Vesta Forsikring AS, v. informasjonssjef Ingrid Holm Svendsen mot Adresseavisen
Adresseavisen hadde 9. februar 2001 en lederartikkel med tittelen « Vestas tapte ansikt ». Lederen lød i sin helhet:
« Vi slutter aldri å forundre oss over de krumspring forsikringsselskaper gjør for å slippe å utføre det de er til for – å utbetale den forsikring kundene har betalt for når de får bruk for den. Denne gang er det Vesta Forsikring som har vridd seg som en orm for å slippe å utbetale vel fire hundre tusen kroner til en bergenskvinne etter at samboeren hennes døde. Det verste er at selskapet nå også har fått rettens samtykke til å beholde pengene.
Historien er kort fortalt som følger: Kvinnen var i seks år samboer med en mann som døde av kreft høsten 1996. Etter at de hadde bodd sammen i ett år, kjøpte de seg en ny felles bolig. Mannen meldte flytting, men kvinnen glemte å melde fra til folkeregisteret. Da mannen døde sto de derfor oppført med hver sin adresse, og dette er blitt unnskyldningen for Vesta, hvor mannen gjennom sin arbeidsgiver hadde en gruppelivsforsikring som skulle sikre samboeren halvannen årslønn dersom han selv falt fra.
Forsikringsvilkårene krever imidlertid at forsikringstakeren og den begunstigede står oppført på samme adresse i folkeregisteret, og dette var som følge av kvinnens
forglemmelse ikke tilfelle. Selv om de to beviselig levde sammen i seks år, slik at saken ikke er noe forsøk på forsikringssvindel, mener Vesta derfor at det ikke finnes noen samboer med rett til utbetaling.
Kvinnen har klaget til Forsikringsskadenemnda og har fått medhold der, men Vesta står på sitt. Saken har nå vært innom Bergen byrett, hvor selskapet underlig nok fikk medhold, særlig med bakgrunn i Forsikringsskadenemndas holdning i saken.
En ting er at dommen er en påminnelse til samboere med gruppelivsforsikringer om å ha sine papirer i orden. Men når det er sagt, er dette etter vårt syn en høyst urimelig dom, som neppe er i tråd med folks rettsoppfatning. Selvsagt skulle kvinnen ha meldt flytting, men det er menneskelig å feile. Det er rett ut sagt direkte smålig at et ansvarlig forsikringsselskap å opptre på denne måten. Kvinnen har rett nok tapt første runde i retten, men Vesta har blant folk flest tapt ansikt. »
Påfølgende dag, 10. februar , brakte Adresseavisen et leserinnlegg der informasjonssjef i Vesta Forsikring AS gikk sterkt i rette med avisens lederartikkel.
KLAGEN:
Klager er Vesta Forsikring AS ved informasjonssjef Ingrid Holm Svendsen, som påklager lederartikkelen i Adresseavisen. Hun skriver: « Saksframstillingen i artikkelen er feilaktig, og de vurderinger og karakteristikker som følger av denne er grove og krenkende mot Vesta. » Klageren viser til Vær Varsom-plakatens punkt om å vise saklighet i innhold og presentasjon.
I klagen bekreftes det at det omtalte paret hadde bodd sammen i flere år, uten å være registrert med samme adresse i folkeregisteret. « Derfor gikk livsarvingene, mannens to barn fra tidligere ekteskap, foran. De ville ikke frafalle sin rett til forsikringsoppgjør og har fått utbetalt erstatning i henhold til vilkårene. Kvinnen tilfredsstilte ikke vilkårene og fikk derfor heller ingen utbetaling.»
«Adresseavisen har ikke fulgt rettssaken på reportasjeplass. Avisens lesere får sin fremstilling av saken i lederartikkelen. (…) I denne fremstillingen unnlater Adresseavisen å nevne at Vesta har foretatt utbetaling av erstatning til den avdøde mannens to barn. »
«Avtalen definerer et samboerforhold til et par som har vært registrert med samme adresse i minst to år. Da dette kravet ikke har vært innfridd i denne saken, har livsarvingene mottatt erstatning. Hadde kravet vært innfridd, ville samboeren fått utbetalt erstatning og livsarvingene ville ikke fått noe. Vesta har med andre ord forholdt seg til den avtalen som er inngått, men dette blir unnslått av Adresseavisens lederskribent. »
«Som følge av lederartikkelen med den feilaktige saksfremstillingen og de skadelige beskyldningene mot selskapet, sendte Vesta en presisering som ble tatt inn i avisen den påfølgende dag, 10. februar. Klagen gjelder derfor ikke manglende innrømmelse av retten til imøtegåelse. Adresseavisen har imidlertid ikke på lederplass beklaget at man kom i skade for å gi leserne en feilaktig fremstilling av sakens faktum, og følgelig for den måten Vesta urettmessig ble hengt ut på i kommentaren til saken. »
«Sakens alvor understrekes ved at dette er presentert i en artikkel på avisens lederplass, og at denne artikkelen for det store flertallet av lesere er eneste kilde til kunnskap om saken. »
TILSVARSRUNDEN:
Adresseavisen opplyser at en NTB-melding (kopi vedlagt) ble brukt som kilde for den innklagede lederartikkelen, mens NTBs kilde var Bergens Tidende. « Vi hadde ingen grunn til ikke å stole på at det som sto i meldingen var korrekt. Klageren brukes mot oss at vi ikke selv fulgte rettssaken på reportasjeplass. Det er etter vår oppfatning et høyst urimelig krav, fordi det vil gjøre det bortimot umulig å ta opp på lederplass saker av prinsipiell karakter som skjer i distrikter avisen normalt ikke dekker. »
«Bakgrunnen for vår reaksjon var at samboeren hadde fått medhold i forsikringsskade-nemnda. Det viser at det absolutt var grunnlag for å ta opp dommen i Bergen byrett. At vi her konkluderer med å være uenig med rettens avgjørelse, fastholder vi som vår mening. »
«Det er for oss av underordnet betydning at Vesta peker på at det var en konflikt mellom samboeren og avdødes barn fra tidligere ekteskap. Grunnlaget for rettens behandling var at Vesta ikke ville bøye seg for avgjørelsen i forsikringsskadenemnda, og at saken hadde versert i fire år.»
«I de fleste forsikringsselskapers gruppelivsordninger er det slik at den forsikrede selv må oppgi navn på samboer hvis man mener at det er denne som skal få utbetalt forsikringen. Derfor går vi ut fra at det var avdødes klare vilje at det var samboeren, ikke barna, som skulle ha forsikringen utbetalt. Vår leder er derfor en reaksjon både på selskapets håndtering av saken og rettens avgjørelse.»
« De vurderinger Adresseavisen på lederplass har foretatt, ligger etter vår oppfatning godt innenfor de ytringsformer en avis må kunne bruke i omtale av et selskap som setter avgjørelsen til bransjens egen klagenemnd til side. Selskapet har selv ansvaret for at saken havnet i rettsapparatet, og må følgelig også finne seg i kritikk for håndteringen. »
«Vesta mener at det ikke er tilstrekkelig at vi på godt synlig plass tok inn et tilsvar dagen etter at lederartikkelen sto på trykk. Vi burde på lederplass beklaget fordi vi etter selskapets mening urettmessig hengte det ut. At lederen inneholder en faktisk feil om at det ikke var selskapet, men livsarvingene som fikk pengene, fikk selskapet selv anledning til å rette opp. (…) Hadde denne saksopplysningen fremgått av NTBs melding, ville vi likevel også nevnt dette i lederen.»
« Vi kan imidlertid ikke beklage at vi mener det samme også etter at vi mottok tilsvaret. Her er det brukt formaljus for å hindre at avdødes vilje ble gjennomført. »
Klageren mener Adresseavisens redegjørelse «underbygger Vestas påstand om feilaktig saksfremstilling og at avisen har brutt med god presseskikk». Slik klageren ser det, medgir avisen å ha «forbrutt seg mot regel nummer én for alle journalister; nemlig å sjekke og dobbeltsjekke fakta i en sak før noe settes på trykk». « Adresseavisen innrømmer tvert om å ha basert sine grove og krenkende vurderinger og karakteristikker av Vesta på antakelser . »
Etter klagerens vurdering synes avisen å mene at «bruk av NTB-meldinger fritar redaksjonen for den selvstendige plikten om å kontrollere og etterprøve fakta i en sak ».
«I denne konkrete saken , der Vesta fikk fullt medhold i Bergen byrett, foreligger det… ingen slik avtale om begunstigelse utover de vanlige bestemmelsene som fremgår av avtalen.»
«At Adresseavisen ikke er enig i dette og synes dommen er feil, er én sak. Men å påstå at Vesta bruker ? formaljus for å hindre at avdødes vilje ble gjennomført ?, er noe ganske annet. (…) Avisen må ha lov til å mene at begunstigelser bør bli mer alminnelig, selv om det også her er mange og vanskelige hensyn å ta. Dette gir imidlertid ikke grunnlag for å henge ut et forsikringsselskap fordi det etterlever sine helt vanlige vilkår! »
Adresseavisen opplyser i sine siste kommentarer at avisen har gjennomgått både dommen fra Bergen byrett og Forsikringsskadenemndas behandling av saken. (Kopi av begge dokumenter vedlagt). Etter dette stiller avisen seg «uforstående til den sterke ordbruken fra Vesta».
Her viser avisen spesielt til Forsikringsskadenemndas avgjørelse, der det bl.a. heter: « Flertallet, formannen, Øverli og Skofteland finner spørsmålet tvilsomt, men er blitt stående ved at det i dette tilfellet virker så vidt urimelig å legge avgjørende vekt på den manglende melding til Folkeregisteret, at dette vilkåret må settes til side etter avtalelovens § 36. Klager gis medhold. »
Adresseavisen påpeker videre at Vesta «unnlater å nevne – både i sitt tilsvar til avisen og i klagen – at det (selskapet) også hadde en økonomisk interesse i denne saken . Avisen viser her til byrettens dom om forskjellene i utbetaling, alt etter hvem som skulle motta forsikringspengene.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en lederartikkel i Adresseavisen, der det ble satt et kritisk søkelys på forsikringsselskapet Vesta. Utgangspunktet var en rettssak i Bergen, der det ble avgjort at en kvinne ikke hadde krav på få utbetalt en gruppelivsforsikring etter sin avdøde samboer, fordi hun hadde glemt å sende flyttemelding til folkeregisteret. Vesta Forsikring påklager artikkelen fordi avisen ikke har gjort egne undersøkelser av sakens fakta, og derfor ikke har dekning for de grove og krenkende anklagene som framkommer.
Adresseavisen opplyser at lederartikkelen var basert på en NTB-melding, som igjen siterte Bergens Tidende. Tilleggsinformasjonen klageren har lagt fram, var ikke med i NTB-meldingen. Adresseavisen viser imidlertid til at Forsikringsskadenemnda, forut for rettssaken, hadde gitt kvinnen medhold i sitt forsikringskrav. Avisen mener derfor fortsatt at det var grunnlag for å kritisere klageren for håndteringen av saken.
Pressens Faglige Utvalg vil generelt understreke redaksjoners selvstendige ansvar ved videreformidling av opplysninger fra andre presseorganer. Prinsippet om kildekritikk og kontroll av opplysninger, slik dette er nedfelt i Vær Varsom-plakatens punkt 3.2, må også gjøres gjeldende i slike sammenhenger. Imidlertid vil det i tilknytning til leder- og kommentarvirksomhet være umulig med en streng praktisering av undersøkelseseplikten.
I det påklagede tilfellet kan utvalget forstå at Adresseavisen ikke fant grunn til å betvile riktigheten av opplysningene i NTB-meldingen. Selv om klagerens tilleggsopplysninger med fordel kunne ha kommet til lesernes kunnskap også i den aktuelle lederartikkelen, kan ikke utvalget se at avisen mangler grunnlag for sine kritiske synspunkter.
Utvalget legger for øvrig til grunn at klageren fikk komme til orde med tilsvar allerede dagen etter.
Adresseavisen har ikke brutt god presseskikk.
Fredrikstad, 26. april 2001
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Grete Faremo, Jan Vincents Johannessen, Trygve Wyller