Bjørn Erik Ellingsen mot Rana Blad

Rana Blad brakte tirsdag 7. mars 2006 følgende leserbrev:

«Trusler i trafikken
Hva er likheten mellom barnevernet og motorsykkelklubben Anvil? Svar: De har begge folk som kjører rundt i trafikken og truer folk med å skyte dem.

Sist lørdag var jeg ute på en av mine treningsturer på sykkel da jeg var nær ved å bli påkjørt av en bilist. Jeg ropte til bilisten at vedkommende måtte se seg for.

Han kom da kjørende etter meg, stoppet og hoppet ut av bilen. Bekledningen viste tydelig medlemskapet i en viss motorsykkelklubb.

Han kom brusende imot meg og spurte om jeg var ute etter bråk. Bråk skulle jeg få og til slutt trua han meg med at han skulle skyte meg.

Det tragiske med dette er at vedkommende ødelegger for sin egen motorsykkelklubb. Hvilket inntrykk skal folk få av Anvil hvis dette er oppførselen til enkelte medlemmer? Jeg har vel heller ikke noe tro på at enkelte etater i kommunen er tjent med å ha sånne «Dr. Jekyll & Mr. Hyde» typer ansatt.

Som syklist har jeg opplevd mange underlige situasjoner i trafikken, men denne tok virkelig kaka.
Hugo Strand»

Torsdag 9. mars hadde avisen et oppslag på sportssidene med tittelen «- Jeg ble ikke redd». Her er leserbrevforfatteren intervjuet om hendelsen. Han opplyser at han ble presset mot autovernet, og at han ropte til bilisten at han måtte se seg for. Om selve trusselen heter det i artikkelen:

» – Da jeg kom opp mot Selfors, kom han stormende ut av bilen og spurte om jeg var ute etter bråk. Når som helst , svarte jeg, forteller Strand. Strand kjente igjen personen, og da han tok av seg sykkelbrillene skal han selv også ha blitt gjenkjent. – Da sa han: Hugo, det nytter ikke å gjemme seg bak svart belte i karate – jeg skal skyte deg i begge knærne, forteller Strand, som har drevet med kampsporten i en årrekke. Syklisten ble aldri redd.
– Nei, jeg ble ikke redd. Jeg kjenner denne personen fra før. Men hadde det vært noen som ikke kjente han, kunne de jo blitt skremt, sier Strand.

Bilisten vil ikke fortelle Rana Blad sin versjon av historien. – Det eneste jeg vil si er at jeg skal politianmelde Hugo Strand, sier mannen som ikke vil oppgi grunnen til at han skal anmelde Strand.

Politiet hadde i går ikke mottatt noen anmeldelse i saken. Hugo Strand har bestemt seg for ikke å forfølge saken, og vil ikke anmelde bilisten. Etter et leserbrev i Rana Blad (gjengitt over; sekr. anm.) ble han dog oppringt av politiet.»

Det framgår videre av artikkelen at politiet, etter å ha snakket med Strand, heller ikke vil forfølge saken.

Påfølgende dag, fredag 10. mars brakte så avisen et leserbrev fra bilisten, igjen med tittelen «Trusler i trafikken».

«Jeg viser til at jeg nå to ganger er blitt beskyldt for å fremme drapstrusler mot en syklist i trafikken. Lørdag 4.3.06 var jeg og en annen person på tur fra Gruben til sentrum. Litt oppe i veien kjørte jeg forbi en syklist som syklet i stor fart på høyre side av veien. Da jeg nærmet meg rundkjøringen ved Pre ble jeg presset til høyre av en annen bilist, som skulle videre på E6 mot Trondheim. Plutselig registrerer jeg at syklisten, som nå har tatt meg igjen og som var kommet opp på min høyre side, slår i bilen samtidig som han roper ukvemsord mot meg. Dette gjør at jeg kjørte etter syklisten for å høre om det var slik at «han var ute etter bråk». Den aktuelle syklisten uttalte da at «bråk med undertegnede skulle han ta når som helst», og «at han nå skulle slå meg rett over kjeften». Det oppsto munnhuggeri på stedet og syklisten ropte at jeg nå var «ferdig» og at han skulle ødelegge livet for meg. Jeg sa da til syklisten at «han var en idiot, og at sånne som han skulle vært skutt». Jeg har aldri fremmet trusler om å skyte syklisten. Jeg burde selvsagt ikke sagt at han skulle vært skutt, men var svært opprørt etter at jeg hadde blitt truet med vold i trafikken.

Jeg ønsker ikke å gi noen kommentar til Rana Blad da saken er anmeldt til politiet. Det fremstår for meg som lite hensiktsmessig å kommentere en sak som er anmeldt og er under etterforskning. Det er imidlertid slik at jeg nå føler meg så uthengt at jeg ser meg nødt til å kommentere saken. Videre er det slik at jeg ikke var alene i bilen og min versjon av saken kan derfor verifiseres av andre. Avslutningsvis ønsker jeg kort å kommentere at jeg stiller meg noe undrende til at den aktuelle syklisten ikke anmelder «drapstrusler» til politiet, og i stedet velger å skrive om saken i avisen. Kan det ha seg slik at vedkommende har andre motiv for å gå til Rana Blad? Jeg forholder meg nå til politiets etterforskning, og kommer ikke til å kommentere saken overfor pressen ved flere anledninger.

Med hilsen
Bjørn Erik Ellingsen»

KLAGEN:

Klagen gjelder det første leserbrevet, og klager er den omtalte bilisten. Han hevder at Rana Blad «helt ukritisk har publisert et leserbrev der det påstås at (han) skal ha framsatt drapstrusler mot en person i trafikken». Han viser til at han har en helt annen versjon av hendelsen, og at han har politianmeldt leserbrevforfatteren for trusler om vold.

Klageren anfører at han har vært ansatt i barnevernet i fire år, og dessuten tilknyttet den omtalte mc-klubben. Han mener derfor han lett vil kunne identifiseres, selv om han ikke er navngitt i leserbrevet.

Et nytt klagebrev fra bilføreren noen dager senere omfatter også den redaksjonelle artikkelen med tittelen «- Jeg ble ikke redd». Klageren anfører at det her ble framsatt «nye grove beskyldninger» mot ham. I tillegg anføres det at han har mottatt opplysninger om at journalisten som skrev artikkelen og syklisten, «er kamerater». Han mener derfor at journalisten har misbrukt sin stilling ved å «trykke uverifiserte og usanne påstander om undertegnede, samtidig som han prøver å framstille sin kamerat som en helt».

TILSVARSRUNDEN:

Rana Blad opplyser i sitt tilsvar at et forsøk fra avisens side på å få løst saken i minnelighet ikke har ført fram. I tilsvaret anfører avisen at man vil ha stor takhøyde på meningssidene, men at man har et krav om at alle innlegg skal undertegnes med fullt navn, noe som skjedde i det påklagede tilfellet.

Det opplyses videre at den omtalte syklisten driver med konkurransesykling og at hans opplevelser i trafikken denne dagen har stor relevans. Dette var også grunnen til at avisen valgte å følge opp leserinnlegget redaksjonelt, med et intervju med syklisten og en henvendelse til klageren. Videre i tilsvaret:

«Bilføreren er ikke på noen måte identifisert i saken og ville ha forblitt anonym selv om han hadde benyttet seg av muligheten til å fortelle sin versjon, hvilket han ikke ønsket.» Det vises videre til at klageren samme dag som den redaksjonelle artikkelen sto på trykk, leverte et leserinnlegg som han undertegnet med fullt navn. «Han har altså selv valgt å gjøre sin identitet kjent for leserne av avisa», heter det i tilsvaret.

Med hensyn til den påklagede artikkelen, avviser avisen at det finnes noe bånd mellom journalisten og syklisten. «Det er ikke korrekt at de to er kamerater – journalisten har møtt Strand en gang – og påstanden om misbruk av stilling er fullstendig ubegrunnet.»

Klageren bruker store deler av sitt tilsvar på å imøtegå avisens anførsel om at han ikke ble identifisert i det påklagede leserbrevet. Han viser til at han er medlem i en lokal motorsykkelklubb med 10 medlemmer, og at han i fire og et halv år har vært ansatt i Rana Barneverntjeneste. Han peker på at leserbrevet var innledet med setningen » Hva er likheten mellom barnevernet og motorsykkelklubben Anvil?» Han mener det er opplagt at leserbrevet er skrevet for «i størst mulig grad å identifisere undertegnede.» Han opplyser også at barneverntjenesten har 17 ansatte, men bare to er menn, og dessuten at han er godt kjent i lokalsamfunnet både gjennom jobben og gjennom mc-klubben.

Med hensyn til avisens anførsel om at klageren selv valgte å stå fram med fullt navn i et leserinnlegg, peker klageren på at dette skjedde fordi han allerede var blitt omtalt på en identifiserende måte i leserbrevet.

Rana Blad anfører i sitt siste tilsvar at det saken dreier seg om, er «om vi burde eller ikke burde ha publisert leserinnlegget som klager mener identifiserer ham og henger ham ut og den påfølgende redaksjonelle omtalen av saken, samt klagers svarinnlegg. Jeg (avisens ansv. red.; sekr. anm.) mener fortsatt at syklistens budskap har allmenn interesse og at han burde få komme til orde med sitt innlegg. Det handler jo faktisk om hva som er akseptabel oppførsel i trafikken og ikke. Kanskje har klager seg selv å takke for all oppstandelse han hevder dette har skapt i hans miljø på arbeid og fritid.»

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klageren mener Rana Blad brøt god presseskikk da avisen publiserte et leserinnlegg om en person innsenderen hadde hatt en trafikal kontrovers med. Klageren er identisk med den omtalte personen. I det signerte leserinnlegget blir klageren ikke navngitt, men han mener innlegget inneholdt opplysninger om arbeidssted og tilhørighet til en lokal motorsykkelklubb som gjorde ham identifiserbar. Klagen omfatter også en påfølgende redaksjonell artikkel. I begge tilfeller anfører klageren at han blir beskyldt for å ha kommet med utsagn og trusler som ikke er korrekte.

Rana Blad mener at både leserinnlegget og den påfølgende artikkelen har innhold av allmenn interesse, blant annet fordi leserbrevforfatteren driver med konkurransesykling og at det han opplever i trafikken denne dagen, har stor relevans. Avisen kan ikke se at det er viderebrakt opplysninger som identifiserte klageren.

Pressens Faglige Utvalg viser til at det er lang tradisjon for stor takhøyde i den offentlige debatten i norsk presse, noe også utvalget ofte har understreket i sine uttalelser. Utvalget mener imidlertid samtidig at det er naturlig å sette en grense når sterke beskyldinger rammer grupper og særlig identifiserbare enkeltindivider. Når det gjelder den oppfølgende artikkelen, som inneholdt intervjuet med bilisten, mener utvalget den isolert sett var presseetisk akseptabel. Dette fordi klageren der fikk anledning til å ta til motmæle, en mulighet han ikke ønsket å benytte seg av.

Når det gjelder det påklagede leserbrevet, viser utvalget til Vær Varsom-plakatens punkt 4.1, der det heter: «Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon.». Etter utvalgets mening utviste ikke avisen tilstrekkelig saklighet og omtanke da den tok inn leserbrevet med grove beskyldninger mot klageren. Utvalget legger til grunn at det inneholdt opplysninger som identifiserte klageren blant mange av avisens lesere. Utvalget ser det som positivt at avisen har som prinsipp at leserbrev skal være signerte, men mener likevel dette ikke er tilstrekkelig i det aktuelle tilfellet.

Rana Blad har brutt god presseskikk.

Oslo, 27. april 2006

Odd Isungset,
Hilde Haugsgjerd, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Siri Bjerke, Ingeborg Moræus Hanssen, Henrik Syse

6

Sak nr. 048/06