Geir Wulff/Ságat mot Finnmark Dagblad

PFU-sak 051/04


SAMMENDRAG:
Finnmark Dagblad (FD) hadde fredag 5. mars 2004 et oppslag over fem spalter på side seks, med tittelen » Stemples som utpresser » Ingressen lød:

«Både konstituert redaktør og daglig leder i avisa Ságat karakteriserer lakselvmannen Bjarne Trevland som utpresser. Trevland føler seg nå personforfulgt av Ságat etter at han klaget avisa inn for PFU.»

Videre i teksten (utdrag):

«Ságat fikk en skrape fra Pressens Faglige Utvalg for en artikkel om Trevlands befatning med en anbudssak ved Sametinget. PFU konkluderte med at Ságats artikkel om Trevland «på en uakseptabel måte framstår som en blanding av kommentar og fakta», og dermed brøt god presseskikk. Ságats daglige leder, Geir Wulff, har gitt PFU det glatte lag i saka og skriver i et noe nedlatende brev til PFU at «Det må være anledning for en avis å trykke fakta uten å bli urettmessig beskyldt av et angivelig «faglig» organ».

«Over streken
Trevland synes Ságat går over streken i gårsdagens utgave, hvor konstituert redaktør Oddgeir Johansen intervjuer sin journalist Lars Birger Persen om Trevlandsaken. Johansen skriver at redaksjonsledelsen oppfatter Trevlands krav om kompensasjon for ødelagt ferie på grunn av Ságats påstander mot han som utpressing. Journalist Persen sier i Ságatintervjuet at han synes

Trevlands krav om utbetaling av penger til seg selv, er svært uetisk. På samme side i avisa intervjuer journalist Persen så Trevland, og på neste side kommenterer daglig leder i Ságat, Geir Wulff, samme sak. Wulff framholder at PFUs kritikk av Ságat er grunnløs. Der gjentar Wulff at Trevland har drevet utpressing av avisa, noe Wulff er overrasket over at PFU ikke vektla i sin vurdering.»

«Trevland synes påstanden om utpressing faller på sin egen urimelighet.
? Saken i torsdagens Ságat viser at PFU-dommen var berettiget, mener Trevland som har en versjon av hva som har skjedd. En forklaring som avviker vesentlig fra Ságats fremstilling.»

I en underartikkel med tittelen «- Uriktig fremstilling » er journalist Lars Birger Persen og fungerende redaktør Johansen intervjuet om saken. De kritiserer PFUs fellende uttalelse.

Artiklene er illustrert med et bilde av Trevland over tre spalter, med bildeteksten: » Føler seg uthengt som utpresser. Bjarne Trevland mener Ságat går for langt i personforfølgelsen av han.»

Fredag 12. mars brakte Finnmark Dagblad et leserbrev, som her gjengis i sin helhet:

«Krav om dementi
Av Oddgeir Johansen, kst. redaktør i Ságat og Geir Wulff, daglig leder i Ságat.

Finnmark Dagblad har den 05.03.2004 et oppslag hvor vi er navngitt og tillagt uriktige uttalelser om Bjarne Trevland, uten at avisa har kontaktet oss begge. Under tittelen «Stemples som utpresser» hevder FD i ingressen at «både konstituert redaktør og daglig leder i avisa Ságat karakteriserer lakselvmannen Bjarne Trevland som utpresser». I brødteksten «gjentar Wulff at Trevland har drevet utpressing av avisa». Disse utsagnene er ondsinnede og usanne og må helt og fullt stå for FDs egen regning. Vi har aldri karakterisert Trevland som utpresser eller påstått at han har drevet utpressing av avisa. Derimot har vi påpekt en faktisk kjennsgjerning hvor Trevland gjorde forsøk på utpressing av avisa, ved å kreve kr 25.000 for å trekke klagen. Det er vesentlig forskjell på å karakterisere en person, og på å påpeke et i dette tilfelle mislykket forsøk på en ikke gjennomført handling.

Vi krever derfor at FD umiddelbart dementerer sitt utsagn og beklager at avisa har tillagt oss uttalelser vi aldri har kommet med. Vi forstår ikke hvilke motiver FD har for å tillegge oss grovt uriktige uttalelser. Vi håper i det lengste dette er en glipp og ikke en bevisst handling.»

Umiddelbart etter leserbrevet følger så et tilsvar fra Finnmark Dagblads ansvarlige redaktør:

«Tilsvar
Finnmark Dagblad anser Ságats påstand om at en person har forsøkt å presse avisen for penger for det samme som å stemple vedkommende som utpresser. Vi har derfor ingen grunn til å dementere påstanden i oppslaget det vises til i innlegget over.

Når det gjelder påstanden om at vi ikke har kontaktet «begge» er det korrekt. Vi kontaktet bare Ságats redaktør, da det er redaktøren og vedkommende alene som er ansvarlig for innholdet i avisen. Hva daglig leder mener kommer tydelig fram i et leserinnlegg i egen avis, mens det altså er slik at det er redaktøren som står ansvarlig for innholdet.

Finnmark Dagblad redigeres etter Vær Varsom-plakaten, vi oppfordrer innsendere om å ta konktakt med Pressens Faglige Utvalg dersom de mener vi har brutt god presseskikk. Lars Petter Einarsson, ansvarlig redaktør.»

KLAGEN :
Klager er Ságats daglige leder, Geir Wulff. Han skriver:

«Finnmark Dagblad har den 05.03.2004 et oppslag hvor jeg er navngitt og tillagt uriktige uttalelser om Bjarne Trevland, uten at avisa har kontaktet meg. Under tittelen ?Stemples som utpresser? hevder avisa i ingressen at ?både konstituert redaktør og daglig leder i avisa Ságat karakteriserer lakselvmannen Bjarne Trevland som utpresser?. I brødteksten ?gjentar Wulff at Trevland har drevet utpressing av avisa?. Disse utsagnene er ondinnede og usanne og må helt og fullt stå for FDs egen regning. Jeg har aldri karakterisert Trevland som utpresser eller påstått at han har drevet utpressing av Ságat. Derimot har jeg i et leserinnlegg i Ságat den 04.03.2004 påpekt en faktisk kjensgjerning hvor ? klageren gjorde forsøk på utpressing av avisa, ved å kreve kr 25.000 for å trekke klagen. Det er vesentlig forskjell på å karakterisere en person, og på å påpeke et i dette tilfelle mislykket forsøk på en ikke gjennomført handling.»

«Finnmark Dagblad har ikke dekning for sin påstand om at Bjarne Trevland, «stemples som utpres­ser» , at « både konstituert redaktør og daglig leder i avisa Ságat karakteriserer lakselvmannen Bjarne Trevland som utpresser» eller at jeg har påstått «at Trevland har drever utpressing». Finnmark Dagblad har mot bedre vitende tillagt meg usanne utsagn om en person, åpenbart i en bevisst ondsinnet hensikt. Det er en særdeles skjerpende omstendighet at dette har skjedd uten at avisa har vært i kontakt med meg, og at disse uetterrettelighetene brukes som grunnlag for en senere lederartikkel i samme avis. Jeg har fremsatt krav om tilsvar i Finnmark Dagblad, samt at avisa umiddelbart dementerer sine usanne utsagn og beklager at jeg er tillagt uttalelser jeg aldri har kommet med.»

Klageren mener Finnmark Dagblad har brutt elementære bestemmelser for god presseskikk, og henviser til flere punkter i Vær Varsom-plakaten

Noen dager senere fulgte et nytt brev fra klageren:

«Finnmark Dagblad har den 12.03.2004 trykket tilsvaret fra redaktør Johansen og meg på den innklagde artikkel, men utstyrt dette med en redaksjonell, polemisk replikk. Dette er brudd på Vær Varsom‑plakatens § 4.15. Videre har Finnmark Dagblad nektet å rette opp og korrigere feilaktige utsagn som er tillagt meg. Dette er brudd på Vær Varsom‑plakatens § 4.13. Jeg fastholder at det er vesentlig forskjell på å karakterisere en person, og på å påpeke et i dette tilfelle mislykket forsøk på en ikke gjennomført handling. Jeg står for det jeg faktisk har uttalt, men godtar ikke å bli tillagt utsagn jeg ikke har fremsatt. Redaktør Lars Petter Einarsson nekter meg å slippe til i FD, med henvisning til at det fremkom­mer tydelig i mitt leserinnlegg i Ságat hva jeg mener. Dette er ikke holdbart. Det at jeg har formulert meg tydelig i et innlegg i Ságat fritar ikke redaktør Einarsson fra plikten til å sitere meg korrekt i FD.»

TILSVARSRUNDEN:
Finnmark Dagblad ba i et brev til sekretariatet om en avklaring på om klageren opptrådte som privatperson eller som ansatt i Ságat, og presiserte at man aldri har omtalt klageren som privatperson, men som daglig leder i Ságat. Sekretariatet svarte med at man ikke kunne se noen prinsipiell forskjell avhengig av hvilket brevark klageren benytter seg av.

Finnmark Dagblads ansvarlige redaktør kom deretter tilbake med sitt første tilsvar. Avisen mener det er «liten tvil om at oppslaget i Ságat av leserne må oppfattes som at Ságat stemplet Trevland som utpresser. Å gjøre forsøk på utpressing er å foreta den handlingen det her er snakk om, utpressing. Vil legge til at jeg ikke anser ordbruken her, iallfall ikke fra vår side, som at Trevland skal ha begått en kriminell handling. Begrepet «utpresser» brukes her i en tross alt mer triviell sammenheng.»

Videre skriver redaktøren: «Når det gjelder Wulffs befatning med denne saken, skrev han samme dag som Ságat stemplet Trevland som utpresser et leserinnlegg i egen avis, på siden etter utpressingsoppslaget. Også dette leserinnlegget blir det vist til i vårt oppslag av 5. mars. I dette innlegget går han sterkt i rette med PFU, samtidig som han gjentar påstandene om at Trevland driver med utpressing. Annerledes kan ikke utsagnet » klagerens forsøk på utpressing av avisa ved å kreve kr 25.000 for å trekke klagen » tolkes. Jeg mener at Wulff og Ságat med dette gjentar at Trevland har drevet utpressing, altså uavhengig av om Ságat valgte å innfri kravet eller ikke.»

Om kontakten mellom FD og klageren, klagens punkt om rett til samtidig imøtegåelse, skriver FDs redaktør: «Videre i den første delen av klagen anfører Wulff at Finnmark Dagblad ikke var i kontakt med ham før oppslaget vårt 5. mars. Det er rett. Avisas redaktør og journalisten som mottok forslaget til minnelig løsning fra Trevland ble kontaktet og uttalte seg i vårt oppslag.»

FD-redaktøren anfører ellers at det ble sitert fra klagerens eget leserbrev som sto på trykk i klagerens egen avis. Redaktøren skriver: «I omtalen av Wulff viste vi til hans leserbrev i egen avis, uttalelsen forelå altså allerede i skriftlig form. Jeg ønsker også å gjøre oppmerksom på at Wulff av de fleste oppfattes som den egentlige redaktøren i
Ságat. Hans roller i og rundt selskapet er flere, og det er ingen tvil om at mange oppfatter Wulffs innlegg på lesersiden som en regulær lederartikkel.»

Angående klagens punkt om polemisk hale til et leserinnlegg, skriver FDs redaktør at han, etter å ha konstatert at Ságats redaktør ville ha kravet om dementi trykt på leserbrevplass i FD, valgte han å imøtekomme ønsket. Han skriver videre: «Jeg innfridde dette og mener det faktum at de fikk et konkret svar på et konkret spørsmål ikke er i strid med god presseskikk. Jeg kan ikke se at slik kommunikasjon mellom innsender og avis er omtalt i VVP 4.15. Dette er ingen polemisk replikk, riktig nok er svaret mitt utfyllende. Jeg kan ikke forstå annet enn at Ságat med sitt spørsmål om dementi må forvente at svaret kommer samme sted som det kreves framsatt, de bekreftet jo nettopp at de ønsket dialog i saken. Toveiskommunikasjon mellom presse og publikum, som Ságat‑lederne ønsket å opptre som, må ikke kunne kalles polemisk replikk.»

Til slutt i tilsvaret hevder FD ikke å ha brutt god presseskikk i denne saken. «Tvert imot har vi fulgt VVp 1.4 og 1.5, det er vår plikt å se på hvordan Ságat i denne saken har fylt sin samfunnsrolle, samt å gi Bjarne Trevland anledning til å forsvare seg mot overgrepet vi mener han dagen i forveien ble utsatt for.»

Klageren fastholder i sitt tilsvar påstandene i klagen om «at det er vesentlig forskjell på å karakterisere en person, og på å påpeke et i dette tilfelle mislykket forsøk på en ikke gjennomført handling. Hvis noen skulle påpeke at f.eks. re­daktør Einarsson (FDs ansvarlige redaktør; sekr. anm.) ved en anledning har forsøkt å gjøre noe dumt, har man ikke dermed stemplet og karakterisert ham som en dumming. I realiteten er det imidlertid dette FD hevder.»

«De prinsipielle sidene ved klagen er følgende: En som formulerer seg presist i et leserinnlegg i en avis, må ha et vern mot å bli feilsitert av andre aviser. Og dersom feilsitat skulle forekomme har vedkommende avis en klar plikt til å dementere og beklage. I dette tilfelle har FD først feilsitert meg (…) og dernest fastholdt at deres sitat er korrekt (redaktørens hale den 12.03.2004).

Finnmark Dagblad s redaktør gjentar i sitt siste tilsvar at grunnen til at FD valgte å omtale saken var at den var «interessant for avisen utelukkende fordi Trevland i sitt lokalsamfunn av sin lokalavis henges ut på en svært kritikkverdig måte».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klageren, som er daglig leder i avisen Ságat, mener Finnmark Dagblad (FD) brøt god presseskikk da avisen omtalte en artikkel i Ságat som omhandlet en fellende PFU-uttalelse. I artikkelen i FD heter det at den opprinnelige klageren blir stemplet som utpresser, mens klageren anfører at han og Ságat kun har omtalt det som forsøk på utpresning. Klagen omfatter dessuten det klageren hevder er en polemisk «hale» til et leserinnlegg i FD, der han var medforfatter. Leserinnlegget dreide seg for øvrig om samme forhold.

Finnmark Dagblad avviser klagen, og hevder at leserne må oppfatte det slik at Ságat stempler den opprinnelige klageren som utpresser. FD mener at det å gjøre forsøk på utpresning er å foreta den handling det er snakk om. Når det gjelder den innklagede «halen» til leserinnlegget, anser FD at den kun var et konkret svar på et konkret spørsmål fra klagerens side, og dermed ikke i strid med god presseskikk.

Pressens Faglige Utvalg har den generelle oppfatning at det må være stor takhøyde når to medievirksomheter har ulike synpunkter på forhold av offentlig interesse. Det vises her spesielt til den nye formuleringen i Vær Varsom-plakatens punkt 1.4: «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.» Etter utvalgets mening var Finnmark Dagblad i sin fulle rett til belyse hvordan Ságat i etterkant omtalte sitt eget forhold til en klager som hadde vunnet fram i PFU.

Angående klagens hovedpunkt, om karakteristikken » utpresser «, mener utvalget at Finnmark Dagblad hadde dekning for å ta denne betegnelsen i bruk når FD skulle beskrive Ságats omtale av kontakten med den opprinnelige PFU-klageren. Utvalget kan ikke se at det her er relevant å skille mellom forsøk på utpresning og det å fullbyrde utpresning, slik klageren anfører. Med hensyn til kildebruken mener utvalget dessuten at denne er tilstrekkelig ivaretatt, i og med at det refereres til innholdet i klagerens leserbrev i egen avis.

Når det gjelder å utstyre tilsvar med redaksjonell, polemisk replikk, viser utvalget til sine tidligere strenge uttalelser, også når det gjelder redaksjonelle «haler» på leserinnlegg i sin alminnelighet. I det påklagede tilfellet finner utvalget at Finnmark Dagblads «hale» etter klagerens innlegg, kan aksepteres som svar på spørsmål som stilles i innlegget.

Finnmark Dagblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 25. mai 2004
Thor Woje,
Kathrine Aspaas, John Olav Egeland, Liv Ekeberg,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Camilla Serck-Hanssen