NN mot Hordaland Folkeblad

PFU-sak 049/11


SAMMENDRAG:

Hordaland Folkeblad hadde fredag 28. januar 2011 hovedoppslag på første side med tittelen «Elevar hengde ut lærar som pedofil». Henvisningstekst:

«Datakunnige elevar ved Norheimsund barneskule laga før jul ein falsk Facebook-profil der ein lærar framstod som kontaktsøkjande pedofil. I tillegg vart medelevar og andre lærarar sjikanerte på ei internettside. Det krenkjande innhaldet er sletta, og saka meldt til politiet. Ei gruppe elevar har vedgått at dei står bak nettsjikanen.

Rektor Lasse Skeie fortel at hendinga har gjort skulen endå meir merksam på kor viktig der å læra borna ”nettvett”. Han ser svært alvorleg på hendinga. Informasjonsdirektør Ove Skåra i Datatilsynet seier at det kjem mange klagar på falske fjesbokprofilar. Han syns likevel ikkje det er grunn til å åtvara mot nettsamfunnet.»

Inne i avisen var tittelen «Hengd ut med falsk nettprofil». Ingress:

«Ein lærar ved Norheimsund barneskule oppdaga i desember at nokon hadde laga ein Facebookprofil i hans namn, der han framstod som pedofil.»

Videre:

«- Det vert snøgt samtalemne på bygda når ein lærar tilsynelatande prøver å få kontakt med småjenter via nettet. Ryktet er spreidd og mykje skade gjort, sjølv om det heile var svindel, seier rektor Lasse Skeie. Førre veke var det klart at elevar ved skulen stod bak. Dei er melde til politiet. Ifølgje Skeie har dei same elevane og mobba medelevar og andre lærarar på det grovaste på ei anna internettside.»

I artikkelen opplyser rektor at han regner saken som oppklart etter at elevene har vedgått at de sto bak nettstedet. Det er også anført at elevene avslørte seg selv med dårlig rettskriving. Senere i artikkelen heter det:

«Skulen har hatt samtalar med elevar og foreldre og halde klasseforeldremøte. Rektor roser den uheldige læraren for å ha takla den utrivelege situasjonen profesjonelt.»

En politioverbetjent er intervjuet. Han bekrefter at saken har vært etterforsket, men at eventuelle tiltak overfor de aktuelle elevene er overlatt barnevernet. Han sier også at politiet vurderer saken som graverende.

Rektor sier til slutt at mange har kjent til saken, men at ingen har meldt fra til skolen før det kom en bekymringsmelding til en klassekontakt.

I en underartikkel, med tittelen «- Kan øydeleggja karriere», er både en tillitsvalgt for lærerne og informasjonssjefen i Datatilsynet intervjuet på generell basis, uten å uttale seg om den konkrete saken.

KLAGEN:

Klageren opplyser at hun er av de foresatte. Det er vist til «barnepunktet« i Vær Varsom-plakarten, som pålegger pressen å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtale kan få for barnet. Klageren anfører at artikkelen «inneheld direkte usanne påstandar, og er utforma på ein svært lite taktfull måte med omsut til dei som vert omtale i artikkelen».

Det anføres fra klagerens side at barna ikke hengte ut læreren som pedofil. «Den råka læraren har hatt ei kjensle av at andre har trudd han har vore det.» Klageren mener elevene har blitt forhåndsdømt, «og det er merkeleg at både føresette og barnevernstilsette må lese i avisa kva borna er ”dømde” for, og kva strafferamme dette utgjer – då utan at borna har fått korkje rettferdig saksframstilling eller forsvar».

Det er også anført at omtalen har medført at navnene på barna er blitt kjent gjennom omtalen. Det vises til at den navngitte skolen ligger i ei bygd med bare 2000 personer.

Det er i klagen opplyst at et møte med redaktøren i etterkant av publiseringen ikke ga noe resultat.

I klagen er det også vist til en rekke punkter i Vær Varsom-plakaten, blant annet 4.13, om å rette opp feil og beklage, og 4.14, om retten til samtidig imøtegåelse.

TILSVARSRUNDEN:

Hordaland Folkeblad opplyser innledningsvis i sitt tilsvar at avisen, i møte med klageren, har sagt seg villig til å trykke en unnskyldning «dersom det vert dokumentert usanningar i artikkelen». Videre vises det til at verken rektor, skolesjef eller politi har påvist usannheter i eller hatt merknader til artikkelen. Avisen tar imidlertid sjølkritikk for at førstesidetittelen ikke ble utstyrt med sitatstrek. Avisen mener ellers at barna var tilstrekkelig anonymisert, ettersom skolen har 183 elever. Avisen mener saken ikke får konsekvenser for elevene, bortsett frå ubehaget ved avisomtalen.»

Avisen opplyser at det var rektor som tok kontakt med avisen for å orientere om saken. Rektor ønsket å renvaske ryktet til den omtalte læreren. Rektor mente også, ifølge avisen, at en avisomtale ville ha preventiv virkning mot nettmobbing.

Rektor ønsket ikke å imøtekomme avisens ønske om å gi elevene mulighet til samtidig imøtegåelse. «Avisa visste med andre ord ikkje kva klasse eller klassetrinn dei aktuelle elevane høyrde til i. Med fekk heller ikke vita kor mange elevar som stod bak nettsida, eller kva kjønn dei hadde.»

Det anføres at selv om det ikke var mulig å gi den andre parten mulighet til samtidig imøtegåelse, er det redaktørens syn at saken hadde allmenn interesse. Avisen fikk stadfestet av politiet at saken var anmeldt «og at det mellom anna dreia seg om ein falsk facebookprofil der læraren sende førespurnader med seksuelt innhald til mindreårige jenter». Det anføres at dette står i kontrast til klagerens bagatellisering av innholdet.

Klageren gjentar i sitt tilsvar i hovedsak argumenter fra klagen. Det anføres at avisen «støttar seg bak at intervjuobjekta hittil ikkje har gått ut og dokumentert at det føreligg usanne opplysningar, og at dei stiller seg bak det som har vore skrive. Vel, det føreligg heller ikke noko prov på at det som står i artikkelen er sant». Klager forventer fortsatt at avisen skal rydde opp i den feilaktige artikkelen og beklage innholdet.

I tilsvaret går klageren videre inn på at omtalen på sikt kan innebære betydelige problemer for de involverte barna.

Hordaland Folkeblad har ikke hatt ytterligere kommentarer.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder en artikkel i Hordaland Folkeblad (HF) om at en gruppe elever ved en barneskole hadde opprettet en falsk Facebook-profil og ei nettside der en lærer ved skolen mer eller mindre direkte ble hengt ut som pedofil. Klageren, en av de foresatte, mener avisen har brakt feilaktige opplysninger og påført elevene belastninger i strid med god presseskikk. Klageren mener avisen må rette opp skaden ved å korrigere feilene og beklage artikkelen.

Hordaland Folkeblad avviser klagen. Avisen har sagt seg villig til å korrigere feil som klageren har dokumentert, men viser ellers til kilder som bekrefter opplysningene i artikkelen. Videre anføres det at elevene ikke er navngitt og at det dreier seg om en skole på et sted med 2000 innbyggere. HF mener derfor er det gjennomført en akseptabel anonymisering. Avisen opplyser også at det ikke var mulig med en samtidig imøtegåelse, i og med at redaksjonen ikke var kjent med hvilke elever det dreide seg om.

Pressens Faglige Utvalg vil på generelt grunnlag peke på et det er pressens oppgave også å omtale ubehagelige forhold der barn er involvert. Samtidig inneholder de etiske normene et særskilt vern for barn, der pressen manes til å ta hensyn til hvilke konsekvenser medieomtalen kan få for barnet.

Utvalget konstaterer at det i det påklagede tilfellet eksisterer ulike oppfatninger om hva som er realitetene i saken, fra klagers anførsel om bagateller og spøk, til avisens publisering om at den falske facebook-siden inneholdt påstander om at en navngitt lærer var pedofil. Dette medførte en påfølgende politietterforskning og involvering av barnevernet.

Etter utvalgets mening var Hordaland Folkeblad i sin fulle rett til å omtale forholdet, og utvalget mener også, ut fra det foreliggende materialet, at avisen hadde tilstrekkelig grunnlag til å gi de opplysningene artikkelen inneholdt. Ideelt sett burde de involverte elevene, i en eller annen form, fått mulighet til å gi sin versjon i samme artikkel, men avisen var forhindret fra dette idet man ikke var kjent med elevenes identitet. Utvalget mener likevel omtalen var akseptabel, i og med anonymiseringen. Utvalget registrerer også at skolens rektor ikke ønsket at elevenes navn skulle bli kjent i avisens redaksjon.

Hordaland Folkeblad har ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2011

Hilde Haugsgjerd,
Marit Rein, John Olav Egeland, Line Borrevik,
Henrik Syse, Eva Sannum, Reidun Førde