Adv. Magnhild Bjertnæs (p.v.a. klient) mot Ringerikes Blad

» En 40-åring fra Hønefoss ble i går frikjent av Frostating lagmannsrett for incest mot datteren sin, 12 år etter at han ble dømt. »

I brødteksten ble det opplyst at mannen i 1991 ble dømt til 18 måneders fengsel for å ha misbrukt sin datter seksuelt fra hun var ett til fire år. «Den da 28 år gamle faren ble anmeldt og pågrepet. Etter en tid ble saken en så stor belastning for ham at han flyttet til Oslo. Han sonet på Bastøy fengsel i 13 måneder.»

Det framgår videre at mannen, etter mislykte forsøk på å få saken gjenopptatt, kontaktet den pensjonerte lagmannen Trygve Lange-Nielsen. Han mente at mange var uskyldig dømt i incestsaker i samme periode, og at 40-åringen fra Hønefoss var en av dem. «Igår ble han frikjent og renvasket av Frostating lagmannsrett, etter at statsadvokatene i Oslo frammet saken med påstand om frifinnelse.»

Lange-Nielsen uttaler: «-Hele saken ble satt igang på grunn av gale opplysninger fra Aker-klinikken som undersøkte barnet for tegn på seksuelle overgrep. Denne saken er ett av de styggeste eksemplene vi har på hvor mye incestjegere i hjelpeapparatet klarer å ødelegge for mennesker.»

I en underartikkel med tittelen » -Har ødelagt 12 år av livet mitt » intervjues 40-åringen anonymt, og han opplyser at han forbereder millionsøksmål mot staten. «Han er bitter. 40-åringen tror ikke det ennå har gått opp for ham at han er renvasket.» I senere avsnitt het det videre:

» – Jeg får jo aldri tilbake de 12 årene av livet mitt. Jeg får aldri det livet jeg burde hatt. Uten denne saken hadde jeg nok fremdeles bodd i Haugsbygd, i huset som jeg bygde og laget svømmebasseng ved. »

» Datteren som han i 1991 ble dømt for å ha misbrukt seksuelt, er i dag 17 år. De har ingen kontakt. »

Som illustrasjon til saken brukte Ringerikes Blad et seksspaltet bilde av 40-åringen med ryggen til.

KLAGEN:
Klager er advokat Magnhild Bjertnæs, på vegne av 40-åringens datter. Bjertnæs har også vært 17-åringens bistandsadvokat i forbindelse med farens gjenopptagelsessak.

I klagen opplyses det at reportasjen ble skrevet før advokaten og klienten hadde mottatt dommen i gjenopptagelsessaken. «Ringerikes Blad v/aktuell journalist kunne med letthet informert om at reportasjen ville bli skrevet, når den skulle trykks, og hva den ville omhandle. Jeg kunne da ha forberedt min klient.»

» Artikkelen inneholder faktiske feil og unøyaktigheter som rammer min klient følelsesmessig. Reportasjen identifiserer den eiendom tiltalte bodde på i Haugsbygd, idet det står stedsnavn, samt at han bygde huset og bygde svømmebasseng. Den identifiserer da også barnet, og dette påklages. »

Vedlagt klagebrevet følger kopier av korrespondanse klageren har hatt med avisen.

Sekretariatet ba klageren presisere hvilke » faktiske feil og unøyaktigheter » hun sikter til, og anmodet dessuten om henvisning til ett eller flere punkter i Vær Varsom-plakaten.

Klageren viser i svarbrev til Trygve Lange-Nielsens uttalelser til avisen, og siterer disse. «Inntrykket man får av å lese ovennevnte, er at saken er fremmet av statsadvokatene, d.v.s. at det er de som har tatt initiativ til gjenopptakelse fordi han ikke er skyldig. Det er feil. Det var tiltalte som krevde gjenopptakelse. »

«Videre står det at han er renvasket, hvilket overhodet ikke stemmer. Det kan ikke settes likhetstegn mellom en frifinnende dom uten hovedforhandling og det å bli renvasket. Bevisbyrdereglene i straffesaker tilsier at det skal være nærmest 100% bevis for at en sak kan pådømmes, og mange skyldige går derfor fri. (…) Grunnen til frifinnelsen i denne saken var at medisinske bevis blir vurdert på en annen måte i dag enn for 12 år siden.»

«Det er direkte feil at hele saken ble igangsatt p.g.a. ?gale? opplysninger fra Aker-klinikken. Saken ble igangsatt fordi barnet fikk svært seksualisert adferd, fordi det var funnet skremmende fotografier av barnet, fordi det var observert adferd utenom det normale fra fars side, og fordi barnet nektet å være hos far. Det ble i tillegg observert medisinske funn – som ikke har blitt etterprøvd av sakkyndige i dag. »

TILSVARSRUNDEN:
Ringerikes Blad s redaktør anfører at «hensikten med artikkelen var ikke å gå inn i en omfattende og detaljert gjennomgang av hele incestsaken og grunnlaget for dommen. Utgangspunktet var frifinnelsen i lagmannsretten.»

Videre heter det i tilsvaret at «en avis kan ikke ta ansvar for å informere alle parter og andre involverte direkte om dommer som er avsagt, og som omtales». » Jeg kan ikke se at det er påpekt faktiske feil og unøyaktigheter av betydning. »

«Klageren argumenterer ellers med at intervjuobjektet ikke er ?renvasket?. Hun forsøker å gjenta en prosedyre, og trekker tilsynelatende frifinnelsen i tvil. Avisens artikkel bygger på det faktum at det er avsagt en frifinnelsesdom, og at vedkommende da er å anse som uskyldig. Da er han i hht. vanlig språkbruk renvasket . »

» Artikkelen innebærer ingen identifisering, men er holdt i en anonym form og uten bildebruk som avslører noens identitet – av hensyn til den frifunnedes datter. Boligen i Haugsbygd, som klageren trekker fram, identifiserer ikke personene for andre enn dem som kjente saken og personene på forhånd. At disse får vite at den tidligere dømte nå er frifunnet, er ikke kritikkverdig. »

Ifølge avisen er Haugsbygd «ei stor bygd med mange boområder og flere tusen innbyggere. Det krever undersøkelser å finne ut hvem som bodde et eller annet sted i bygda i et hus med svømmebasseng for 12-15 år siden, og hvem av disse incestsaken skal dreie seg om. »

Klageren har ikke hatt ytterligere bemerkninger i saken.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:
Klagen gjelder en reportasje i Ringerikes Blad, der en mann anonymt lot seg intervjue etter at han var frikjent for incest mot datteren sin, 12 år etter at han ble dømt. Datteren klager via advokat fordi artikkelen inneholder identifiserende opplysninger, og dessuten faktiske feil og unøyaktigheter som rammer henne følelsesmessig. Klageren kan heller ikke akseptere bruken av begrepet «renvasket», siden det dreier seg om en frifinnende dom uten rettslig hovedforhandling.

Ringerikes Blad anfører at hensikten med artikkelen ikke var å gå inn i en omfattende og detaljert gjennomgang av grunnlaget for den opprinnelige dommen, men å omtale frifinnelsen i lagmannsretten. Avisen kan ikke se at artikkelen innebærer noen identifisering, men mener den tvert imot er holdt i en anonym form og uten bildebruk som avslører noens identitet.

Pressens Faglige Utvalg viser til tidligere prinsipputtalelse om pressens omtale av incestsaker, der det blant annet heter: «Den enkelte sak bør omtales på en så nøktern og skånsom måte at ofrene ikke påføres nye lidelser.» Utvalget viser også til Vær Varsom-plakatens punkt 4.6, der det blant annet heter: «Ta hensyn til hvordan omtale av ulykker og kriminalsaker kan virke på ofre og pårørende.»

I det påklagede tilfellet registrerer utvalget at det har vært avisens intensjon å anonymisere reportasjen på en slik måte at den ikke skulle være egnet til å påføre den frikjentes datter en tilleggsbelastning. Likevel anser utvalget at redaksjonen har gått unødig langt i å bringe inn stedsbetegnelser som kunne innebære en risiko for gjenkjennelse. Slik utvalget ser det, kan ikke denne risikoen utelukkes selv om opplysningene er knyttet til forhold som ligger langt tilbake i tid.

Ringerikes Blad har opptrådt kritikkverdig.

Oslo, 22. juni 2004
Thor Woje,
Kathrine Aspaas, John Olav Egeland, Sigrun Slapgard,
Ingeborg Moræus Hanssen, Jan Vincents Johannessen, Henrik Syse