Heidi Brøseth mot Malvik-Bladet

Malvik-Bladet hadde lørdag 25. januar 2014 en henvisning på førstesiden med tittelen «Mistet jakt etter klager». Det står også å lese:
«Jaktlaget som har jaktet rådyr i Rotamarka er beskyldt for tjuvjakt på naboeiendommen. Malvik kommune har ikke videreført avtalen med jegerne.»

Inne i avisen har artikkelen tittelen ?Jegere beskyldes for tjuvjakt?.

I ingressen står det:
?Rådyrjakta på Malvik kommunes eiendom i Rotamarka er blitt omstridt, og har ført til anmeldelse av tjuvjakt, og rapportering om uforsvarlig jakt. .?

Av artikkelen går det frem at det er kommet reaksjoner på et jaktlag som har drevet jakt på kommunens eiendom i femten år. Nå har kommunen sagt opp avtalen.
?Like etter sendte sønnen til en grunneier på naboeiendommen et klagebrev. Nå har Malvik kommune sagt opp avtalen med jaktlaget.»

Ifølge avisen inneholdt klagen påstander om at det bedrives tjuvjakt på en naboeiendom og at jaktlaget er useriøse.
«Store drivjakter med mange personer som bruker rifle i dette svært mye brukte turområdet skaper farlige situasjoner?»

Videre står det at jaktlaget viser til en redegjørelse de har skrevet der det fremkommer at de ikke har fått klager i de 15-20 årene de har drevet jakt.

Det fremkommer så at jaktlaget er blitt politianmeldt og har vært inne til avhør.
«Vi har mottatt anmeldelse fra en grunneier på at han mener at jaktlaget har jaktet på hans eiendom. Jaktleder har bekreftet at noen har gått i kanten av hans eiendom uten at de bar våpen og etter at jakta var avsluttet, sier lensmann Per Helge Vold Valen?»

Lensmannen viser til at det ikke er dokumenter at det har vært jaktet på eiendommen. Han tror derfor saken vil bli henlagt.
«Vil tro det at saken vil ende med at det ikke er noe straffbart bevist sier lensmann Per Helge Vold Valen.»

En underartikkel har tittelen: «Mener at arealet har blitt for lite».

I denne artikkelen blir en representant for kommunen intervjuet, og det kommer frem at Malvik kommune etter en totalvurdering har avsluttet avtalen med jaktlaget.
«Hovedgrunnen er at hensynet til beboernes bruk av nærområdet til rekreasjon, turer og friluftsliv vurderes som viktigere å ivareta enn tilrettelegging for rådyrjakt.»

På spørsmål om dette har sammenheng med klagene som er kommet, svarer kommunens representant:
«Vi har ikke gått inn på påstandene som har kommet. I avtalen som forelå var det lagt inn en årlig gjennomgang etter jaktsesongen for å se på om det er tilstrekkelig med arealer for å utøve jakta.»

Kommunen viser også til at det kan bli aktuelt å organisere jakt for å redusere bestanden, men at dette er noe man må komme tilbake til.

Avslutningsvis får representanten spørsmål om det er kommet klager på jaktsituasjoner. Han svarer da:
«Vi har ikke hatt klager på farlige jaktsituasjoner i min tid».

Lørdag 1. februar hadde Malvik-Bladet en mindre artikkel med tittelen «Ubehagelige beskyldninger».

Der går det frem at jegerne synes situasjonen er ubehagelig og lederen for jaktlaget blir intervjuet. Han sier blant annet:
«Vi stiller oss et stort spørsmål om motivet bak å komme med usanne opplysninger og påstander om jakta som har foregått.»

Han mener også at kommunen har tatt en forhastet beslutning og at de hadde forventet en dialog om situasjonen.

Siste del av artikkelen gjengir i sin helhet en uttalelse som jaktlaget har skrevet. Av kommentarene går det frem at jegerne har reagert kraftig på situasjonen og at de tilbakeviser de påstandene som er fremkommet gjennom klagen. De skriver blant annet:
«I eposten gis det flere opplysninger som er direkte usanne og den inneholder for det meste faktafeil.»

Og videre:
«Det hele blir enda mer absurd når området vi blir beskylt for å ha tjuvjaktet på, er en liten eiendom på 28 mål nedenfor Sparkjøp, som overhode ikke er egnet for jakt.»

KLAGEN:

Klageren har innhentet samtykke fra grunneieren som indirekte blir omtalt i artiklene.

For det første mener klageren at overskrift og ingress som er gjengitt på forsiden av Malvik-Bladet gir et feil inntrykk av sakens faktiske innhold: «Den mest naturlige tolkningen av denne overskriften og ingressen vil være at det er beskyldningene om tjuvjakt som har ført til at jaktlaget har mistet avtalen med kommunen.» Klageren viser til uttalelsene fra kommunens representant inne i avisen og konkluderer: «Kommunens egen begrunnelse av hvorfor jaktlaget ikke får forlenget avtalen med kommunen, stemmer derfor ikke med det Malvik-Bladet presenterer som overskrift på førstesiden.»

Klageren skriver videre at Malvik-Bladet har blandet sammen to separate hendelser, nemlig for det første at jaktlaget ikke har fått videreført sin jaktavtale, og for det andre at jaktlaget har blitt beskyldt for tyvjakt. Ifølge klageren gir avisens fremstilling «?et gjennomgående feil inntrykk av årsaksforholdene?» mellom de to hendelsene.

Deretter viser klageren til notisen noen dager senere som munnet ut i jaktlagets uttalelse og mener at uttalelsen identifiserer den som har sendt klagen på jaktlaget ved at den omtaler hvilken eiendom klagen er sendt fra: «Denne opplysningen gjør det lett å identifisere: 1) hvem grunneieren som har anmeldt jaktlaget for tyvjakt er, og 2) hvem sønnen til grunneieren som har sendt klagebrev til kommunen er, samt 3) andre familiemedlemmer knyttet til grunneieren og hans sønn?»

Klageren mener også at jaktlaget «fremmer meget alvorlige anklager mot grunneieren» ved at de skriver at de alltid har respektert eiendomsgrensene. Klageren skriver: «?[det] ligger i jaktlagets utsagn at de mener at grunneier leverte inn en falsk anmeldelse til politiet; et straffbart forhold.»

På denne bakgrunn mener klageren at grunneieren skulle fått anledning til samtidig imøtegåelse «usannheter og løgn som jaktlaget beskylder dem for gjennom avisen.»

I tillegg mener klageren at avisen burde benyttet flere og bedre kilder som ville gitt mer korrekt informasjon enn det som fremkommer i artikkelen. «Reportasjene i Malvik-Bladet stiller heller ingen andre spørsmål til jaktlagets versjon av saken, tvert imot ser det ut til at alle uttalelser ? vinkles på en slik måte at jaktlaget kommer fordelaktig ut.»

Deretter peker klageren på at det er en uheldig sammenblanding av redaksjonelt innhold og et leserinnlegg: «Når journalisten setter navnet sitt til slutt (etter navnene til alle i jaktlaget), gir ‘reportasjen’ inntrykk av å være redaksjonelt innhold, og det gjør at leserinnlegget fra jaktlaget får mer troverdighet og seriøsitet enn om det hadde blitt plassert lenger bak i avisen sammen med andre leserinnlegg.»

Avslutningsvis mener klageren at journalisten er inhabil siden han er «nær venn av flere av jaktlagets medlemmer».

TILSVARSRUNDEN:

Malvik-Bladet avviser klagen og kommenterer punktvis de ulike klagepunktene.

Om overskriften skriver avisen at de mener å ha full dekning for denne: «Det er levert flere klager på jakta og kommunen vil ikke videreføre avtalen med jaktlaget. Dette er fakta, som blir nærmere forklart og utdypet i artikkelen.» Avisen mener det er naturlig å se forholdene i sammenheng.

Videre mener avisen at den som har klaget på jaktlaget ikke kan kreve anonymitet og viser til at det er sendt et offentlig brev til kommunen. Avisen viser til hensikten med bestemmelsen og mener at hensikten i dette tilfellet måtte være å beskytte jaktlaget. Sekundært mener avisen at klageren ikke er identifisert og mener at man må ha svært god kjennskap til området for å vite hvem det er snakk om.

Deretter understreker avisen at klageren har fått komme til orde: «Hans syn kommer tydelig fram i vår gjengivelse av brevet han har sendt til Malvik kommune. Brevet inneholder sterke beskyldninger mot jaktlaget, og da må selvsagt jaktlaget gis den tilsvarsretten de helt åpenbart har.»

Avisen mener videre at opplysningene er sjekket «så godt det lar seg gjøre» og at det ikke har vært grunn til å betvile det som har kommet frem, blant annet når det gjelder varigheten på jaktlagets jakt.

Når det gjelder jaktlagets uttalelse som er gjengitt, understreker avisen at dette ikke er et leserinnlegg, men en skriftlig uttalelse som det «ikke er noe i veien for å gjengi». Ifølge avisen kommer det også klart frem at dette er kommentarer fra jaktlaget.

Avslutningsvis skriver avisen at journalisten ikke er nær venn av noen av jaktlagets medlemmer: «Den relasjon han har til noen av de involverte i denne saken, knytter seg kun til hans profesjonelle arbeid som journalist.»

Klageren opprettholder sin klage og gjentar at det ikke er dekning for avisens overskrift på forsiden siden kommunen ikke bekrefter at opphøret av avtalen har noe med klagene å gjøre.

Videre har klager lagt ved en kartutskrift over området der den omtalte eiendommen befinner seg. Ved å søke opp dette på nett mener klageren at det er lett å finne ut hvem som eier denne, og hun skriver: «Dette viser at man ikke trenger å ha god kjennskap til eiendomsforholdene for å identifisere grunneieren og hans familie.»

Klageren avviser at grunneierens synspunkter er ivaretatt gjennom gjengivelse av brevet og mener jaktlaget har definert hva som skal stå på trykk: «Bård Stav har her tydelig satt premissene for hvordan Malvik-Bladet skal fremstille denne saken ved at det kun er jaktlaget som skal få trykket sin redegjørelse.»

Klageren reagerer for øvrig på at deler av brevet til kommunen er gjengitt uten tillatelse fra avsenderen.

Videre kommer klageren med en rekke opplysninger vedrørende hvorvidt jaktlaget har hatt avtale med kommunen i den tidsperioden som avisen opplyser og mener det ikke er riktig at jaktlaget har hatt en så langvarig avtale som det fremkommer i artiklene.

Avslutningsvis har klageren med en bursdagshilsen som journalisten fikk fra en i jaktlaget på sin bursdag i 2012 og ber utvalget vurdere om dette tyder på en relasjon som kun er av profesjonell karakter.

Avisen anfører i sitt siste tilsvar at kartet som klageren har lagt ved ikke kan underbygge klagen, og mener at klager selv må ha påført eiendomsgrenser på kartet.

Når det gjelder punktet om gjengivelse av brevet til kommunen, viser avisen til kommunens nettsider der det klart fremkommer at all post til og fra kommunen er offentlig og dermed kan gjengis i media.

Om tilsvarsretten skriver avisen blant annet: «Vi vil hevde at det i dette tilfellet ikke er snakk om beskyldninger som gir krav på samtidig imøtegåelse.» Avisen viser til at ethvert angrep ikke utløser en slik rett, men at det må dreie seg om sterke angrep av faktisk art.

Til slutt kommenterer avisen facebook-hilsenen som journalisten har mottatt. Avisen understreker at journalister ofte takker ja til svært mange venneforespørsler «for å være åpen og ha god kontakt med leserne».

PRESSENS FAGLIGE UTVALG UTTALER:

Klagen gjelder to artikler i Malvik-Bladet om et jaktlag som har mistet en avtale om å jakte på kommunens grunn. Det er også mottatt klager på at jaktlaget skal ha jaktet på en naboeiendom og på andre forhold rundt jakten.

Klageren er en person som klager på vegne av grunneieren som har sendt klagebrevet til kommunen. Hun mener avisen gjør en uheldig kobling mellom klagen som er sendt og det faktum at kommunen har avsluttet avtalen med jaktlaget, og at det ikke er dekning for en slik kobling i teksten. Videre reagerer hun på at grunneieren er indirekte identifisert, og mener også at grunneieren burde fått imøtegå påstander fra jaktlaget. Klageren peker også på det hun mener er unøyaktigheter som kunne vært rettet ved bedre kildekritikk. Dessuten mener hun at journalisten som har skrevet artiklene er inhabil.

Malvik-Bladet avviser klagen og anfører at tittel og ingress inneholder opplysninger som blir utdypet og forklart i teksten. Avisen avviser at grunneieren er utsatt for beskyldninger som utløser en rett til samtidig imøtegåelse og mener heller ikke at grunneieren er identifisert. Avisen forsvarer at deler av brevet til kommunen er gjengitt, og viser til at slik kommunikasjon er offentlig. Avisen kan heller ikke se at opplysninger som fremkommer ikke er korrekte. Avisen avviser også at journalisten er inhabil.

I Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 gis den som utsettes for sterke beskyldninger en rett til å imøtegå faktiske opplysninger. Utvalget kan imidlertid ikke se at det fremsettes beskyldninger som utløser en slik rett her. Videre kan utvalget heller ikke se at personene klageren representerer blir beskyldt for noe som er straffbart. Således kommer heller ikke Vær Varsom-plakatens punkt 4.7 om å «unngå identifisering av personer som omtales i forbindelse med klanderverdige eller straffbare forhold» til anvendelse.

Videre vil utvalget generelt vise til Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 om kildekritikk. Utvalget mener avisen har gjort det som kan forventes for å sjekke opplysningene og kan ikke se at det fremkommer avgjørende feil. Utvalget anser også at kildene som er brukt er relevante og bidrar til å belyse saken, idet det både er brukt muntlige kilder fra jaktlaget og kommunen, skriftlig dokumentasjon og uttalelser fra politiet.

Utvalget kan forstå klagerens reaksjon på at jaktlagets egen redegjørelse er plassert i direkte tilknytning til nyhetsartikkelen 1. februar, foran journalistens byline. Dette kan gi et inntrykk av at redaksjonen stiller seg bak redegjørelsen. Utvalget merker seg også at jaktlaget i denne redegjørelsen fremmer en påstand om løgn, uten at påstanden blir besvart.

Utvalget kan ikke se at det er dokumentert noe som tilsier at journalisten har en relasjon til noen av de omtalte som gjør ham inhabil. I denne sammenheng viser utvalget generelt til Vær Varsom-plakatens punkt 2.3 om mulige interessekonflikter.

Klager har anført brudd på plakatens punkt 4.4, der det blant annet heter: ?Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet?. Utvalget mener at tittelen og ingressen på forsiden faktisk har dekning i stoffet, selv om tittelen nok kan misforstås.

Etter en samlet vurdering har Malvik-Bladet ikke brutt god presseskikk.

Oslo, 27. mai 2014

Hilde Haugsgjerd,
Line Noer Borrevik, Øyvind Brigg, Alexander Øystå,
Henrik Syse, Hadi Strømmen Lile, Amal Aden