Adv. Cecilie Nakstad pva. klient mot Ságat
Ságat brakte tirsdag 21. februar 2006 en artikkel med hovedtittelen «Saksøker pedofil lærer» og stikktittelen «Sønnen tok livet sitt etter å ha blitt misbrukt». Ingressen var:
«Birgit Håpnes fra Trøndelag viderefører det søksmålet som hennes nå avdøde sønn hadde reist mot en pedofildømt lærer. Sønnen ble i flere år misbrukt av læreren, som samtidig var samboer med mora, skriver VG. Læreren er senere dømt for 100 overgrep mot åtte unge gutter i Lakselv.»
Artikkelen omhandler bakgrunnen for søksmålet, og avisen brukes fullt navn på læreren i sin omtale av saken.
Artikkelen starter på følende måte:
«[NN], som da bodde i Lakselv, ble i 2003 dømt til 7 års forvaring for over 100 overgrep mot i alt åtte unge gutter i Porsanger. Nå skal han løslates etter 3 års fengsel og behandling. Men [NN] har satt spor etter seg andre steder i landet tidligere.»
Oppslaget avsluttes slik:
«[NN] var også dømt for seksuelle overgrep i Nordland før han ble ansatt som lærer i Trøndelag. En av guttene fra Lakselv som ble utsatt for overgrep fra [NN], har senere tatt sitt eget liv.
Ságat har ikke fått tak i [NN]s advokat, Cecilie Nakstad, for å kommentere før avisen gikk i trykken.»
KLAGEN:
Klageren, advokat Cecilie Nakstad pva. den pedofildømte mannen, mener identifiseringen av hennes klient bryter med Vær Varsom-plakatens punkt 4.7. «Det gjøres gjeldende at dette var et presseetisk overtramp, og at identifiseringen ikke kan begrunnes i et berettiget informasjonsbehov.»
Det vises til at hennes klient «har sonet ferdig sin dom, og at retten har lagt til grunn at det ikke er fare for gjentagelse.» Hun viser også til at «han nå skal forsøke å etablere seg på nytt, og offentliggjøringen av hans navn har medført store tilleggsbelastninger. Han bekymrer seg også for sin sønn, som naturlig nok har opplevd hele saken som en enorm belastning og som skammer seg over sin fars handlinger. At navnet nå er offentliggjort må oppleves tungt også for sønnen og for resten av familien.» Sønnen er 20 år.
TILSVARSRUNDEN:
Ságat avviser klagen, og understreker at «berettigede informasjonsbehov tilsier at pressen har plikt til å vurdere identifisering av pedofile overgripere i samfunnet.» Avisen mener «pressen har en soleklar informasjonsplikt til å gjøre samfunnet oppmerksom på pedofile overgripere.»
Avisen viser til at den omtalte mannen «er to ganger dømt for svært alvorlige gjentatte kriminelle handlinger mot et stort antall mindreårige barn. Ytterligere to forhold var strafferettslig foreldet da de ble avdekket. Den siste, og mest omfattende saken, ble avslørt sommeren 2002 i Porsanger kommune og omfattet over 100 overgrep mot flere barn, den yngste bare 10 år da første overgrep fant sted.»
Det legges til at det «i den senere tid har inntruffet to nye omstendigheter som tilsier identifisering. For det første har to av [NN]s ofre begått selvmord. For det andre slipper [NN] ut fra forvaring etter sonet minstetid på tre år av en idømt tidsramme på syv år.»
Klageren opprettholder klagen, og legger til at klienten «nå i henhold til undersøkelser foretatt av sakkyndige ikke er en fare for samfunnet.» Hun anfører at mannen har gjort «et oppgjør med fortiden» gjennom soning og rehabilitering, og trekker frem at identifiseringen har vært skadelig for hans «videre rehabilitering». Hun mener «offentliggjøring av hans navn kun har medført det motsatte, med de uheldige følger det kunne hatt.»
Ságat skriver i sitt siste tilsvar at «før beslutningen om identifisering ble foretatt, foretok redaksjonen en nøye og kritisk vurdering av de konkrete forhold. […] I tillegg vektla vi sakkyndiges uttalelse fra Ila Fengsel, som ikke anbefaler prøveløslatelse på grunn av gjentakelsesfaren. De sakkyndige ved fengselet tilrår en bo- og sysselsettingssituasjon med avstand til unge gutter, og fraråder at [NN] er alene med dem.»
Avisen avslutter med å understreke at «I denne sak foreligger massive overgrep fra en betrodd person mot mindreårige barn helt ned i 10 års alderen, med helt usedvanlig omfang både i tid, sted og antall ofre, samt svært tragiske utfall med i alle fall to og mulig tre selvmord blant ofrene. Samfunnets behov for å beskytte mindreårige barn mot notorisk pedofile overgripere må veie tyngre enn overgriperes ønske om anonymitet.»
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en nyhetsartikkel i Ságat, der et søksmål mot en pedofilidømt mann omtales. Avisen bruker fullt navn på den omtalte mannen. Klageren, mannens advokat, mener identifiseringen strider mot god presseskikk. Det vises til at hennes klient har sonet ferdig sin dom, og at retten har lagt til grunn at det ikke er fare for gjentagelse. Hun anfører at identifiseringen har medført en enorm tilleggsbelastning for mannen. Hun viser til at han har tatt et oppgjør med fortiden sin, og at identifiseringen har vært skadelig for hans videre rehabilitering.
Ságat viser til at identifiseringen ble foretatt etter en nøye og kritisk vurdering av de konkrete forhold, og mener pressen har en plikt til å gjøre samfunnet oppmerksom på pedofile overgripere. Avisen trekker frem at den i sin vurdering vektla at i det denne saken foreligger massive overgrep fra en betrodd person, og at sakkyndige fra Ila fengsel ikke anbefalte prøveløslatelse på grunn av gjentakelsesfare.
Pressens Faglige Utvalg mener Ságat var i sin fulle rett til å sette søkelys på søksmålet mot den pedofilidømte mannen, men understreker at slike saker bør omtales på en så nøktern og skånsom måte at de berørte ikke påføres nye og unødige lidelser.
Når det gjelder identifisering, viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.7, der det manes til varsomhet med identifisering i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold, og der det dessuten heter: «Identifisering må begrunnes i et berettiget informasjonsbehov. Det kan eksempelvis være berettiget å identifisere ved overhengende fare for overgrep mot forsvarsløse personer» eller «ved alvorlige og gjentatte kriminelle handlinger». Den enkelte redaksjon plikter på publiseringstidspunktet å foreta en skjønnsmessig avveining av hvilke hensyn som taler for og mot identifisering i den konkrete sak. Utvalget er ikke enig med avisen i at pressen har noen informasjonsplikt i pedofilisaker.
Selv om utvalget kan forstå at identifiseringen oppleves som en tilleggsbelastning for mannen i hans situasjon, mener utvalget at identifiseringen er innenfor det presseetisk akseptable. Utvalget vektlegger her sakens alvor, over 100 overgrep mot mindreårige barn over flere år, og at disse forholdene er tilstått av mannen.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Ságat ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 30. mai 2006
Odd Isungset,
John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Eva Sannum, Henrik Syse