Madland & Wara mot Dagens Næringsliv
Dagens Næringsliv brakte mandag 24. mars 2003 en reportasje med hovedtittelen «Gjør seg kostbar ? må nok opp i lønn». Ingressen var:
«Økokrim har beslaglagt materiale hos pr-byrået Madland & Wara som viser at selskapet var dypt involvert da Finance Credit-toppene forsøkte å kjøpe opp den «brysomme» Kapital-journalisten Bjørn Olav Jahr. Ole Madland vil nå politi-anmelde det han oppfatter som styrte lekkasjer.»
Resten av artikkelen hadde følgende ordlyd:
«Pr-sjefene Ola Madland og Tor Mikkel Wara har kategorisk avvist at de på vegne av Finance Credit forsøkte å kjøpe opp den plagsomme Kapital-journalisten Bjørn Olav Jahr. De hevder bestemt at forsøket på å ansette ham var ut fra et ordinært behov om å knytte til seg en dyktig journalist.
I forbindelse med rådgivningsoppdraget for Finance Credit er det overført en million kroner til et selskap som knyttes til Madland & Wara. I en politi-forklaring har siktede Trond Kristoffersen gitt uttrykk for at deler av beløpet skulle brukes som lønn til Bjørn Olav Jahr. Dagens Næringsliv har nå fått kjennskap til innholdet i flere e-poster som er gått mellom Ole Madland og Trond Kristoffersen i Finance Credit. De to tidligere toppene i selskapet, Trond Kristoffersen og Torgeir Stensrud, er nå siktet for økonomisk utroskap for flere millioner kroner.
I en e-post, datert 11. november 2002, skriver Ola Madland til Trond Kristoffersen: «Vedkommende er veldig interessert, men gjør seg kostbar. Derfor må jeg nok opp i lønn, men da vil jeg gjerne vite at jeg har penger på konto. Når kan du bekrefte dette?
Trond Kristoffersen svarer: «I dag. Bare få til en avtale. Betal så mye du må. Jeg har samlet diskret fra en nøytral konto i London. Jeg har ingen problemer med å garantere deg 100 prosent oppgjør.»
Bakgrunnen for at Finance Credit-sjefene ønsket å kjøpe opp Kapital-journalisten var at Jahr hadde skrevet en rekke kritiske artikler om den økonomiske situasjonen i konsernet. Etter det Dagens Næringsliv forstår skal ideen om å kjøpe opp Bjørn Olav Jahr ha dukket opp under en bedre middag hvor ledelsen i Finance Credit og Madland & Wara var til stede.
To beslag
Økokrim har etterforsket Madland & Wara ? og konkludert med at ingen i selskapet har begått straffbare forhold knyttet til Finance Credit-skandalen. Selv om straffesaken er henlagt, er det reist spørsmål om den etiske standarden i pr-byrået.
I et intervju med Dagens Næringsliv 22. februar i år, uttalte Tor Mikkel Wara følgende: «Vi koblet ikke vårt honorar fra Finance Credit med vårt behov for å ansette en journalist fra Hegnar-systemet.»
I en e-post fra Trond Kristoffersen til Torgeir Stensrud ? datert 14. oktober 2002, heter det: «Fikk telefon inn. Jahr har sagt ja til å gå inn i forhandlinger med Madland & Wara for ansettelse. Vi finansierer en del av lønna.»
Flink på TV
Trond Kristoffersen skal ha forklart Økokrim at de engasjerte Madland & Wara da de fikk Kapital etter seg. Bakgrunnen for at de valgte dette selskapet, skal ha vært at «Wara virket flink på TV.»
Ole Madland ønsket i helgen ikke å kommentere e-poster han har sendt til Trond Kristoffersen. ? Som følge av taushetsplikt overfor forretningsforbindelser har jeg ikke anledning til å kommentere bruddstykker i det materialet Økokrim har fått. Det har heller ingen andre. Men jeg kan si at jeg er mektig lei omtale omkring Finance Credit og vårt selskap. Styrte lekkasjer setter saken i et feilaktig lys. I dag kommer vi vil å be Økokrim etterforske lekkasjene ? og vi kommer også til å vurdere søksmål mot dem som bidrar til å spre feil informasjon, sier Ole Madland.
I forbindelse med etterforskningen som ble iverksatt mot selskapet, var Økokrim i lokalene til Madland & Wara en sen kveldstime i januar. Etterforskerne beslagla blant annet en rekke e-poster som Ole Madland har sendt Trond Kristoffersen.»
4. april 2003 brakte DN følgende rettelse:
» 24. mars skrev DN at ideen om å ansette Kapital-journalist Bjørn Olav Jahr som informasjonsrådgiver i Madland & Wara, dukket opp under en bedre middag mellom ledelsen i Finance Credit og Madland & Wara. Madland & Wara opplyser at en slik middag, eller noen annen middag mellom ledelsen i Madland & Wara og Finance Credit, aldri har funnet sted. »
KLAGEN:
Klageren, Madland & Wara, mener avisen har brutt presseetikkens krav om tilsvarsrett. Det hevdes at oppslaget inneholdt faktiske feil som journalisten ikke ønsket å rette opp før publiseringen: » I intervjuet med journalisten avviser Madland at det er beslaglagt dokumenter, og at det har vært en middag med ledelsen i Finance Credit. Begge påstandene benyttes for å tegne et bilde av konspirasjon mellom Madland & Wara og ledelsen i Finance Credit «.
Klageren ønsket å rette opp det man mente var faktiske feil og ville understreke at de ikke har gjort noe straffbart. De mente det også var relevant å få anledning til å kommentere journalistens arbeidsmetoder og eventuelle motivasjon, og sendte derfor et leserinnlegg til avisen. » Dette innlegget blir imidlertid også nektet tatt inn. [?] Dagens Næringsliv bringer en rettelse av det ene forholdet, men nekter altså å viderebringe vårt syn på «beslag». Begrunnelsen fra Dagens Næringsliv er oppsiktvekkende: » Spørsmålet om dokumentene er overlevert uten protester, eller om politiet har tiltvunget seg dokumentene ved hjelp av rettslige skritt, er med andre ord ikke relevant når det gjelder bruk av begrepet beslag. » Dette er vi sterkt uenig i. Det er selvsagt relevant for hvordan saken oppfattes om politiet får dokumenter fra Madland & Wara frivillig, eller om det skjer ved rettslige skritt. Det skapes et inntrykk av at Madland & Wara ikke samarbeidet med Økokrim, og at vi faktisk forsøkte å unndra informasjon fra etterforskningen. Dette er selvsagt svært alvorlig for Madland & Wara. Når det gjelder selve bruken av ordet beslag, vises det til brev fra Madland & Waras advokat Else Bugge Fougner til Økokrim hvor det fremgår at også Økokrim har en annen oppfatning av begrepet beslag enn Dagens Næringsliv. »
TILSVARSRUNDEN:
Dagens Næringsliv avviser klagen, og mener avisen har fulgt god presseskikk i denne saken. For det første hevdes det at den innklagede artikkelen ikke inneholdt feilaktige opplysninger hva gjelder forholdet til klageren. For det andre trekkes det frem at Madland & Waras daglige leder, Ole Madland, ble intervjuet i forbindelse med artikkelen, men avsto fra å kommentere det substansielt nye som kom frem.
Avisen viser til at Ole Madland og Tor Mikkel Wara sendte DN et omfattende leserbrev, og at dette ble avvist » både på grunn av lengde og form, men M&W ble i en e-mail bedt om å komme tilbake med et kortere innlegg som tilbakeviste eventuelt faktiske feil. Madland & Wara kom tilbake med et kortere innlegg der det ble påstått at artikkelen den 24. mars inneholdt to faktiske feil. »
Dagens Næringsliv » lot trykke en rettelse vedrørende opplysningen om at ledelsen i M&W og Finance Credit hadde lekket ut ideen om å ansette Bjørn Olav Jahr under en bedre middag». Avisen mener imidlertid at den «var i sin fulle rett til å avvise punktene i M&Ws innlegg som vedrører bruken av «beslag» og «beslaglagt». Avisen har ikke trykket feilaktige opplysninger på dette punktet «.
«DN vil understreke at avisen ved flere anledninger ? også i artikkelen 24. mars ? har referert til at Økokrim har etterforsket M&W og konkludert med at ingen i slektskapet har begått straffbare forhold knyttet til Finance Credit-saken,» legger avisen til.
Klageren opprettholder klagen, og understreker at den gjelder det forhold at det forkortede leserinnlegget ble nektet tatt inn. » Gjennom å nekte vårt leserinnlegg og i stedet ta inn en rettelse prøver Dagens Næringsliv å hindre at publikum får innsyn i avisens kritikk-verdige oppførsel «, skriver Madland & Wara. » Vi viser her til at pressen bør vise stor åpenhet i diskusjonen om egen skikk og bruk. »
Når det gjelder bruken av uttrykket «beslag», understreker klageren at «[d]et bør være hevet over enhver tvil at det for selskapet Madland & Wara er en alvorlig forskjell på om det skapes et inntrykk av motvillig beslag og ransakelse eller om Madland & Wara har over-sendt det relevante materiell til Økokrim frivillig. Denne forskjell i omstendighet og holdning fra Madland & Waras side var og er viktig for Madland & Waras øvrige kunder. Dagens Næringsliv har gjennom sin reportasje skapt et bilde av hemmelige middager og nattlige razzia. Dette er påviselig feil. Det er oppsiktsvekkende at Dagens Næringsliv bagatelliserer disse feilene. »
Dagens Næringsliv fastholder at e-postene som var grunnlaget for den påklagede artikkelen » var å anse som beslaglagt materiale, slik ansvarlig påtalemyndighet bekreftet » overfor avisen.
Pr. telefon 1. august 2003 har sekretariatet fått bekreftet av Økokrim at det ikke ble tatt beslag i e-postene, men at klagerne frivillig ville overlevere dokumentene.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Dagens Næringsliv om den såkalte Finance Credit-saken. Klageren, pr-byrået Madland & Wara, mener oppslaget bryter med presseetikkens krav om tilsvarsrett. Det anføres at reportasjen inneholdt to faktiske feil som klageren burde ha fått anledning til å kommentere i et leserbrev, herunder bruken av uttrykket «beslag». Det hevdes at denne ordbruken gir inntrykk av motvillighet fra klagerens side, og at politiet skulle ha gjennomført ransakelse av pr-byråets lokaler.
Dagens Næringsliv avviser klagen, og understreker at avisen trykte en rettelse vedrørende en av de påståtte faktiske feilene. DN mener imidlertid at avisen var i sin fulle rett til å avvise leserbrevet vedrørende bruken av begrepet «beslag», fordi dette ifølge avisen var en korrekt opplysning bekreftet av påtalemyndigheten.
Pressens Faglige Utvalg mener Dagens Næringsliv var i sin fulle rett til å sette søkelys på saken, og at avisens rettelse av ett av forholdene ble gjennomført innenfor presseetikkens krav.
Utvalget vil på generelt grunnlag vise til at redaksjoner, parallelt med en nærgående og kritisk journalistikk, bør vise stor romslighet når det gjelder å la den angrepne part få adgang til tilsvar.
I det påklagede tilfellet legger utvalget til grunn at Økokrim ikke benyttet tvangsmiddelet beslag overfor Madland & Wara, men at klageren på eget initiativ ville overlevere dokumentene i saken. Selv om avisen i reportasjen synliggjorde sitt kildegrunnlag for å benytte begrepet «beslag», kunne klagerens leserbrev etter utvalgets mening med fordel vært publisert. Utvalget finner likevel at den feilaktige opplysningen ikke er av en slik art at den kan anses som et angrep som automatisk utløser tilsvarsrett.
Etter en samlet vurdering finner utvalget at Dagens Næringsliv ikke har brutt god presseskikk.
Oslo, 26. august 2003
Thor Woje,
John Olav Egeland, Odd Isungset, Sigrun Slapgard,
Grete Faremo, Ingeborg Moræus Hanssen, Camilla Serck-Hanssen