A dv.fullmektig Celine Bache-Wiig (p.v.a. klient) mot Aftenposten
Aftenposten brakte søndag 27. januar 2002 en kronikk med tittelen «For ærens skyld». Kronikkforfatteren er professor i sosialantropologi, Unni Wikan, og i ingressen står det:
«Så har det skjedd igjen. Nok en svensk pike har måttet bøte med livet for å ha blitt ?for svensk?. Drapet på Fadime Sahindal, natt til tirsdag 22. januar, føyer seg inn i rekken av en serie drap eller drapsforsøk i Sverige over de siste få år ? for ærens skyld».
Oppslaget er illustrert med et bilde av en kvinne med langt mørkt hår og en rød vinterfrakk. Hun er avbildet gående med ryggen mot fotografen. I billedteksten står det følgende:
«Trenger alles hjelp. Mannssamfunnet i innvandrermiljøene oppmuntrer til marginalisering av kvinner ? noe storsamfunnet stilletiende godtar. Dette må myndighetene komme til livs, mener vår kronikør».
Kronikken handler generelt om æresdrap, integrering og om hvilket ansvar samfunnet har for å få bukt med dette problemet. Bakgrunnen for kronikken er drapet på Fadime Sahindal. Avslutningsvis står det: «Det er respektløst å ikke stille krav til folk. Måtte Fadimes død bli den vekker hun ville håpet på: Hun viet sitt liv til arbeid for menneskerettigheter for kvinner med innvandrerbakgrunn. Men også for menn. For de blir også ofre for en politikk utført i godhetens navn. Måtte skandinaviske myndigheter nå sette sin ære i å ta integreringen på alvor og hedre Fadimes minne».
KLAGEN:
Klageren , den avbildede kvinnen representert ved advokat, viser til at bildet som er brukt ble tatt «i forbindelse med en artikkel Aftenposten laget i anonymt format vedrørende NN datert 24.04.1999 (vedlagt, sekr. anm.).» Klageren påpeker at artiklenes temaer er svært forskjellige. «Den første handler om bigami mens den andre handler om æresdrap. Det at bildet er satt i sammenheng med æresdrap er svært krenkende for min klient. I tillegg er bildet nå i farger og blir et blikkfang i avisen. »
Klageren viser til at hun ble gjort kjent med bildet av en venninne, og hun skal ha blitt «spurt hvilken tilknytning hun hadde til temaet æresdrap. NNs mann fikk vite at hans kone var avbildet i avisen av noen venner. Han reagerte negativt og avvisende overfor vår klient. I det pakistanske miljøet sees det ikke positivt på de unge kvinnene som for tiden står frem med krav om større frihet?I den første artikkelen prøvde NN å få godkjent sitt ekteskap og bli akseptert i det pakistanske miljø. I den andre artikkelen ser det ut som hun kjemper en kamp mot de pakistanske tradisjoner og det pakistanske miljø?Artikkelen gir inntrykk av at hun har vært utsatt for tvangsgifting, har nektet og nå frykter drap?NN har tidligere vært utsatt for trusler om æresdrap i egen familie?NN er engstelig for at familien i Pakistan skal få vite om artikkelen».
Etter klagerens mening har Aftenposten utvist uaktsomhet «ved å knytte bilde av NN til denne artikkelen».
Klageren kom etter dette tilbake, og meddelte at de tidligere har krevd Aftenposten for 100.000 kroner i oppreisning for billedbruken.
I et vedlagt e-brev fra klageren til Aftenposten går det fram at klageren ikke «er interessert i noen notis i Aftenposten nå. Hun mener det ripper opp igjen i saken og ikke gjør noe godt. Hun mener også at det ikke er mange som vil legge merke til en slik notis. Vi vil derfor avvente PFUs behandling av klagen og kommer tilbake til en eventuell fortsettelse på erstatningssak når et svar foreligger».
TILSVARSRUNDEN:
Aftenposten tar selvkritikk for at bildet ikke er merket arkiv, men mener avisen har tatt tilstrekkelig presseetiske hensyn i publiseringen. «Vi hevder dessuten at ingen utover den nærmeste familien eller vennekrets vil gjenkjenne kvinnen slik hun er avbildet. Vi kan ikke se at et farvebilde bidrar til lettere identifikasjon enn et svart/hvitt bilde. Aftenposten forstår NNs vanskelige situasjon, men avviser at bildeteksten virker stigmatiserende».
Redaksjonen viser til et brev fra Aftenposten til klageren. Der hevder avisen at både kronikken og billedteksten er generell, og kan vanskelig leses som rettet mot klageren.
Klageren anfører at det bør utvises forsiktighet med bruk av bilder i annen sammenheng en den opprinnelige. Det burde stått ?Arkivfoto? under bildet slik at det ble tydeliggjort at bildet ikke var tatt i forbindelse med kronikken.
Aftenposten fastholder at publiseringen ikke var i strid med presseetiske regler.
PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder bruken av et bilde av en kvinne i forbindelse med en kronikk i Aftenposten om æresdrap. Klageren, den avbildede representert ved advokat, mener Aftenposten har opptrådt uaktsomt ved å knytte klageren til oppslaget. Klageren viser til at bildet stammer fra en artikkel om henne fra 1999 i Aftenposten, der temaet var bigami, og at hun ble gjort kjent med ?gjenbruken? av bildet av en venninne. Etter klagerens mening skulle oppslaget vært merket med «arkiv», slik at det klart framgikk at hun ikke hadde noe med oppslaget å gjøre. Videre påpekes det at klageren skal ha blitt utsatt for trusler om æresdrap i egen familie, og at hun er engstelig for at familien i Pakistan skal få vite om artikkelen.
Aftenposten tar selvkritikk på at bildet ikke er merket «arkiv», men mener avisen har tatt tilstrekkelig presseetiske hensyn i publiseringen. Avisen anfører at kvinnen er avbildet gående med ryggen til, og kan ikke se at noen utover klagerens nærmeste familien vil kunne gjenkjenne kvinnen. Aftenposten forstår klagerens vanskelige situasjon, men påpeker at både kronikken og billedteksten er generell, og vanskelig kan leses som rettet mot klageren.
Pressens Faglige Utvalg viser generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 4.10, der det heter: «Vær varsom med bruk av bilder i annen sammenheng enn den opprinnelige».
I det påklagede tilfellet konstaterer utvalget at Aftenposten har valgt å bruke et tre år gammelt bilde av klageren tatt i en annen sammenheng, uten å merke det med «arkiv». Selv om bildet vanskelig kan identifisere klageren utover hennes nærmeste krets, vil utvalget påpeke at det nettopp er overfor hennes nærmeste at frykten for misforståelser etter oppslaget er størst. Selv om kronikkens og bildetekstens budskap er generelt og ikke rettet mot klageren, finner utvalget at avisen på en tydelig måte skulle ha fått fram at bildet var et arkivfoto.
Aftenposten har opptrådt kritikkverdig.
Oslo, 18. juni 2002
Thor Woje,
Catharina Jacobsen, John Olav Egeland, Odd Isungset,
Jan Vincents Johannessen, Marvin Wiseth, Trygve Wyller