oppsøkte hans kontor var han villig til å si noe utover at han hadde bedt om ekstern bistand for å vurdere om han skal gå videre med saken.
– Betyr det at du vurderer søksmål eller Pressens Faglige Utvalg?
– Jeg vil ikke si mer om det nå.
– Denne måneden må ha vært et mareritt for deg. Hvorfor tviholder du på en stilling når en samlet redaksjonsklubb så klart går imot deg?
– Noe annet ville være å la seg mobbe ut av norsk presse, sier en ordknapp Kongsnes som ikke vil si mer til Journalisten. »
8. mars opplyser Journalisten at Kongsnes ikke går til søksmål mot bladet. «Ansvarlig redaktør i Journalisten, Jan Otto Hauge, sier han ikke kan begripe hva Kongsnes har å utsette på avisens omtale av redaktørsaken på Romerike.»
» I dag sier Kongsnes til Journalisten at han har fått de råd han har bedt om og at det ikke er aktuelt med noen juridisk forfølgelse av saken.
– Betyr det at du fortsatt vurderer å bringe saken inn for Pressens Faglige Utvalg?
– Det er for så vidt riktig det, men jeg har ikke tenkt så mye over dette i det siste. Det er jo heller ingen hast foreløpig, sier nyhetsredaktør Arne Kongsnes. »

KLAGEN:
Klageren , nyhetsredaktør Kongsnes, skriver:
«Når jeg bringer saken inn for PFU, er grunnene flere: Journalisten har massivt og over lang tid ? over to måneder ? fokusert på saken. Journalisten har overdrevet disse episodene, og brukt meget krenkende uttrykk og betegnelser, som det heller ikke er dekning for . Journalisten burde vite at denne type episoder lett kan fremstilles forskjellig av de involverte. Ikke minst har slike episoder en tendens til å endre karakter dersom de blir gjentatt gjennom flere ledd. Til tross for dette har Journalisten i stor utstrekning basert seg på anonyme kilder .»
» Journalistens oppslag bærer preg av at Journalisten tar stilling i saken . Journalisten gir uttrykk for at ?vi vet? hva som har skjedd, samtidig som det antydes at jeg skal ha gjort andre og enda mer alvorlige ting enn det som har kommet fram i omtalen av saken. Slike antydninger har jeg stått maktesløs overfor, og mot dulgte antydninger finnes det selvsagt ingen mulighet til å komme med noe reelt tilsvar . Også ved siden av dette har Journalisten etter min mening ikke gitt meg tilstrekkelig anledning til å ta til motmæle. Et innlegg fra min side i Journalisten den 8. februar ble effektivt avlivet av Journalisten-redaktørens leder på samme side? «.
«Når det gjelder de faktiske episodene, går jeg ut fra at PFU ikke har mulighet til å drive ?bevisvurdering?. (?) Jeg vil likevel ha nevnt at det dreier seg om episoder under sosiale sammenkomster hvor undertegnede og andre har vært beruset i varierende grad. Det dreier seg om tåpeligheter som jeg har beklaget og tatt med det største alvor, men som ikke akkurat kan kalles helt uvanlige.»
Etter klagerens mening har Journalisten brutt med Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, om særskilte krav til kildekritikk ved bruk av anonyme kilder og om kontroll av opplysninger. «Omtalen av den såkalte nulltoleranse-kontrakten er ett eksempel. Ved å offentliggjøre hele avtalen som ble inngått mellom redaksjonsklubben og ledelsen dokumenterer Journalisten i ettertid at opplysningene fagbladet selv brakte ikke var kontrollert. »
Om kildebruken mener klageren ellers at «Journalisten i stor grad må ha benyttet seg av ?annenhåndsopplysninger?, særlig fra medlemmer av NJ-klubben i Romerikes Blad. (?) Siden Journalisten er organ for Norsk Journalistlag, burde fagbladet også vokte seg vel for å bli oppfattet som et direkte talerør i en pågående konflikt.»
Klageren mener videre at VV-punkt 4.14 er brutt, «ved at jeg ikke har fått en reell mulighet til samtidig imøtegåelse, til tross for de svært sterke beskyldningene». «Til tross for Journalistens massive dekning, ble jeg heller ikke kontaktet etter 9. januar, og først 30. januar ble jeg tilbudt et større intervju. Erfaringene med Journalistens dekning og arbeidsmetoder så langt i saken, gjorde at jeg takket nei til dette intervjuet .»
«13. januar skifter Journalisten journalist på saken, og ordbruken forsterkes betydelig ? uten at journalisten ser ut til å ha behov for å innhente mine kommentarer, til tross for alvorlighetsgraden i beskyldningene. Fram til da var ?utilbørlig atferd? brukt i diverse varianter.»
» Fra mitt ståsted hersker det ikke tvil om at ? plaging, maktmisbruk og uønsket seksuell oppmerksomhet ? er sterke beskyldninger. (?) Av Journalistens dekning framgår det flere steder at det er ? veldig stor grad av samstemmighet ? og ? det er ikke uenighet mellom nyhets-redaktøren og klubbstyret om hva som skal ha skjedd ?. Det er fortsatt riktig det, men for meg er det all grunn til å understreke at ordlyden Journalisten bruker ikke har vært brukt i de interne diskusjoner i ansettelsesprosessen .»
For øvrig tilbakeviser klageren påstanden om at det skulle foreligge » mange andre, og hittil ukjente episoder «. Klageren går også i rette med Journalistens påstand om at det skulle forligge en avtale om at han vil miste jobben dersom han » igjen » skulle drive med » plaging, maktmisbruk eller uønsket seksuell oppmerksomhet. » » Noen slik avtale foreligger ikke. »
Klageren har forståelse for at PFU ikke kan prøve hvert enkelt utsagn i den omfattende mengde artikler. «Slik jeg ser det kan oppslagene vurderes som en helhet, med en mengde anklager. For meg er det naturlig å se disse enkeltutsagnene i sammenheng med Journalistens leder 8. februar 2002, hvor kronen virkelig settes på verket. » Klageren sikter særlig til avsnittet om at » Journalisten har i hele prosessen vært detaljorientert om hva som har skjedd i avisen. » » Dette inkluderer alle de tidligere anklagene, og forstørrer dem dessuten ytterligere .»
Her viser klageren til den del av VV-punkt 4.15 som gjelder redaksjonelle «haler», idet den nevnte lederartikkelen ble plassert på samme side som hans tilsvar. Klageren mener hans innlegg på denne måten ble » effektivt ?drept? «.
For den samlede omtalen av saken i Journalisten, trekker klageren også inn VV-punkt 4.1, om saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.
Vedlagt klagen følger kopier av annen pressedekning av samme sak, for å synliggjøre «den betydelige smitteeffekten Journalistens dekning har hatt». «VG benyttet kun Journalisten som kilde, og trykket på Romerikes Blads oppfordring en presisering. (?) Daværende ansvarlig redaktør Jan Otto Hauge i Journalisten hadde sitt eget innlegg i VG 31. januar, der kan kalte VGs presisering for ?sjofel?.» Klageren mener dette » illustrerer at Journalisten nærmest oppfatter seg som ?partsrepresentant? .»
Som vedlegg følger også kopi av e-korrespondanse mellom sjefredaktøren i Romerikes Blad og Journalisten om «mange faktiske feil».

TILSVARSRUNDEN:
Journalisten , ved bladets konstituerte redaktør Bjørn Åge Mossin, mener det får stå for klagerens regning at Journalisten «har overdrevet de aktuelle episodene».
» Vi mener å ha dekket konflikten fortløpende basert på alminnelige, journalistiske vurderinger og med en sedvanlig kildekritikk. (?) I vår dekning har vi lagt avgjørende vekt på å behandle Kongsnes slik vi ville behandlet enhver maktperson i næringslivet eller i offentlig virksomhet. At klageren tilhører vår egen bransje skjerpet vår årvåkenhet ytterligere, samtidig som vi mener at en nyhetsredaktør (tidligere redaksjonssjef) må tåle et spesielt kritisk lys på sine handlinger. »
Etter redaktørens mening kan det ikke komme som noen stor overraskelse at Journalisten » har massivt og over lang tid ? over to måneder ? fokusert på saken «. Redaktøren anfører at, i motsetning til hva klageren hevder, fikk Journalisten umiddelbart tilgang til avtalen som ble inngått mellom ledelse og redaksjonsklubb i Romerikes Blad.
«Etter å ha blitt kontaktet av sjefredaktør Arne Krumsvik, som hevdet at saken inneholdt grove feil, dobbeltsjekket vi forståelsen av avtalens innhold med flere kilder . Vi foretok noen mindre endringer/presiseringer i tråd med ordlyden i avtalen, for at alt skulle bli pinlig nøyaktig. Endringene betydde imidlertid lite for budskapet i saken. (?) Vi holdt fast ved vår presentasjon av avtalen, og både Krumsvik og klubblederen i RB ble intervjuet om hvordan de oppfattet den. »
Journalisten mener formuleringene i avtalen «dokumenterer og bekrefter alvoret i den aktuelle konflikten i RB, og at Kongsnes er blitt orientert av sin sjef om konsekvensene av nye tilfeller av uakseptabel adferd (nulltoleranse-punktet som Kongsnes etterlyser?). » «Kongsnes ble intervjuet av oss 7. januar, men ønsket ikke å kommentere konfliktens innhold. Det gjorde heller ikke Krumsvik.»
» Selv om sjefredaktøren og nyhetsredaktøren hevder noe annet, er det en utbredt oppfatning i RB og andre steder at tiltakene har sammenheng med den aktuelle konflikten rundt nyhetsredaktøren. Avtalen var gjenstand for forhandlinger mellom klubben og Krumsvik i forsøket på å bilegge konflikten med Kongsnes. Motytelsen som klubben krevde var å få til en avtale hvor nulltoleranse overfor Kongsnes var et vilkår. Klubbstyret ble orientert av Krumsvik om nulltoleranse-avtalen, et uttrykk som ble benyttet internt. »
Journalisten hevder å ha gjort et « nitid kildeabeid ». «Saken var som alle forstår pikant og betent, noe som medførte at vår redaksjon måtte utvise spesiell årvåkenhet i forhold til å sjekke kilder, kontrollere informasjon og vurdere hva som skulle publiseres.» Ut fra dette avviser Journalisten å ha brutt med VV-punkt 3.2.
«De handlinger Kongsnes er beskyldt for, og som han ikke har benektet å ha gjort seg skyldig i, er utvilsomt krenkende og svært belastende for dem de gikk ut over. Journalisten har ikke bare annenhånds, men også førstehånds , kilder på hva som har funnet sted. Vi vet hva som skjedde under de episodene som lå til grunn for mistilliten mot Kongsnes. Kongsnes betegner utsagnene som Journalisten har gjengitt, som anklager. Det er imidlertid ikke Journalisten som har anklaget Kongsnes. Anklagene kommer fra hans egne ansatte. »
«Vår påstand er at flere av de involverte personene vil reagere meget sterkt på at Kongsnes i klagen betegner handlingene sine som ? ikke helt uvanlige tåpeligheter ?. Vi sitter på kilde-materiale som dokumenterer hvor sterkt enkelte av de involverte har reagert, både i form av sinne og psykisk belastning. »
« Journalisten har etter vår oppfatning ikke tatt stilling i saken , slik klageren hevder. Uttrykkene vi har gjengitt i journalistisk sammenheng er de samme som redaksjonsklubben har gitt uttrykk for. (…) At vi har benyttet ord som ? trakassert, plaging, maktmisbruk og uønsket seksuell oppmerksomhet ?… i tillegg til ? utilbørlig adferd ? må befinne seg vel innenfor grensen av en journalistisk formidling av handlingenes alvorlige art .»
Her konkluderer Journalisten med at man heller ikke har brutt med VV-punkt 4.1.
«Når det gjelder påstanden om at Journalisten ikke har gitt Kongsnes tilstrekkelig anledning til å ta til motmæle, så er det faktisk feil . Vi forsøkte ved minst tre anledninger å innhente kommentarer fra Kongsnes. Han avviste samtlige ganger. (…) At Kongsnes som part ikke ønsket å uttale seg underveis, er hans eget valg. (…) Det hører også med at Kongsnes ble tilbudt å komme til orde i et større intervju 30. januar, men også dette takket han nei til.»
På dette grunnlag tilbakevises også påstanden om brudd mot VV-punkt 4.14.
« Hensikten med lederen 8. mars var ikke ment som en polemisk ?hale? til Kongsnes? debattinnlegg . Lederen tok for seg, på generelt grunnlag, hvorfor Journalisten hadde brukt såpass mye spalteplass på RB-saken. (…) At redaktøren benytter et par setninger til å karakterisere tonen i debattinnlegget er vel ikke egnet til å diskvalifisere innleggets budskap. (…) Heller ikke på dette punkt kan vi se at Journalisten har brutt VVP pkt. 4.15.»
«Når det gjelder presiseringen i VG 29. januar så oppfattet vi at den mistenkeliggjorde Journalistens dekning, en mistenkeliggjøring som hadde sitt opphav i en oppfordring fra ledelsen i Romerikes Blad til VG om å trykke presiseringen. At Journalistens redaktør går ut og forsvarer bladets og medarbeidernes journalistiske arbeid, er ikke det samme som at Journalisten oppfatter seg som en ?partsrepresentant?. »
Klageren finner intet som endrer det faktiske innholdet i hans klage. «Journalisten opplyser at ? I motsetning til det Kongsnes hevder, fikk Journalisten umiddelbart tilgang til avtalen .? Dette gjør Journalistens presentasjon av avtalens innhold desto mer overraskende. Bladet kjente avtalens innhold bokstav for bokstav og valgte likevel å stole blindt på tolkningen anonyme kilder i redaksjonsklubben ga. »
«Journalisten har – i allfall ikke etter avtalen ble kjent – reist noen kritiske spørsmål rundt redaksjonsklubbens håndtering av konflikten. Dette rimer dårlig med ? måtte utvise en spesiell årvåkenhet i forhold til å sjekke kilder, kontrollere informasjon og vurdere hva som skulle publiseres. ?. Jeg har for øvrig ikke hevdet at avtalen ikke har sammenheng med ansettelsen av meg som nyhetsredaktør…».
Klageren konstaterer at Journalisten «forsvarer sin manglende innfrielse av tilsvarsretten med en forventning om ?ingen kommentar?» fra hans side. «Det er et synspunkt jeg som erfaren pressemann har en viss forståelse for». Likevel mener klageren at bladets forventningsargumentasjon ikke er holdbar, sett på bakgrunn av at Journalisten underveis innførte ord som « trakassert, plaging, maktmisbruk og uønsket seksuell oppmerksomhet ». « Her må første setning i VVP 4.14 veie tyngre enn den andre. »
«Journalisten står fast på ? vi vet ? og ?svært solid kildearbeid? . I denne formen for litt avansert enkildejournalistikk (mange fra samme part) står det fast at anklagenes innhold ikke er dokumentert . At sterke meninger kommer til uttrykk i avskyresolusjoner fra en fagforening, er ikke noe nytt. Det nye her er Journalistens utlegning av det som fakta. »
Journalisten tilbakeviser at man har » stolt blindt på tolkningen til anonyme kilder i redaksjons-klubben «, og fastholder at forståelsen av avtalens innhold ble dobbeltsjekket med flere kilder. «For øvrig har Kongsnes rett i at han ikke har hevdet at den inngåtte avtalen ikke har sammenheng med ansettelsen. Det er sjefredaktør Arne Krumsvik som har hevdet dette overfor vår journalist.»
«Den ? kraftig forsterkede ordbruken ? Kongsnes beskriver er ikke et resultat av at Journalisten bevisst besluttet å skjerpe tonen. Det var ikke slik at ? utilbørlig opptreden ? plutselig ble omgjort til ? plaging, maktmisbruk og uønsket seksuell oppmerksomhet ? fra vår side. Alle uttrykk er hentet fra det samme klubbvedtaket, selv om vi i startfasen bare benyttet det første uttrykket. Det dreier seg altså ikke om nye beskyldninger fra klubbens side.»
«Vi må minne om at Kongsnes ikke har tilbakevist at de omtalte handlingene har funnet sted, og han har ikke ønsket å kommentere forholdene.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder fagbladet Journalistens mange artikler om internstridighetene i Romerikes Blad etter ansettelsen av ny nyhetsredaktør i januar 2002. Redaksjonsklubben var imot ansettelsen, under henvisning til manglende tillit og respekt, og anmodet i første omgang den nyansatte om å frasi seg jobben. Nyhetsredaktøren påklager at Journalisten, i formidlingen av alvorlige anklager om «episoder», i stor utstrekning har basert seg på anonyme kilder. Klageren mener Journalistens oppslag bærer preg av at bladet har tatt stilling i saken, og at dette særlig kommer til utrykk i en lederartikkel. Denne ble for øvrig presentert på samme side som klagerens eneste tilsvar.
Foruten å påpeke feilframstilling av avtalen som senere ble inngått mellom redaksjons-klubben og avisens ledelse, anser klageren dessuten at han underveis i liten grad er gitt mulighet til samtidig imøtegåelse av påstandene.
Journalisten tilbakeviser klagen på alle punkter, og hevder å ha bygget framstillingen av saken på de formuleringer som redaksjonsklubben og andre kilder har brukt om «episodene». Når det gjelder omtalen av avtalen mellom redaksjonsklubb og ledelse, viser Journalisten til en rekke dobbeltsjekkede kilders forståelse av denne. For øvrig påpeker Journalisten at klageren tre ganger ble kontaktet med anmodning om kommentar, men hver gang avslo. Klageren skal også ha takket nei til tilbudet om et lengre intervju.
Journalisten tar også avstand fra at plasseringen av lederartikkelen på samme side som klagerens tilsvar, kan betraktes som en polemisk «hale». Bladet viser til at lederen kun inneholdt et par setninger som relaterte seg til innlegget.
Pressens Faglige Utvalg mener Journalisten var i sin fulle rett til å sette søkelys på bakgrunnen for at redaksjonsklubben i Romerikes Blad primært ønsket at nyhetsredaktøren skulle forlate sin nye stilling. Utvalget anser det særlig legitimt ut fra Journalistens oppgave som fagblad.
Selv om situasjonen og presseomtalen måtte oppleves som ubehagelig av klageren, kan ikke utvalget se at Journalisten har gått for langt i sin beskrivelse av de forhold som lå til grunn for internstriden. Utvalget legger vekt på at det blant avisens medarbeidere var entydige oppfatninger om hva «episodene» gikk ut på, og at klageren ikke har bestridt at de har funnet sted. Dessuten finner utvalget det godtgjort at klageren i flere omganger er gitt mulighet til å komme til orde med sin versjon.
Utvalget vil imidlertid vise til Vær Varsom-plakatens punkt 4.15, der det blant annet heter: «Tilsvar skal ikke utstyres med redaksjonell polemisk replikk.» I det påklagede tilfellet mener utvalget at Journalisten på en uheldig måte plasserte klagerens tilsvar tett oppunder bladets leder om situasjonen i Romerikes Blad. Selv om publikasjoner med periodisk utgivelse er i en annen situasjon enn dagsaviser når det gjelder å opprettholde aktualitet, anser utvalget at Journalisten skulle ha unngått den direkte koblingen mellom leder og tilsvar.
På dette punkt har Journalisten brutt god presseskikk.

Oslo, 18. juni 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth, Trygve Wyller